|
Siden blir stadig oppdatert! * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Kjøttsaus og spagetti Porsjoner: 4 400 g kjøttdeig eller familiedeig 2 ss olje 1 stk. liten rød paprika i biter 1 glass rød pastasaus 1 pk. spagetti Slik gjør du: 1. Rens og hakk paprikaen. 2. Bruk god varme på stekepanna, og ha i olje. Brun først halvparten av kjøttdeigen, legg den til side og stek resten. 3. Senk varmen, og ha all kjøttdeigen, paprikaen og tomatsausen i stekepanna. La kjøttsausen småkoke i ca. 5 minutter. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Hjemmelaget vaniljeiskrem ½ liter H-melk ½ liter kremfløte 100 g sukker 12 store eggeplommer 2-3 vaniljestenger Drikkeforslag: Ch. Barrière 2002, kr 118.50 (13210 - basisutvalg (fullsortiment)). Fremgangsmåte: Oppskriften gir 1,2 liter is. Sett en bolle som tar 1,5-2 liter i kjøleskapets frysedel. Pisk eggeplommer og sukker til tykk eggedosis. Hell melk og fløte i en tykkbunnet kasserolle og kok opp sammen med 1 ss sukker. Splitt vaniljestengene og grav ut frøene som has i melkeblandingen sammen med selve stengene. Kok opp ved middels varme under stadig omrøring. Hell en tredel av den kokende melken i eggedosisen mens du pisker kraftig. Hell dette tilbake i kjelen og rør godt mens blandingen får koke ved svak varme til den har oppnådd passe tykkelse, hvilket vil si at den "henger igjen" på baksiden av en treskje. Ta kjelen av platen og hell massen gjennom en sil over i den avkjølte bollen. Sett til avkjøling men pass på at det ikke danner seg snerk, derfor må du røre med jevne mellomrom. Når blandingen er avkjølt, helles den i iskremmaskinen og overføres til egnet emballasje for oppbevaring i fryseboks frem til bruk. Eller isen kan settes til innfrysing i fryseboksen i en så bredbunnet bolle som mulig. Da må du røre i isen minst tre ganger, og aller helst fire-fem, i løpet av innfrysingen som tar minst tre-fire timer. Iskremen må tas ut 10 minutter før servering for å mykne. Den tåler minst en ukes opphold i fryseren, men den blir så god at restene forsvinner nok lenge før det! Serveres gjerne sammen med Rabarbrasuppe. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * VERDENS BESTE 150gr sukker 150gr margarin 150gr hvetemel 150gr hakkede mandler 5 eggeplommer 4 ss melk 2,5 ts bakepulver sukker og margarin røres hvitt. TOPPEN: 5 eggehviter + 200gr sukker stivpiskes. Deigen strykes ut på langpanne. Marengstoppen legges oppå. Ca 150gr hakkede mandler strøs over. Stekes ved 180 grader i ca 30 minutter. Når kaken er stekt og avkjølt deles den i to på langs. Velv den ene delen, med marengstoppen ned, på et fat. Pisk 1 pk krem. Bland kremen med 1 pk vaniljekrem. Bre utover kakedelen på fatet - legg den andre delen på, med marengsdelen opp. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * "KNEKK" (karameller) Ha i en kopp havregryn. Når blandingen er litt avkjølt legges dette med skje i brødform. Avkjøles. Skjær opp med kniv mens det er litt mykt slik at det blir lettere å knekke senere. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * OM BESTEMOR OG BLÅBÆRSYLTETØYET... Hun hadde en kartong blåbærsyltetøy stående, men denne var dypfrosen så den måtte tines først. Bestemor bodde dengang i et lite hus oppe i skogen i Movik utenfor Tromsø, og bak dette huset hadde hun en "sjå" (uthus) med toalett, parafintank, vedstabel, etc., og mens hun gjorde seg klar til å steke disse pannekakene måtte hun ut i "sjåen" et lite ærend. Jeg var da alene på kjøkkenet og så da mitt snitt til å lage en ekstra vri på disse pannekakene! Jeg hadde nemlig sett i Mikke Mus' kokebok at man istedenfor å ha f.eks. blåbærsyltetøy oppå pannekaka med dertil søl, kunne man steke blåbæra inn i pannekaka. Som tenkt, så gjort! Jeg tømte all den frosne blåbæra opp i pannekakerøra! Men da bestemor fikk se dette ble hun ikke blid! Dette hadde hun jo aldri vært med på, men det gikk seg fort til for pannekakene ble kjempegode, de... * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * BOLLEMELK ("KLEPPMELK") 70gr hvetemel 1,5 dl kokende vann 2 egg 1 ts salt 1 