|
Bergen
4 All "
Skur 8 "
Index "
Marinen
1
år - papir
La temperatura en Bergen
La hora en Bergen, NoruegaSantiago, Chile
|
Svigermoren
Pingrid fikk ikke møte Ingrid Hege Hammersland - Det er jo gallakjolene som er mest interessante hvis jeg skal gjøre noe for kronprinsessen, sa Aadnevik til BT etter showet. Catwalkshowet i går er det fjerde Kristian Aadnevik har holdt under eget navn under London Fashion Week. Dramatiske kombinasjoner av chiffon, silke, lakkbelter og fjær har bygd opp en kolleksjon som besto utelukkende av fargene svart, hvitt og rødt. Kristian Aadnevik jobber også som designer for det franske merket Charles Jourdan, med ansvar for det japanske markedet. Han tror kronprinsessens besøk er viktig for oppmerksomheten om norsk design hjemme i Norge. Og kronprinsessen likte tydeligvis det hun så. - Kunne du tenkte deg å lage en kjole til kronprinsessen? - Ja, selvfølgelig. Det hadde vært veldig moro å få et slikt oppdrag, sier Kristian Aadnevik.
- Veldig vakkert, sa Mette-Marit til Bergens Tidende da hun hastet fra plassen sin på første rad for å ta designet i nærmere øyesyn backstage, sammen med moteskaperen selv. Ifølge Aadnevik var det særlig gallakjolene kronprinsessen likte. - Det var så utrolig mye fint. Jeg må virkelig få gratulere
deg. Kanskje vi ses igjen, sa Mette-Marit da Aadnevik fulgte
henne til bilen som ventet utenfor backstageinngangen
Øyriket vest for Bergen er på en vanlig dag
flott - på sitt beste er det magisk!
En skal jo ikke legge skjul på at Bergen, som befinner seg
midt på Gullkysten i denne Kunnskapskystlinjen, er Norges
hovedstad når det gjelder
undervannsteknologi. Jaktfolket melder om mykje hjort i år, og Vindenes
forklarar hjorteinvasjonen med det friske graset som har
kome etter storbrannen i mai. Krister Hoaas Pål Andreas Mæland
Pris: 75 millioner
Per småbrukar og fiskar han hadde ein hest, han bygde ei rorbu fekk traktor igjen...Du gode gamle strilen min, du strilen min! Hun driver butikken tidl. Kr. Kvinges eftf. på Hellesøy, og
håper selvsagt fritidsboligene vil bidra til økt omsetning. - Prisene er gått helt over alle støvleskaft. Det er tydeligvis ikke noe i veien med etterspørselen langs Gullkysten, sier ekteparet. Selv eier de både en hytte i skråningen og et naust med innredet leilighet. De stortrives med kombinasjonen. Perlene er gått Det er planlagt 14 nye leiligheter i viken. Ove Aasebø synes man skal tillate en viss utbygging i strandsonen, men ber politikerne om spare perlene. - Problemet er at folk vil bygge på de fineste plassene. Det er gjerne de samme stedene som velegnet som friluftsområder. Her var det bare en fjellvegg ned i sjøen, sier han. Eiendomsmegler Rikke R. Traae bekrefter at folk er kresne på beliggenhet. Mens rorbuen på Førehjelmo forble usolgt, var det nylig en kjøper som punget ut 3,4 millioner for 100 kvadratmeter rorbu i Rong. - De beste tomtene gikk for 50 år siden. Etablerte miljøer i
lune viker er kjempeattraktive hvis standarden er god, sier hun. "Et Stykke nedenfor Haukeland
traf jeg min Moders Klede til kvardag, kyrkjegang og fest, draktutstyr Det gjævaste er ei vakker brudekrone frå 1700-talet.
Franske røvere - Hvordan bodde folk? - Før utskiftingen i klyngetun. Sosialt sett var det kanskje
en styrke, i hvert fall kunne folk hjelpe hverandre, men det ble
sikkert også gnisninger. Men vi ser på kildene at de var veldig
avhengig av ektefellen, og hvis en av dem døde varte det ikke
lenge før nytt ekteskap. Det ble derfor mye «mine barn, dine
barn og våre barn», ikke ulikt det vi ser i dag. Selv om
barnedødeligheten var stor, økte folketallet litt etter litt.
Men eksplosjonen kom etter at Sotrabroen var ferdig. Nå er det ikke helt lett for hvem som helst å få øye på Sotra i rommet. Men Sotra ligger der oppe et sted. SOTRA LIGGER PÅ MÅNEN Titan er månen til planeten Saturn - og altså et betydelig stykke unna både Bergen og den Sotra de fleste av oss kjenner fra før. IAU har medlemmer fra USA, Russland, Frankrike, England, Nederland, Tyskland, Japan, Vatikanet og Norge. Den norske representanten er professor Kaare Aksnes fra Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo. - Det er vi i IAU som har ansvaret
for å finne navn på nye detaljer på planetene og nye måner som
oppdages, sier Aksnes.
Odd Dale, lensmann for Askøy,
Fjell, Sund og Øygarden.
- FOR MYE Hadde mannen kjørt i 76 km/t, hadde lappen røket. Fartsgrensen ved Tellnes skole er 50 km/t. - Dette er for mye, sier fungerende lensmann i Fjell og Sund, Bjørn Hagen.
Han
lover nå flere kontroller.
50-sonen ved Tellnes skole er forøvrig en av vegstrekningene der
politiet oftest står med laseren i Region
Vest. I Fjell kommune ble en av ti innbyggere over 18 år bøtelagt for råkjøring i 2005. Til sammen var det 1393 personer som fikk bot for å kjøre for fort i Fjell i fjor. Dette utgjør ifølge VGs oversikt 100 råkjørere per 1000 innbyggere.
Ulykkesvei De hyppige kontrollene har sammenheng med den høye ulykkesstatistikken på riksvei 555. - Ulykkene skyldes ikke først og fremst høy fart, selv om vi
måler det også. Veinettet på Sotra er sterkt belastet. Kommer du
over den gule midtstripen, er sjansen stor for en møteulykke på
grunn av den tette trafikken, sier Nordanger.
Ukultur blant
ungdommer - Råkjøring er et stort problem for miljøet her ute. Det
medfører ulykker og skaper utrygghet. Vi blir stadig kontaktet
av folk som er redde, sier lensmann Torgils Lutro På en vanlig dag er Sund flott - en dag på sitt beste - magisk! Mange miste livet i kampen for den daglege føda. Det var ikkje så mykje folk kunne gjere med det.Mat og inntekt måtte dei ha. Dessverre er det slik at stadig fleire mister
livet på sjøen. Men det er ikkje lenger noko vi treng å godta,
for det er sjeldan ulukkene skjer i samband med fiske eller anna
arbeid. Debatten om båtførarbevis for alle kjem kvar
sommar. Det same gjer diskusjonen om fartsskilt og
promillegrense. Lover og reglar har vi rikeleg av, og det hadde
vore fint om vi kunne sleppe fleire. Men då er vi avhengig av at
folk tar omsyn til andre enn seg sjølv. All erfaring tilseier at
det ikkje kjem til å skje. Yngve Johnsen -Vi har gradvis kommet til at tiden er inne for å totalforby fyrverkeri, sier politiførstebetjent Torstein Skeie til lokalavisen VestNytt . Han ønsker med forbudet å forebygge, og peker på alle tragediene som ofte medfølger oppskytingen på nyttårsaften. Ved siste nyttårsaften strammet politiet inn på oppskytingstiden. Mens innbyggerne i nabokommunene kunne skyte opp raketter fra klokken 1800, måtte sotraværingene vente til klokken 2200 Tre GHB-overdoser på Sotra Pål Engesæter - Vi har hatt alle inne til avhør. To av dem har erkjent bruk. Den tredje har erkjent kjøp og bruk, sier lensmann Torgils Lutro i Fjell og Sund til bt.no. – Livsfarlig stoff – GHB er livsfarlig. Det er lammende og en slutter å puste om en drikker for mye av det. Det er svært små marginer mellom rus og overdose, sier lensmannen. Aktivt narkomiljø - Det har vært et aktivt narkotikamiljø i Sund en stund, og de holder et høyt tempo. Det er mye tabletter, amfetamin, hasj og nå også GHB, i dette miljøet. Miljøet består for det meste av et titall menn i tjueårene. Stort sett er det partyer i helgene, der disse personene har en hovedrolle. Miljøet knytter til seg ungdommer og yngre jenter. Vi mener nå det er på tide å advare både ungdommer og foreldre mot dette, forteller lensmann Torgils Lutro til bt.no. Politiet vil følge narkomiljøet tett fremover. Slutter å puste GHB er opprinnelig et signalstoff i hjernen, som også kan fremstilles syntetisk. Stoffet gir folk et oppstemt stemningsleie, men ved en overdose lammer stoffet pustesenteret i hjernen slik at brukeren slutter å puste. En bruskork tilsvarer én brukerdose, to eller tre kan få fatale følger.
Das Inzelreich westlich von Bergen
Her ser du logoen til dem med «Mye hjerte, lite hjerne.»
I Sund kommune er det eit hovudmål å få innbyggjarane til å
ta medansvar for utviklinga, slik at me tek vare på
kvarandre gjennom heile livsløpet og skapar eit miljø folk
synest det er triveleg å bu i.
H e l s i n g – Det vart sjølvsagt ikkje gjort nokon operative tiltak då det vart klart at det var ei filminnspeling, smiler operasjonsleiar Asbjørn Andersen ved Hordaland politidistrikt. Overvettes truverdig SKAGANESET: Då betjentane kom til staden, blei det klart at ordføraren hadde pussa politiet på sjølvaste Varg Veum. Lovar bot og betring Skreik og skreik Kystverket krever forresten terrorsikring
rundt havnen på Skaganeset for å hindre terrorangrep
der...Albrigt'en mener regelverket er for strengt. Snart får
Sundfolket samme standardstemplet på seg fra Kystverket som
folket på Fedje, hvis de ikke passer seg:
«Mye
hjerte, lite hjerne.»
". Ordførar Albrigt Sangolt meiner etternamnet hans tronar øvst på namnestatistikken i Sund fordi Sangoltane er ekstra gode til å føra slekta vidare - Hjelpe meg, seier Albright Sangolt når han får høyra at 174 personar i Sund heiter Sangolt til etternamn. Det er 38 fleire med dette namnet enn sølvvinnaren på namnefronten i kommunen, Forland. - Det er gledeleg at Sangoltane har blitt så mange. Dei har eit eige gen i seg som gjer at dei er meir interesserte i å vidareføra slekta, forklarar ordføraren. Han åtvarar nærmast journalisten mot den mannlege delen av slekta.
Skogsvåg Ungdomslag ble stiftet allerede i 1914. SUL har i dag et styre som består av både unge og litt eldre. *Albrigt Sangolt har vært leder i mange år. Ungdomshus Vaagheim stod klar til bruk i 1935. Siden da har huset hatt en svært sentral plass i Skogsvåg. Har ikkje hyseblikket I følgje ordføraren har mannedelen av Sangoltane ein eigen sans for kvinner. - Utruleg nok har visst kvinnene også sans for desse mennene.
Det må vera fordi du sjeldan ser hyseblikket hjå Sangoltane,
trur han. - Nokre menn frå andre slekter ser heilt uinterresert på tilværet. Sangoltane er ikkje slik. Dei er engasjerte, seier han. Rådgjevar Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå synest det er interessante namneforskjellar mellom Sund, Fjell og Øygarden. I Fjell har det snike seg inn både Olsen og Hansen blant dei ti øvste. Det finn ein ikkje i Øygarden og Sund. Årsaka er at Fjell har hatt mykje meir tilflytting. - I dei to andre kommunane er det påfallande mange som har namn knytta til staden, seier han. Stolt av namnet Albrigt Sangolt er ein av dei. Han reknar med at han er i slekt med dei fleste namnesøskna sine i kommunen. Han framhevar at dei er eit folk med nærkontakt med havet, og at dei er ekstra musikalske.
Ordføraren er stolt av namnet sitt, og vert alltid kry når han seier kva han heiter og kor han kjem i frå. Han trur at folk flest synest Sangolt har ein postiv klang. - I tillegg er jo Sangolt ein vakker plett på denne jord. Men
det er det fleire andre stader i Sund som også er, legg han til.
Publisert: 11.feb 2007 – Det å være på vannet, avslappende, fjernt fra hverdagsmaset setter den rette stemningen, sier samlivseskpert Pepper Schwartz. Men han nøyer seg ikke med denne forklaringen. – Båtfolk er også mer aktive, noe som speiler seg igjen på fysisk utseende, som naturlig nok vil være tiltrekkende for andre aktive mennesker, fortsetter samlivseksperten. Undersøkelsen omfattet mer enn 1000 på land og til vanns.
Deres synspunkter og livskvalitet er blitt sammenlignet. På
spørsmål om de er tilfredsstilt med sex-livet, svarer 67 prosent
av båtfolket ja, mens blant landkrabbene det nesten ti prosent
færre som svarer ja. Båfolket uttrykker også større
tilfredsstillelse med deres ekteskap. 75 prosent av båtfolket er
fornøyd med denne påstanden, mens det var fem prosent færre
blant de andre. Båtfolket skåret også best når det gjaldt
spørsmål om hva de tror om egen helse og velvære. *Nordmenn bruker tre ganger mer penger på brus og andre
søtsaker enn de gjør på fisk, viser en ny undersøkelse. Vi
bruker tre-fire ganger så mye til kjøtt som til fisk.
