Over 2500 toppet de syv fjell
God værmelding fikk folk ut av dynene og opp på byens fjell i går. Dette ble ny rekord.
Magne Gaasemyr
Publisert: 22. mai. 2006
Det er et spesielt syn. Som maur klatrer de oppover. Noen i rekke. Noen litt på kryss og tvers. Unge og gamle. Med og uten staver. Og med ett felles mål: Å forsere 2200 høydemeter og byens syv fjelltopper på en dag.

LANG, LANG REKKE: Sakte siger flokken av syvfjellsdeltakere oppover, her er de på vei mot toppen av Løvstakken.
Foto: VEGAR VALDE

- I dag er det strålende, sa Ivan Sjåstad (49) da vi møtte ham sammen med Åse Bech (51) like nedenfor toppen av Løvstakken. I fjor slet de seg frem i regn, kulde og gjørme. - Vi bestemte oss for å gå på nytt etter å ha hørt værmeldingen lørdag kveld, sier Åse. - Denne turen gir oss et mål å trene mot hele resten av året, legger hun til.

Ny rekord
Og i Bergen Turlag er daglig leder Einar Johan Grieg strålende fornøyd. - Dette er femte året på rad med deltakerrekord. Trenden er veldig fin, jubler Grieg.

Hør bare: 4182 personer gikk i år enten syvfjells- eller firefjellsturen. I fjor var tallet 3809. Økningne er omtrent jevnt fordelt på de to turene. Nøyaktig 2576 gikk de syv fjellene, mens 1606 nøyde seg med fire. Og det er lite å si på rekrutteringen. Blant dem som gikk syvfjellsturen var 317 barn under 15 år, mens 516 barn tok fire topper.

Piner seg selv
Dette er en folkevandring. I svette og begynnende gnagsår. For noen også en fremvisning av muskler og utstyr. Det fornemmes når man prøver å følge flokkens tempo oppover fjellsidene. Et nærliggende spørsmål er hva som driver dem.

- Det er jo greit å pine seg selv litt, sier Erlend Randeberg (31), som går for fjerde gang. - Du går mest mot deg selv. Dette er altfor langt til å være noen kosetur, sier han på toppen av Løvstakken. Hiver innpå noen slurker fra drikkeflasken og haster videre mot neste styrkeprøve. Ulriken.

Terje Fjell (62) går sammen med fire kamerater. - Dette er min tredje syvfjellstur, og den fineste så langt. Jeg går ofte tur på Liatårnet på Sotra. Fjellene der ute er fine, men jeg må nok innrømme at disse Byfjellene ligger et hakk over, sier han.

SLUKKER TØRSTEN: - Det er jo greit å pine seg litt, sier Erlend Randeberg, som hiver i seg noen dråper før han haster videre til neste fjell.
Foto: VEGAR VALDE

For 42. gang
Hans Jacob Berntsen (64) gikk i går 7-fjellsturen for 42. gang på rad. Det er bare Arvid Bjørsvik som har gått turen flere ganger. Han gikk sin 45. syvfjellstur i går.

PUST I BAKKEN: 477 meter over havet, ved varden på toppen av Løvstakken myldrer det av folk på syvfjellssøndagen. Etter den tredje toppen er det godt med en pust i bakken.
Foto: VEGAR VALDE

- Av de 42 gangene, har jeg bare gått i shorts fem ganger. Heldigvis er den grønne bølge på vei opp igjen. På 70-tallet var vi nede i fem-seks hundre deltakere. Det gleder meg at turlaget nå er inne i en god periode, og at flere og flere blir med for hvert år.

Salg for Redd Barna
Ved foten av Løvstakken, på Melkeplassen, har Live Sørtvedt (10) og Magnus Hjøllo (9) i flere år solgt saft og vafler på 7-fjellsdagen.

- Inntekten går til Redd Barna. Fedrene våre hjelper til med vaffelrøren. I år var det så mange som kjøpte at vi ble tom for vafler, forteller Live.

Og Redd Barna kan glede seg til godt over 1000 kroner, som er ny rekord.

Fire timer og fem minutter
Bergen Turlag er opptatt av at opplevelsen av tur og natur skal være alfa og omega for syvfjellsturen. Familier og venner skal gå og bli kjent med byens vakre fjell uten å stresse for å komme i mål.

Likevel er det ikke til å unngå at noen av de sprekeste konkurrerer både med seg selv og andre om å gå fortest mulig. Etter det BT kjenner til satte Sverre Sletthaug ny pers i år på fire timer og fem minutter på hele syvfjellsturen. Kanskje er det også beste noensinne?
Bergens syv fjell

• Sandviksfjellet - 392 m.
• Fløyfjellet - 399 m.
• Ulriken - 631 m.
• Damsgårdsfjellet - 284 m.
• Løvstakken - 477 m.
• Lyderhorn - 396 m.
• Askøyfjellet - 231 m.
• Holberg - nærmest en knaus
  Bergen har fått et nytt byfjell, det åttende. Det ligger på Mars i  Meridiana Planum-området 70 millioner kilometer fra Torgallmenningen og heter Holberg. Er derfor ikke med i de årlige turene for publikum.

Byfjellsturer i alle retninger
Her, i Fjellveien, ble det i sin tid mange romantiske turer for Eva Løkeland og hennes vordende mann Ole-Eirik, i sol og regn om dagen eller i sene nattetimer.

Publisert: 30. okt. 2006

Navn: Eva Løkeland Lerøy

Alder: 47

Yrkestittel: Daglig leder i Vitalia AS og forfatter

Bosted: Wernersholmvegen på Hop

Hvor vokste du opp?
– På Hegreneset i Sandviken. Jeg er ofte på besøk der, mine foreldre bor der ennå.

Hvor ville du helst bodd?
– Jeg trives utmerket der jeg bor nå, men alternativet ville vært et sted i Sandviken.

Hvor går søndagsturen?
På Byfjellene, i alle retning. Dessuten Lyderhorn, Løvstakken og Fløyen.
 

Favoritt utested?
– Nama Sushi & Noodles. Har du først fått smaken på sushi, blir du lett hektet. Eller kanskje Pygmalion Økocafe & Galleri på Nedre Korskirkealmenning. Et koselig sted.

VÅTT OG GODT: Her, i Fjellveien, ble det i sin tid mange romantiske turer for Eva Løkeland og hennes vordende mann Ole-Eirik, i sol og regn om dagen eller i sene nattetimer. FOTO: JAN M.LILLEBØ

Hvor handler du klær?
– Jeg liker ikke å handle klær. Må jeg, så blir det for eksempel Vivekes eller Emil.

De beste skillingsbollene?
– Jeg laget gode skilleboller selv, men det er nok noen år siden. Nå baker jeg andre ting. Men, Baker Brun sine.

Ditt beste skoleminne?
– Jeg gikk på Rothaugen på ungdomsskolen og hadde musikk valgfag. Vi var en gruppe som hadde orkester og vi opptrådte med sang og spill rundt omkring. Det ser jeg tilbake på med stor glede.

Din bergenske favorittrett?
– Levende torsk, med godt smør, gulrøtter og tilnærmet hjemmebakt flatbrød.

Hvor er du medlem?
– Røde Kors og Silviløkonomforeningen.

Hva samler du på?
– Gode opplevelser. Det kan gjerne være sammen med familie og venner, flotte turer på fjellet, i skog og mark eller en reiseopplevelse.

Ditt bergenske favorittuttrykk?
– Slit'an. Må alltid smile når jeg hører det.

Hva er du mest stolt over?
– Familien min, min mann og to flotte døtre på 15 og 23.

Hva ville du vist en turist?
– Det vil være nok å gå en tur med dem i Bergen sentrum. Der ville jeg vist dem alle de historiske stedene, Bryggen og alle smauene der og ellers i byen. Jeg har noen franske venner som er helt betatt av smauene.

Hva er du minst stolt over?
– De trafikale forholdene i og rundt Bergen. Vi ligger minst ti år etter i infrastruktur her i byen, sammenliknet med andre byer i landet.

Hva mangler i Bergen?
– En universitetscampus. Et samlet sted for alle som er under utdanning, men det ser heldigvis ut til å komme etter hvert.

Hva savner du når du er på reise?
– Naturen, fjellene og sjøen.

Det mest romantiske stedet?
– Fjellveien. Min mann, som jeg traff for 30 år siden, var nærmeste nabo til Fjellveien. Det ble mye vandring der og til og fra Hegreneset.

Ditt første kyss?
– Det var nok ikke i Fjellveien, men på Gamle Bergen. Jeg var vel 11-12 år, og gutten var fra nabolaget.

Favorittbergenser?
Flere – tre. Sissel Kyrkjebø, Trond Mohn og Hanne Sofie Greve.