ts sukker 0,5 ts kanel Smør og vann kokes opp. Rør i melet. Gis et nytt oppkok. Tas av varmen når deigen slipper gryten. Godt avkjølt røres eggene i - et av gangen. Ha i resten. Form med skje til små boller som kokes i melk i 10 minutter i en stor kasserolle. Strøsukker hører til. GOD APPETITT! (12.mars 1995) * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * "Afrikansk kaffe" har jeg hentet følgende variant av kaffe: - Vanlig kaffe i en kopp - 2-3 teskjeer honning - Et par suketter, evt. 1 ts strøsukker - Melk Honning, sukker og melk røres ut i kaffen. ---------------------------------------------------------- NY OG SPENNENDE VARIANT AV KAFFE... * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Torsk- og seimølje  -Hva er forskjellen på torskemølje og seimølje? ---------------------------- For å ta forskjellen først : Torskemølje - for å få ei god mølje så må man ha en god torsk og den er best i de månedene som slutter på bokstaven R. Men de beste møljemånedene er januar og februar, for da er det rogn i torsken. ---------------------------- Seimølje – spiser man i sommermånedene og tidlig på høsten. Den består av bare fisk og lever. ---------------------------- Felles for disse to møljesortene er at de er gode (personlig synes jeg seimølje er best), og at de begge helst skal nytes i et godt lag. Så forskjellen må være den at torskemølja den nyter man inne mens vinterstormen uler rundt ”novva”, og seimølja den både koker og nyter man nede i fjæresteinene sammen med venner og midnattsol. En gammel Gamvikværing mente at mølje – enten det var torsk eller sei – skulle nytes i underbuksa og på sengekanten, for da var det bare å ”bikke” seg attover og i sengen når man hadde spist. Herlig å nippe til et glass Bailey's en sen fredagskveld foran TVn... * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * T Ø R R F I S K Tørrfisk inneholder svært mange viktige vitaminer og mineraler da det kun er vannet som er fjernet. Under riktige lagringsforhold er tørrfisken holdbar i flere år og dette gjorde den til en unik matvare å eksportere. I vikingtiden var tørrfisk en viktig del av kostholdet, men også viktig som handelsvare på lengre tokt. Det sies at Leiv Eriksson hadde tørrfisk med som en betydelig del av kostholdet da han oppdaget Amerika. I Hansatiden kom folk fra nord til Bergen for å bytte tørrfisk mot skinn, pels, vin og andre varer fra Europa. Denne handelen ble svært viktig fordi hanseatene garanterte at man fikk solgt fisken man produserte, og dette medførte at folk ble boende langs kysten i nord. Rikdommen i havet førte til at folk også flyttet til denne kalde og ugjestmilde landsdelen. I middelalderen ble tørrfisk virkelig populært, spesielt i Italia. Det måtte imidlertid være av beste kvalitet. På 1500-tallet ble klippfisken en stor konkurrent til tørrfisken, men på det italienske markedet beholdt den sin posisjon. Omkring 1800-tallet vokste det frem en gruppe som kalte seg væreiere, disse ble mellomhandlere mellom fiskere og kjøpmennene i Bergen. De kjøpte grunn i fiskeværene hvor de satte opp rorbuer og fiskehjeller. Rorbuene ble leid ut til fiskerne. Fiskerne ble etter hvert mindre interessert i tilvirkingen av fisken og dermed ble turene til Bergen mindre vanlig. Væreierne fikk derfor en svært sentral posisjon. I dag eksporteres det tørrfisk fra Lofoten til mer enn 30 land verden over hvor Italia, Nigeria, Sverige, Kamerun, USA og Tyskland er blant de største markedene. Tørrfisken må bankes godt før den legges i bløt. Den bør ligge i vann i ca 20 timer før den tilberedes. Hvis fisken er av god kvalitet og er godt banket er kortere tid tilstrekkelig. Det anbefales at fisken kokes over damp tilsatt litt hvitvin, dette fordi fisken blir hvitere, bløtere og mer saftfull enn ved koking i vann. Tørrfisk Mariads: 1 liten tørrfisk bankes med treklubbe til den er godt myk (det å banke fisken var svært viktig, og står nesten i alle tørrfiskrettene jeg har funnet). Den legges så i bløt i 3-4 døgn. Vannet byttes daglig. Skinn og ben fjernes og fisken skjæres i små terninger. Fisken legges lagvis med 4 store skivede poteter i form, 100 g smør legges i bunnen av formen. Pepper, salt og 3 ss hvetemel strøs mellom lagene. Fisk skal ligge øverst. Slå på 3 dl fløteblandet melk. Stekes i stekeovn på svak varme i 1 1/2 time. Serveres i formen. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *  Tørsteslukker nr.1 nest etter springvann! Iskald Farris er en ren nytelse når halsen føles som en blanding av Sahara og Death Valley... * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Spareribs Kan også skjæres på langs, da kalles det ofte grillben. Spareribs kan med fordel forkokes i lettsaltet vann ca. 1 time før de krydres og grilles. Fåes ofte kjøpt ferdigkrydret, men smaker også godt med en grillsaus. Skal de grilles fra rå tilstand anbefales det å pensle med marinade og bake i folie til de er møre. Grilles så uten folie i noen minutter så de får en fin og sprø overflate. 800 g svineribbe skåret i "ribber" 4 ss ketchup 2 ss honning 1 ss rødvinseddik 1 ss sennep 2 ts grillkrydder (kan sløyfes) Slik gjør du: 1. Lag marinade av ketchup, honning, rødvinseddik, sennep og evt. grillkrydder. 2. Smør grillmarinaden over ribbena og legg dem på grillen. 3. Grill spareribs ca. 10 minutter på hver side. Tilbehør som smaker godt ved siden av er: grillede maiskolber, grillede tomater, grillet løk med urter, bakt potet med rømme og en salat laget av grønn og rød salat, vannmelon og løk i ringer. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Lettvint loff og som ikke tar så lang tid. Bon appetit! 1 kg hvetemel 6 dl vann 50 gr (smeltet) smør 50 gr gjær 1 ss salt Elte deigen og heve en time. Deretter deles deigen i to og etterheves i to former. Stekes på 210 grader i ca 40 minutter. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Barbecue pizza 1 liten boks sjampinjong i skiver 1 1/2 dl barbecue sauce 1 purre 1/2 ts salt 3 1/2 dl reven jarlsbergost 1 rød spansk pepper 1. Lag ønsket pizzadeig og kjevl den ut på en stekeplate. Prøv å få den sirkelrund - ca. 20 cm i diameter. Kjevl den så tynn at den blir sprø når du steker den. 2. Varm ovnen til 225 grader. 3. Stek kjøttdeigen i en jernpanne i 8-10 minutter til kjøttet ikke er rosa lenger. Rør om av og til. 4. Hell av væsken som utskiller seg, rør inn sopp, barbecue sauce og purre i tynne skiver og varm opp. 5. Fordel kjøttsausen utover pizzabunnen og dryss osten og finhakket spansk pepper over. Stekes i 15-20 minutter eller til osten er smeltet og gyllen.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Brie  Brie De Meaux og man har opptegnelser om osten fra tidlig på 700-tallet. Dette er ur-brien. Brie De Meaux blir produsert av upasteurisert kumelk og er derved ustabilisert, (den har en kjerne, og modnes fra ytterkant og inn mot kjernen). Når osten er akkurat moden har den et fast, tynt skall mens innmaten er så myk at den nesten renner. Osten har en fin, kraftig, men ikke skarp smak, og en aroma som minner om hasselnøtter. Ostens overflate blir noe mer brunlig under modning enn det vi er vant med, men dette er helt normalt. Brie De Meaux er en ypperlig dessertost. En godt moden ost er perfekt til å bake inn i butterdeig sammen med syltetøy. På et ostebord er den nesten alltid representert og en klar favoritt for mange. En av de mer populære ostene hos Mat & Mer, og en vi gjerne skulle brukt mer i menyene våre. Dessverre er det noen som synes den smaker *for* mye. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * RØMMEGRØT 1 l melk 200 g hvetemel 1 ts salt Kok opp rømmen og ha i halvparten av melet. La det koke 5 - 10 minutter. Pass på at det ikke svir seg. Så begynner smøret å piple fram. Ta det opp med en liten øse. Ha så i resten av melet og spe med melken til en glatt grøt. Smak til med salt. Blir grøten tykk, kan den spes med mer rømme eller kefirmelk. DRONNINGGRØT får man ved legge risengrynsgrøt i bunnen og rømmegrøt over. Serveres med smøret som er kokt ut av rømmen, sukker og kanel. God, rød saft maker godt til dette. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *   Copyright © Svein Sørensen |