Fiskeforbruket er lavere enn ønskelig og inntaket av fisk er
særlig lavt i de yngre aldersgruppene.  Mandag 1. april 1991 var en spesiell dag i Sund kommune. Det var den dagen alle i kommunen ble pålagt å være i godt humør. Hele verden flirte. Truls Synnestvedt For 15 år siden klarte nemlig daværende ordfører Arne Olav Nilsen å sette Sund på verdenskartet. Gjennom et politisk vedtak ble alle beboere i kommunen pålagt å være blide. Det tok bare noen timer før vedtaket var blitt en verdensnyhet. - Da hadde han hatt både BBC, ABC og CNN på tråden, dessuten aviser fra Japan, Saudi-Arabia og Thailand. «Här er det lag på att vara glad», skrev en svensk avis. «Latteren breder seg i Sund», sto det i en dansk. En radiostasjon i USA kalte Sund kommune for et norsk svar på Las Vegas. Og en mann i Danmark ville gjerne bli generalkonsul for Sund i EF (EU). Den lokale turistnæring gnikket og gned seg i hendene. Den store smiletesten Vi lurte. Derfor dro BTs humørpatrulje undercover til Sund og
for å teste slitestyrken på det gode humør.
Vi oppførte oss for sikkerhets skyld relativt ufordragelig. For eksempel tråkket vi uanmeldt inn på rådmannskontoret i Skogsvåg og utba oss kaffe. Og var sikker på at vi ville bli kastet handlaust ut. Men jammen kom ikke rådmann Gerhard Inge Storebø med leskende kaffe til de to uanmeldte, som omsider viste seg å være journalist og fotograf. - Vi trenger ikke alltid politiske vedtak for å være hyggelige mot folk her, smiler rådmann Gerhard. Det gode humør står til en sekser fremdeles, kan vi slå fast. Også da vi like uanmeldt buste inn hos Atle Herdlevær og Ove-Magne Berge på losstasjonen på Viksøy. Kaffen kom raskt på bordet der også - og smilet satt løst. Ingen sure miner noen steder. *Strilen Gammel betydning; kongens hærmenn, utledet av at folk bosatt ute langs vestlandskysten var særdeles stridige. Ordtak: "Eg lyt tenkja på meg og skjorta mi" som også er ein karakteristikk på strilen...
STRIL og to erkebergensere. TEGNING: SVEIN TVEIT *Strilane
var rekna for å vera annleis enn byfolk. Ein typisk stril kunne
peikast ut på kleda og på
talemålet
strilamål,
som klart skilde og skil seg frå
bergensk.
Urtypen av stril var sagt å vera liten av vekst, tettvaksen og
med svært lange armar. Armlengda kom seg av all roinga. Av
strilar fanst typar som "havstril", "mjølkestril",
"bygningsstril" og "fjordstril". "Eg lyt tenkja på meg og skjorta mi" er en betegnende karakteristikk på en Sundstril og et ordtak derfra. *Lokalavisa Strilen har nyhende frå mykje av Strilelandet. ...en glad stril ute på Strilelandet Best på humør - Her har vi faktisk det aller beste humøret i hele Sund kommune, påstår Ruth Nordeide Bakke (47). Og kvalitetssikrer sin påstand med et bredt glis. På kaikafeen selger Jon Steinar Midland gratinert krabbe og Budweiser i det nystailete serveringsstedet. På veggen i kafeen henger tre klokker som viser tidssonene i nærområdet; Glesvær, Golta og Tofta. Et kvarter tidsforskjell mellom hvert sted. Humor hvor du snur deg her. Alle vi møtte mente at humørvedtaket fra 1991 hadde hatt en positiv langtidseffekt for bygdekommunen. Ikke en eneste uvenn Sånn forklarte ordfører Arne Olav Nilsen sitt humørutspill den gang i 1991. Da han gikk av som ordfører etter tolv år, hadde han angivelig ikke en eneste uvenn. Kanskje ikke så rart at han i juni i år fikk Kongens fortjenstmedalje «for stor innsats innenfor lokalt og regionalt samfunns- og kulturliv».
Men de smiler fremdeles i Sund. Og det er vel det viktigste?
Skulle til USA, endte på Sotra Kristin Jansen
Det er ikke første gangen at sotraværingen får post som ikke skal til henne. I en lang periode hadde Jørgensen en navnesøster på Bildøy. De fikk til stadighet post som skulle til den andre. Selv da Hilde Jørgensen nummer to flyttet til Alta havnet brevene i feil postkasse. - Da jeg fant brevet på lørdag tenkte jeg at nå er det på an igjen, sier Hilde Jørgensen på Sotra. Konvolutten har ingen avsender. Sotrakvinnen vil levere brevet på postkontoret på nytt. - Det er jo viktig at brevet kommer fram til hun som skal ha det, sier Jørgensen. Fant ikke tang og tare i Amerika Øivind Ask
SØKTE LYKKEN: Rederiene lokket på 1900-tallet utvandrerne med store og flotte båter over Atlanteren. Men det var ikke alltid livet ble slik de hadde trodd, og mange kom tilbake til Norge. Strilene fra havgapet lengtet trolig etter sjøen, og lukten av tang og tare. På Sotra og Øygarden var utvandringen mindre enn på Vestlandet ellers, og flere kom tilbake. Hvorfor det var slik, drøser fotoarkivar i Museum Vest, Sølvi Vik, rundt i sin artikkel. Det er flere forklaringer, men godt fiske og nærheten til Bergen er viktige elementer, mener hun. Sporløst forsvunnet - Hvem var det som ble tatt av dage? Søreide vil ikke gi oss navnene, men de to karene var småkriminelle, fra Bergen og Etne. I februar 1945 klarte de å rømme fra Kretsfengselet i Bergen, og kom seg til Sund. Her påsto de at de var dødsdømt, og at de ville over Nordsjøen. Folk var skeptisk etter Telavåg-raseringen. Over Nordsjøen kom de to aldri, det vet vi. De kan ha druknet, men Oddvar Søreide tror det er noe i ryktet om likvidasjon, utført av nordmenn. Men alle som kan gi sikre opplysninger, er døde. Fem år har han brukt på boken, som kommer ut i beskjedne 300 eksemplarer. Klarer han å selge dem, vil han gi ut ættesoga for gårdene. Han er allerede så godt som ferdig med manus. Hvorfor han gjør dette? Av ren og skjær interesse! - Dette er kos, ein kjempehobby. Du kjeder deg aldri, sier Oddvar Søreide. Oddvar Søreide er oppvokst i Skogsvåg. Men uten hjelpen han har fått med bilder og opplysninger, kunne det aldri blitt bok, forteller han. Stedsnavn Navnene forteller noe om hvordan det ser ut, en egenskap, men de kan også springe ut av bruk. Ofte viser stedsnavnet til en person. Noen ganger har han klart å finne denne, som ved Jonstøa. Det viser seg at i 1701 bodde husmannen Jon der. Ormura sier seg selv, og Likhaugen er en hvileplass der de bar kistene til graven. Longskipsvika kan være stedet der langskipet til Sartor skipsreide lå. - Det er fascinerande å lese om folk og livet deira, men eg kunne aldri tenkt meg å leva i Sund på 1700-tallet, sier Oddvar Søreide. Folk den gangen arbeidet hardt for å klare seg. De var plaget av sykdommer og døde tidlig. Men det var slik livet var. Senere kom utvandringen til Amerika og den moderne tiden med damp, telefon, veiutbygging, helsestell, skoler og elektrisitet. Livet ble lettere å leve. Gullkystens rikeste musiker bor på Costa
del Sotra
Kommunen si grense stammar frå
1886 då Austevoll kommune i sør og Marsteinen Fyr vart skilt frå
som eigen kommune. Næraste nabo i vest er Shetland, 180 nautiske
mil rett vest.
KOMMUNIKASJON:
KLIMA: Klokken 06 den 15. september 2006 var temperaturen på Paradis i Bergen +8ºC, og i Sund +20ºC. Vinden i Sund visper varmluften ned og blander det slik at Sund og folket der har så høy trivselsfaktor... Mengde nedbør på Sotra er vesentleg lågare enn i Bergen. Kvart år fell det i snitt 1.328 mm nedbør på Sotra, mot 2.250 mm i Bergen. Golfstraumen førerer varmare vatn til kysten vår.
VERD Å VITE:
FISKARBONDEN: I 1997 var det 65 yrkesfiskarar i Sund kommune. Her ser du den fiine raude og kvite "Teineskjer" på veg Naustmiljøa med sjøbu, naust, notabu, nothengje saltebu og barkehus/grue som var knytt til tungardane er fleire stader for det meste intakte. Jordbruk. Før den lovpålagte utskiftinga på 1800 - talet var det vanleg med tun som ofte omfatta 4 gardar. Frå midten av dette århundre skjedde det dramatiske endringar i bumønster i bygdene. Dei fleste gardane måtte flytte. Framleis finn vi tradisjonelle gardshus som lemstove, eldhus, løe med flor, potetkjellar, torvhus, smaleflor og skjeneflor (bygd i gråstein i steingarden mellom innmark og utmark for kyr.) I dag er 53 småbruk i drift i kommunen.
FLORA OG FAUNA:
VERD Å SJÅ:
Sund Kyrkje, Klokkarvik.
Nordsjøfartmuseet. Bergensere kan fortsatt spare store summer på å flytte ut på strilelandet, men nå er gapet mellom by og land i ferd med å fylles. Rorbukos på rekke og rad. Fritidsboliger ved sjøen
selger som aldri før. Nå vil rorbufolket gjerne bo tett og
komfortabelt og samarbeide om vedlikehold. Små og store velger å
bo med gode faciliteter rundt seg. Andre fordeler med å bo i
rekkehytter: Borte er gjørmete stier i stummende mørke fra parkeringsplass til paradiset ved sjøen. Nå ligger det der, nærmest et "tastetrykk" unna... I fjor ble det solgt fritidsboliger for 7 milliarder (vel
investerte?) skinnende blanke
kroner totalt i kongeriket!
- Det er fantastisk og vi er veldig glade. I formiddag feirer vi med chamagnebrus i stettglass til alle kundene våre, sier senterdirektør Mette Nora Sætre til BT. Juryen i konkurransen har vurdert kjøpesentrene ut fra en rekke kriterier. Både arkitektur, markedsføring, drift, miljø og utvikling har vært viktig. Sartor skåret høyt på alle punktene. Mette Nora Sætre er spesielt godt fornøyd med at senteret klarer å trekke kunder fra Bergen, samtidig som de har en klar "strileprofil". - Vi er bevisste på at vi ikke ligger i byen og har for eksempel satset på utsmykning fra vårt eget distrikt, sier hun.
Hun har nettopp mottatt prisen for «Årets kjøpesenter 2005», som hvert år deles ut til den fremste representanten for moderne norsk kjøpesenterdrift. Slik ser en av de mer anonyme knaslykkelige ut – Kjøpesenterbransjen har tre-fire priser. Dette er bransjens egen pris. Det er den høyeste utmerkelsen vi kan få. Det er fantastisk rett og slett, sier Sætre. 380 sentre dannet grunnlaget for kåringen. Også kjøpesenteret Lagunen var et av tre sentre i finalerunden.
Juryen har lagt vekt på at Sartor har gjennomført tiltak som gjør lokalsamfunnet til et enda bedre sted å leve. Senteret roses for god butikkmiks og optimal beliggenhet for leietakerne. – Dette er veldig god indremedisin for alle butikkene, medarbeiderne, kundene og eierne, sier Sætre. Hun mener prisen også er viktig utad for å trekke til seg nyetableringer. – Når store internasjonale leietakere
som vi er interessert i, planlegger å etablere seg på
Vestlandet, ser de på omsetning og utvikling. Vi er nummer to i
Hordaland på omsetning, og har god utvikling. Denne
anerkjennelsen gir oss et kvalitetsstempel ut mot aktører som
kan være interessante, sier Sætre. Hyttetur nesten hele året Rorbu, Sjøhus, Hytte, Bolig 1 eller Bolig 2? I bakgrunnen ser du ihvertfall Kjell sin seilskøyte "Ta'aroa" ved kaien i Båtvegen Regulering Hybel i byen Badenymfen Velger du en slik løsning, må du ha i mente at «hyttefolket» har
svært begrenset adgang til de kommunale tjenestene som
fastboende får. Slike tjenester får du i den kommunen du betaler
skatt til. Rune Christophersen – Vi må begrense nybyggingen, spesielt i området ved Sartor senter, sier han. Badehåndkle ready på stranden i Ådnavika Like før sommaren vedtok kommunestyret i Fjell å legge til rette for en by rundt Sartor senter. De første blokkene skal byggest allerede til våren. Til sammen kan det dreie seg om rundt 1000 boliger de neste ti årene. Men de håpløse køene til og fra Sotra kan føre til at hele prosjektet blir utsatt. Også fylkeskommunen ber Fjell kommune om å vente, ifølge NRK Hordaland. Ernst Einarsen i Sartor Holding, som planlegger prosjektet, var ikke forberedt på utsettelsesforslaget. – Det var svært overraskende for oss
som er midt inne i et planarbeid, sier han
Skogsvåg er kjent for sin spesielle kvalfangst, der kvalen frå tidlig tid vart innesperra i Kvalvågen og skutt med giftpilar, ein nokså unik måte å fanga kval på i verdssamanheng. Kvalen vart etter nokre dagar svekka av
giftpilene, slik at fangstmennene kom inn på den med skuttelen,
ein kasteharpun. I skuttelen var det festa tau med ei tønne i
andre enden, tønna synte kvar
Opp gjennom tida har denne bygda livnært seg på fiske og jordbruk, og i tidlig tid rodde dei minst to gongar i veka til Fisketorget i Bergen. På slutten av 1800-talet vart det bygd dampskipskai, ein av dei første dampskipskaier i Sund kommune. Dei gamle fjordabåtane gjekk til Skoge like fram til 1952, då det vart opna ny veg. Då vegen stod ferdig vart mange av dei som budde her ute vekependlarar, som reiste til Bergen. Stadig auka standard på veg og kommunikasjon, gjorde at folk etterkvart vart dagpendlarar. Etter at Sotrabrua vart opna av hans majestet Kong Olav V i 1972, vart avstanden til Bergen enda kortare og i dag tar det berre ein ½ time til sentrum.