Har du gått i buekorps?
– Har ikke engang vært rævedilter.

Når var du på Stadion sist?
– For to år siden – på Brian Adams-konsert. Men det tellet vel ikke. Har faktisk vært på noen 16.mai-kamper de seneste årene.

Det flotteste byfjellet?
– Der må jeg si Lyderhorn. Men jeg liker meg spesielt godt på Blåmanen og deromkring.

En god dag i Bergen?
– Da hadde jeg tatt meg fri og gått en tur over Vidden.

Ordfører for en dag?
– Først må jeg si at jeg synes Herman Friele er en flott ambassadør for Bergen. Hvis ordføreren fortsatt har makt ville jeg gjort noe med trafikkforholdene i byen.

Bergen om 50 år?
– At Bergen-scenario 2020 kan fortsette lenger enn det, til 2056 eller der omkring, og at vi har fått en mer levende og kreativ by med blomstrende kultur- og næringsliv. Og skikkelige boforhold for alle.

ATLE PEDERSEN

Klart for folkefest i Fjellveien

TRULS SYNNESTVEDT                   FOTO: SVEN TVEIT
For søndag lager venneforeningen Det Lystige Selskab i stand folkefest i Fjellveien, når 125-årsjubiléet for den 4634 meter lange gågaten fra Sandviken til Bellevue skal feires.

-Forhåpentligvis med hele Sandviken og halve Bergen på plass, håper Marton Storstrand, en av de lystige arrangører.

Og de har god grunn til å forvente storinnrykk på fjellsiden søndag. For da Fjellveiens 100-årsjubileum ble feiret i oktober 1979, myldret det i pøsende regnvær frem mer enn 50.000 feststemte bergensere. Det var musikk og skillingsboller rundt hver sving, i en folkefest nesten uten like siden Olav Kyrres dager.

Ble kalt «Drammensveien»
- Denne gangen slår vi ikke fullt så høyt på buekorpstrommen, sier en annen av de lystige, Jan Edgar Kalleklev.

Men han er bare litt beskjeden, for det blir rikelig både med handorgelspell, vakre jubileumstaler og varme vafler å innta under folkevandringen fra Munkebotn til Bellevue.

Hovedarrangementet finner sted klokken 13.00 ved bysten av «Fjellveiens far», skoleinspektør Ole Irgens (død 1906), der hesten vanligvis trenger kvile.

Der skal Terje Bøe lede an og Gamle Bergens Tryggve Fett holde talen for jubilanten og de modne guttene i «Young Boys» musisere i Fjellveiens ånd

Men da har den indre og den ytre krets i Det Lystige Selskab, Vareggs Vel og Sandviksguttenes Forening og mange flere vært i gang i flere timer. De begynner ved Madam Felle-statuen på Sandvikstorget klokken 10.30 og spaserer derfra til Munkebotn og Fjellveien videre via Mon Plaisir klokken 12.00, der det blant annet skal utbringes en lystig skål for dagens hovedgate.

Visste du forresten at den nye veien i fjellsiden på folkemunne ble kalt Drammensveien lenge før den het Fjellveien? Den ble nemlig bygget med overskuddsmidler fra Bergen Brændevinssamlag.

Tok 27 år
Om forhistorien til Fjellveien skriver Jo Gjerstad i sin bok «Gjennom Fjellveien»:

«Det var Bergen Skog- og Træplantningsselskab som egentlig sto bak det hele. Den 27. januar 1879 sendte selskapet inn en søknad til Bergen kommune-bestyrelse om å få legge en vei fra Enkefru Prahls eiendom i Sandviken til Lassens Minde på Kalfaret.»

Utfallet av søknaden kjenner vi. Arbeidet med veien ble påbegynt samme år og i 1906, etter 27 år, kunne man gå hele Fjellveien for første gang.

Søndag tar vi turen igjen!

KLARGJØR: De gjør klar til folkefest. I Fjellveien sør for Fløibanen rensker medlemmene av Det Lystige Selskab opp rundt en gammel innskrift som nylig er kommet for en dag. «1883 117,2 o.h.» står det. Marton Storstrand klipper, mens Ove Monsen holder. Foto: GIDSKE STARK 100 ÅR: Sånn så det ut i Fjellveien søndag 14. oktober 1979, da veiens 100-årsjubileum ble feiret. ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ

’Eg har itt lite øge te Skansens, va’ me’ på 100 årsjubileet 22. mai 1960 utkledd som de eldste i et nostalgisk kavalkademinne og festet på film marsjerende i sluttet orden under Skansefanen ledet av iscenesetter og ildsjel, norsklæreren min på Handelsgym., Torstein Sletten.

Korpsets 100 års jubileum blir feiret på dagen søndag 22. mai i flott vær. Klokken syv går flaggene til topps i hele strøket og æresporten fra 1930 er for siste gang kommet på plass på Nordre Skansen. Gamlekarene stiller i Fjellgaten klokken 07.30 i et anselig antall og på Christi Krybbes skoler er leietropper i et antall av 140 møtt fram til historisk opptog.

 Klokken 08.00 presis finner innmarsjen på Skansen sted hvoretter den første gaven blir overrakt: egen flaggstang ytterst på Skansepynten med nykomponert flagg for anledningen, et banner i rødt og grønt med forgylt løve i øverste hjørne. Til tonene av Karl Glessers nye sang, Skansen er vår, går banneret til topps.

 Høytideligheten slutter med utdeling av Helteborgvåpenet til Torstein Sletten for hans arbeid med korpsets historie. Så starter marsjen gjennom strøket med gamlekarene, historisk opptog og Skansens Bataljon.

Jaggu har ’eg marsjeret, som 19 årig Sandviksgutt under Høddeguttenes fane, tenk det…!

Alt for Bergen, Bauekorpsene og historien.

Bergensdialekten ikke så ille
Jeg fant denne passasjen i en bok av en iransk innvandrer - «Jeg kommer fra Iran» av Lily Bandeby (Kulturbro Forlag, Oslo 2003): «Jeg liker trønderdialekten.

BT: Den har et sjarmerende tonefall som høres litt barskt og vulgært ut, som en slags blues. Nordlandsdialekten er flott, den har rytme, harmoni og varme lyder som vindens sus gjennom bladene i en tett skog. Men bergensdialekten høres rar ut i begynnelsen, lik en frosk på en myr en mørk natt som kvekket i vei og blåste lyden ut. Skarre-r-en lød uvant og ubehagelig. Men jeg har vent meg til den nå og liker den godt.»

Bergen har en god lukt
Chiku Ali flyttet til Bergen i 1984 og hun bor i Marken. Hun sier i et intervju i BT 8. mars 2004 at dialekten i Bergen ikke er så ulik den hjemme i innlandsbyen Singida i Tanzania, idet de skarrer på”r-en” der også, sier humørsprederen. Videre sier hun at Bergen mangler tørke og varme, men når hun er borte fra Bergen savner hun fiskekaker og regn!

Og byen Bergen har en god lukt…Hun liker tilogmed buekorps. Det skulle bare mangle,  fordi hun er temmelig bråkete selv.

Politiker er hun også

Og bergensk står i parentesen

Hvis ikke hanseatene var kommet, hvordan ville bergenserne snakket da? Det kan ikke Agnete Nesse svare på - men ellers kan hun svare på det meste når det gjelder bergensdialekten før og nå.
BT

Lotte Schønfelder
- Det begynte da jeg studerte nordisk. Bergensdialekten ble stort sett bare omtalt i parenteser - enten (unntatt bergensdialekten) eller (bare i Bergen). Det var noe med de parentesene ... Så ble jeg nysgjerrig en gang jeg var i Kiel.

- Kiel?

- Ja, for der sto skilt med «Ick snack plat» - jeg snakker plattysk - på suvenirbutikkene. Men det var da jeg flere somrer var omviser på Bryggen at interessen virkelig tok av.

- Men er ikke bergenserne mer opptatt av dialekten sin enn andre?

- Nei, nordmenn flest er opptatt av dialekter. I motsetning til mange andre land der man streber etter å snakke et standard riksspråk, og det å snakke dialekt blir sett litt ned på. Her sier det bare hvor vi kommer fra - og dermed hvem vi er. Bergenserne har Norges kanskje lettest gjenkjennelige dialekt, og vi kan godt si at det som la grunnlaget for at dialekten ble som den ble, også la grunnlaget for den bergenske identiteten.

