Anis (Pimpinella anisum)

Kommer opprinnelig  fra  Asia, men kan vokse  syd i Norge, blir brukt  som krydder og medisin, gjerne i hostesafter, både pga  smaken for å kamuflere andre  virkestoffers smak og ikke minst   for  den slimløysende egenskapen i luftveiene.

 

Brennesle (Urtica dioica)

Ble innført i Norge  som   tekstilplante, men har også blitt brukt til dyrefor. Planten er  rik på   B og  C vitaminer, men mest  kjent for sin  vanndrivene  egenskaper,  roten har også blitt brukt til prostatabesvær.

 

Fennikel (foeniculum vulgare)

Fennikel blir først å fremst brukt ved luftplager og kolikk, Ammende kvinner kan fordel prøve fennikel for å motvirke luft i magen og ikke minst for å  stimulere melkeproduksjonen.

 

Ginseng (panax ginseng)

Ginseng roten kan først høstes  først etter  5 år og det kan ikke dyrkes  ny ginseng på samme jorde  før   etter det har gått ti nye år,, ikke rart  at  ekte  ginseng   er  dyrt :-)

Rota har vært brukt til å øke konsentrasjon og prestasjonsevne, den styrker også immunforsvaret, og bruk av roten kan gi raskere rekonvalesens  etter sykdom, kan også brukes som kolesterolsenkende middel.

Bivirkninger:
Bør ikke brukes av personer som har leversykdommer eller  har høyblodtrykk, eller folk som er i psykisk-ubalanse.

 

Humle (Humulus lupulus)

Fleråring slyngplante , i modellalderen var det påbud om at alle måte dyrke en viss mengede av denne urten, slik at  man kunne få skikkelig øl, med godholdbarhet, Humle brukes som søvndyssende og beroligende middel. Den brukes også som omslag på sår.

 

Hvitløk (allium satium)

Planten ble brukt av egypterne allerede for 7000 år siden, under første og  andreverdenskrig ble hvitløk brukt som antiseptisk middel ved koldbrann. hvitløk har en positiv effekt på blodtrykk og  ved infeksjoner, + styrke  immunforsvar.

Bivirkninger:
Kan være irriterende på mage og tarm i store doser, og  irriterende over lengerettid bruk utvortes,

 

Ingefær (zingiber officinale)

Kan brukes som kvalmestillende  middel ved reisesyke eller  ved magekramper, planten virker  antiseptisk og brukes   også ved host og slim i luftveiene, særlig ved betennelser.
Den anvendes i tillegg som et bettennelse dempende og smertestillende midel ved gikt og   reumatisme.

Bivirkninger: Kan fremkalle  brekninger hos gravide.

 

Kamille (matricariae chamomilla)

Det latinske  navnet matricariae kommer av ordet matrix som betyr livmor, så alle kvinner dette er vel underlivsplage-planten nummer 1.
Kamille virker betennelsesdempende og sår helende, , , både innvortes og utvortes,,, og   som regel tåler alle planten,,,lite  bivirkninger og allergireaksjoner.
Kamille kar også en søvnstimulerende på beroligende effekt, særlig hos barn.

 

Karve (Carvum carvi)

Karveplanten vokser vilt i Norge, og vi har lange tradisjoner til å bruke  den i matvarer, særlig  i tungfordøyelig mat, trolig for sin positive virkning på fordøyelsen.
Ta gjerne  et par  karve frø på fastende hjerte om morgenen så slipper du luft i magen, virker også stimulerende på melkeproduksjon, hos mennesker og dyr.

 

Kinesisk Tempeltre (Ginkgo Biloba L.)

 

I Kina har blad fra Ginkgo Biloba tradisjonelt vært brukt mot astma, høyt blodtrykk, tinnitus (susing i ørene) og angina pectoris. De første ginkgoekstraktene kom til Europa på sekstitallet, og har siden syttitallet vært i bruk innen folkemedisinen for å bedre blodsirkulasjon.
Hovedbruksområdet i nordisk folkemedisin er for å bedre blodsirkulasjonen ved f.eks. kalde hender og føtter, men er i Sverige også godkjent for behandling av "långvariga symtom hos äldre människor såsom minnesbesvär, svårigheter att koncentrera sig, yrsel och öronsysningar".

 

Bivirkninger: I sjeldne tilfeller har hodepine, lettere mage/tarmbesvær og allergiske hudreaksjoner blitt observert/rapportert. Ingen alvorlige bivirkninger er rapportert ved anbefalt bruk.

 

 

Kjerringrokk/Åkersnelle (Equisetum arvense)

 

Finnes  over heile Norge, planten har blitt brukt som universalmiddel mot gikt og  reumatisme og  omslag på sår og hevelser men er først å fremst kjent for sin vanndrivende virkning, blir også brukt til farging av klær(gulfarge,sies å være meget holdbar)

Bivirkninger:
NB: må ikke brukes som vanndrivende middel ved hevelser og ødemer som følge av hjerte og nyresvikt!
må ikke brukes i store doser, da  bitterstoffene kan virke irritabel på mage og tarm,,

 

Lavendel (Lavendula angusifolia)

Lavendel brukes som beroligende, og  er veldig antiseptisk og sårhelende, gjerne da  i form av olje.
bruk gjerne lavendelolje på lette brannskader  da  den også har sårelendeegenskaper.