Skoge har opp gjennom tida vært ei av dei mest aktive
bygdene på Sotra
HAVET GA: Sildefisket i
Nordsjøen ga solide inntekter. Bildet er tatt mellom
1945 og 1955. Norsk vårgytande sild
Eventyrleg fangst av sild februar/mars
2007
Lotte
Schønfelder For sild og dram (og øl) har noe med hverandre å gjøre. Og Directionen har engasjert seg for å fremme ikke bare akevitten, men også «bergenseren» - sildetallerken med dertil drikke. En pakkeløsning som akevittvennene synes bør finnes på de fleste bergenske menyer. Restaurantene tok utfordringen, og forleden ble det presentert sild i diverse varianter - med rødbetpuré, vårløk, balsamico, tomater og basilikum, epler og eplemost og enda litt til. Smakte gjorde det, og da spørs det bare om rettene også finner veien til restaurantbordene.
Rorbu i
Rorbulivet er det nærmeste man kan komme havet uten å være i båt, sier de som bor der. Stedet der vi ikke bryr oss med hverandre, men om hverandre. Og hvor vi heller ikke snakker om hverandre, men snakker med hverandre!
Det maksimale liv. Det ultimate. Gullkysten; stedet der du lever i ett
med hav og himmel. Hvor sjøen flør inn under stuegulvet og
fjæren er en del av stuehagen. Perfekt. Ypperlig plassert
for det meste, til båt og badeliv. Sentralt sjø- og
landverts til Byen som e' Bergen! Tilgjengelig til alle årets tider. Rorbuene er så praktiske og lettstelte, idyllen ligger nydelig til inne i en lun vik, bygget i en nett og høyreist form med rød takstein. Rikelig med vinduer og doble dører til kaien og sjøen. Ved rorbuveggen ligger fartøyene fortøyd.
Krabbeteinen ligger i sjøen få meter fra Rorbuveggen. Krabbe
og hummer er der. Mye. Og ørret og laks. Ikkje snakk
om makrellen og silden, etter at 'di e' varmrøkt, uhmm...Ålen liker
seg under kaiene. Et yrende liv... Liv Solli Okkenhaug Det melder Kystradioen. En mann fra Fjell ble i romjulen innlagt på Haukeland universitetssykehus med alvorlig hjernehinnebetennelse. Sykdommen skal skyldes at han har fått i seg for store mengder listeriabakterier. Bakteriene rammer både dyr og mennesker, men de fleste mennesker er ikke mottakelige for bakteriene. Hos de som er mottakelige kan sykdommen utløse listeriose, en sykdom som kan utvikle seg til alvorlig hjernehinnebetennelse.
Kjenner ikke til røkelaks-meldinger Han understreker at listeriabakterier relativt ofte blir funnet i matvarer i Europa, i mengder både over og under det akseptable. - Det er ingen grunn på det nåværende tidspunkt til å mene at det er mer sannsynlig at denne mannen er blitt syk etter å ha spist røkelaks enn det er at det kan skyldes noe helt annet, sier Fennell. Helsevernetaten i Bergen skal nå undersøke hva mannen fra Fjell har spist de siste ukene. - Listeribakterien finnes fra tid til annen i mat som ikke er varmebehandlet. Røkelaks er en slik type mat. Vi kommer til å gå gjennom hva mannen har spist, og se om vi kan finne ute hva dette stammer fra, sier smittevernoverlege i Bergen, Øystein Søbstad, til bt.no. Han vil imidlertid ikke advare folk mot å spise røkelaks. - Det er flere typer matvarer dette kan stamme fra, blant annet gravlaks, myke oster og andre matvarer. Men dersom det finnes mat der ute med slike bakterier, er det ikke heldig, sier Søbstad. Mattilsynet er koblet inn i saken, og vil i samarbeid med Helsevernetaten gå gjennom mannens matinntak. - Det er gjort en avtale med mannens kone om at hun skal forsøke å lage en liste over det han har spist, sier Søbstad. Lang inkubasjonstid - Listeriabakterien kan ha relativt lang inkubasjonstid - opptil tre uker eller lengre. Så det kan bli et møysommelig arbeid, sier Søbstad. Det bekrefter også Fennell i Mattilsynet. - Vi skal selvfølgelig være behjelpelige med å gjøre undersøkelser dersom vi blir bedt om det. Men normalt gjør vi ikke epidemiologiske undersøkelser etter ett enkelt tilfelle. Dersom det var snakk om flere tilfeller, ville det vært enklere å finne fellesnevnere for hvor bakteriene kan komme fra, sier han. Kritiserer sykehuset
Han tror den manglende varslingen skyldes en kommunikasjonssvikt. - Pasienten var innlagt på en overvåkingsavdeling, og ikke på medisinsk avdeling. Derfor har nok ikke meldingene gått helt slik de skulle, sier Søbstad til bt.no. Mannen fra Fjell er nå på bedringens vei. - Han har våknet opp igjen, men det gjenstår å se om han får mén etter sykdommen, sier Søbstad.
God gammeldags bøkling I matbutikkenes fiskedisker selges røkt hodekappet og sløyet sild under navnet bøkling. Det er en fornærmelse å kalle disse tørre fiskelikene for bøkling. Ekte bøkling, på tysk Bückling, er også røkt sild, men den er basert på varmrøkt fersk hel sild, med hode og innvoller på plass. Skinnet er gyllent og den lukter og smaker godt. Tidligere ble ekte bøkling, pakket i små trekasser, solgt i smått som snop. I min barndom, og i min kones, kom våre fedre av og til med bøkling som lørdagssnadder til familiene på ferie på landet. I Norge har vi ikke skjønt at varmrøkt ål er en fantastisk spise. Vi fisker ål som vi selger til dansker og tyskere. Varmrøkt brisling i olje eller tomat blir til «brisling sardiner» i boks. I Danmark er «bornholmere» et begrep – det er fersk «åpnet» sild som røkes i kort tid over nokså sterk varme. Tyske Lidl gir oss en smak av kontinental mat – også varmrøkt hermetisk småsild, i prinsippet bøkling, i olje eller tomat. På Fisketorget i Bergen selges fremdeles fisk, men i turistsesongen mest røkelaks, med eller uten rundstykke. Men noen av de mange produsenter av røkelaks, røkemakrell og annen sjømat burde kunne lære seg gamle kunster og gi oss gammeldags bøkling igjen. Silden var stort sett borte i mange år, og unge mennesker har ikke noe forhold til sild! Under krigen ble saltet og røkt storsild solgt som solsild, som var god på smak til å begynne med, men folk ble lei etter hvert. Man kan enkelt lage sin egen bøkling. Fersk rund sild kjøpt i matbutikken kan røkes hjemme i enkle røkeovner. Det finnes en nett liten stålboks på størrelse med en skoeske. Fin sagmugg i bunnen, en rist som de hele usløyede sildene legges på, og et lokk på toppen. Boksen plasseres over ild, for eksempel en gassbrenner. Tremelet, som blir forkullet, gir varm røk og i løpet av en liten halvtime (ikke for sterk varme) er sildene «kokt» i skinnet, som blir gyllent. Høstsild er ofte fet (den har ister), som smelter og gir en fin smak. Makrell og andre fete fisk kan også røkes på samme måte. Å reintrodusere skikkelig bøkling bør være et passe prosjekt
for Norsk sjømatsenter og Fiskeriforum vest. • 4 tomater • 4 egg • 1 dl melk • salt • 2 ss finhakket dill
Klimaet her er perfekt - regnvær og uvær hindrer oss slett ikke å være ute. (Sommeren 2006 har forresten vært fantastisk! Sol Sol Sol!)
Når høststormene setter inn kan du sitte lunt inne på
"bryggekanten" i Nauststuen og oppleve det fantastiske
spillet i den majestetiske naturen her på Gullkysten. DER, I SJØKANTEN ved
Ådnavika, 25 minuttars kjøyring
Same kor vel du skikkar deg, så får du ikkje
innpass der, om du då ikkje tilhøyrer flokken av vener og kjende
av dei utvalde i Paradis-prosjektet. Då blir du nok meir enn gjerne innvilga ein gjestevisitt i Båtveien i lune Skogsvågen. Dei som skulle inn i fellesskapet
Ådnavika sameige, måtte dela ønskjet om å satsa på fellesareala
og vera villige til å bruka pengar på desse. Når dei skal visa oss korleis dei
lever her, nøyer dei seg ikkje med ein rundtur i og
omkring Rorbuene. Her er det på med flytevestane, ned til flytebryggja
i Ådnavik-støa og ut i båten. Utover Skogsvågen og gjennom Raunefjorden, til Korsfjorden og
Marsteinen fyr. Det tar ikkje mange minuttane før det er
Nordsjøen neste. Eller vegen Goltenkanalen via Telavåg ut i
havet.
Plytten Sjøhus som har eine endeveggen vend mot sjøen. Fleire Rorbuer kjem det ikkje her, sjølv om det er svært så romsleg mellom lyngrabbane.
P Kaien er møblert med grill og sommarmøblar. E' du med...G å 'hem og vogg, mann! - Dette her er hjarta i anlegget vårt, med direkte utgang fra Nauststua. Her på kaien trivest vi alle, vi brukar kaiområdet flittig, seier kvar og ein.
:som madammen sa, hon med de grønne fingrene: " Sannelig 'siger 'eg dig, det er med penger som med gjødsel, di må vere spredt om di ska' kunne gjorre nokke nøtte...
- Dei hadde bygd nokre hus av
denne typen før og visste nok kva vi var ute etter. - Før vi flytta hit, var det ikkje nokon som tenkte på at det gjekk an å bu her og jobba i Bergen. No får Sund mange nye skattebetalarar. Nybyggjarane ved Ådnavika var med på å snu folketalsutviklinga i Sund. - Vi er klar over at vi har vore heldige. Det er nok ikkje så mange andre som får lov til å disponera eit så stort areal til så få hus kloss ved sjøen, vedgår rorbueigarane.
Og en bror eller søster
av den omtalte
storkobben i Eidespollen
sakset fra Vestnytt
observerte webmaster med kikkert to uker tidligere i matfatet rundt Ådnavik-støa da
den koste seg med pirstimene (makrellen). Vi var enige,
madammen og 'eg om at synet var dønn naturlig da Kobbeleia
ligger like om hjørnet både derfra - og Eidespollen. Målt i
kobbefart under vann...
Etter å ha fått tilsendt bilete av selen, konkluderer Kjell-Arne Fagerheim ved Havforskningsinstituttet med at det er ein ung storkobbe som har vore på besøk i Eidespollen. Fagerheim er fagkonsulent på sjøpattedyr. – Bildet viser ein ung storkobbe på om lag eitt år. Dette er eit dyr som for det meste held til i grunnområda kring Svalbard,
opplyser Fagerheim. – Sidan 1980 har vi registrert tre observasjonar av denne
arten ved Vestlandet. Den siste observasjonen var på isen på
Nordåsvannet 1. februar 2001, opplyser fagkonsulenten. Han veit
ikkje kvifor denne selen har funne vegen til Eidespollen. – Det hender dei tek seg ein tur sjølv om dette er ein arktisk selart, seier Fagerheim. EIDE: Sist helg kunne innbyggjarane kring Eidespollen i Sund nyta synet av ein sel på nært hald. – Han strevde veldig med å koma seg opp på flytebrygga, han baksa fælt med luffene, smiler Asbjørn Eide. Selen blei liggande på flytebrygga også når folk kom for å kikka på han. – Men tidlegare i dag drog eigaren av naustet avgarde i båt,
så kanskje han blei skremt, trur Eide. – Me tok han opp på video, fortel dei. FREMGANGSMÅTE: NY UTGAVE: Blue List startet ved at en ansatt
i Lonely Planet ville lage en bok med et litt annet
utgangspunkt, basert på alle den kunnskapen forlagets ansatte
satt inne med. På kort tid har Blue List blitt et oppslagsverk
som inspirerer til å reise og den har den samme
avhengighetsskapende og underholdende funksjonen som rekordboken
til Guinness. Vi spiser visstnok(?) sel, men de tenker nok på hval. I tillegg mener de den norske fiskeretten mølje er eksotisk, ja nesten ekstrem for andre enn dem med norsk blod i årene. Torsketunge trekkes derimot frem som en delikatesse, og den spiser vi takket være norsk ungdom som kutter tunge for å spe på ukepengene. Ellers anbefaler Lonely Planet utlendinger til å dra
til Bergen fremfor Oslo. Og i stedet for å sette seg på et
utenlandsk cruiseskip, oppfordrer de leserne til å ta
Hurtigruten nordover til Lofoten, hvor de kan leie seg en rorbu.
Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile. Frisk seilas med "Furore"ll og Rorbu/Sjøhus i et Paradis på strilalandet og Gullkysten! Herlig! Eller en vannvittig utfordring gjennom Sotra Sea Kayak Race, Norges råeste og mest komplette padlekonkurranse. Øyriket er perlen for havkajakkpadling. Alt fra lune viker og smale kanaler til krevende havstrekk. Som lokale entusiaster uttrykker seg: en flott måte og oppleve kystkulturen på! Blodslit i havgapet. Blodslit i havgapet Arrangørene håper at konkurransen skal få kajakkmiljøet både på Vestlandet og i resten av landet til å få øynene opp for Sotra.