Dette ville Agnete Nesse gjerne skrive hovedoppgave om, men hun fikk ikke taket på stoffet. Dermed ble det hovedoppgave om moderne bergensk, og det var interessant nok. Hun ble ansatt ved Høgskolen i Bodø, men hanseatene og møtet mellom tysk og norsk slapp ikke taket. Så klarte en professor i Tromsø å sette henne på rett spor, dermed fikk Agnete sin doktorgrad i Tromsø i fjor vår på «Språkkontakt mellom norsk og tysk i hansatidens Bergen».

Nå er det blitt bok, «Slik ble vi bergensere». Kjell Raaheim i Sigma Forlag tok kontakt, men Agnete Nesse bedyrer at hun ikke bare har klippet og limt.

- Jeg har skrevet en helt ny bok, presiserer forfatteren - som syntes det var kjekt å skrive sånt som man ikke får lov til å skrive i en doktoravhandling.

Med andre ord lettlest og tilgjengelig også for ikke-akademikere.

- Jeg er interessert i koblingen mellom språk og samfunn, så dette er like meget lokalhistorie. Lokalhistorie med munnhulen som utgangspunkt.

- Men vi kan ikke vite hvordan bergenserne og hanseatene snakket ...?

- Jeg skulle så gjerne hatt en tidsmaskin, sukker Agnete.

 - Alt tyder imidlertid på at hanseatene ikke lærte seg norsk. Og bergenserne heller ikke tysk, for den saks skyld. Men de lærte å forstå hverandre. Selv midt på 1700-tallet var det tyskere som hadde bodd her i 15 år uten å skrive norsk. Det hadde noe med makt- og identitetsbalanse å gjøre, og bergenserne var opptatt av å markere at de ikke var hanseater.

Men språket ble naturligvis påvirket. Endringene er det bergenserne som har stått for, men jeg har gjort bergensk noen hundre år yngre enn andre har gjort. Det var viktig å plassere bergensk før dansketiden for å unngå beskyldningen om at vi snakker dansk. Men den store grammatikalske omveltningen kom ikke før på 1500-tallet.

Sier Agnete Nesse på grammatikalsk korrekt bergensk.

Fine jenter, kom og kjøp!
TIPPETUE OG SMÅFYLLA: «Eg tror eg ska ha fire skjelling tebakes. Har du nokke te splejse me, Oline, så skal vi få oss en gla'aftning?» «Di slår tølene sine sammen. Hurra for Tippe Tue og Småfylla», skrek ungene omkring dem.

Mest kjent er kanskje Tippetue fra Amalie Skrams syklus om Hellemyrsfolket, der han opptrer sammen med Oline Hedlemyren, «Småfylla». Men anekdotene om Tippetue er mange. Kom der en snobb forbi på gaten, hilste han gjerne gemyttlig og sa: «God dag, og gratulerer med rein skjorte». Og da de høye damehattene kom på mote, etterlignet han dem ved å snu sydvesten sin bak frem og legge en dusk ålegress foran ansiktet som et slør. Så ropte han til de fine fruer: «Kjøss meg om I tårr».

Lisebeth
Vi leser videre: «Tippetue var kjent og fryktet over hele byen for sin rappe, bitende replikk. Han påsto ofte, kanskje med rette, at fjerdeparten av Bergens befolkning besto av sladrekjerringer og sunnfjordinger.

Om kvelden, på vei hjem fra madam Salvesen, stoppet han rett som det var, støttet seg mot en mur eller et gjerde, og holdt en flammende tale mot «bedremanns baren» og «de høgere klassene». Kjuaguttene som fulgte etter ham tiet da stille og hørte etter, med ørene på stilker.

Vel hjemme fikk han alltid en kjærlig mottakelse av sin bedre halvdel, Lisebeth: «Okk, e du no der, Andersmann! E no disse fæle ongene etter deg igjen». Og så skjelte hun på godt, gammelt bergensk ut alle som fulgte etter Tippetue og som gjorde ablegøyer med ham. Guttene svarte selvfølgelig med et «Tre ganger tre hurra for Tippetue og kånen hannes».

BYORIGINAL: Tippetue, slik kunstmaler Julius Holck i 1899 husket ham fra sin barndom. Med topphue, skjegg, tresko og med dragertauet (til handvognen) over skulderen.

Rapp i replikken
Andre beretninger tilsier at det ikke alltid var harmoni i det «tippetueske» hjem. Vel var Lisebeth tålmodig og fant seg i mye, men av og til sprakk også hun, og truet med å forlate både hus og hjem: «Ja, gå du kånemor, eg ska gå til presten Flottmann og få meg en igjen», ropte Tippetue etter henne

En annen gang truet Lisebeth: «Ja, no går eg og kaster meg i Svartediket». «Ja, gjør det Lisebethmor. Du vet eg har aldri satt meg ut over dine ønsker». Lisebeth ble som rimelig kan være forferdet, kledde på seg i en fart og stormet ut. Tippetue etter henne for å se hvilken vei hun gikk. Så kom det: «Nei, Lisebethmor, går du Kjeldersmauet? Gå heller Markeveien, det e møkke kortere».

I 1908 besluttet Bergens Skog- og Træplantningsselskap å anlegge en «skovvei» fra Fjellveien og opp til Tippetue. «Skovveien» ble populær og på folkemunne etter hvert bare kalt Tippetue. Etter noen år ble veien ført videre fra Tippetue til Fløistuen.

IDYLLISK: Tippetue, fra Fløystangen og ned til Fjellveien, er en populær turvei - både for gående, syklende og akende.
Foto: HELGE SUNDE (ARKIV)
Kyssing kurerer høysnue
Japanerne har gjort det igjen: Forskere har påvist at et 30 minutters kyss kan kurere høysnue.
Publisert: 05. mai. 2006
Det er en gruppe forskere ved Satou-sykehuset i Japan som har godt i bresjen for å kurere høysnue.

24 høysnueplagede kvinner og menn ble bedt om å kysse partneren sin en halv time hver dag mens de lyttet til rolig musikk, melder Ananova.

Forsøket ga følgende funn:

Forskerne fant ut at kyssing gjør de sykdomsplagede mer avslappet. Dette reduserer histaminproduksjonen - som utløser høysnue.

Eksperimentet ble også gjennomført med kosing og klemming i stedet for kyssing. Dette ga ikke samme effekt.

Forskningsleder Hajime Kimata konkluderer slik.

- Disse resultatene indikerer for første gang at kyssing kan forhindre allergiutbrudd. Og 'koffor ikkje når hele Norges kyst?
’Eg vil hem
BT: LIVET I SENTRUM ER UNIKT
Victor Normann sier til BT at Bergen er en så intens by. En veldig kontinental by med et tett sentrum.Bergenserne gjør byen spesiell. De er så flinke til å gå ut i byen, uansett vær. Og når han er ute på reise savner han: vær. Torgalmenningen er eneste Piazza nord for alpene, sier han videre. Hans råd til turistene er at Bergen må oppleves gjennom rusleturer til fots. Og buekorpsene stempler han som strålende ting, men som han sier, han bor ikke der de øver og trommer...

Klarer seg ikke uten steinbitkakene
- Jeg har alltid gått på Wesselstuen. Det er ikke så fancy. Jeg er litt gammeldags og liker det trauste og det som alltid har vært. På Wessel er til og med kelnerne litt gamle!
Silje Vestvik
Publisert: 28. nov. 2005
Hildegunn Berg
Alder: 49

Yrkestittel: Butikkmedarbeider hos Søstrene Hagelin
Bosted: Follese på Askøy

Hvor vokste du opp?
- Erdal på Askøy. En trivelig, fin plass.

Hvor ville du helst bodd?
- Jeg har alltid hatt lyst til å bo på Voss. En gang søkte jeg på skole der, men den linjen ble ikke satt opp og dermed dro jeg ikke. Voss har alt du trenger, midt i den vakre naturen. Dessuten har jeg alltid drømt om et lite hus i Sandviken

 PATRIOT FRA ASKØY: Hildegunn Berg er bergenspatriot på sin hals, selv om hun egentlig er askøyværing. ¿ Det bruser i blodet når jeg hører buekorpsene tromme og når jeg er på Stadion, smiler den blide fiskekakeselgeren fra Søstrene Hagelin.
Foto: Ørjan Deisz

Hvor går søndagsturen?
- Jeg går tur ellers i uken, men ikke så ofte om søndagen. Da går jeg langs veien, ned til skogen og tilbake. Det tar nøyaktig 20 minutter, du kan stille klokken etter meg.

Favoritt utested?
- Jeg har alltid gått på Wesselstuen. Det er ikke så fancy. Jeg er litt gammeldags og liker det trauste og det som alltid har vært. På Wessel er til og med kelnerne litt gamle!
Hvor handler du klær?
- Stort sett overalt, både på Askøy og i Bergen. Det eneste faste er Levis-butikken på Torgallmenningen. Der kjøper jeg alltid buksene mine, selv om de gjerne skifter ut modellene når jeg har funnet en favoritt.