 

Løvetann (Taraxacum Officinale)

Skulle vel ikke være så vanskelig å finne?

Løvetann øker utskillelsen av både galle, magesafter og urin, og på den måten virker veldig rensende på kropp, utmerket som "renselse kur" på vårparten, for å få vekk slaggstoffer og  før   faste.
Planten brukes også mot urinsyregikt og reumatisme grunnet dens "utrensende" virkning.

 

Melbær (arcostaphylos uva-ursi)

Av utsende kan de forveksles med tyttebær. Melbærbladene brukes på grunn av deres antiseptiske og urindrivende virkninger.

En kur bør ikke vare lengre enn 4 uker, da det ellers foreligger fare for kronisk forgiftning med hydrokinon

Bivirkninger:
Melbær inneholder garvestoffer som kan gi magebesvær i form av  oppkast og kvalme,, og må under ingen omstendigheter bruke av personer som tar vanndrivende medikamenter!

 

 

Peppermynte (Mentha piperita)

 

Peppermyte blir brukt utvortes mot plager i muskler og skjellet, da  den setter i gang blodsirkulasjonen, Kan også bruke mot kløe, den virker også mot hodepine. den har  bedøvende effekt på tarm og mage,  meget slimløysende,, bør brukes  med forsiktighet!
Mot halsonde vil Skogalven ambefaller  3 dråper Peppermynteolje på en sukkerbit, som anbringes i munnen og suges varsomt :-)
Til bruk på huden vil jeg anbefale en bruksløsning som ligger på 1% av  rein olje   på "basisk" olje,, da  den har da  beste   .kløestilende/bedøvende egenskapen.

ADVARSEL:
Bruk aldri Peppermynte olje på barn under 3 år!

Bivirkninger:
Ren peppermynteolje virker sterkt irriterende på hud og slimhinner.

 

Johannesurt/prikkperikum (hyoericum perforatum)

Urten brukes mest som beroligende middel ved lett søvnbesvær og  nervøs uro, Men brukes også i sårebehandling som sammentrekkende middel,
I reklame  har vi i den senere tiden blitt presentert den som "naturens egen lykkepille"

I vår folkemedisin er blomstene noe brukt til te, men ble helst lagt på brennevin. De ble også brukt som gromiddel på sår, eller oppkokt med fløte som salve eller påsmurt som perikumolje. Innvortes ble det brukt nærmest som et universalmiddel med påståtte effekter mot fordøyelsesbesvær, kolikk, dysenteri, manglende menstruasjon, nyresmerter, forkjølelse, hoste og lungebetennelse

 

Bivirkninger:
Økt fotosensibilisering kan forkomme, derfor anbefales solbeskyttelse, det bør  utvises forsiktighet ved bruk av andre legemidler som p-piller og blodfortynnende midler.

 

Rød solhat (Echinacea purpurea)

Solhatt blir brukt som et middel for å styrke immunforsvaret og bruker derfor som forebyggende middel!
Solhatt brukes også som utvortes da det er sårtilhelende.

NB!
Middel som skal styrke immunforsvaret skal ikke brukes sammenhengende over lengre tid, Etter 2 mnd bruk bør man ta et opphold på 2-4 uker.

 

Salvie (salvia officinalis)

Plantens eteriskolje virker svettedempende og blir også brukt som appetittstimulerende middel.

Salvies flyktige oljer virker både adstringerende (sammentrekkende) og antiseptisk, og har derfor blitt brukt utvortes til sårbehandling og som gurglevann både for munn og svelg. Den har også blitt brukt som svettedempende middel og ved avvenning av diebarn (gis til moren).

Salviete drikkes ved forkjølelse og halsesyke, og gikk tidligere også for å være virksom mot gikt, helvetesild, kikhoste og meslinger

Bivirkninger:
Skal ikke brukes av Gravide og ammende da den kan nedsette melkesekresjonen, også kjent for  å nesette mannens  sex-lyst.

 

 

Sitronmelisse (Melissa officinalis )

Urten blir også kalt hjertensfryd fordi det fra gammelt av ble sagt at den styrker hjertet. I naturmidler er det oftest ekstrakt avtørkede sitronmelisseblad som brukes.

Allerede i antikken ble sitronmelisse dyrket på grunn av dens aroma og beroligende virkning. På 900-tallet brukte araberne den som hjertestyrkende middel og mot melankoli. Alle deler av urten dufter behagelig av sitron, og inngår i mange likører. I en gammel legebok fra Ulvik i Hardanger anbefales melissevann mot "maktesløshet", og mot menstruasjonssmerter.

I kombinasjon med andre urter mot uro, rastløshet, irritabilitet og anspenthet. Brukes også mot nervøse hjerteplager og som et krampeløsnende middel på fordøyelsen. Brukes som te eller tabletter. Ferske blader brukes som krydder.

 

Valeriana/Legevendelrot ( valeriana officinalis)

Denne plantent vet vi har blitt brukt som sovemedesin i over 2000 år :-) den har en skarp
og veldig karakteristisk lukt

Valerina brukes stort sett for å dempe uro, fremsynet av angst, og som søvndyssende middel.

Bivirkninger:
Det bør utvises forsiktighet ved bruk av motorkjøretøyer eller  annen arbeide som krever stor konsentrasjon, samtidlig bruk av alkohol ser ut til ikke å ha noe som helst virkning