Og andre entusiaster padler sin egen klasse stikk motsatt vei...men på vei Forholdene var optimale da konkurransen ble arrangert. Både lokale padlere og tilreisende kjempet om beste tid i klassene maraton og halvmaraton. Det var flere om beinet, men den som kom i mål først var Tore Tjelmeland fra Sotra. Han stakk av med seieren i den mest prestisjefylte klassen, maraton, på 4 timer og 4 min. Konkurransen ble arrangert av selskapet Njord AS og i
samarbeid med lokale entusiaster.
Tydelig
inspirert av Thor Heyerdals "Kontiki." Kuult!
Men det er ikke å stikke under toften at "guttene" er
inspirert av klimagass problematikken, og ymse annet. Bl.a
tanken på fysisk fostring og glede. Føle at de gjorr nokke med
det. Den gang vi var ung' fisket vi me' snus og sogar skrå her ute på Sotra. Og så fanget vi fisken når'an kom opp og spøttet!
Flere ivrige "Byen e'Bergen" lesere ringte "Byen e'Bergen" tipstelefon. De ville melde fra om et uvanlig syn. - Du, det er en hai inne i Skogsvågen, sa førstemann. Han var sikker på at det var en haifinne som dukket opp med sekunders mellomrom. FULGTE SILD og Makrell?
Bathysaurus ferox, et av Havnesjefens mareritt en mørk høstkveld IKKE FORTAPT Den godt voksne baderen og flinke svømmeren behandles akkurat nå på et sykehus i Bergen etter nærkampen med hvithaien i Skogsvågen i Sund kommune på den norske vestkysten, Gullkysten.
- Haien begynte å svelge hodet hans før han gikk videre nedover brøstet, sier Piddien sin gode venn, Billemann, bror til Bollemann, til den lokale avisen. Utrolig nok overlevde Piddien det dramatiske møtet med hvithaien. Hvithaien fotografert av Bollemann like etter at Piddien hadde stukket udyret i øynene med sine langneglete fingre - en fotofangst som vokste til historien i AftonAftonbladdet "Fångade krokodil – med bara händerna" Han har dype sår over hele kroppen, men han klarte på mirakuløst vis å komme seg ut av gapet på haien og stukket udyret i øynene med sine langneglete fingre. Men svømmevesten gikk vest...
»Det var ikke særlig kjekt å se. Det liknet noe fra en horror-film i Eldorado en gang i tiden. Sener stakk ut som hvit elastikk, men 'eg va' forbauset over, at det ikkje gjor'e mere ondt. Selvfølgelig var det smertefullt, men 'eg ha''kkje nokke te' sammenlikne det med,« sier han. »Haien smaker på blodet og fettet. Smaker blodet dårlig, og er det for lite fett, slipper haien. Jeg var utrolig heldig, at den ikke bet meg i du vet eller et annet sted« sier han.
Nåja, sier Bollemann lakonisk til sin kjødelige bror
Billemann etterpå; Piddien kan no a'ven
- og 'te vere sleip som en ål.. Hordalandpolitiet kom raskt til ulykkesstedet med sin hurtige og utopiske Rib. En RIB eller RHIB (fra engelsk rigid-inflatable boat, «stiv-oppblåsbar båt» eller rigid-hulled inflatable boat, «stiv-skroget oppblåsbar båt») Onkel Tobias og tante Amalie var rystet over hendelsen,
Kallemann og Amandus mente at hvithaien var havnet i Skogsvågen
takket være en ukontrollert utblåsing i ballasttankene fra en
utenlandsk båt som skulle laste i havnen ved
Skaganeset... – Jag smög upp bakom honom och till sist grabbade jag tag i den och som tur var fick jag fast den, säger han till avisen. Krokodiller er dritbra dyr. De er back to basic - slik verden var før menneskene kom, sier akvariedirektør i Bergen, Kees Ekeli
Om ikke en avisand så kanskje en Krokand, Krokender er observert over alt i Sund kommune i det siste. Sundpolisen har satt in helikoptrar i jakten på den malplacerade krokodilen som - om den existerar - utgör en fara för badturister och annat folk i Ådnavika. Experter anser att djuret inte kan vara där.
Piddien bare rister på hovve der han sitter og slapper'an, mediterende på bryggen sin i Båtveien. 'Ka honen e'det di stresser sånn etter. En hai e' en hai og en krokodil som svenskene seier e' en krokodil.. (Han vi'kkje akkurat vise halve trynet sitt no, Piddien) Men i morse meddelade en sjökapten, Tobias, via VHF- radio till polisen att han också sett en 3,14 meter lång krokodil som simmade i Skogsvågen. Även om experterna tvivlar är de också eniga om att Skogsvåg kan bjuda på helt perfekta förhållanden för en krokodil - som kan vara en illegal invandrare eller rymling. Polisen spanar
nu med helikopter efter den... Henning Sæverud
STØRRELSEN TELLER?: M/F «Fjordgar» er ikke stor av vekst, men er viktig for lokalbefolkningen. I påvente av broforbindelse er fergen øyfolkets eneste fastlandsforbindelse
U-SVING: Med det som på bilspråket ville blitt kalt en håndbrekksladd svinger kaptein Knut Magne Høyland M/F «Fjordgar» elegant inn til kai på Klokkarvik. Dette har han gjort siden 70-tallet.
(Etap 37s er kåret til årets båt for 2004 i klassen
”Best Production Cruising Boat” av Cruising World.
I fjor ble Etap 32s kåret til årets båt i klassen
”most innovativ”)
 *Vi begynte med seiling etter mitt hjerteinnfarkt 1976 - det ble en liten åpen Askeladd 16 fot, "FurOre" og seilingen pågikk i farvannene ved Os -Korsfjorden - Bergens Seilforening. Grunnen til at jeg begynte med seiling var at jeg ikke skulle bli en angstfull pyse som tvilte på tidssignalet etter infarktet.
Foto: Askeladden "FurOre"
NITRIST- Jeg vil ønske deg til lykke med tittelen. Jeg tror nok at det var morsomt å være med, ikke sant. Jeg har d.s.v. ikke fått dem norska blader som det har foregått i. Jeg er ikke videre flink til å skrive, men håper du forstår. Jeg vil be om et bilde av Prinsessen med Autograf på til mitt fotoalbum. Det er ikke fordi jeg bare samler på pene piker, for det samler jeg ikke på nei, hvis du forstår meg. Efter bilde som står av deg i bladet , tipper jeg du er mellom 20-23 år. Jeg tror også du liker Musikk, ikke
slik Rock'n Roll, og er stille og rolig av natur. Du er 174 cm høy. Vekt…? 58 kg. Her hvor jeg er, er det bare is, sne og
kulde, en øde øy i Sydishavet hvor det drives hvalfangst.
Jeg skal være her i 18 måneder, har vært her i 7 måneder nu.
Så 1959 skal jeg enten til Norge eller Syd Amerika. Jeg har mest lyst til å reise hjem til
Norge og farte land og strand rundt der i 4 måneder. Her er
det 100 mann om vinteren og film 3 ganger i uken. Det er all
fornøyelsen vi har. Jeg har heldigvis en gammel gitar å
pusle med. Det er hovedinteressen min tror jeg. Kjøre bil
blir jeg heller aldri lei av. Vanligvis så arbeider jeg om
vinteren og har ferie 4 måneder om sommeren. Nu skal jeg sløyfe hjemreisen i år, for
det er mulig jeg reiser til Statene neste år. Nei nu må jeg
slutte, jeg er med en båt nu, hvalbåt, og det rister noe
forferdelig. Håper ikke din forlovede eller mann
blir sint om du får slike brev. Lykke til Prinsesse og Lev så vel. Mange hilsener fra
TIDIG
Tenk om Puddefjordens vanne det
va' øl, du.
Tenk om regnet her i
Bergen ble te' pils, du.
*på bergensk heter paraply regnhatt Ca 13 år senere, S/b "FurOre"ll solgt 6.4.1992. Ca 15 år senere: Vår linjelekre og synkefrie Van de Stadt S/b "FurOre"ll tilbakekjøpt via finn.no 5.mai 2007 ...Nostalgia. Kjekt å se at andre er like galne som 'eg og madammen e'(!): Grandios Granada-glede Eli Lund
ELEKTRISK: Kvelden før Roald Jacobsen
skulle hente hjem sin Ford Granada fikk han ikke sove, kroppen
var elektrisk av forventning. Tør vi tippe på 12 volt?
Mørk sjokolade ser i motsetning til lys sjokolade ut til å påvirke de cellene som bekler blodåreveggene på en positiv måte, i hvert fall i tre timer etter inntak. Dette skyldes sannsynligvis at antioksidantene i mørk sjokolade, men først og fremst kakaopulver, kan øke det snille kolesterolnivået med opptil 10 prosent. Det er likevel viktig å huske på at du bare får en helsemessige gevinst ved moderate mengder, og at sjokoladen bør inneholde mye kakaopulver, helst over 70 prosent, opplyser legemiddelprodusenten AstraZeneca. Den nye studien ble presentert av greske forskere på en europeisk hjertekongress i München nylig. Forsøkspersonene spiste en plate med mørk sjokolade og ble deretter undersøkt med ultralyd. Resultatene viste at mørk sjokolade så ut til å gjøre blodårene mer fleksible. Denne positive effekten varte i minst tre timer. Det er også påvist at sjokolade frigjør endorfiner og serotonin i hjernen, stoffer som gir oss følelse av velbehag og hjelper mot stress. Men om den mørke sjokoladen også kan gi bedre helse på lengre sikt, gjenstår å se, advarer hjertespesialister.
Da Brynild Fabrikker AS og Minde Sjokolade AS for to juler siden la ned produksjonen av juletradisjonen over alle juletradisjoner - sjokoladeracketen - ble det fart på bergenserne. Publisert: 27. nov. 2004 ANNE-GRETHE DAHL De sendte hjerteskjærende klagebrev fra fjern og nær med påstander om at fabrikanten hadde ødelagt julen. Sterk kost, som raskt fikk produsentene til å smelte. - I fjor tok vi derfor tilbake den lyse. Og salget gikk rett til himmels. Vi har vel aldri solgt så mange juleracketer som det vi gjorde i fjor, sier daglig leder Tor Vossgård i Minde Sjokolade. Den må være mørk! Østlandske Brynild ble mildt sagt overveldet over
bergensernes usvikelige entusiasme.
- Helt utrolig at dette betyr så mye for så mange. Sjokoladeracketen fra Minde har tydeligvis en dyp forankring i de bergenske juletradisjoner. Jeg har en mistanke om at veldig mange bergensere får en sjokoladeracket i strømpen til jul, og at mange også får en som premie for mandelen i grøten selve julaften, sier Vossgård. Innen de gule bussene - I år regner vi med å selge rundt 130-140 tusen sjokoladeracketer, omtrent femti-femti lyse og mørke, sier han. Og bare så vi vet det; dette er et veldig lokalt fenomen. - Nesten alle racketene sendes ut «innen de gule bussene».Og resten tror jeg går til utflyttete
bergensere, ler vår lokale sjokoladesjef.
Kjusa oss!
Surftipp für
Norwegenfreunde habe hier eine wirklich interessante Homepage gefunden Schau sie dir mal an:  Byen e'Bergen Ingolf Jarl Ich wünsche dir ein Frohes Weihnachtsfest und einen guten Rutsch ins Jahr 2004! Vielen Dank für die Besuche auf meiner Homepage Trolljenta's Verden und das Feedback und ich hoffe das ich auch im neuen Jahr viele schöne und interessante Sachen auf meiner Homepage umsetzen kann. Trolljenta
Kjipt
Ibsen i sjokolade Anne-Grethe Dahl Publisert: 30. mar. 2006 Hundre år etter sin død kikker nemlig gode, gamle Henrik ut på de forbipasserende fra det store vinduet på Engen - iført ren, mørk sjokolade og et lekkert sjokoladebrunt silketørkle rundt halsen.  Det er konditor-, sjokolade- og marsipanmester Beata Golebiewska
som er mester for den massive sjokoladebysten. Hun har brukt 20
timer, minst 15 kilo ren sjokolade og en god porsjon tålmodighet
for å få den rette schwungen på dikterhøvdingen. - Vi syntes det var hyggeligere å gjøre noe på bursdagen til Ibsen, 20. mars, enn å feire dødsdagen hans. Derfor har vi for tiden en liten utstilling i lokalene våre, med gamle teaterbilder utlånt fra Teaterarkivet, UiB. Blant disse er scenebilder fra for eksempel jubileumsforestillingen «Gildet på Solhaug» på Det Gamle Teater i 1928, med Magda Blanc, Odd Frogg og Tor Segelcke, forklarer daglig leder Trym H. Aafløy. Beata Golebiewska har også lest seg gjennom flere bøker om Ibsen, bare for å finne ut hva han likte å spise. Og i boken «Til bords med Ibsen» oppdaget hun at vår store dramatiker var veldig glad i honning. - Skal det være en Ibsen-sjokolade? spør Molière-damen Lene Ingebrigtsen. Hun forklarer at de lekre, små sjokoladekonfektene som hun peker på bak glassdisken, er en Beata spesial - som sjokolademesteren egenhendig har oppfunnet og fylt med honning, karamell og mandler. Akkurat som Ibsen ville likt dem. Fra før har Beata modellert en byste av den franske teaterpersonligheten Jean Baptiste Poquelin Molière, som butikk-kafeen er oppkalt etter. Nå følger altså Ibsen i Molières sjokoladespor. Og neste år er det Grieg-år ... Tid for et Ibsen-politi? Hvordan skal Ibsen spilles? Bør man, som Bentein Baardson hevdet for noen uker siden, spille ham slik dikteren selv hadde ment det? Publisert: 01. sep. 2006 FOR DET FØRSTE er det grenser for hvor mye vi vet om hva gamle Henrik «selv hadde ment» (trass i at han kunne være nokså konkret i sine sceneanvisninger). For det andre synes det å ligge en slags bekymring bak denne tanken: Tåler han nå alt dette han utsettes for? For det tredje ville vel Ibsenfestivalen blitt omdannet til en museumsfestival om man fullt ut hadde tatt Ibsen 2006-direktøren på ordet.