De beste skillingsbollene?
- Hos Brun på hjørnet nedenfor Søstrene Hagelin. De er gode når de er lyse og store.

-Ditt beste skoleminne?
- Det beste var da hunden min gikk alene hele veien hjemmefra til klasserommet og satte seg ned ved siden av pulten min. Og det verste var da vi sang «En villand svømmer stille». Jeg er så glad i dyr, og begynte alltid å grine.

Din bergenske favorittrett?
- Raspeballer på Wessel. Og jeg er veldig glad i all slags fiskemat. Dessuten tror jeg at jeg vil finne noen nye favoritter i kokeboken «Gode, gamle bergensretter» som Sjur Midttun og Gard Haugland har skrevet. Det er mange rare navn der i hvert fall.

Hvor er du medlem?
- Jeg har spilt klarinett i Erdal ungdomskorps i 40 år, og hatt både oppturer og nedturer der, he he.

Hva samler du på?
- Masse rart. Fyrstikker fra hele verden og glass med tekst på. Jeg samlet på frimerker en gang, og fikk etter hvert bygd opp en ganske fin autografsamling, men det er jeg for stor til nå.

Ditt bergenske favorittuttrykk?
- «Hallaien». Det er en koselig måte å treffe folk på.

Hva er du mest stolt over?
- I Bergen møter du mye hyggeligere folk bak disken enn for eksempel i Oslo. Der ser de nesten ikke på deg når de ekspederer. Bergen er stort sett en hyggelig by, og bergenserne er veldig engasjerte. Jeg hadde aldri trodd at folk kunne bli så engasjert i for eksempel fiskekaker. Mange har jo vært livredde for at Hagelin skulle forandre på fiskekakene sine!

Hva ville du vist en turist?
- Vi skulle tatt Fløibanen opp, gått Fjellveien og spasert litt i sentrum på perler som Torget, Øvregaten og Marken. Og det beste til slutt: Spist reker på Bryggen.

Hva er du minst stolt over?
- Alt bosset som flyter tidlig om morgenen. Det er ikke byen verdig. Dessuten blir de jo aldri ferdig med å grave opp veiene, selv om det er en dyd av nødvendighet.

Hva mangler i Bergen?
- Jeg synes det var synd at de tok vekk parkeringen på Festplassen, for jeg er redd for at tilkomsten til sentrum skal bli så dårlig at de små butikkene ikke kan overleve. Folk drar i stedet til sentrene. Det er praktisk, men de mangler sjel.

Hva savner du når du er på reise?
- Hagelin sine steinbitkaker, og det er ikke tull en gang. Jeg spiser fiskemat her hver dag, og også i ferien må jeg innom for å få dosen min.
Det mest romantiske stedet?
- Den nydelige turen innover mot Svartediket, eller oppe på Fløyen. Der satte jeg meg ned på en stubbe og skrev et dikt en gang jeg var alene på tur. Jeg kan fremdeles lukte kakaoen og stemningen.

Ditt første kyss?
- Etter min andre dag på skolen i første klasse kom jeg løpende hjem til mamma og fortalte at en gutt hadde spurt meg om jeg ville være kjæresten hans. Men når kysset kom, det kan jeg ikke huske.

Favorittbergenser?
- Jeg er veldig glad i Gunnar Staalesen, en behagelig, flink mann jeg har stor respekt for. Han er ofte innom Søstrene Hagelin.

Har du gått i buekorps?
- Nei, men jeg har spilt sammen med buekorps i øsende regn, en forferdelig opplevelse. Jeg elsker alt som har med korps å gjøre, og når jeg hører buekorpsene bruser det i blodet. Jeg glemmer kunder og alt, og stormer ut på gaten for å se på dem.

Når var du på Stadion sist?
- Der har jeg vært mye, og det er ikke lenge siden sist. Jeg kan alltids se kampen på tv, men det er noe spesielt med å gå på Stadion. Da bruser det i blodet igjen. På fjernsyn går man jo også glipp alle de morsomme usaklighetene og teite kommentarene på tribunen - en viktig del av opplevelsen.

Det flotteste byfjellet?
- Fløyen. Der får du se Bergen akkurat som byen er, og hvor flott den er ovenfra.

En god dag i Bergen?
- Å reise til byen og gå fra kafé til kafé og handle litt innimellom, gjerne på koselige bruktbutikker. Jeg elsker å gå på kafé, og kan gjerne ta både lunsj og middag og en tur innom et konditori i løpet av en dag.

Ordfører for en dag?
- Jeg hadde gått rundt og vært litt menneske. Snakket med folk, også om de er narkomane og tiggere, som en slags politimester Wegner. Det er viktig å komme på nivå me

Bergen om 50 år?
- Jeg tror og håper at byen er akkurat like sjelfull som i dag. Jeg har ikke lyst til at noe skal forandre seg, kanskje med unntak av at det kunne vært lettere å komme seg inn og ut av byen.

"Jeg tog min nystækte"  
Her laves og spises de
verdensberømte fiskekager,  der nu også kan købes i Christiania!

Ny fabrikk, flere fiskekaker
Gjennom datterselskapet Tre Søstre AS driver BaraGruppen produksjon og salg av fiskeproduktene til Søstrene Hagelin og Madam Bergen.

2007:Omsetningen i selskapet fortsetter å øke, jevnt og trutt. Men i de nåværende produksjonslokalene er kapasiteten helt sprengt. I den flunkende nye fabrikken som er under bygging i Fagerdalen industriområde i ytre Laksevåg, vil produksjonskapasiteten kunne mangedobles.

- Selvsagt er dette et markedsmessig spørsmål, men vi har nå fått tilgang til flere kjeder både på vest- og østlandet. Hittil i år har omsetningen økt med 15 prosent, forteller Galtung Døsvig.

Firmaet Madam Bergen lager Norges beste "fiske(hjerte)kaker"
Publisert 29.08.2005
Av:Sigurd Hamre
 Madam Bergen vant gull under NM i fiskemat som ble arrangert under matfestivalen i Ålesund. Juryen mente de bergenske fiskekakene sto for den beste totalopplevelsen med god smak.

- Hemmeligheten er råvarene
- Vi vant på den beste smaken og konsistensen på produktene, sier daglig leder Øyvind Blom hos Madam Bergen.

- Hemmelighen vår er høy kvalitet på råvarene i alle ledd av produksjonen. Madam Bergen er en tradisjonsrik bedrift som har holdt på med dette i mange år. Vi vet hva som skal til for å lage gode fiskekaker. - Vi vil bruke seieren til å stå på videre. Det som er viktig er å lage nye produkter og å forsyne Norge med sunn og god mat.
Nystekte best, men dyrest
Fiskekake-elskerne i og utenfor Bergen betaler gladelig merkostnaden for den gode matopplevelsen. De nystekte, varme kan nemlig koste tre ganger så mye som de billigste i butikkene.

Publisert: 09. sep. 2005
ARILD GILJA

- NM-gullet som Madam Bergen nylig hentet hjem til Bergen befester byens posisjon som Norges fremste fiskekakeby. I fjor vant Søstrene Hagelin sølvmedalje i samme konkurranse, sier daglig leder Øivind Blom i selskapet Tre Søstre, som eier begge utsalgene.

Eksilbergensere vil også ha
Bergen har i årtier har vært kjent for sine fiskekaker.

Utflyttede bergensere eller bysbarn med lengre tids fravær, trekker gjerne frem fiskekakene som noe de savner.

 KVALITET: – Vi har sendt fiskekaker til bergensere i Tyskland og andre land i Europa. Vi sender også jevnlig til andre byer i Norge, forteller Kåre Husebø i Husebø Fisk på Mulen i Sandviken.
Foto: ARNE NILSEN

- Vi ser mange utflyttede bergensere som hamstrer fiskekaker når de er på hjemmebesøk. Vi får også jevnlige telefoner fra Oslo der de nærmest trygler oss om å etablere eget utsalg i hovedstaden.

Blom forteller at etablering i Oslo er noe de vurderer seriøst, men at det ikke foreligger noen konkrete planer ennå.

Også innehaveren av tradisjonsrike Husebø Fisk på Mulen i Sandviken kan fortelle om bergensere som vil ha flybårne fiskekaker.

Foto: SCANPIX

- Vi har sendt til bergensere i Tyskland og andre land i Europa. Vi sender også jevnlig til andre byer i Norge, forteller Kåre Husebø. I fjor overtok han butikken etter faren, som drev i over førti år.

