index

Svenn Tore`s hjemmeside.

Hei og velkommen til hjemmesiden min.
Her vil du finne litt av hvert.Her er det bilder fra jakt og fisketurer som jeg og min kjære kone har vært på.Også en del andre bilder.
Det meste er med hovedtyngde på jakt og friluftsliv.Du vil også fine linker til andre nettsteder som har med friluftsliv og gjøre.

Meg og Kleivskogens Dan [kallenavn Dino].Foto Hilde Paulsen.

Jeg heter Svenn Tore, og bor på en øy som heter Træna ytterst på Helgelandskysten.Ca 3 timers båt-tur fra fastlandet.
Jakt, fiske og friluftsliv i tilegg til leirdueskyting er mine favoritthobbyer.Så ofte som jeg har mulighet til det, drar jeg til Hattfjelldalen eller Grane for og jakte og fiske.Eller bare gå i fjellet.Har også noen mil bak meg på Saltfjellet.
På de aller fleste turer har jeg med kamera.Jeg har et digitalt Nikon coolpix 4300 og et Pentax P30 speilrefleks. Synes det gøy å ta bilder (hobbyfotograf på amatørnivå, men det er nå artig likevel). Av fiske er det fluefisket som facinerer meg mest. Det blir mest fisket etter ørret.
Fisker også en del med haspelutstyr,men fluefiske med tørrflue er nr 1. Jeg fisker jo også her jeg bor, men det er jo ikke det samme å dra en torsk på tykk nylon.Som å få en 2 kilos ørret på ei flue med en tynn fortomme.
Når det gjelder leirdueskytingen.Tilbringer jeg alt for mange timer på leirduebanen,i følge hun jeg bor sammen med og hun har nok rett.Har deltatt i 2 NM i Jegertrap. Skyter også en del konkuranser i løpet av sesongen.

Ho mor sjøl, ho Hilde. Foto.Svenn Tore Paulsen.

Hallo dåkker!! Eg heite Dino og er 10 år

TRÆNA
NISK
JAKTFEBER.NET
HELGELAND FUGLEHUNDKLUBB
NJFF
DN
FLUEFISKE.NET
FISKEUTSTYR
FLUER
NYTTIGE LINKER

Vekommen til "Fjellbu"

Dette er oss på "Fjellbu"
Meg, min kone Hilde og irsksetteren Kleivskogen`Dan (med kalle navn Dino). Foto. Bjørn Strand.

UTDRAG FRA EI HYTTEBOK. Tekst. Svenn Tore Paulsen.

Nå har vi pakket bort utstyr og ryddet sammen tingene våres, og skal reise hjem imorra. Det e med vemod og litt tungt sinn vi veit att det e siste kvelden her på ei stund. Det e like vanskeligt å forlat den her plassen kvær gang. Men når en no en gang må reise så blir man sittende oppe litt lenger siste kvelden å tenke på de dagan vi har hatt her oppe.
Vi hadde jo store planer om ting vi sku få gjordt her då vi reiste hit den her gangen. Vi sku sag opp vinterveden og få beisa vegger, planan var klar.Men når ørreten vaka ned med landet og rypesteggen skarra oppe i lia, da e det ikke malekoster og motorsag e tenke mest på. Nei da går tankan tell all vatnan og tjønnen inne på fjellet der e veit at ørreten og røya bare venta på å få servert ei tørrflua eller mark-klysa fra fiskestanga mi.
Så står man der med alle sansan i heilspenn og et årvåkent blikk for å gi tilslag når storfisken har bestemt seg for å smake på agnet. E det nåkka som kan mål seg med nyfiska ørret stekt i folie eller panne på bål inne ved et fjellvann? E tvila sterkt på det. Når en så har avslutta det her måltidet som e inntatt med det bestikket man er født med nemmelig fingran, og man ligg utslått i lyngen med koksa full av gloheit beksvart kaffe og bare skue innover fjellet. Kan en jo hvis en har plass til det strekk ut næven å pukk seg ei hand full med bær a la høyfjellet naturell fresk på rot til dessert.
Og så når vi e kvitt den værste villmarksfeber`n er det på tide å reise heim igjen. Da får en heller sjå en anna vei når en går forbi vedhaugen som sku ha vært saga og veggan vi sku ha beisa andrestrøket på.
E trøsta meg med at noen og en hver som er glad i naturen kan glømme både tid og sted når den åpner sine armer og øser av gavmildt av det den har å by på. Smellfeit ørret, blank å fin med en smak så god at den må oppleves fordi at fantasien ikke strekke til for å beskrive den.
Ka kan vel komme på høyde med en stille kveld ved vannkanten når ørreten vaka, og den svartbrente sotåte favorittkjelen puttra på bålet med god sterk kaffe fra butikken ned i byggda.
Ja så sett man der og gløtta oppetter lia. Høre på steggen som kjefta å en inntrengerpå reviret hans,eller e det han "far sjøl " med brei foten som vandra forbi under bergehammeren oppunder fjellet."Det va vest sett bjønn" sa kallan ned i bygda.Da må e jo tenk litt på det som står i den der sangen" den er ikke farlig bare du trår varlig" sjønt det gjelder jo visst itje vess en er sau.
Nei no e det tid for ei koksa med kaffe og ein liten knært fra ei lita flaske liksom for å piffe opp drikken litt. Da gjør det ikke så mye om at øran e full av mygg og at sneipen smake myggmidel. E ikke livet godt!!
No e bålet brent ned, kaffen er dukket opp. Så det e vel på tide å russel inn for kvelden. Det e ikke vanskelig å få sove etter dette. soveposen som e åpen brukes som teppe. E må ha ein fot utfor tell kjøling, mygga skal jo også ha mat. "Søv du" hviske e til min bedre halvdel. Ikke svar,bare hunden som ligg bortpå sofaen gløtte opp et lite øyeblikk. Så no får e vel prøv å blund e og. Mens mygga og knotten holder nattserenade kommer søvnen sigende. E sovne med et smil rundt munnen, mens e drømme om kommende jakt og fisketurer. Men det er en annen historie.
Jegeren Hilde