Dessuten; skulle en overinspektør overvåke utenlandske oppsetninger også, slik at Ibsens stykker heretter kommer i samme kategori som «Folk og røvere i Kardemomme by»? Altså at de bare kan spilles slik opphavsmannen ville, helst også med den samme scenografien? I SÅ FALL VILLE det neppe blitt noe av den japanske forestillingen «Double Nora». For Mitsuya Mori forsynder seg dobbelt. Ikke bare har han tatt seg store friheter med Ibsens tekst, han har også begått den helligbrøde å kombinere moderne skuespill med tradisjonelt Noh-teater på en og samme scene. Symbolske og abstrakte Noh-elementer møter dagens realisme. Resultatet er fascinerende, men ikke helt enkelt å forstå for et vestlig hode. Det eldgamle Noh-teatrets masker, drakter, stiliseringer, dans og sang går her hånd i hånd med en moderne Nora-oppsetning, slik at hovedpersonen fremstilles av to skuespillere og Noh-teater veksler med moderne teater. Sin entré gjør den moderne Nora nærmest som en skygge av Noh-Nora. Men ved stykkets slutt er det den moderne som går først ut, tradisjonene og konvensjonene er så å si blitt beseiret. HELLER IKKE Nationaltheatrets egne bidrag til festivalen, fire Ibsen-produksjoner på fire ulike scener, har vært helt etter boken, i hvert fall ikke Baardsons bok. Viljen til å «gjøre noe» med den gamle er påtakelig. Ikke bare hos unge instruktører som Runar Hodne, Alexander Mørk-Eidem og Eirik Stubø, men også hos veteraner som Stein Winge og Terje Mærli. Man beskjærer og omarbeider teksten brutalt, moderniserer språket radikalt, forenkler scenebildet betydelig, spisser konfliktene og tar seg også andre friheter. Likevel hersker det aldri tvil om at det er Ibsen vi ser - selv om enkelte regipåfunn kan virke nokså utenpåklistrede. Men så langt i festivalen kan det være fristende å konkludere med at våre hjemlige instruktører har et bedre grep om den tradisjonelle Ibsen enn om den «moderne». Kan det rett og slett skyldes at de ikke er djerve nok når de gir seg i kast med nasjonalhelligdommen? Eller er de så fortrolige med stoffet at de ikke makter å se det på den avstand som skal til for virkelig å omskape disse stykkene? UANSETT, PUBLIKUM møter frem i stort antall. Jevnt over er det fulle hus hver kveld, og allerede før åpningsforestillingen opplyste festivalledelsen at mer enn 80 prosent av billettene til de 115 forestillingene var utsolgt. Hvis det er Ibsens slitestyrke Baardson bekymrer seg for, kan han ta det med ro. For ikke bare viser mesteren seg ekstremt slitesterk, mange av stykkene hans inspirerer også til frodig med- og viderediktning, utforskning av personer, miljø og problemstillinger man ikke føler seg helt ferdig med. Det er nesten ikke grenser for hva som gjøres i Ibsens navn. Noe tydeligere tegn på livskraft finnes knapt!
Vil rive murene
Av:
Ola Henning Målsnes
Ni år senere rykket Nordnæs-guttene inn og har vært der siden. Foto: Ola Henning Målsnes Fra 1935 har Nordnæs Bataillon benyttet det gamle krutthuset på Fredriksberg til møtelokale.
MÅ ÅPNES OPP Mandag kommer han til å stille spørsmål til byrådet om det vil sikre allmenn tilgang til festningen. Skoglund reagerer på at festningen er stengt for folk nå. - Festningen er en av få grønne lunger i en svært tettbygd del av Bergen. Og jeg synes at vi må få utnyttet de grønne områdene som finnes maksimalt. Festningen må bli et friområde for hele byens befolkning, sier Skoglund.
SAMBRUK
Sjef for Nordnæs Bataillon, Thomas Laurentius Haaskjold Eide, sier til BA at festningen er i daglig bruk av buekorpset. Han stiller spørsmål om hvordan det vil bli for buekorpset hvis det plutselig skal bli åpent for alle. - Så lenge det ikke går ut over våre øvelser, så er det jo ikke noe problem. Jeg har ikke noe imot at allmuen får tilgang så lenge det ikke går ut over aktivitetene vi har på festningen, sier Haaskjold Eide til BA. Foto: Ola Henning Målsnes Anders Skoglund (V) mener det er feil at folk møter låste porter ved Fredriksberg festning. Nå vil han ha åpnet opp festningen for allmuen.
Han synes i alle fall at det er greit at området er åpent på
dagtid, men ønsker ikke at det skal være åpent hele døgnet. Det
er for øvrig ikke noen av de andre festningsverkene i Bergen
heller. Politiet og Nordnæs Bataillon er på jakt etter små, spreke tyver uten høydeskrekk etter at tre sabler forsvant fra Fredrikberg fort natt til lørdag. Eir Stegane Publisert: 23. mai. 2006 Tyvene må nemlig først ha tatt seg opp selve festningsmuren som er anslagsvis sju-åtte meter. Siden har de brutt opp et vindu som er så lite at en voksen person i normal størrelse ikke ville ha kommet seg inn. – De har tatt med seg en forsterker til 5000-6000 kroner og tre sabler. Sablene har ikke veldig høy verdi i kroner og øre. Kanskje de får litt småpenger for dem hos en brukthandler, men for oss har sablene stor affeksjonsverdi, sier Erik Lofnes, kasserer i Nordnæs-guttenes forening, altså gamlekarene i buekorpset. Håper tyvene angrer – Det betyr veldig mye historisk for oss å få disse sablene tilbake. Hvis tyvene er angrende syndere, kan de ta kontakt med oss. Vi skal nok få ordnet det slik at de kan levere sablene et sted uten å tilkjennegi seg. Hvis de er redd for det, sier Lofnes. Tyveriet skjedde natt til lørdag, og de ansvarlige i buekorpset vet at porten var godt låst denne natten. Det var sjefen sjøl som var sist ut av festningen fredag kveld. – Kan noen ha gjemt seg inne på området ved stengetid? – Nei, vi har snakket om alle varianter, og mener det er umulig, sier Lofnes. Tyveriet ble oppdaget lørdag morgen. Da var det full
aktivitet på fortet fordi det var Buekorpsenes dag. Ønsker opplysninger Han mener det de har gjort er temmelig vågalt. – Jeg hadde aldri klatret opp den muren, ikke i min sprekeste ungdom en gang. Det er jo rett opp, ikke egentlig noe sted å få fotfeste. Og så må de jo ha hoppet ned igjen. Det er høyt, sier Lofnes. Den ene av sablene hang sentralt på veggen, de to andre lå på et avlåst riflerom. Politiet har vært på åstedet og sikret spor, men har ingen mistenkte i saken så langt. Både buekorpset og politiet ønsker informasjon fra dem som kan vite noe om tyveriet.
Denne tusseladden av en mann, asosial, hemmet og taus». Ivo de Figueiredo liker ham ikke. I gjentatte forfatterkommentarer på diverse finurlige måter lar han det skinne igjennom at han oppfatter Ibsen som sær, ufordragelig og vanskelig å ha med å gjøre. Intrigant, pirkete, kantete og drikkfeldig, klønete som teaterleder, rotete i økonomiske forhold, i hvert fall i sine unge år. Inntrykket er ikke tatt ut av løse luften, utallige brev, dagbøker og levnetsbeskrivelser – samvittighetsfullt referert i biografien – fremstiller Ibsen en mann som ertet på seg folk.  - Fri oss fra Ibsen. 27.apr 2006 Av: Lisa Olstad, Journalist, NTNU Verden har bruk for Henrik Ibsen. Men har norske skoleelever det? Det er Ibsen-år, og den gamle dikterkjempen er hetere stoff enn noensinne. Over hele verden sitter litteraturforskere fordypet i hans liv og verker – som fagfeller før dem har gjort i mer enn hundre år. Alle teatre med respekt for seg selv setter opp Ibsen. I år, som i fjor, som til alle tider. I fjor kom forslag til nye læreplaner for norskfaget i grunn- og videregående skole. Her åpnes det for en norskundervisning der våre største forfattere forsvinner fra pensum. Hamsun, Undset, Duun og Ibsen – de kan alle forbigås i stillhet, hvis læreren vil. Dette har satt kultur-Norge i harnisk. Som å fjerne Jesus fra kristendomsundervisningen, sier noen. Mange frykter at hele vår nasjonale kulturarv nå står for fall. Det gjør ikke Erik Østerud, professor emeritus ved NTNU og pasjonert Ibsen-forsker. Like bra å
slippe – Kanonlesningen i norskfaget har ingen egenverdi. Den kan tvert imot medvirke til å holde faget fast i altfor snevre nasjonale og tradisjonalistiske rammer. Et sterkt kort
– Med en forfatter av slike dimensjoner innenfor vår egen kultur har vi en helt enestående sjanse til å bruke ham aktivt i vår konfrontasjon med det moderne flerkulturelle samfunnet. Ved åpningen av Ibsen-året var det nettopp den «globale» Ibsen man la vekt på å presentere. - Selv har jeg opplevd hvor brennaktuell Ibsen kan være i asiatiske land. I Bangladesh så jeg for noen år siden Gjengangere, der instruktøren hadde lagt inn denne linjen fra Koranen i pastor Manders’ replikker: «En kvinnes plass er under mannens fot!» Det gjorde stykket brennfarlig, og noen steder ble det forbudt å spille det. - I Kina hørte jeg en litteraturforsker si: «Uten Et dukkehjem, ingen kvinnebevegelse i Kina. Uten Ibsen, intet moderne teater hos oss, og heller ingen modernisme». Det er sterke ord; det gir oss en fornemmelse av hvilket sterkt kort vi har å spille ut i vår moderne virkelighet. Hvem lærte av
hvem? – Alle har ment at det var Ibsen som lærte av Brandes. Jeg påstår det motsatte: Det var Ibsen la grunnlaget for Brandes tenkemåte, uten at Brandes forsto det selv, sier professoren. «Ærgr De
Danskerne!» Brandesianer
før Brandes selv Figuren Brand blir vanligvis oppfattet som en ubarmhjertig kristenfundamentalist og moralist. Erik Østerud oppfatter ham som en psykisk spaltet person, en usikker og vaklende selvbedrager – men også som humanist, avantgardist, frigjører, en potensiell lederskikkelse og samfunnsfornyer, og langt fra kristen. – Hele grunnlaget for Brandes’ egen gjennomgangsfilosofi er å finne i Brand. Ibsen var faktisk brandesianer før Brandes ble det selv. Det var først og fremst Brandes som lærte av Ibsen, ikke omvendt, slår Østerud fast – og regner med å møte motbør i litteraturkretser for dette synspunktet. Ibsen nå og
for alltid – Nei, ham
blir vi aldri ferdig med, medgir Erik Østerud. – Stykkene hans
kan problematiseres i det uendelige. De er så bunnløse, så
levende, så tvetydige, så vanskelige å tolke – og så jævlig
gode! Av Hilde K. Kvalvaag Kirsti Lothe Jacobsen ved Det juridiske fakultetsbibliotek ved UiB har lest seg gjennom hele Ibsens samlede verker med juridiske briller på. Dette er nå blitt til en utstilling på biblioteket på juss. – Jo mer jeg leser, jo flere juridiske poenger ligger skjult i replikkene, sier juristen begeistret. – Ta for eksempel når Hedda Gabler brenner avhandlingen til sin gamle beiler Løvborg. Her tar Ibsen feil når han sier i stykket at det er ulovlig å brenne hittegods. For dette er ikke hittegods, som defineres som at man ikke vet hvem som er eier. Derimot er Hedda Gablers handling etter lovens bokstav å anse som skadeverk, sier Lothe Jacobsen ivrig. De juridiske sidene ved Ibsen er et tema som ikke er behandlet i Ibsen-forskningen eller i jussen. I mange av stykkene sine har han gitt små og store antydninger om, og henvisninger til, lov og rett på slutten av 1800-tallet. Kvinners stilling Lokkes til selvmord Hvorvidt Hedda kunne bli straffet for medvirkning til Løvborgs selvmord, er usikkert, men hun hadde en svært sterk psykologisk medvirkning, påpeker universitetsbibliotekaren. På Ibsens tid var det Kriminalloven som gjaldt. Der ble det forutsatt at medvirkning til drap skulle falle inn under drap og at medvirker kunne straffes for mord selv om ikke selvmord var straffbart. Peers slavehandel Peer Gynt var en annen som hadde problemer med å holde seg innenfor lovverket. Blant annet drev Peer med slavehandel ut fra USA. Her må man ifølge UiB-juristen skille mellom slavehandel, som var tillatt i USA, og import av slaver som var forbudt. Det må derfor være USAs regler angående slavehandel Peer Gynt måtte dømmes ut fra og hadde han blitt tatt med slaver under dekk ville han ha vært ille ute. Han hadde også brutt norsk lov, men spørsmålet var om han kunne dømmes for det etter 30-40 år i utlendighet. Kirsti Lothe Jacobsens favorittfigur hos Ibsen er Doktor Stockmann fra En folkefiende. Når Stockmann avdekker at byens kurbad er forurenset og sier fra om dette blir han selv straffet. – Dette illustrerer mer enn noe annet Ibsen-stykke forholdet
mellom retten og makten, sier Lothe Jacobsen. Hun legger til at
i dag brukes sitater av Ibsen flittig i juridisk faglitteratur
for å illustrere juridiske spissfindigheter. Siden det ikke lar seg gjøre å lokke statuen av Ibsen i stampen, så har kommunens folk utstyrt seg med lift og en kraftig høytrykksspyler for å gjøre Ibsen og andre helter på sokkel en grundig over hele kroppen. – Onsdag vasket vi «Sjømannsmonumentet». Nå er det Ibsen, og i dag er det Grieg som står for tur, forteller Anne Kristin Vangen. Foto: Ola Henning Målsnes Sammen med to kolleger fra Bergen Bydrift KF drar hun i disse dager på aldri så liten vasketurné blant byens statuer. Og de skal jobbe under høyttrykk for å få statuene klare til 17. mai. «Jeg føler mig som en Napoleon, der ble skudt til krøbling i sit første feltslag», tenker kanskje den gråsprengte mens den steinete huden får seg en dybderens med hardt vann. – Det passer jo veldig bra å gi ham en vask nå som det er Ibsen-jubileum, synes bademesteren. – Hvordan så han ut før du begynte? – Det har begynt å gro litt mose i skjegget hans, og så er det selvfølgelig mye skitt, forteller Anne Kristin Vangen. «Jeg måtte også vaske mine, men det var ikke for blod», skrev den nyvaskede selv i «Kongsemnerne». Og kanskje han syntes det er greit å se litt fjong ut før turistsesongen går i gang for fullt og turistene stimler rundt ham for å ta bilder. «Det har jeg også lært i disse dage; det er I kvinder, som er samfundets støtter». Kontorsjef Rune Hesjedal i Grønn etat hos Bergen kommune sier at det er langt flere enn Ibsen-statuen som får seg et laug. – På listen har vi foruten Ibsen,
Grieg-statuen, Sæverud-monumentet, Sjømannsmonumentet,
Regnhytten ved Store Lungegårdsvann, teglsteinsskulpturen
«Bergen» ved Høgteknologisenteret, «Den liggende poet» ved Ole
Bulls plass og «Mor og barn» i Teaterparken, forteller Hesjedal.