Lojale kunder
Fiskeutsalgene som BT har snakket med forteller at det først og fremst er stamkundene som utgjør hoveddelen i markedet. Alle har sine stamkunder som foretrekker akkurat deres fiskekaker.

Ifølge Husebø er flere av hans faste kunder eldre mennesker.

- Mange av de eldre stamkundene kommer hit samlet, noen også med rullator. De vil ha sin ukentlige porsjon med deilige, nystekte fiskekaker. Senest i går bekreftet en av mine stamkunder på 92 år at det nettopp var mine fiskekaker som var best, sier han og smiler fornøyd.
Fiskekakemannen takker for seg
I går la Husebø Fisk i Absalon Beyers gate ned. Reaksjonen var bestillinger på over hundre fiskekaker, og ergrelse over at enda en av byens spesialbutikker forsvinner.
Publisert: 31. mar. 2007
ANJA MARKEN

- Det er ingen tvil om at byens beste fiskebutikk forsvinner, forteller den faste kunden Cristopher Brun.

Det var Jon Husebø som startet det hele i 1963. Kåre Arve Husebø tok over for tre år siden. Dessverre kan han ikke slå farens 41 år gamle rekord, og butikken var i går åpen for siste gang.

- Det er ikke penger å tjene på slikt lenger. Supermarkedene selger fiskemat billigere enn jeg kjøper råvarene. Det er utrolig vanskelig å være liten og kjempe mot dem, forklarer Kåre.

Han har drevet butikken alene, med litt hjelp av fruen iblant. De populære fiskekakene er en familieoppskrift som bare Kåre og faren kjenner til. I dag henger Kåre oppskriften opp på døren, til glede for alle de gamle kundene sine.

Lang arbeidsdag
- Folk tar helt av her, forteller Kåre.

Telefonen ringer i ett, og det stikker stadig innom noen som skal sikre seg den siste fiskekaken. Den største bestillingen Kåre har fått til nå, er på 600 fiskekaker.

På en vanlig dag har Kåre stått opp klokken 07.00 for å bestille råvarer. En time seinere har han begynt å lage fiskekakene, før butikkdørene har åpnet klokken 10.00. Etter stenging og påfølgende vasking, har klokken gjerne vært 17.30 før han har kommet hjem.

Ungdommen uteble
Det er faren, Jon Husebø, som bestemmer om butikken skal legges ut for salg.

- Det spørs om det fortsatt vil være fiskebutikk her. Det er jo greit å få fiskelukten ut av huset, sier Kåre.

Han forklarer at foreldrene bor i samme hus som butikken ligger i. Der har han vokst opp, og det blir forståelig nok vemodig å ta farvel.

- Fiskesalget har gått ned de siste årene. Ungdommen er ikke flink til å lage fiskemiddager, der er det McDonald's som vinner, sier Kåre.

Like etter påske begynner han som kjøkkensjef på Hotell Augustin. Men oppskriften på de gode fiskekakene går likevel ikke tapt - den finner du nemlig her i BT - på mandag...
Lag verdens beste fiskekaker
helt selv
Ovenfor fortalte vi om fiskebutikken i Absalon Beyers gate som far og sønn Husebø har drevet i til sammen 44 år, selvsagt med god og uvurderlig hjelp av sine kjære. Nå er det slutt.

Øivind Ask
Publisert: 02. apr. 2007

Fredag var siste dagen du kunne kjøpe torsk, lyr og pale der oppe, og ikke minst fiskekakene de laget selv i butikken sin.

- Min far har laget oppskriften basert på sine kunnskaper, og min bestefars, som hadde fiskematbutikk over gaten, forteller Kåre Husebø.

Så da skjønner vi det må ha blitt noen kaker av sorten opp gjennom årene og generasjonene.

Men Kåre, Camilla, Jon og Rigmor har vært så greie å dele oppskriften med kundene sine, og med oss her i avisen, og vi lar den selvsagt gå videre til leserne våre.

Så nå, kjære lesere, er det bare å få båten på sjøen og snøret i bunn, og håpe at det kommer en lyr svømmende og ser det fristende agnet.

Lykke til!

Oppskriften

1250 g fersk filet av lyr (kan ikke være frossen)

Ca 240 g potetmel, avhengig av fisken

Ca 2 ss salt

Løkpulver eller muskatplomme

Spe farsen med h-melk til passe konsistens

En hel masse kjærlighet

Grunnen til at en fiskefarseoppskrift ikke kan være helt eksakt er at bindeevnen i fisken er veldig forskjellig avhengig av hvordan den er behandlet før du mottar den. Hvis fiskefiletene har vært mye i rennende vann går mye bindemiddel ut. Gammel fisk gir også dårlig binding.

Takk for oss

Hilsen Kåre, Camilla, Jon og Rigmor

Bitt i skulderen i masseslagsmål
Møljeslagsmålet utenfor Askvoll Fjordhotell tok helt av da en person måtte til lege etter å ha blitt bitt i skulderen av en annen slåsskjempe.
Gordon Andersen
Publisert: Skjærtorsdag 13. apr. 2006
- Vi hadde en del klabb og babb i natt, ja. Vi fikk ved ett tidspunkt melding om at det var mellom 10-15 personer involvert i bataljen, sier Nils Erik Eggen, operasjonsleder ved Sogn og Fjordane politidistrikt til bt.no
Personen som ble glefset i måtte kjøres til lege for å få en stivkrampesprøyte mot bittet.

- Vi vet ennå ikke hva som er årsaken til slagsmålet, men dette er en sak som vil bli fulgt opp med flere anmeldelser etter påske, sier Eggen til bt.no.

Bergen i fint selskap i tysk tidsskrift

Bergen får tysk ros for utviklingen av byrommene sine. Spesielt samarbeidet mellom landskapsarkitekter og kunstnere imponerer.
Publisert: 2004BT
TRUDE HAUG

«I tillegg til at Bergen har et omdømme som turistmål, har byen også skapt seg et navn for sine offentlige rom, og det ikke bare i fagkretser», skriver det tyske landskapstidsskriftet Garten + Landschaft, som også gir ros til Barcelona, Genova, Zürich, Newcastle og et utvalg andre store byer i Europa.

Garten + Landschaft er et velrenommert tidsskrift i Tyskland, og Bergen er i særdeles fint selskap når det er plukket ut her.

Tidsskriftet referer til at det i Bergen på 70-tallet ikke var populært å bo i sentrum og at de gamle trehusene var truet, ja, hele bydeler skulle saneres. Men at kommunen siden bestemte seg for å sette i gang med byfornying.

 

Her fortelles om den blå steinen som et kjært møtested i en by hvor landskapsarkitektene har gått sammen med kunstnerne om å skape byrommene.

Forfatteren har spesielt merket seg de mange steinartene som er brukt på åpne plasser og gater. Men nå er kommunens første bud å spare, skriver Garten + Landschaft ganske så riktig, og midlene skal kanaliseres mot bybanen som skal forbinde byen og Flesland, forteller de.

Så greier de ut om at byen på ulike vis skal åpne seg mot vannet, og skildrer badeliv og grilling på Georgernes Verft. En blomst i knapphullet til Bergens byplanleggere.

Tidenes største tysk-norske ordbok
Tor Jan Ropeid ble blant annet oppmerksom på hvor mange engelske lånord som man har i tysk da han arbeidet med ordboken.

Forskere ved Germanistisk institutt byr på 120.000 tyske oppslagsord i ordboken som lanseres.

Av Silje Gripsrud

I følge Fagbokforlaget er dette den mest omfattende tysk-norske ordboken - i hvert fall er det den største siden Jakob Sverdrups Tysk–norsk ordbok i to bind fra midten av 30-årene.

Håvard Reiten og Tor Jan Ropeid ved Germanistisk institutt har jobbet på prosjektet sammen med Tom Hustad (1921-2005), som blant annet var lektor i norsk i ved Universitetet i Kiel. Utgangspunktet var at Hustads norsk-tyske ordbok ble snudd på hodet, forteller Ropeid.

– Men den måtte selvsagt bearbeides kraftig og i tillegg har vi supplert med 60.000 nye ord, så sluttresultatet er på hele 120.000 ord, sier Ropeid, som i tillegg til eksisterende ordbøker også har hatt god nytte av elektroniske ressurser.

Ordboken omfatter språkbruk på alle stilnivåer og bringer også mange brukseksempler. Ropeid selv har også lært nye ord i denne prosessen.

– Jeg fikk for eksempel spørsmål om hva rusbrus heter på tysk. Nå kan jeg opplyse om at dette heter alcopop, smiler han.

Han forteller at han også ble oppmerksom på hvor mange engelske lånord  man har i tysk. Tidligere har tyskerne vært kjent for å verne om språket sitt og lage egne ord, men Ropeid slår fast at bruken av engelske lånord i tysk er mer utbredt enn for eksempel i norsk.