Han forteller at kommunen gir statuene en årlig «hudpleie». – Vi har lagt inn et årlig renhold av de statuene som jeg nevnte. Det prøver vi å ha på vårt program. I tillegg skal harpen til «Nøkken» få strenger til 17. mai, forteller Rune Hesjedal. Dermed får
den underjordiske ved foten av Ole Bull-statuen endelig
anledning til å spille på nye strenger. I UNIVERSITETETS manuskriptsamling finst det ei rekkje brev frå Henrik Ibsen til Bendix Edvard Bendixen i Theaterforeningen i Bergen, i samband med etableringa av Den Nationale Scene i 1876. Det er i eitt av desse breva at Ibsen føler seg djupt krenka av enkelte omsynslause herrar ved teatret. Reaksjonen kjem etter fleire års krangling om honorar. Det byrja med at byens nystarta teater prøvde å få spele stykka til Ibsen og Bjørnson gratis. Dei ville først sjå korleis den første sesongen gjekk før dei visste om det var pengar att til å betale forfattarane. Dette ville verken Ibsen eller Bjørnson ha noko av. Ibsen svarer frå München at han ikkje ville la seg plyndre av teatret, og tvang Theaterforeningens styre til å setje opp ein kontrakt. Han ville ha 400 kroner i honorar for førsteoppføringa av eit stykke, 40 kroner for kvar av dei fem neste og 20 kroner for alle seinare oppføringar. Unntaket frå dette var Catilina og Gilde paa Solhaug der Ibsen berre kravde halvt honorar. BÅDE PUBLIKUM OG PRESSE syntest dette var eit heilt urimeleg krav, og Bergens Tidende meinte at eksilforfattaren Ibsen heilt mangla nasjonalkjensle når han kunne straffe den nye nasjonale teaterscena på denne måten. Etter oppføringa av De unges forbund i februar 1877 takkar Ibsen for tilsendte 400 kronene og legg ved ein kvittering i brevet til Bendix E. Bendixen - historikar, arkeolog og styrar ved Tanks skole, som veksla mellom å vere vanleg styremedlem i Theaterforeningen og styreformann i staden for Johan Bøgh. Ibsen er glad for at oppføringa av stykket blei så bra trass i at fleire av hovudrollene blei spelte av debutantar: «Nu vil jeg blot ønske at disse lovende unge mennesker forstår sit eget bedste og ikke begår den dumhed straks at løbe til Kristiania, hvor der naturligvis vil gives dem langt mindre anledning til praktisk udvikling end i Bergen». Samtidig varslar Ibsen om at han vil sende teatret sitt nye skodespel som snart er ferdigskrive. Tittelen er tydelegvis ikkje heilt bestemt enno, men om det som skal bli Samfundets støtter, skriv han: «(D)et kræver rigtignok et temmelig stort personale; dog ikke større end «De unges forbund» og heller ikke anser jeg det vanskeligere at spille.»
Ibsen håpar på ei god og omhyggjeleg innstudering av stykket, noko som skjedde mellom anna ved at Nordahl Rolfsen las med skodespelarane. Ibsen hadde tidlegare skrytt av han i eit brev til Bendixen: «Jeg tror det er meget heldigt at man har fået Nordahl Rolfsen derop; han forekom mig at være en fin natur, og vil sikkert komme til at øve en heldig indflydelse på det unge skuespillerpersonale.» Samfundets støtter fekk norsk premiere på Den Nationale Scene 30. november 1877 til fulle hus og god kritikk. Hittil har Bendixen og den nye nasjonale scena i Bergen gjort eit godt inntrykk på Ibsen, og våren 1878 nektar han derfor Trondheim å oppføre Samfundets støtter fordi, som han skriv til Bendixen, «jeg forudsatte at Deres personale vilde komme did i sommer». Ibsen ville vere sikker på at Den nationale Scene skulle få eit stort publikum på sommarturneen sin. MEN I JULI 1878 BYRJAR PROBLEMA. Ibsen må purre på Bendixen for betaling for oppføringar på DNS i siste sesong. Han treng pengane mellom anna fordi sonen hans nettopp er ferdig med gymnaset og dei skal reise til Tyrol og vidare til vinteropphald i Italia. Det same gjer han i mars 1879 for ei oppføring av «dette i så mange henseender vanskelige stykke», Kongemnerne, som både krev talentfulle og intelligente skodespelarar og «en såre indviklet» regi. Seinare skryt han av måten teatret i Bergen har gjort det på, og legg til: «Ikke mindre behageligt har det været mig at høre, at flere af Deres unge skuespillere giver så gode løfter for fremtiden.» Dei bør halde seg i Bergen, meiner Ibsen: «Et held for disse unge folk er det, at de kristianiensiske theaterforholde ikke for tiden har noget fristende ved sig.» Roma er svært vakker i mars, utbryt Ibsen poetisk: «Vi har nu det herligste vårvejr her nede; mandeltræerne har allerede afblomstret; kirsebærtræerne står i fuld blomstring og hele Campagnaen er frisk grøn. Oppe på Appenninerne og de højere Sabinertoppe ligger der dog endu sne; men den vil ikke længe holde sig vid den temperatur, vi nu har.» EIN MÅNAD GÅR . Ibsen har enno ikkje fått noko pengar, «og dette har sat mig i en ikke ringe forlegenhed». Han er tydeleg irritert over stadig å måtte minne Den Nationale Scene på sine rettar som forfattar, men avsluttar brevet i vanleg høfleg stil: «Under en rejse i fremmede lande at vente forgæves på penge, som man har gjort sikker regning på at erholde inden en bestemt tid, er en højst pinlig sag; jeg håber derfor De undskylder denne nødtvungne påmindelse og tegner mig Deres venskabeligst forbundne Henrik Ibsen.» Ibsen får pengane, men skriv eit nytt brev i november då han får vite at teatret har sett opp Kærlighedens komedie med eit nytt talent i hovudrolla, Sofie Reimers. I tillegg til å minne om sitt honorar for førstegangsoppføringa gratulerer Ibsen teatret med framsyninga og den nye skodespelarinna. Elles i brevet er Ibsen oppteken av sitt nye skodespel, Et dukkehjem, som han har sendt teatret i manuskript, fleire veker før det kom i bokhandelen: «Hvorvidt Noras rolle i Bergen tilfredsstillende kan besættes, skulde det interessere mig at vide. Efter de beskrivelser, jeg har fået af frøken Reimers's ydre personlighed passer hun ikke for rollen, og det er heller ikke rådeligt at lade denne spilles af en begynderinde. Men theatret vil vel finde en udvej.» Det gjorde teatret. Adelaide Johannesen som Nora fekk både publikum og kritikarar til å juble. Også Henrik Ibsen: «Kære herr Bendixen! Det var mig særdeles kært af Deres sidste venlige skrivelse at få bekræftelse på at opførelsen af «Et dukkehjem» på Bergens theater er løbet så heldigt af og navnlig at en ung lovende skuespillerinde derved har fundet en leijlighed til at udmærke sig.» Med ved sesongslutt våren 1880 kjem det ingen pengar frå Bergen, og i eit brev 11. juli gjev Ibsen klar beskjed om kva han meiner om teatrets fornærmelege oppførsel. Sidan Bendixen sjølv sikkert er på ferie, legg han all skuld på teatret for å «gøre sig skyldig i den forsømmelighed og uefterrettelighed, som synes at være et fremtrædende karakterdrag hos ialfald en enkelt af theatrets foresatte. Jeg troede dog at jeg på flere måder havde gjort mig fortjent til en sømmeligere og mere hensynsfuld behandling. Jeg har overladt theatret mine nye stykker på samme billige vilkår som de gamle og dog holder man sig ikke fra theatrets side kontrakten efterrettelig uden at bryde sig om at man derved forspilder sin ret til fremtidig opførelse af de stykker, for hvilke betalingen ikke i rette tid er bleven erlagt.» DEN VERDSKJENDE FORFATTAREN kjenner seg forplikta til å markere rettane sine i saka, men trur ikkje at teatret er tent med at han gjer alvor av truslane sine. Det er heller ikkje hans oppgåve å fordre honorar, men teatrets plikt å gje han det han har krav på. Ibsen håpar det er siste gongen han må skrive slike brev: «I håb om ikke oftere at blive udsat for den fornærmelige hensynsløshed, som enkelte herrer ved det bergenske theater gentagende gange har troet at kunne tillade sig imod mig...» Etter dette blir tonen litt kjølegare, og då Ibsen to åra
seinare tilbyr teatret sitt nye skodespel, En folkefiende,
forlangar han 800 kr i honorar. Bendixen protesterer, men til
ingen nytte. Stykket blir uansett oppført, og vi må gå ut frå at
Ibsen får pengane sine. Men om det seier ikkje denne soga noko. Ti år med
gategjøglerier MARSJKLAR: Kunstnerisk leder Solveig Stoutland (i midten) gleder seg stort til prosesjonen i morgen. Marte Synnevåg (til h.) og Monika Solheim (til v.) er dukkemakerne bak den svære Ibsen-figuren. FOTO: KNUT STRAND – Bergen Byspill
har vært babyen min. Jeg håper og tror at vi har bidratt til å
øke interessen for teater her i byen, sier kunstnerisk leder
Solveig Stoutland. Scenografien er et stillas, tre utedoer av typen festivaldoer, samt en tax-free-kiosk. Norske flagg henger i taket, som juletrepynt. Og hvem er Peer? Peer er en egoistisk bølle. Dette illustreres tidlig ved at mor Åse, som har fått seg jobb i ølbransjen, går omkring i arbeidshansker og lemper tunge øltønner, mens brusdrikkende Peer i cowboyboots ikke løfter en finger. Isteden ler han av sin syke mor når hun får astmaanfall, binder henne til en stol og stjeler pengene hennes. (Det er ellers fornøyelig ironisk at mor Åse, enken etter fyllefanten Jon Gynt som drakk alle fra gård og grunn, må jobbe i ølbransjen for å overleve).
BEGJÆRTE OBJEKTER: Kvinnene i Calixto Bieitos «Peer Gynt» er bare begjærte objekter som popstjernen Peer hiver seg over i forbifarten. Her møter han Anitra. FOTO: VEGAR VALDE Kan vi snakke om realisme i Bieitos oppsetning, må det være bryllupsfesten på Hægstad. Den likner en ekte kule av en bygdefest, med fyll og slagsmål og gjester som spyr på do. Peers bruderov er for øvrig eksplisitt brutalt, ikke en underforstått affære. Dessuten får Peer grisebank. Men det kan han jo komme over, når han bare får penger av brudgommen for å hjelpe ham med å få bruden ut fra sin innelåsthet. Bieito har uttalt at i hans versjon reiser ikke Peer særlig langt. Egentlig reiser han vel bare ned til hotellet. Denne antireisen blir litt av en kommentar til utviklingsroman-sjangeren: Reisen ut for å lære, og hjemkomsten som vis (noe Ibsens verk selv gjør narr av). Selv når Peer viser til fantasiland som «østenfor sol og vestenfor måne», peker han på utedoen. At Peer Gynt egentlig ikke kommer av flekken - noe som i teksten viser seg i møtene med Bøygen og Knappestøperen - er helt opp i dagen hos Bieito. Dette er ellers en av de sjeldne oppsetningene hvor det blir gjort et nummer av unggutten som hogger av seg en finger for å slippe å gå i krigen. Peer reagerer med avsky på dette, ikke medlidenhet - i skrekk for å ofre noe selv. Å gi opp noe av seg selv, er utenkelig for Peer. Han blir glad i Solveig fordi hun gir ham mat, og i samme øyeblikk glemmer han Solveig. Solveig, bruden Ingrid, den grønnkledde, Anitra, alle er bare begjærte objekter for popstjernen Peer i forbifarten. Etter pausen, som har et mellomspill i foajeen det gjelder å få med seg, er vi havnet i et New Norway - i en tid etter oljen - og dette er «Gyntiana». Vi kastes inn i et gyntiansk vekkelsesmøte, som talende nok går over i dårekistescenen. Griegs «Morgenstemning» høres i metallisk radiolyd fra tax-free-kiosken. En bunadskledd dame entrer scenen på et tidspunkt hvor hun får rollen som en slags hallusinasjon i dårekisten. «Det norske» er altså en hallusinasjon, nasjonalismen blir det ytterste utslag av en mentalt syk hjerne. Det fortsetter med en guidet norgestur, med en hel masse såpeskum som snø, og til sist kommer julenissen inn med gaver. Denne scenen glir over i Peers løkskrelling; det er gavene fra julenissen han tar av lag på lag med papir på. De viser seg naturligvis å romme ingenting. Og egokapitalisten Peer, han tror på store menn som kommer med gaver, så her forsvinner hans illusjon om julenissen. Jeg vet ikke om det var dette folk klappet som besatt over,
men det endte i hvert fall i stående applaus. Og jeg skal ikke
banne på at det er sant, men jeg har sjelden sett en så
Ibsen-tro tolkning når det kommer til å hente ut av dette
dramatiske diktet hva det faktisk finnes belegg i teksten for å
hente ut. Sportsidioten: Jan H.
Landro (Kairo) Norges nasjonaltølper er i den egyptiske hovedstaden, og på kjøretøyet skal storfolk kjennes. Derfor duver også en stolt kamelkaravane majestetisk nedover grusveien fra Kheopspyramiden idet Peer inntar Afrika, steinrik på slave- og våpenhandel, kledd i svart bukse, hvit jakke, svart vest og åpen, hvit skjorte. Bjarte Hjelmelands Gynt hører ubetinget til de største av de store. I hvert målt i formue, ego og ambisjoner. Kostelig blir det når denne verdensborger av gemytt, på overdrevent brekende bergensk, forkynner sine fremtidsplaner for så å gå over til å fremføre sitt budskap på kabaret- og operettevis. Her lurer galskapen like om hjørnet! Eller er det ironien? Bruden
i svart Her går Armani og navnløse klesdesignere hånd i hånd, målet har tydeligvis vært å skape noe universelt - helt uten norsk eller arabisk preg. Selv bruden Ingrid bærer svart aftenkjole. Det nasjonale spiller lite med i oppsetningen. Stuart Hopps koreografi begynner riktig nok i folkloristiske, norske dansetrinn og hallingkast, men derfra arbeider både bevegelser og andre uttrykk seg mot et stadig mer universelt språk. Svært
visuelt Det romantiske er forsøkt tonet ned, men Mor Åses død blir aldri emosjonelt nøytral. Derimot blir Solveigs lengsel, vakkert sunget av Ann-Helen Moen, effektivt punktert av Dovregubben (Erik Hivju). For arabere og andre som ikke kjenner «Peer Gynt» må forestillingen fortone seg som noe uforståelig. Og ifølge professor Saphinaz Naguib, er Ibsen lite kjent og lite spilt i Egypt. I så fall kan kulturutvekslingen bli stående som en happening til 12,6 millioner kroner.
Forbipasserende og publikum fikk oppleve at Store Stå flyttet til trappene nedenfor Johanneskirken i kveld. Om stammeropet: Mange av Branns supporterrop går i syv åttendedelstakt. Og heiaropene ligger alltid på en ciss, det er veldig pussig. OiOi - festivalleder Ole Hamre, Dagbladet Pål Andreas Mæland Akkompagnert av raske gitarriff gjaller kampsangene over sentrum. Nabolaget til Fotballpuben er forsåvidt vant til høyt støynivå og rølpete fotballsang - men på en regnfull lørdag kveld 24 timer før neste Brann-kamp? Og fra en scene på toppen av Johanneskirkebakken?
vi vinner serien i år ja visst faen gjør vi det som i nittensekstitre Mens vi ler av alle bønder i vårt land Ikke rart at både turister og bergensere stanser forbauset opp. Men det hele er selvfølgelig et påfunn i regi av Festspillene og Folkofon-skaper Ole Hamre. Et hundretalls Brann-supportere utgjør koret og supporterbandet 12. Mann er orkester. Publikum er en skjønn forening av festspillgjengere, fotballpub-gjester og festende ungdommer med øl i hånden. Til slutt lyser knallrøde bluss over de medvirkende mens bergenssangen slynges ut i regnet.
Vinfabrikken på Gyldenpris Publisert:
15. sep. 2004
Nøye på vannet Fabrikkens fasade er som sagt markant, men
likevel diskret. Så viser det seg at den skjuler et helt lite
samfunn av bygninger, trapper og hage op Selvfølgelig bodde Høye og familien her, og fløttmann Strand som fløtet folk over Damsgårdsundet, bodde i den ene gavlen, men anlegget huset ingen ansatte. - Bestefar hadde ingen fast ansatte, men arbeidsfolk som hjalp til når og der han trengte det. Hvorfor det ble så mange leiligheter, vet jeg faktisk ikke, sier Høyes barnebarn Kristian Høye Haugan som bodde i Høyegården flere år i sin ungdom.
LAGRET PÅ GYLDENPRIS:
En flaske ble funnet ved restaureringen av Damsgård, og på etiketten står: «For første gang i gjærbiologiens historie er det lykkes i industriell målestokk å fremstille et gjæringsprodukt med et alkoholinnhold på opptil 20 prosent.» - Vinen inneholdt trolig 21 prosent, sier Haugan. Oppskriften på dette produktet tok Høye med seg i graven i
1950. Men utgangspunktet var tydeligvis Kunnskapstørst Inntrykket man får av Kristian Høye er at det å skaffe seg kunnskaper nesten var en besettelse hos ham. Han lærte seks-syv språk på egen hånd, hans viktigste fag var kjemi og bakteriologi (mykologi/sopplære), og han hadde i tillegg stor interesse for astronomi, geologi og oseanografi. Dessuten fikk han i ungdomsårene praktisk kunnskap i handel og fabrikkvirksomhet. Han fikk stipend fra Bergens Museum, han ble engasjert for å finne ut av klippfisksoppens ødeleggelser og midler mot den, og etter det arbeidet var ferdig, dro han til Petrograd for å studere nitrit- og nitratbakteriene samt metoder for moderne jordundersøkelser. Kirke og leverpostei Her kommer vi endelig tilbake til Gyldenprisveien. For det vakre rommet man kommer inn i, med skifergulv (nytt), søyler og store vinduer ut mot fjorden, ble bygget spesielt for vitenskapelige plante- og jordundersøkelser. I dag er det lunsj- og representasjonsrom for Bergen Medikal - og kan også brukes som selskapslokale i blått og hvitt.
Hemmelig gang VINMAKEREN: Kristian Høye klarte, uten sprittilsetning, å lage norsk vin - som holdt 20-21 prosent. Men - han tok oppskriften med seg i graven. Så vidt Haugan husker var denne passasjen beregnet til lagring av vin på flasker - musserende vin?
Da Høye døde, var det ennå ca. 70.000 liter vin igjen i
kjelleren. Han ville ikke handle med Vinmonopolet etter at det noen år tidligere bare ville betale kr. 1,50 per flaske med etikett - men det ble Vinmonopolet som trakk det lengste strået.
Da snudde kanskje Kristian Høye seg i graven, mannen som brant for utnyttelsen av gode, norske råvarer til god, norsk vin ERINDRINGER: Kristian Høyes barnebarn, Kristian Høye Haugan, bodde flere år i sin ungdom på Høyegården og kunne fortelle om norsk vinhistorie til Harald Aase (med familiebånd til Høye). MARKEDSFØRING: I dag ville det ikke gått - men vinfabrikken fikk laget bridgeblokker med reklame for Høyes viner og oppskrifter på cocktails. Og plass til bridgenoteringer.
GULLSEGL:
FOTO: TOR HØVIK
Aislados en un robusto terreno entre fiordos y montañas, la raza preserva varios de los originales rasgos del caballo prehistórico, como por ejemplo la línea negra en la mitad de la tusa. Dan
Odfjell trajo esta raza a Chile en 1987. Desde entonces el
carácter manso del caballo ha conquistado muchos corazones
chilenos. El caballo de los fiordos es también usado
extensivamente en hipoterapia con niños discapacitados.  Og
det var slett ikke bare de tre tusen drueplantene og det
hypermoderne produksjonsanlegg som imponerte.Alle fjordhester i verden stammer fra Indre Nordfjord i Norge
Også 101 blakke
fjordinger på stall og i hamneganger gjorde inntrykk på
vestlendinger som må søke langt tilbake i hukommelsen for å
minnes de trofaste transportdyrene.
Da Odfjell for tjueto år siden ved en tilfeldighet kom til den fruktbare dalen, falt han for området. Han sikret seg tre tusen mål, og gjennom bevisst arbeid, økonomisk satsing og engasjert glede, har han sammen med dyktige medarbeidere og sønnen Laurence bygd opp et mønsterbruk. Jonsok-bryllup på Kyte - Voss 24.06.2006 I dag produseres flere typer rødvin, som eksporteres både til USA, Tyskland og Norge, 800.000 flasker pr. år. Nå er ikke det et oppsiktsvekkende kvantum sammenliknet med hva dominerende chilenske vindyrkere produserer for det internasjonale marked. Å bygge opp lønnsom avkastning på vindyrking, og for den saks skyld gjøre profitt på hesteavl, er en møysommelig og langdryg prosess, ifølge eieren selv. Som for øvrig også dyrker landbrukets gleder som birøkter på hjemlige Bønes Nå er det for øvrig den arkitektutdannede Laurence som er daglige leder for den omfattende gårdsdriften på den chilenske vestkyst. Det er to år siden Dan Odfjell selv hadde anledning til å besøke sitt spennende jordbruksland på andre side av kloden, og vi mistenker den aktive bergensrederen for å beklage sine lange fravær. Og faktisk; det har vi ingen problemer med å forstå etter å ha vært på rask gårdsvisitt hos vinbonden, hestekaren og bergensrederen Dan Odfjell i Chile.
Rett før påske fikk jeg en telefon fra de der på kontoret, sier Turid Sveen og peker i retning Zakken. Der holder de som har driftsansvarlig for Torget til. - De sa jeg måtte flytte boden. Straks! sier hun opprørt. TORGETS FREMTID? Turid skrev et brev til dem hvor hun ville vise kvitteringen som viser at hun har betalt plassavgiften sin til ut juni. - Men de ville ikke ha noe brev fra meg. De ville bare ha boden fjernet med det samme, sier hun fortvilet. Tirsdag måtte Bjørnekremboden flyttes til parkeringsplassen på Torget.
Sveen forsøkte å få snakke med «de» på kontoret. Men de er opptatt i møte hele formiddagen. Med kommunen. For å snakke om Torgets fremtid. Fiskehandler Ragner Fjellskål er helt oppgitt: - Men der blir ikke folk fra Bjørnekremboden invitert. Og ikke vi fiskehandlere heller. De har bare invitert «sommerflørterne», de som har boder der om sommeren. Ikke oss som står her hele året, sier han oppgitt. Han er også lei seg for flere som har skrevet negative anonyme innlegg om fiskehandlerne på BAs nettsider. - Jeg føler meg så støtt og tenker for meg selv: Hvorfor står du her med hodet på hoggestabben! I grunnen har jeg bare lyst til å slutte med dette, sukker han. BEVAR DET AUTENTISKE  - De må da la det autentiske stå! Bjørnekremboden er en viktig del av Bergen ! sier Kurt Oddekalv. Han mener det virker som om ingenting er hellig i Bergen lenger. Foto: Tove Gulbrandsen - Bjørnekremboden husker jeg fra jeg var liten. Den er en institusjon i Bergen! understreker Kurt Oddekalv. - De som bestemmer må da forstå at noe er en institusjon i Bergen. Å ta vare på den flotte Bjørnekremboden er miljø-vern av beste sort, sier Oddekalv. Turid lemper bod. Med seg har hun skopusseren og hans venner, samt nærmeste familie. De lemper og svetter. Forbipasserende kommer bort: «Stå på Turid!», sier de. «Vi skal
kjempe for boden din», sier de. Alle er oppbragt over hvordan
den gule, runde skopusserboden blir behandlet. – Vi vil bare drive på en lovlig måte. Vi har registrerte foretak og betaler moms, men i Bergen finnes det ingen steder vi har lov å selge fra, sier Jerry Mitchell til BA. FRUSTRERTE Men på Torget
får de ikke selge varene sine. KOMMER MARKED – Det er ikke tillatt å drive salg fra kommunale parker og bilfrie plasser unntatt i forbindelse med større arrangementer, når inntektene går til arrangementets ideelle formål. Bystyret har imidlertid fattet vedtak om endring av politivedtektene slik at det kan opprettes et minimarked for denne typen salg, sier Hesjedal. Før det kan skje må endringen godkjennes av både fylkesmannen og politidirektoratet. – Akkurat nå
ligger saken så vidt vi kjenner til hos fylkesmannen. Hvor i
sentrum dette markedet skal ligge, samt statutter for et slikt
marked, skal avgjøres av byrådet når godkjenning av endring av
politivedtektene foreligger, sier Rune Hesjedal.