Tor Jan Ropeid ble blant annet oppmerksom på hvor mange engelske lånord som man har i tysk da han arbeidet med ordboken

– I Tyskland kan blant annet slippe unna med en hilsen som ”Hallo, boys und girls!”, og mens vi bruker ”hjemmeside” om egne nettsider, heter det faktisk ”homepage” på tysk.
Turistene søker byens ro
Hver eneste dag kommer nye nysgjerrige turister til Bergen. Turistinformasjonen hjelper minst 100 personer hver eneste dag med tips og råd.
2004 HØST BT
TOR KRISTIANSEN Mange er fascinert av de vakre høstfargene våre om dagen, forteller Inger Balean, avdelingssjef ved Turistinformasjonen i Bergen. Hun og hennes medarbeidere får mange lovord nettopp om fargene i naturen.

Bilen begynte å rulle, og ca. 15 meter fra graven ble hun overkjørt. Kvinnen døde på stedet. Politiet mistenker ikke noe kriminelt i forbindelse med dødsfallet.

Og her har vi fotografens bil: Per Fiksdals 1936 Ford.
Å du herlige London
Gu' kor vi ska' kose oss på marked i byen 'eg og madammen...

 MARKEDS-GØY:Mange spennende kuriositeter
 på helgens samlermarked
Begynnelsen på en drøm
Han har drømt om å etablere et samlermarked i Bergen. I helgen gikk drømmen i oppfyllelse for Stian Hamre (31). I hvert fall litt av den. Publisert:  2004
Truls Synnestvedt
ARNE NILSEN (fotos)
- Jo da, forhåpentligvis en brukbar begynnelse, sier samleentusiasten og ser seg relativt fornøyd rundt i gymsalen på Bergen Katedralskole.

 Det er søndag ettermiddag, lukten av nystekte markedsvafler siver liflig i skolens korridorer. I begge gymsalene er salgsbordene dekket med våte samlerdrømmer og det kryr av nyfikne samlere mellom ribbeveggene.

 Og mange finner det de leter etter. For her er litt antikkmarked, litt retromarked og litt loppemarked.

TOK INITIATIVET: Stian Hamre håper at antikk- og samlermarkedet skal bli et fast innslag i bybildet.

Har savnet et sånt marked
- Det er et sånt marked jeg har savnet i Bergen etter at jeg kom hjem etter studietid i Bournemouth, forteller Stian Hamre. I England gikk han ofte på antikk- og samlermarkeder. Nå vil han gi bergensere den samme muligheten.

 - Nå skal jeg evaluere dette markedet. Blant annet vil jeg stille utstillerne spørsmål om hva som var bra og eventuelt mindre bra.

Og om de kan tenke seg å være med videre, kanskje én gang i måneden, redegjør Hamre. Han ønsker også at flere tar kontakt

 Selv mener han at helgens marked holdt høy kvalitet på varene og håper at også utstillerne er rimelig fornøyd med starten, til tross for at markedet kolliderte i tid med julemarkeder i fleng.

Hege debuterer

En som absolutt fikk mersmak var Hege Syltøy.

 Hun har samlet «hele livet», debuterer som utstiller og sitter bak et containerlass med ting hun har hatt med seg fra Steinsvik i Fana.

- Ting jeg fått tak i her og der gjennom årene, i Norge og utlandet, peker hun, på dansk porselen og Bjørnson og Lenin i kobber, på glassfugler, karafler og juletallerkener, vaser og skåler og krus. Og mye mer.

 DEBUTERER: Hege Syltøy fra Fana hadde tømt skuffer og skap og debuterte som utstiller på helgens antikk- og samlermarked på Bergen Katedralskole.

- Mannen min Odd Kåre sa at jeg fikk velge mellom ham og alle tingene, derfor sitter jeg her, flirer Hege, mens hun selger unna et flott kaffekrus til fotograf Arne Nilsen.

 Han kan aldri dy seg, den mannen.

Publisert 21.08.2001 Formidlingsleiar ved Sogn og Fjordane Kunstnarsenter, Førde.
Har skrive skodespelet "Det var ein gong ein krig" i samarbeid med Rolf Losnegård, og har gjeve ut eit par bøker med lokal humor - "Båten som gjekk på tvers" (1981) og "Fluga på veggen" (1983). Spaltist og radiokåsør. Spela i ein serie på barne-TV som NRK Sogn og Fjordane laga i 2001: "Fantestrekar i Barne-TV".
Politiet refser fulle striler
Statistikken viser at bygdeungdom både slår og blir slått oftere enn bergensere når de er på byen. Politiet ber strilene skjerpe seg.
Rune Christophersen
Publisert: 28. apr. 2006

– Vi merker problemet i økende grad. Det kan være vanskelig å forholde seg til det du karakteriserer som fulle striler, sier politistasjonssjef i Bergen, Bernt Solberg til NRK Hordaland.

Har politiet rett?
Voldsstatistikken for Bergen viser at det er mer sannsynlig at både offer og gjerningsmann er stril enn bergenser.

– De har en tendens til å ville diskutere, argumentere og tvile på autoriteten vår, sier Solberg.

48% av de som slår kommer fra Sotra, Os, Askøy eller Nordhordland. Bare 41 prosent kommer fra Bergen. Det er oppsiktsvekkende med tanke på at det må være langt flere bergensere enn bygdefolk som går ut i Bergen, skriver NRK Hordaland.

– Når byens egne barn kommer veivende med en ølflaske og treffer en politimann, er de vant med å sette flasken fra seg når de får beskjed om det. De kjenner til konsekvensene på en annen måte, mener Solberg.
FOTO: SVEN TVEIT

Full stril amok på byen
Den unge strilen drakk seg fra sans og samling, og knuste en flaske i hodet på en mann midt på åpen gate.
Roy Hilmar Svendsen
Publisert: 09. jun. 2006
Hendesen fant sted på Vågsalmenningen i Bergen, ved ett-tiden om natten. Mannen som fikk flasken i hodet, måtte sy fem sting i pannen.

Da den 20 år gamle mannen fra Lindås nylig møtte i retten, avga han en uforbeholden tilståelse, og forsvarte seg med at han var svært full den aktuelle kvelden. Bergen tingrett ser alvorlig på hendelsen, men har likevel valgt å dømme mannen til 75 dages betinget fengsel. Årsaken er at mannens unge alder, og at han er tidligere ustraffet.

20-åringen tok betenkningstid på dommen.

Og nokken striler velger å bli "heima"  på strilelandet:
Festet med balltre
En fest gikk over styr på Rong natt til i dag. En dame ble kastet vegg imellom og en annen mann skal ha fått et slag i hodet med balltre.

Gordon Andersen
Publisert: 18. jun. 2006

Politiet fikk melding klokken 0043 om at uvedkommende kom til festen i en privatbolig i Blomvåg. Det viste seg å være fire personer, en av dem hadde med seg en glefsende hund og en annen et balltre.

En av mennene som kom til festen, hadde vært samboer med en festdeltaker og kom for å levere fra seg noen eiendeler, etter det som skal ha vært et opprivende brudd i et samboerforhold.

Inne i boligen utviklet tumultene seg og det hele toppet seg da en kvinne ble slengt vegg imellom. Hun ble lettere skadet da hun ble kastet over et bord.

– Det er fortsatt veldig uklart hva som egentlig har skjedd på festen. En person nektet først å gå inn i ambulansen fordi han ikke hadde blitt slått i hodet med et balltre. Like etter påsto han likevel at noen hadde slått ham. Promillen har nok vært et stykke over 0,5, sier Svein Bruarøy til bt.no.

0243 fikk det lokale politiet stoppet den ville festen.

Ingen ble pågrepet, men politiet har notert flere navn blant de mellom 20

Finland på fylletoppen i Europa
Finnene havner oftest på fylla blant europeere. Nordmenn kommer godt ut, og er ikke på topp 10-listen. Bergen er ikke nevnt i det hele tatt

Disse drikker mest (Tallet viser antall døgn mellom hvert fylleslag):
1.   Finland 11
2.   Irland: 11
3.   Storbritannia: 13
4.   Belgia: 13
5.   Danmark: 17
6.   Tyskland: 17
8.   Nederland: 20
9.   Spania: 26
10.  Hellas: 30
11.  Sverige: 36,5
(ANB) Institute of Alcohol Studies for BBC
Foto: Gregor Buir, SXC/ANB Finnene havner oftest på fylla
Fyllekjørte med barna i bagasjerommet
En finsk trebarnsmor ble stoppet med 3,9 i promille. To av barna hadde hun puttet i bagasjerommet.
Publisert: 05. apr. 2007

Da kvinnen ble stanset, viste det seg at hun hadde 3,9 i promille.
Finland krydrar Festspela
Nei, det var ikkje årets Grand Prix-vinnarar som kom til Grieghallen for å representera Finland sist veke. Naboane der aust køyrde safe, dei sende heller Alvar Aalto og Marimekko.