VISUELL LYD: Alle lyder kan være potensiell musikk, mener
Atle Selnes Nielsen. Han fanger lyden av dryppende vann i sin
skulptur. Delene finner han over alt -
gamle kassettspillere, en sykkelkjede, høyttalere fra
røykvarslere. Alle delene skal synes, ha en funksjon være
selvforklarende.  |
Men
før det kom så langt ble Akvariet invadert av menn i
allværsjakker og fløyelsbukser som skulle kvalitetssikre
fasilitetene før de kongelige kunne ankomme. Ledet av
blazer-mann som fortalte media hvor skapet skulle stå. Eller
i hvert fall hvor fotografene fikk lov til å stå for å ta
bilder.
Publisert: 21. sep. 2006
Millionene
sitter løst i den gamle kystbygden langs Gullkysten, Hellesøy
ytterst i Øygarden om dagen. Den gamle hermetikkfabrikken står
for fall. Ut med sild og inn med ferierende bergensere.
Sjøbodaktige blokker skal erstatte falleferdig industri.
vart
dei tradisjonelle kleda nytta heilt inn på 1900-talet. Takka
vere draktforskaren Gunvor Ingstad Trætteberg (1897-1975),
som gjorde feltarbeid på sluten av 30-talet, har ein særs
godt oversyn over den tradisjonelle draktskikken på Sotra.
Hennar artikkel "Kvinne- og mannsdrakter på Sotra" i
"Bygdesoga for Fjell" (1970) gjev eit detaljert bilete av
draktskikka og dei ulike plagga. Trætteberg festa seg
spesielt ved at kvinnedrakta, som framleis vart nytta av
nokre få eldre då ho gjorde sitt dokumentasjonsarbeid, hadde
eit særs alderdommeleg preg, med mange trekk som minte om
draktmoten i Bergen på 1600-talet! 
I
tillegg til vest i Hordaland, er Sotra nemlig en øy på Titan.
Det er snakk om en øy i en innsjø som muligens består av
flytende metan. 
UP
hadde en travel formiddag ved Tellnes skole på Sotra
VG
har kartlagt alle fartsbøllene i hele landet og sett på antall
bøtelagte per 1000 innbyggere. 
eon
Nordanger. 
- Dersom du kjem til Sund og du møter på ein *Sangolt, må du
passa deg, tipsar han.
- Namnet kan ha bakgrunn i ei elv som sang i bygda. Det kan
jo henda at dei som lytta til den sangen vart ekstra musikalske,
filosoferarar han. 
*Nemninga
"stril" har blitt brukt i negativ og til dels nedsetjande
meining, til å skildra bønder og fiskarar i det nære opplandet
til
-
Jeg skjønner ikke hvordan dette har skjedd. Hvis ikke det var
for stempelet kunne konvolutten ha havnet i posten min ved en
feil. Men dette har jo vært igjennom sortering, sier Hilde
Jørgensen. 
I
årboken finner vi to artikler om utvandringen. Brødrene Knut og
Ole Hovden fra Nautnes utvandret i begynnelsen av 1900-tallet,
og takket være to postkort kan Kjell Terje Dåvøy fortelle
historien om hvordan det gikk med dem.
Svein Berge utgjør 50 prosent av elektronikaduoen Röyksopp. I
fjor dro han inn 2.078.073 kroner i nettoinntekt. Nettoformuen
steg til over fire millioner kroner. Dermed dryppet det 634.574
kroner på statskassen. Skattelisten vitner om harmoni likeverd
internt i bandet. For medmusikant Torbjørn Berge har omtrent
tilsvarende tall. Dermed inntar duoen de to øverste plassene på
den lokale musikertoppen.
Den
første kirken i Sund var bygd før 1327,
stavkirke. Revet. Ny kirke ble bygd i 1674, tømmerkirke.
Kommer i privat eie da den i 1725 blir solgt til Abraham
Wessel, Bergen. I 1870 blir kirken solgt til menigheten. Ny
kirke blir satt opp og vigslet 16/11-1877, arkitekt Fr. von
der Lippe og H. H. Jess. Trekirke. Den gamle kirken blir
revet året etter. Den 13/3-1994 brenner kirken helt ned til
grunnen. Ny kirke satt opp på samme sted i 1997
Mens
boligprisene i Bergen står nærmest på stedet hvil, går de rett
til værs i brokommunene Askøy, Fjell og Sund.
Bybane
til Costa del Sotra? 
Foto:
Eirik Hagesæter
– Vi er knaslykkelige,sier senterdirektør
Mette Nora Sætre til BA. 
Det
samme gjelder hytter som ligger i tilknytning til fri- og
rekreasjonsområder.
olitikerne
ønsker å bygge en by med flere tusen boliger på Straume de
kommende årene. Men Villanger mener byplanene må utsettes til
trafikkproblemene blir mindre, melder NRK Hordaland. 
På sjølve garden bur det nærmare 90 menneske, tar me med dei
nye byggefelta Skogestranda, Skogsskiftet og Båtvegen sjølvsagt, som var deler av
utmarka til Skoge, så bur det nærmare 414 menneske her. Frå
Skoge til Bergen sentrum er avstanden omlag 30 kilometer eller
30 minutter. 
37 overtok Kongen sjølv jorda og bygda vart dermed krongods. I 1693 vart bygdas leiglendingar blant dei første på Sotra som vart sjølveigarar.
Bygda var tidlig på 1600-talet og fram til midten på 1700-talet tingstad i det gamle Sotra skipreide, som bestod av øya Sotra og
Ytrebygda i Fana. Den gamle skipreideordninga varte like fram
til kommuneinndelinga på 1800-talet.
politisk sett. Slik bygda eingang var
hovudsete i det gamle Sotra skipreide, er den igjen blitt
hovudsete i Sund kommune. I Skoges utmark ved Skogsskiftet, ligg
Sund kommune sin administrasjon, samt handelssenteret Sund
Senter. I Midtstegen ligg eit av kommunens industriområder og i
mot grensa til garden Litle Sangolt i sør, ligg kommunens nye
skule og idrettssenter. 
Slike bakterier er sjeldne i norsk mat. Kystradioen melder
imidlertid at det før jul ble registrert tilfeller i Tyskland
med bakterier i røkelaks fra norske produsenter, og at
Helsevernetaten derfor vil undersøke om mannen kan ha fått i seg
bakterier fra røkelaks. 
- Det er de pårørende som har gjort oss oppmerksomme på
funnet av listeriabakteriene, sier Søbstad til Kystradioen. 
Omelett med varmrøkt makrell eller pir
Sett stekeovnen på 180 °C. Rens makrell (pir) for skinn og
bein og legg dem i en smurt ildfast form. Skjær tomatene i
skiver og legg dem over makrellen eller piren, strø dill på
toppen. Pisk egg og melk med litt salt og hell blandingen over
makrellen (piren). Stek omeletten i stekeovn ved 180 °C i ca. 20
minutter. Server omeletten varm med brød, smør og hvitvin.
INGEN AV DEI 24 rorbuene
er heilt like, alle er skapte ut frå dei ulike behova i dei
ulike familiane. Men rorbuene har likevel sama hovudforma.
å kaien står dei, 24 Rorbuer,
som alle blir flittig brukt. Skal du frå
a.Båtveien til kaien og sjøen i b.Ådnavik-støa går du via
1.Stavnen, 4.Plytten,
6.Tofto, 8.Kjeipen,
11.Kjølen, 13.Tiljo,
15.Spante, 17.Esingja,
18.Sua, 20.Nyglo eller
23.Ronja!
DETTE SPESIELLE
byggjefeltet har blitt ein attraksjon. Til tider har folk
teke turen nedom for å forvita seg. Her er det stram stil langs
stranda, og folk skryt av B.Telle Trearbeid as, og
handverkarane i Nordbohus.
Sotra Sea Kayak Race er delt inn i to klasser, en turklasse
på 40 kilometer og en konkurranse på 20 kilometer. 
Fiskernes båter i Ådnavika og Skogsvågen, beregnet for
heimefiske, er svært så spesielle og består av en avlang
bunke siv, såkalte takrør, som er surret sammen med tau og i
visse tilfelle fylt med flytemiddel. 
Båtene er fire meter lange og beregnet for en person, som
sitter overskrevs på sivene og padler med et flekket bambusrør.
og båthavnen. Der svømte
den rundt i ring. 
Det
er ikke uvanlig at en nise svømmer alene så langt inne. Den kan
ha fulgt etter en makrell - eller sildestim og dermed havnet
inne i området, sier Havnesjefen i Ådnavikstøa, som har sett mye
spennende i sjøen før. 
Overlevde dramatisk haiangrep
( Piddien ble egentlig regelrett spyttet ut igjen av
hvithaien )
Billemann fikk dratt den hardt skadde Piddien opp i sin og
Bollemann sin 11 fots trebåt med årer ("Titanic lll"
) før han ble flydd til
sykehuset med det lokale ambulansehelikopeteret. 
Fångade krokodil – med bara
händerna
Den unge Piddien var i närheten av Ådnavika i Sund
på Sotra. Enligt Piddien hade han druckit en del alkohol innan
den aktuella krokodillfångsten...Hmm
Billemann,
Bollemann och Piddien, de som slog larm om reptilen blev då
utskrattade.
Bossbilen
er igjen på dekk, og fergen setter kursen mot siste stopp på
runden, Klokkarvik.
henger gamle ruller med
sjøkart. På veggen henger et svart telefonrør av den eldre
typen, og ved siden av skjermen med moderne kart- og
navigasjonssystem strekker et gammelt standardkompass seg ned
fra taket. Her lever nytt og gammelt side om side.
Dagen før min doble bypasoperasjon 1980 seilte vi
en paradetur på Vågen med Etappen, mens vi strøk
Statsraaden der hun lå i solen. Denne opplevelsen måtte
jeg bare få med meg i tilfelle...
Mørk sjokolade
er godt for helsen
Savnet av den mørke
sjokoladeracketen i fjor var nemlig like stort som savnet av
selve racketen året før ... 
Porten
er stengt på Fredriksberg festning for andre enn dem som har
tilknytning til Nordnæs Bataillon. Fortet fra 1666 er i kommunal
eie og ble brukt som brannstasjon frem til 1926.
Selv
deltar Østerud for tida i et større prosjekt under Senter for
Ibsen-studier. Prosjektet tar for seg forholdet mellom Henrik
Ibsen og de danske Brandes-brødrene, Edvard og Georg. De var
henholdsvis forfatter og litteraturhistoriker/-kritiker, og født
på 1840-tallet, altså noe yngre enn Ibsen. Brødrene ble fra ung
alder sentrale kulturpersonligheter i Danmark. Forholdet mellom
dem og den store norske forfatteren har vært forskermat i et
århundre. 15 norske og danske forskere vil nå undersøke ukjente
sider ved dette forholdet. Erik Østerud har sett på Georg
Brandes’ tidlige artikler og anmeldelser av Ibsens skuespill,
før Brandes ble «det moderne gjennombruddets mann» og før de to
kjente hverandre. 
Den 20. september, alt tre veker før Samfundets støtter
blei publisert, sende Ibsen eit eksemplar av stykket til
Bendixen: «Gid det nu må findes passende for Deres theaters
kræfter. Jeg beder Dem indstændig ikke at lade exemplaret komme
til udlån hverken nu eller efter at bogen er kommen i handelen;
dette vil snart ske og da er det visst for de store rollers
vedkommende mest økonomisk at købe trykte exemplarer.»
Hvem
er Solveig? Hun er forkvaklet helt fra starten av, en bebrillet,
klønete nerd som man tenker har bodd blant støvete bøker på et
bibliotek, kanskje under en stabel av ungpikeromaner fra forrige
århundreskifte. Noe får henne i hvert fall til å tro at Per er
en ekte romantiker, og i denne oppsetningen kommer en slik
oppfatning ut av det blå. Solveig har ikke noen frontrolle, hun
virrer mest omkring på bakscenen, blindet, eller leter i mørket
med en lommelykt. Dessuten er det Solveig som spiller trommer i
bandet som holder en klassisk rockebesetning. Noe må hun jo ha å
gjøre mens hun venter. En følsom synthist er også å finne, noen
ganger i stillaset, andre ganger på do. 
Vi
e' berømte Brann fra Bergen, 
p mot Solheimslien. Høye
hadde dessuten brønn 300 meter ovenfor fabrikken - han var nøye
på vannkvaliteten, forteller Øyvind Skaar, daglig leder av
Bergen Medikal som i 1994 kjøpte den gamle vinfabrikken med alle
sine lokaler og leiligheter. 
Oppskrift med i graven
et uhell - i hvert fall
sier han selv et sted:
Et par år før Høye døde, ble vinfabrikkens lokaler ominnredet
og leid ut til Gyldenpris Fabrikker som laget skjorter. Deretter
kom diverse leietagere, og i hallen er veggene prydet av
flisemalerier fra den gang Døves yrkesskole var her. Et stort
lokale i underetasjen mot nord har i tur og orden gitt plass til
kirkesal for St. Markus menighet, modellsnekkeri og
Bladcentralen. I en annen av bygningene hadde St. Markus sin
interimkirke, og på eiendommen har det vært både
leverposteifabrikk, barnehage og bandasjistfirma. Pluss at
kontormaskinfirmaet Stål & Stil har eiet anlegget.
- Bestefar kom aldri i gang med dette prosjektet, men hadde
utstyr til produksjonen stående klar. 
Derfra kom det høyeste budet på fruktvinen fra Gyldenpris, men
de sa det var først og fremst de store eikefatene som hadde
interesse.