Aalto, som levde frå 1898 til 1972, fekk sitt internasjonale gjennombrot med tuberkulosesjukehuset i Paimio i 1931-32. Stolen «Paimio» derifrå blei det av alle møblane hans som fekk størst merksemd.

– Sex er best edru
En av tre nordmenn synes de har bedre sex uten alkohol i blodet, mens en av fem menn synes et par glass vin gir bedre sex.

Gordon Andersen
Publisert: 14. jun. 2006

Dette er blant resultatene av Arcus’ første store undersøkelser om nordmenn og våre holdninger til vin, skriver VG.

Blant menn er det til sammen 26,6 prosent som er enig i at sex er bedre etter litt vin, definert som et «par glass», mens 52,1 prosent er uenig i at det blir bedre etter at de har ha drukket.

Blant kvinnene er det 19,8 prosent som synes litt vin piffer opp sexlivet, mens 59,4 pst. synes det er bedre edru.

1.736 nordmenn har svart på undersøkelsen.
Her skjer helgevolden
Stadig mer av bergensvolden konsentreres om bykjernen. På Torget er antallet anmeldte voldstilfeller fordoblet på ett år.

Dag Idar Tryggestad Kelly Fianbakken
Publisert: 29. apr. 2006

Natt til fredag skjedde det igjen. To ganger måtte politiet rykke ut til Torget etter meldinger om slagsmål. Tre menn havnet i fyllearresten, og en ble sendt til legevakt.

- Det er mer vold i den såkalte lysløypen, som grovt regnet går fra Bryggen til Ole Bulls plass, enn i resten av Hordaland politidistrikt til sammen, sier politiførstebetjent Bengt Angeltvedt.

Mens politiet fikk inn 30 anmeldelser av legemskrenkelser på Torget i 2004, var antallet steget til 60 i 2005. Regner man med Torgallmenningen og Vågsallmenningen, er det snakk om hele 146 voldsanmeldelser i 2005. Dette utgjør 42 prosent av det totale antallet i sentrum.

Bergens Tidende bringer i dag en oversikt over alle sentrumsgatene der det har foregått vold som har resultert i anmeldelser.

Flere grove tilfeller
Den negative voldsutviklingen har fortsatt inn i 2006. I årets tre første måneder fikk politiet inn 42 prosent flere anmeldelser av grov legemsfornærmelse enn i samme periode i fjor.

Bengt Angeltvedt tror voldsøkningen har sammenheng med at sentrum trekker stadig flere utelivsløver, selv i kjølige vintermåneder.

- Vi har hatt en markant endring i utelivsmønsteret. Tradisjonelt har folk tatt seg en pause fra utelivet etter julebordet. Men i år har det ikke vært slik. Det har aldri vært så mange mennesker som har brukt byrommet i januar, februar og mars som i år. Folk har mer penger og mer fritid, sier han.

Spesielt utsatt er områdene rundt minibanker, drosjeoppstillingsplasser, bussholdeplasser, serveringssteder og nattåpne kiosker. Og ikke overraskende skjer to av tre anmeldte voldstilfeller mellom klokken 23 og 05 i helgene.

Flere kiosker - mer vold
Politioverbetjent Jens Ekmann ved vold- og sedelighetsavsnittet i Bergen tror konsentrasjonen av volden på nettopp Torget skyldes at flere nattåpne kiosker har etablert seg i området

- I en matkø med trøtte, sultne og berusede mennesker er det lett for at det oppstår situasjoner som resulterer i vold, sier politiførstebetjent Jens Ekmann ved vold- og sedelighetsavsnittet på Bergen sentrum politistasjon.

Ifølge Gro Gaarder ved Kontoret for skjenkesaker i Bergen er det ikke blitt flere skjenkesteder på Torget i 2004 eller 2005. Gaia Busstransport melder at det heller ikke ble satt opp flere nattruter med avgang fra bussholdeplassene her i perioden.

I tillegg til Torget, har Vågsallmenningen og Nedre Ole Bulls plass hatt en markant voldsøkning fra 2004 til 2005.

Olav Kyrres gate har derimot ikke lidt samme skjebne. Mens gaten tronet øverst på listen over voldsgatene i 2004, havnet den på en syvendeplass i 2005. Antallet anmeldte voldstilfeller er halvert, fra 40 legemskrenkelser i 2004 til 19 året etter.

Store mørketall
Angeltvedt ser ikke bort fra politiets økte fokus på voldsproblematikken har ført til en økning i antallet anmeldelser.

- Politiet er langt mer synlig i gatene i helgene nå enn tidligere. Men det er helt klart at vi ikke kan bruke så store ressurser som vi gjør nå i all fremtid, sier Angeltvedt, som leder politiprosjektet som har som mål å få ned volden i sentrum.

Mørketallene er store. Antallet anmeldte legemskrenkelser utgjør bare en liten del av den totale volden. Ifølge en undersøkelse utført ved Bergen Legevakt er det bare en av tre voldsofre som faktisk anmelder volden.

I de andre bydelene står det langt bedre til. 73 prosent av de anmeldte voldstilfellene i Bergen i årets tre første måneder fant sted i sentrum. Fyllingsdalen og Laksevåg er de tryggeste bydelen, med henholdsvis 12 og 15 legemskrenkelser. Bergen sentrum, derimot, har 207.
Lei av å vokte pølsespisere
– Det kan ikke være meningen at politiet skal passe på folk som spiser pølser på en bensinstasjon, sier politiførstebetjent Terje Hilland til bt.no
Gordon Andersen
Publisert: 22. mai. 2006
Rett etter at Lindås- og Meland-politiet politiet kjørte bort fra Shell-stasjonen etter en lang natts vakthold, fikk de melding om masseslagsmål. En 21-åring angrep en 44-åring og sørget for at han fikk en sprukken leppe.

Litt alminnelig folkeskikk, takk!
- Det er ingen menneskerett å komme til sentrum og drikke seg dritings, har politiførstebetjent Bengt Angeltvedt sagt. Det har han rett i.

Jan Nyberg
Publisert: 14. jun. 2006
DEN EKSPLOSJONSAKTIGE økningen i helgefyll og vold som politiet i talls form kunne dokumentere denne uken, kan neppe feies under teppet med at den ikke har noe å gjøre med byens skjenkepolitikk. Hvis bergensere - og spesielt striler, som er innblandet i nesten halvparten av voldstilfellene i Bergen sentrum - ikke er voksne nok til å omgås de liberale skjenkereglene i byen, bør politikerne stramme inn.

Nå skal det likevel sies at sammenliknet med andre norske byer har ikke Bergen noen spesielt liberal skjenkepolitikk. Det spesielle med Bergen er at byen i løpet av få år har gått fra en svært restriktiv til en alminnelig liberal politikk. Det er denne overgangen som byens uteløver ikke synes å takle.

Når politiet karakteriserer skjenkepolitikken som «helt feilslått», bør byrådsleder Henning Warloe lytte, og ikke avfeie problemstillingen med at det ikke er ønskelig å innføre en politistat for å løse problemene. Selvfølgelig er det ingen som ønsker en politistat - politiet aller minst. Men vi ønsker oss en by det er trygt å bo og gå i - også nattetid. Hvis det er riktig det som representanter for politiet lenge har hevdet, nemlig at lange åpningstider og frislipp av skjenkebevillinger er hovedårsaken til helgefyll og vold, er det politikernes ansvar enten å endre reglene eller be byrådet - som utøver bystyrets retningslinjer - om en skjerpet praktisering av reglene.


BYRÅDSLEDER HENNING WARLOE argumenterer med at det er mer likebehandling av utestedene i dag og at det blir stilt strengere krav til dem som får skjenkebevilling. Likebehandling er vel og bra, men nå er det nå en gang slik at det er noen som er likere enn andre. Kanskje burde det vært satt inn strengere kontrolltiltak mot dem som lever høyest på å skjenke mest mulig på kortest mulig tid. Det er neppe fra byens mange små og store spisesteder, som også har alkoholservering, byens slåsskjemper velter ut i natten.

Politioverbetjent Jens Ekmann ved volds- og sedelighetsavsnittet i Bergen pekte tidligere i år på at konsentrasjonen av vold på og rundt Torget i Bergen også kan ha sammenheng med flere nattåpne kiosker i området. Han har unektelig et poeng, og med tanke på all forsøpling av byrommet disse nattåpne kioskene representerer, vil det neppe være noe tap for Bergen om en legger restriksjoner på slike etableringer.


KJELLBJØRG LUNDE, som er leder i Kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD), har pekt på nødvendigheten av å få kriminalitetsforebyggende tiltak inn i kommunenes ordinære planverk. Det kan gjelde den tekniske delen, som for eksempel bedre gatebelysning, men også den samfunnsmessige delen som legger rammen for folks livsutfoldelse. At det fysiske byrommet enten kan invitere til kriminalitet eller motvirke kriminalitet, er det mye forskning som støtter. At det nettopp er det forsømte og langt på vei forslummede Torget som nå er blitt verstingområde nummer én i Bergen, sier også sitt om hvor viktig god byromspolitikk er.


MEN FØRST OG FREMST er dette en sak som handler om alminnelig, god folkeskikk. Det er like ustilig å rave dritings rundt i byen og yppe til bråk enten du er bergenser eller stril. Kanskje bør flere foreldre oftere ta seg en sentrumsvandring nattetid - gjerne sammen med natteravnene - og sjekke hvordan gullungene deres oppfører seg i fri dressur. Det er ikke sikkert de vil like det de ser, og da får de heller ta en alvorsprat med englebarna dagen derpå.

Utagerende festing og gatevold preger bybildet i helgene i Bergen

Av Ann Kristin Rykke
og Andreas Grimsæth

- Flaut, mener reiselivsdirektøren.

Bergen by er nå i ferd med å få et uheldig rølpestempel i utlandet.

Helgefylla gjør at stadig flere utenlandske kurs- og turoperatører kommenterer rølpinga.

- Dette er et forhold vi ønsker. Det er først og fremst belastende for de som blir ofre for volden som har økt vesentlig i det siste, sier Bergens reiselivsdirektør Ole Warberg.

- Det er også ødeleggende for byens renommé og rykte slik at det på sikt kan føre til at færre mennesker ønsker å reise hit.

Travel Channel har allerede kalt byen for Nordens Ibiza

Rølping

Reiselivsdirektøren mener handel, restauranter, kunst og kultur har gjort Bergen til en fantastisk levende by.

- Det er noen primitive elementer som har kommet fram, sier Warberg som kaller bråket natt til lørdag og natt til søndag for rølping.

Reiselivsbransjen er skremt

Han forteller at reiselivsaktører og utenlandske turister er forundret over hvor mye fyll og bråk det er blant unge mennesker i Bergen.

- Noen av dem blir faktisk også skremt, forteller reiselivsdirektøren som forsøker å guide reiselivsbransjen bort fra den bergenske helgerølpinga

– Større enn Oscar

Jan Stian Vold
Publisert: 29. mai. 2006
HEIDI RYSTE
OGNE ØYEHAUG

– Jeg er overveldet. Dette er helt fantastisk. Dette er det største i norsk filmhistorie noensinne, vel så stort som Oscar. Jeg hadde på følelsen at den ville gjøre det veldig bra, sier Jan Erik Holst, avdelingsdirektør for utenlandsavdelingen ved Norsk Filminstitutt.

– Veldig anerkjennelse
Han er en av mange norske filmentusiaster som fikk en stor kveld da «Sniffer» ble erklært som vinner.

- Helt utrolig
Nærmest i sjokk skjønte omsider regissøren Bobbie Peers at det var hans film, den bergenske «Sniffer», som ble ropt opp som vinner av årets Gullpalme for beste kortfilm i Cannes. Et helt historisk palmesus!

– Dette er en veldig anerkjennelse. Talentspeidere fra Hollywood vil nok kaste seg over Maria Ekerhovd og Bobbie Peers, sier Toril Simonsen, utenlandsansvarlig for norsk kortfilm ved Norsk Filminstitutt.

Direktøren ved Norsk Filminstitutt, Vigdis Lian lovpriste også «Sniffer».

– Sniffer er en veldig god film, den står som en påle. Den fungerer på flere plan og kan også være en politisk film, det er det som er så intelligent med den, sier Lian.

– Godt miljø i Bergen
De tre trekker også frem betydningen prisen har for norsk film.

– Norge har et veldig sterkt kortfilm-navn ute i verden, og denne prisen sier noe om at miljøet i Norge er veldig godt. Miljøet i Bergen har vært i veldig utvikling, spesielt etter at Vestnorsk filmsenter kom, sier Simonsen.

– Det er helt klart at etter det fokuset som har vært på norsk film i Cannes, så understreket dette bare den gode perioden som norsk film er inne i, sier Lian.

– For distributører og presse er Cannes den viktigste festivalen, og den som gir størst sjanse til å komme videre. Dette er en god seier for Vestnorsk filmsenter som satset på dette prosjektet, sier Holst.
- Helt utrolig
Nærmest i sjokk skjønte omsider regissøren Bobbie Peers at det var hans film, den bergenske «Sniffer», som ble ropt opp som vinner av årets Gullpalme for beste kortfilm i Cannes. Et helt historisk palmesus!

Astrid Kolbjørnsen
Publisert: 28. mai. 2006
– Det er bare helt utrolig. Jeg hadde aldri trodd vi skulle oppleve dette, utbryter den strålende fornøyde produsenten av «Sniffer», Maria Ekerhovd.

Hun satt på balkongen i Film Palasset i Cannes da «Sniffer» og Bobbie Peers ble ropt opp fra scenen.

Fikk takket alle
– Vi hadde bare fått to billetter til selve salen, og de skulle Bobbie og fotografen Jacob Ingemundarson ha. Derfor satt resten av oss fra «Sniffer»-gjengen på balkongen. Det gjorde ingenting. Vi jublet like mye derfra, jubler Maria.

– Og hvordan klarte prisvinneren Bobbie seg på podiet da?

– Kjempebra. Han var helt uforberedt, men fikk da takket både kjæresten, barna, meg, Norsk Filminstitutt og Vestnorsk Filmsenter. Det siste hadde forresten oversetteren store problemer med¿

– Hva tror du prisen betyr for dere fremover?

– I hvert fall at vi får gjennomført planene om vårt nyeste prosjekt «Spandex Man» uten problemer. Jeg kan ikke tenke meg at noen sier nei til finansiering nå, mener Maria.

Fest, fest, fest
– Hvordan skal den prisen og æren feires?

– Først er det en offisiell middag vi skal delta på og så må vi feste, feste, feste, sier Maria som har kjæresten sin med til Cannes. Og Bobbie stiller med både kjæreste, barn og svigerforeldre som barnepassere.

– Du må forresten få med deg at det var så vidt at fotografen vår, Jacob, fikk oppleve denne fantastiske kvelden¿

– Jasså?

– Ja, han ble nektet av vaktene å komme inn i salen fordi han hadde joggesko på seg¿

– Men det ordnet seg?

– Så vidt det var. Bobbie måtte ut for å snakke han inn. Det gikk heldigvis bra. Ingen av oss ville ha unnvært dette, sier en gledestrålende Maria Ekerhovd.

– Hvordan så Gullpalmen ut da?

– Harikkepeil¿. Vet da søren om han fikk noen palme i hånden heller jeg. Ikke vet jeg om det er penger knyttet til prisen heller. Det å vinne er det eneste som betyr noe akkurat nå!

Der heme i Bergen
Melodi: Nederst på siden
Eg drog ut ifra Sandviken då eg va konfirmert,
og eg husker det endåg at eg va anterert,
men korhelst eg har komt - har eg alltid tatt frem
ifra minnet et bilde uta' mitt barndomshjem:

Der heme i Bergen - e' takene rø'.
Der låg eg i voggen - og der vil eg dø.
Kem andre kan sei di - e' barn a' en by
så freg og så freidig? - E' det rart vi e' kry?

Eg har lengtet tebakers helt fra eg sa ajøss.
Overalt har di sport meg koffor eg fôr te sjøss.
Og de e' jo litt løgent og et bakvendt system
at vi "dreier om Kvarven" - og så lengter vi hem!

For heme i Bergen - har byen bevart
sitt omsøngte serpreg. - Då e'kje det rart
at kvert individ i - den byen e' nødt
te kjenne seg tidi' - på livveren støtt!

Eg har møtt mangen stril på vår syndige jord.
Eg har kjøsst nokken sneller overalt kor eg fôr.
Kuns te nevne de her gjør min sang sjikkanøs
mot en kjekk kjuagutt og en smekker småtøs!

For heme i Bergen - småtøsene har
goli'li'e øger - og munnrappe svar.
Og selv om det reiner - kvert a'ent minutt
så sjinner det freiner - på kver kjuagutt.

 Melodi: "On the top of Old Smokey", klikk inn på Award Sites: