|
 
F ken
Foken står klar ved jernbanestasjonen i Bergen:

Bergen - the capital of Western Norway!
Bergen was one of the great Hanseatic ports - founded in
1070.The city now has a population of more than 210,000, all of
whom are equally proud of its old traditions and distinctive
character.
The people of Bergen are fiercely proud of their
city,
and rightly so; although "only" the second largest city in
Norway. In many ways Bergen is the only Norwegian town with
historical roots of a more European nature, not least because of
the trade with the other Hanseatic cities.
There is so much to
say about this city
so we will content ourselves with a final
word of encouragement to start by looking closely at the train
station.
The station is a monumental
construction from 1913 - and
it was the subject of torrid discussion before building started.
An attempt to carry out a simpler and less expensive plan was
met with the following statement from Bergen Municipal Council:
"On a railway with the volume of traffic that the Bergen railway
has, the main station must be equipped according to the time in
which it is being built, and this demands a high and well-lit
platform hall, and the whole building must be properly
coordinated, and look attractive." And luckily that's the way it
turned out.
Bergen is definitely one of the most beautiful, never failing to
enchant its visitors in May,
especially when the parks and gardens are in full bloom. There
are many different things to do and see, such as football and
music festivals, to fjords and fishing, forests and mountains,
art, culture, food and shopping.
Have a wonderful journey!
I'm a sucker
I'm a sucker for trains, and Foken of
course. So after I moved to Oslo three years ago, it was
only a matter of time before I took the trip my Norwegian
friends kept telling me I had to take - the roughly
seven-hour railway journey across Norway's mountainous
midriff to Bergen, on the North Sea coast.
Since I wanted to do this in style, I
booked seats in the first-class "salong." When my partner,
Tor André, and I boarded the train on a gray, drizzly Friday
morning last May, we found the accommodations very
comfortable, with ample chairs, basketball-center legroom,
large spotless windows and free coffee, tea and Norwegian
newspapers. Since I planned to use my laptop, I was happy to
find a conveniently placed electrical socket and, in a
classic example of Scandinavian ingenuity in matters of
practical design, a portable tabletop that attached easily
to my chair. NSB – IL MODO CONFORTEVOLE PER GODERSI LA NORVEGIA
Pianificando un viaggio in Norvegia? Allora verificate i
numerosi servizi e tratte offerti da NSB–le Ferrovie
Norvegesi! Potete girare l’intera vacanza in treno oppure
semplicemente inserire una tratta in treno nel vostro
itinerario in mezzo ai meravigliosi fiordi del paese. Di
più


Bergen, capitale dei fiordi
Cecilia Martino
E' la città più aperta della Norvegia, la "porta
d'accesso ai fiordi norvegesi", come si trova scritto in tutte
le guide turistiche che la riguardano. E' Bergen, importante
centro costiero della regione di Hordaland e, come se non
bastasse, città Patrimonio del Mondo. Bergen si trova tra
il fiordo più lungo, il Sognefjord, e quello più spettacolare,
l'Hardangerfjord; per questo si è guadagnata il rinomato ruolo
di porta d'ingresso ai fiordi della Norvegia, quel mondo dove
mare e montagna si incontrano. Proprio da qui, inoltre, parte e
arriva la famosa Hurtigruten (la nave postale che percorre tutta
la costa fin oltre Capo Nord), e partono tutte le crociere per
il nord. Un obbligato punto di passaggio, verrebbe da dire, che
ben si sposa con la storia della città. Una storia fatta di
intense transazioni umane e viaggi prolungati da parte degli
stessi abitanti (i "bergenser"), quando Bergen era la città più
grande della Scandinavia, sede del Re e prima capitale norvegese.
Ai Bergenser di deve, ora come allora, la spiccata impostazione
internazionale di grande "apertura" che, pur nel rispetto
supremo delle tradizioni, caratterizza la città.
Bergen è una di quelle città d'atmosfera che sprigionano fascino
da tutti i pori, ma una cosa in particolare la rende unica nel
suo genere. Sono le case in legno col tipico tetto a
spiovente che colorano la città, emblema vivente del passato e
della particolare architettura tradizionale locale. E' singolare
come Bergen sia una delle città in legno più grandi d'Europa, e
che sia "sopravvissuta" nonostante i numerosi incendi che si
sono susseguiti nei secoli. Gli abitanti vanno fieri di questo,
adorano le loro case gioiello, vivono – si dice – con i piedi
nell'acqua, la testa tra le nuvole e il cuore al posto giusto.
Effettivamente queste casette sparse, abitabili e un pò anomale
in un contesto moderno, danno l'impressione tangibile di
un'alchimia di passato e presente che non è facile trovare
altrove. Recatevi nel quartiere anseatico (Bryggen) e
troverete uno dei più importanti agglomerati urbani del Medioevo
europeo in un colpo d'occhio incredibile.
Il dinamismo culturale e l'euforia festaiola dei Bergenser muove
la città in avanti, la tiene - come dire – al passo coi tempi,
spingendola forse anche un po' più oltre. L'aspetto culturale è
una parte consistente della Bergen way of life. E non potrebbe
essere altrimenti nella città di Edvard Grieg e dell'omonimo
Munch (Edvard Munch, in realtà non è di Bergen ma è grazie ai
mecenati locali che la città possiede una collezione unica dei
quadri del maestro).
Moltissime sono le attrazioni di Bergen, tanto che è difficile
vederle in una sola volta. L'elenco è lungo, dall'Acquario alla
chiesetta medievale di Fantoft Stavkirke, passando per i tanti
musei degni di visita. Non è difficile scoprire le cose da
vedere. Un suggerimento, invece, è quello di partecipare alla
vita quotidiana della città; di giorno tappa d'obbligo è
Fisketorvet, il mercato del pesce all'aperto dove assaggiare
ai banchi salmone affumicato e gamberetti; di notte, birra sulla
terrazza che dà sul porto.
There
was just one problem: of the nine seats in the
compartment, ours were among the three pairs that faced
backward. (The three single seats, across the aisle, faced
forward.) When we spoke to the conductor, he suggested that
backward was better because the train goes so fast that if
you're facing the direction you're going in, everything
rushes at you and you can't really see it properly. But what
about those like me, who get dizzy riding backward? He
apologized amiably.
I resolved to make the best of it.
And the weather was kind: by the time we reached the
Oslo suburb Asker, the rain had stopped and the sun had
burst through. For the first hour or so, to be sure,
there wasn't much to see: Asker looked like a typical
bedroom community; Drammen, which I'd been through many
times, was a riverside industrial burg.
I took a
walk. The train was crowded with chipper travelers,
maps on their laps, conversing in half a dozen languages.
Everything was clean, bright and functional. Though these
first- and second-class areas weren't as roomy as the salong,
I rather envied the passengers the convivial, lively
company. One car even contained a children's play area - a
rope ladder, a big pipelike contraption to crawl through, a
gym mat to jump onto. When I passed through, two elated
toddlers were making use of them.
But soon
I was back at my window. And fortunately so, for
about two hours out of Oslo, after rolling through a hilly
landscape of pine forest and farmland, we plunged into a
tunnel and burst out of it at a point high above the lordly
Hallingdal River. It was spectacular. The message was clear:
the prosaic scenery was behind us; the show had begun.
Soon we
entered another tunnel, emerging from it at the
river's edge - close enough to dive in. There followed a
succession of astonishing tableaus. One moment the river's
surface was so clear and smooth that it was utterly
invisible, providing a perfect reflection of the mountain on
the far bank; moments later the river had become two rocky
streams forking around a small tree-covered island.
And then
the heroic landscape turned improbably picturesque:
on what looked almost like some old MGM sound stage, I
actually saw a child riding a horse cart past a field of
baby lambs. I sure felt a long way from cosmopolitan Oslo.
The
train ride was smooth throughout, but riding
backward did eventually get to me. I repaired for a while to
the immaculate club car, where I ate my complimentary meal -
a pasta dish. Fortunately, soon after I returned to the
salong, a couple got off, freeing a
The
train climbed higher and higher. Gradually, the
brilliant greens outside the window yielded to browner
shades. At Al, three and a half hours out of Oslo, I started
noticing patches of snow among the trees; soon after pulling
out of Geilo, 20 minutes later, we were in a blindingly
white snowscape. (Thankfully, there were translucent window
shades to cut down the glare.) Ustaoset, 12 minutes farther
along, looked otherworldly, with an austere scattering of
feeble shrubs and fox-red huts on barren snowy mounds. Soon, At Finse,
Norway's highest railroad station (4009 feet), we
found ourselves in a world of snow. As at some Wild West
whistlestop, a row of low wooden hotel buildings faced the
track, only steps away. Before them were strewn a dozen-odd
sleds; beyond them, under a white sky, puffy coats on skis
lumbered across a pure white earth. And then we plunged into
another tunnel, leaving that tableau behind, too.Soon we
were back in the green world, winding through a narrow gorge
alongside a rocky stream with a stone-wall backdrop. Every
so often, the gorge widened briefly into a picturesque
valley with a small village and lush foliage.
One of
those villages, Dale (pronounced DOLL-uh), seemed
the ultimate fairy-tale setting, with quaint storybook
houses, gamboling lambs, fields of red and yellow flowers -
and, in every direction, steep green mountains.
To see
villages surrounded by such forbiddingly high
mountain walls was to understand why this country of only
4.5 million has such a staggering diversity of dialects;
 the wonder, I realized, is not that people separated by
such intimidating natural barriers should speak so
differently, but that they share a language at
all. I also came to a better understanding of something
I'd noticed about Norwegians: their nearly religious awe
for their land.
The paradoxical
flip side to Norwegians' humility before the land, however,
is their matter-of-fact sense of supremacy over the sea. And
that, more than anything else, is the reality that defines
Bergen, which we pulled into after a half hour or so of
hugging the edge of the Sorfjord (a sight, incidentally,
that by itself made the trip worthwhile).

As we
stepped out of Bergen's handsome, old-fashioned railway
station into the heart of the city of 225,000 - and into a
light rain -

I felt
almost as if I'd crossed into another world. And in
a sense I had. For compared with central Oslo, which is
dominated by staid 19th-century neo-Classical buildings that
give it an air of solid respectability, downtown Bergen,
dotted with wooden structures a century or so older, felt
like a leap back to a more colorful, adventurous time.
Walking from the
railroad station to our hotel, I was reminded of
the old Dutch port of Utrecht - which isn't surprising,
since Bergen, during most of its thousand-year history, has
had far stronger cultural and economic ties to
non-Scandinavian Europe than anyplace else in Norway, Oslo
included.Our hotel was the Bryggen Orion.
Its location
near the far end of the Bryggen, the ancient street facing
the waterfront, proved to be ideal: It felt at once off the
tourist track and amazingly convenient. The room was
pleasant and spotlessly clean, with a partial view of the
harbor, a bath with a shower and comfortable beds.
We spent
much of our weekend on the Bryggen, seeking out
glimpses of the city's history. Our starting point was
Bryggens Museum, a sleek, low-lying modern structure built
around the city's earliest known foundations, which date
back to the 12th century and were uncovered by an
archeological dig that began in 1955. Among the museum's
many objects of interest was a set of wooden sticks, each
about a foot long, marked with meaningless-looking
scratches; the scratches were runes, and the sticks were
business notes and correspondence dating from around the
year 1300.
Directly
across from our hotel was the Bergenhus, a fortress
commanding the entrance to Bergen's harbor and containing
two interesting buildings. Hakonshallen, which was seriously
damaged in a World War II explosion and subsequently
reconstructed, was first built between 1247 and 1261 by King
Hakon Hakonsson as a setting for official ceremonies.
(Bergen was then Norway's capital and chief city.)
Balancing out the scale and grandeur of this
ceremonial hall were the cramped, utilitarian spaces of the
rough-hewn 16th-century Rosenkrantz Tower beside it. We
spent about 90 minutes exploring the tower, from its creepy
basement dungeon to the turrets on the roof; along the way,
we ran into several families with small children, who seemed
to be having the time of their lives clambering up and down
the tower's steep, narrow, winding stone steps.
No trip
to Bergen would be complete without a stroll among
Bryggen's 18th-century wooden waterfront buildings, which
once served triple duty as merchants' homes, offices and
warehouses, but which today house pubs, restaurants, crafts
shops, and at least one aromatherapist. These buildings are
separated from one another by narrow wooden pathways in what
is called a dobbeltgard, or double tenement, pattern - an
architectural element that the archaeological remains at the
Bryggens Museum suggest dates back to at least the 12th
century.
In one
waterfront building, we found the Hanseatic Museum,
memorializing the period, from 1360 through 1754, when the
North German merchants of the Hanseatic League dominated
Bergen's commerce, trading flour, grain, malt and other
staples for Norwegian dried fish and fish oil. The museum's
ramshackle rooms, outfitted with beds, desks, barrels and
sundry period items, conveyed the monastic flavor of life
among the Hanseatic merchants, who were required by the
league to be unmarried.
I was glad I
could read Norwegian, for much of the information
accompanying the displays at Bergen's historical sites and
museums was only in that language. To my surprise, this even
proved to be the case at the otherwise world-class Bergen
Art Museum, which houses a collection that includes some
splendid Picassos and Klees, among other modern masters, and
an impressive cross-section of major Norwegian artists.
Like
Seattle, Bergen is famous for its rain: there are
even umbrella machines on the downtown sidewalks. But our
weekend was, with the exception of the drizzle that greeted
us on Friday, gloriously sunny and mild. Taking advantage of
this unusually fine weather, we walked as much as possible.
We were
particularly charmed by the watersideresidential
neighborhood just south of the Klosteret square, with its
narrow cobbled lanes, tiny wooden houses and ubiquitous
window boxes. We spent a pleasant hour sitting on a bench
near the Bryggens Museum, feeding pigeons and sea gulls
under a statue of the medieval chronicler Snorre Sturlason,
and another enjoyable hour sipping a beer at the Baltazar
restaurant's outdoor cafe, which faces the bustling
waterfront Fish Market.
Nor, as it
turned out, were we quite done with awesome views. A
funicular called the Floibanen took us from the heart of
downtown to the top of one of the seven mountains that ring
Bergen. The small passenger car climbs at an unbelievable
angle, and the sight from the top was nothing less than
flabbergasting. At 1,050 feet above sea level, we took in a
seemingly endless vista of water, islands and mountains that
rivaled even the most spectacular views from the Oslo-Bergen
train.
Or did it? Maybe
I'll have to make the trip again before I decide.
Visitor Information
There are trains daily both ways between Oslo and Bergen,
including an overnight run. They take from six and half to
seven and a half hours each way.

Jernbanestasjonen i Bergen
BRUCE BAWER
writes often about Scandinavian literature,politics
and culture.
HOT: Habanero-pepper er
en av de absolutt sterkeste pepperne i verden.
Sterk mat motvirker prostatakreft

(VG Nett) Jo sterkere maten er, jo
lavere er risikoen for prostatakreft.
PÅL UNANUE-ZAHL
Capsaicin er stoffet som gjør sterk mat, ja nettopp, sterk.
Forskere i USA har kunngjort en undersøkelse som viser at
stoffet kan har en positiv effekt mot kreftceller. Ordet er også
kjent fra et ofte brukt ikke-dødelig våpen, pepperspray.
- Capsaicin har en betydelig antispredningseffekt på
menneskelige prostatakreftceller som er kultivert, sier dr.
Soren Lehrmann til nyhetsbyrået Reuters. Sammen med sitt team
ved det anerkjente Cedars-Sinai sykehuset og medisinsk avdeling
ved University of California har han publisert en undersøkelse i
medisinjournalen Cancer Research om fenomenet.
De menneskelige kreftcellene var plassert i forsøksmus før
effekten av de sterke pepperne ble testet.
- Det [capsaicin] har også en dramatisk effekt på utviklingen av
mennesklige prostatakreftceller plassert i mus, sier Lehrmann.
For at pepperen skulle ha noe effekt måtte musene spise det som
for mennesker tilsvarer tre til åtte habanopepper i uken. Det er
verdens sterkeste pepper, litt avhengig fra plante til plante
Nedre
chili
allmenning
Kjøttkaker
er fullstendig fraværende på
Nedre Korskirkeallmenning.
Her regjerer chili, hvitløk og sterke krydder.
|

|
Publisert: 2004BT
GURO ISTAD
Tett i tett ligger de; Siam-Tokyo som serverer thailandsk og
japansk mat, Sze Chuan House som byr på mat fra Kina,
afrikanske Selam og Selwa Pizza, som serverer blant annet
pizza og falafel.
|
I én og samme
gate serveres mat fra Afrika og Asia. Nedre
Korskirkeallmenning byr på en smak av verden.

«Pannekakene» er med på å døyve den brennende følelsen
fra krydderet.
Fredelig
mat selam er peace
Alemtu Haille Yemer smiler bredt. Hun driver den afrikanske
restauranten «Selam», eller «fred», på norsk.
Alemtu er fra Etiopia og Eritrea, begge landene faktisk. Det
er også maten hun serverer. Eksotisk mat med sterke krydder som
gir varme kinn i det bergenske regnværet.
Hun bærer inn J-Beg Tibs og Zigni/Kei Wett. Oksekjøtt. Under
skålene ligger tre store «pannekaker».
- Injera. Laget av hvetemel og mais. Og litt gjær, røper
Alemtu.
Dessuten skal de brukes til å fiske opp maten fra
krukkene. Bestikk følger nemlig ikke med her. Med mindre du ber
om det.
På
veggene i restauranten henger afrikansk kunst. Flere av
maleriene er malt på dyreskinn.
- Typisk for afrikanske kunstnere, får vi vite av daglig
leder, Asva Berhe.
«Selam» har eksistert i to år. Nordmenn er nok fortsatt
en smule skeptisk til det afrikanske innslaget på Nedre
Korskirkeallmenning.
- Men når de har
smakt maten, kommer de tilbake, kan Asva smilende fastslå.
De har dessuten hyppige besøk av afrikanere som bor i
Bergen.
Tre tsjekkiske sjiraffer snublet og døde
Tre sjiraffer i en dyrehage i Tsjekkia døde av skadene
de fikk da de løp løpsk, snublet og falt i bakken.
Martin Kristiansen
Publisert: 19. okt. 2006
Et
vanlig strømbrudd onsdag kveld viste seg å bli fatalt for de tre
unge sjiraffene, som fikk panikk da lyset plutselig kom tilbake.
– Dette er naturligvis et stort tap, sier direktør Dana
Holeckova ved den zoologiske hagen i Dvur Kralove.
Dyrehagen er kjent for sin innsats for å ale opp dyr som er
truet av utryddelse. De tre sjiraffene som døde, tilhørte en
spesiell østafrikansk art som har forsvunnet fra store deler av
sitt tidligere leveområde.
Kina krydrer hverdagen
I nabohuset holder Sze Chuan House til. Her byr Xue Lan Liang på
sichuan- og hunanmat.
-
Mye krydder. Masse chili. Sterk mat, forsikrer hun med et
glis som tydeliggjør at dette er noe sarte nordmenn vil
kjenne på tungen.
- Vi har cirka åtte forskjellige matdistrikter i Kina,
forklarer Xue Lan.
Sichuan er ett av dem. Denne maten får du blant annet i
storbyen Guanchou.
- Hva kjennetegner maten fra dette distriktet?
Spesialiteten er - selvsagt - Sze Chuan saus. En sterk sak.
Og oksekjøtt. Xue Lan peker i menyen: «Okesekjøtt i hvitløk og 5
blanding krydder». Om du tør...
«Forrest Gump» alvorlig skadd
Indias Forrest Gump har pådratt seg alvorlige
helseskader.
Eystein Thue
Publisert: 03. mai. 2006
Budhia Singh - løpegutten hele verden pratet om forrige uke -
hadde tenkt å gjennomføre en maraton pluss på 70 kilometer
forrige uke, men ble stoppet av leger noen kilometer før mål. Da
viste den lille gutten tegn til utmattelse.
Påkjenningen fra den lange løpedistansen har skadet guttens
helse alvorlig. Ifølge legene som undersøkte gutten var han både
underernært, hadde lite blod og kroppen var blitt utsatt for
store belastinger, melder VG Nett.
Budhia
Singh kommer fra slummen i det sørlige Orissa-området i India.
Moren hans skulle selge ham, da en friidrettstrener kalt
Biranchi Das oppdaget det unike talentet.
Singh hadde nemlig sneket seg inn ulovlig på et
treningsanlegg. Som straff måtte han løpe rundt banen. Da Das
kom tilbake fem timer senere, løp gutten fremdeles.
Nå er han på vei til å bli Indias største barnestjerne.
Sponsor er ingen andre enn politietaten.
Avbrutt av leger
300 kadetter fra politiskolen eskorterte 4-åringen da han løpte
over seks og en halv mil i går. Egentlig skulle han løpe syv
mil, men doktorer stoppet ham altså da han viste tegn til
ekstrem utmattelse.
Likevel, bragden kvalifiserer til plassering i Limca Book of
Records - Indias mest anerkjente rekordbok.
- Budhia Singh fullførte distansen på syv timer og to
minutter, noe som er indisk rekord. Dette er muligens
verdensrekord også. Ingen andre fire-åringer har fullført en
slik distanse i ett strekk, opplyste treneren hans, Biranchi Das.
Reportere avbrøt
Tusenvis av tilskuere var møtt frem langs landeveien i
Bhubaneswar for å hylle løperen. Mange av dem omfavnet ham, og
ifølge trener Das kunne Singh fullført 70 kilometer hadde det
ikke vært for de stadige avbrytelsene fra fans og reportere.
- Jeg elsket å løpe i dag. Jeg kan løpe så mye jeg vil, sa
fireåringen etter løpet.
Han satt i bar overkropp, virket sliten og suttet på
tommelen.

Skulpturer og statuer
i den grønne akse
Einar
Hernborg
Dette opplegget om skulpturer og statuer i "Den grønne akse" i
Bergen sentrum er en semesteroppgave i IT 1.
 Oppgaven er en presentasjon av statuer og skulpturer som per
i dag finnes i "Den grønne akse" i Bergen sentrum. Med dette
menes området mellom Bergen Offentlige Bibliotek / Bystasjonen i
sør og Den Nationale Scene i nord.
Opplegget er primært tenkt
brukt i kunst og
håndverksfag som en studie av ulike tredimensjonale
skulpturer.
Men det kan også
brukes i andre fag.
Opplegget er også tenkt som et supplement til skoler som ikke
har større samlinger med statuer og skulpturer i sitt nærområde
19.mai 2006
Av:
Kristin Straumsheim Grønli, Journalist
Fatwa – en dom innen islamsk rett (sharia), som er
utstedt av en skriftlærd. Vanligvis blir en fatwa utstedt etter
ønske fra en person, for å avgjøre en sak der islamsk lovgivning
er uklar.
Mufti – En islamsk skriftlærd som fortolker islamsk rett
og som har myndighet til å utstede fatwaer.
Sharia – tradisjonell islamsk lov. Tradisjonelt trekker
ikke islam noen grenser mellom religiøst og sekulært liv, på
samme måte som de fleste klassiske religioner. Sharia dekker
derfor alt fra religiøse ritualer til aspekter ved dagliglivet.
Moderne liberale bevegelser innen islam er i opposisjon til det
tradisjonelle synet på religiøse lover. Det finnes forskjellige
lovskoler med ganske ulike fortolkninger av påbud i islam.
Sekulær - betyr verdslig, altså noe som ikke har med
religion å gjøre. Et sekulært samfunn er et samfunn der det er
liten sammenheng mellom lover og styresmakter på den ene siden,
og religiøse påbud og ledere på den andre siden.
En religiøs fordømmelse av
statuer har satt sinnene i kok hos egyptiske liberale og
intellektuelle. De frykter at fatwaen truer landets kulturarv.
Det er stormuftien i Egypt, Ali Gomaa, som
har utstedt den aktuelle fatwaen. Han er landets øverste lærde
innen islam og sharia.
Berømte statuer
Innenfor Islam er det vanlig å være forsiktig med
representasjoner av menneskets figur. Dersom en statue så mye
som minner om avgudsdyrking blir det ikke satt pris på. Samtidig
har Egypt noen av verdens aller mest berømte statuer, som er
like gamle som faraoene. Museene og de gamle templene er fulle
av dem, og de er blant verdens mest dyrebare kulturskatter. Det
finnes også en mengde nyere statuer rundt om i de store byene.
Erklært syndig
Fatwaen skal ha erklært at det er syndig å vise frem og lage
statuer, og har skapt rabalder. Mange husker nok ødeleggelsen av
de 1 500 år gamle buddha-statuene i Afghanistan i 2001. Stadig
flere fatwaer får plass i aviser, på Internett og via
satellittkanaler. Egypterne synes å vende seg til sine religiøse
ledere i stadig større grad for å få avklaring på hva som er
riktig og galt. Fatwaen mot statuene kom etter at en person
hadde søkt muftiens råd om dette.
Økende religiøsitet
Dette reflekterer den økende religiøsiteten i det
egyptiske samfunnet, sier Mohamed al-Sayed Said, ved al-Ahram
Centre for Political and Strategic Studies til BBC. Det vi
opplever nå er et stadig større gap mellom sekulære og religiøse
kulturer, sier han. Nye kommunikasjonsformer som Internett har
sørget for at det blir lettere for enkeltpersoner å stille
spørsmål til de lærde om forskjellige aspekter ved religionen,
og fatwaene når lett frem til mange.
Muslim Brotherhood
Den eneste politiske grupperingen som opplever fremgang i
Egypt om dagen er det islamistiske Muslim Brotherhood. De
kontrollerer nå ett av fem seter i parlamentet, og er større enn
noen annen opposisjonsgruppe. Politisk undertrykkelse, dårlig
økonomisk politikk og misnøye med alliansen med USA er noen av
forklaringene som blir trukket frem for å sette Muslim
Brotherhoods fremgang i perspektiv.
Politisk islam
På grunn av strenge restriksjoner på politisk aktivitet har
moskeer og religiøst veldedighetsarbeid vært de eneste stedene
med rom for grasrotopposisjon mot regimet.
Dersom landet fortsetter å feile
økonomisk og politisk, vil politisk islam bli den rådende
ideologien, sier Said.
Lenker:
BBC;
Egyptians look to Islam for answers
Bergens nye hotell
Ja, vi mener veteranbobilen du ser parkert bak «den
danske pige» i Byparken. Du kan sjekke inn der for natten, og
betale hva du vil. Inkludert frokost.

VÆR SÅ GOD! Hotelldirektørene
lover en underholdende aften og natt her inne i «Hotel dansk
pige». De satser på full service, blomster, lys og
fluktstoler utenfor. Rent sengetøy og frokost.

PÅ PINNE: Andreas Siqueland
(t.v.) og Anders Kjellesvik vil stå på pinne for gjestene.
Musikk har de også.
Sted:
Byparken
Tidspunkt:
Anders Kjellesvik og Andreas Siqueland |
Publisert: 02. jun. 2005
FINN BJØRN TØNDER
KNUT STRAND (foto)
Tror du oss ikke, kan du oppsøke
Turistinformasjonen i Bergen. Der ligger det brosjyrer for «Hotel
dansk pige». Der fristes du med at hotellet er innredet med
møbler, tekstiler og øvrige interiørdeler fra flere
verdenshjørner. Dessuten en særegen kulinarisk opplevelse med
håndplukkete matvarer fra det store kontinent.
Til 9. juni
I dag ser bobilen mer ut som et hotell. Det er kommet et
gedigent hotellskilt på taket, og det er pyntet langt mer
utenfor. Dessuten har et av byens større hoteller sørget for
rene sengeklær.
Ikke ring politiet hvis du ser bilen
feilparkert inne i Byparken, bak den frodige statuen. Da vil
bare politiet svare at bobilen er godkjent som hotell frem til
9. juni.
Fristes du av tilbudet, er det bare å
henvende seg i resepsjonen til Bergen Kunsthall. Der sjekker du
inn. Og der møter du kanskje også kunstnerne Andreas Siqueland
fra Bærum og Anders Kjellesvik fra Stord. De er nemlig
hotelldirektørene som bor foran i bilen. Du kan få en av tre
liggeplasser bak i bilen. Litt trangt, men begge lover god
service og en fantastisk opplevelse.
Performance og installasjon
Nå har du sikkert luktet poenget. Og det er riktig: Egentlig er
dette kunst. Men like forbannet et lite hotell. Kunstnerne vil
virkelig at folk skal sjekke inn hver natt frem til 9. juni.
Nei, da. Det har ikke rablet for Siqueland og
Kjellesvik, ikke tuller de heller. Svært lenge har de brukt
denne bobilen i en kunstprosjekt rundt omkring i hele Europa, og
nå er turen kommet til Bergen. Men bare her er bilen blitt til
hotell.
Belyser Festspillene
- Uansett hvor vi har parkert i Europa, har vi stoppet utenfor
et kunstmuseum. Så har vi brukt bobilen i et kombinert
performance- og installasjonsprosjekt, der vi forsøker å belyse
en aktuell situasjon der vi er. I Bergen vil vi fokusere på
festspilltiden. Hotellkapasiteten er sprengt, og hotellprisene
stiger. Vi vil også belyse situasjonen for samtidskunsten. Den
blir transportert i et lukket system, og inngår i et lukket
marked. Kunsthallene blir liksom bare hoteller for kunstverkene
en stund - og så er de borte igjen. Egentlig er det ren
institusjonskritikk vi driver med her i Bergen. For vi mener
kunsten taper kontakt, og stedet den kommer til mister sin
vanlige funksjon, sier Andreas Siqueland.
- Men med bobilen vår blir det ikke slik. Det
blir kunst for folket. Kunst som kan brukes. Og så skaffer vi
nattplass til noen som kanskje ikke har det, sier de, uten å le.
Europa i åttetall
De er høyt utdannet. Og traff hverandre da de begge studerte i
København. Så en dag tegnet de et åttetall på Europakartet,
kjøpte bobilen i Sverige og kjørte åttetallet rundt. Det ble
store deler av Europa, det. Og det ble mange forskjellige
kunstverk med bilen utenfor en rekke kunstmuseer. Dessuten
støvsuget de støv fra hver kunsthall, og forsøkte å få solgt
støvet samlet som en installasjon. Det gikk ikke så bra.
Men i Bergen er de sikker på at de får
kunder. For det har allerede meldt seg noen som vil overnatte på
«Hotel dansk pige» i Byparken. De loves full service, blomster,
lys og fluktstoler utenfor. Rent sengetøy og god frokost. Skal
de på do eller må vaske seg, ja så er det ordnet avtale med et
større hotell.
Og så er det platespiller i bobilen. En
veldig gammel en, med lp-plater.
Idyllisk på kunsthotellet
Overraskende nattebesøk, brutal vekking og frokost på
sengen. Livet på Hotel Dansk Pige er godt i gang.

UVANLIG: Ikke helt som på andre
hoteller. På Hotel Danske Pige er møtet med de andre
gjestene en vuiktig del av tilbudet.
Foto: PAUL SIGVE AMUNDSEN

HOTELLFROKOST: Anders Kjellervik
(foran) varter opp, slik at gjestene Line Halvorsen, Malin
Lennström-Örtwall og Cato Løland kan nyte sin frokost på
sengen.
Foto: ODDLEIV APNESETH

HOTELL I SÆRKLASSE: Hotel Danske
Pige er sannsynligvis byens minste hotell. Og hotellet
ligger nærmest museene i byen og nærmest Smålungeren.Prisen
bestemmer du selv, og den danske piken er fullbooket
allerede.
Foto: PAUL SIGVE AMUNDSEN
|
Publisert: 05. jun. 2005
ERIK FOSSEN
TOR OLAV MØRSETH
- Velkommen til hotellet vårt.
Stemmen kommer fra innsiden av den vesle
campingbilen midt i byparken. Og like etter kommer Andreas
Siqueland og Anders Kjellervik frem mellom fire gjester i
inngangsdøren.
Klokken er ti fredag kveld. Nattens gjester
er ennå ikke på plass på byens nyeste hotell. Hotellet som kan
skryte av å ligge nærmest kunstinstitusjonene i byen. Og det
eneste hotellet som er en skulptur i seg selv.
- Velkommen, sier de to hotelldirektørene
igjen.
Denne gangen er det gjestene som kommer.
Ikke forstyrr
Først Malin Lennström-Örtwall og Cato Løland, 20 minutter senere
Line Halvorsen.
- Det er et utrolig kult hotell, sier Malin.
Hun kom akkurat med toget fra Arna sammen med
Cato.
- Vi ville føle at vi var ute på reise. Vi
forsøkte å ta en pils der ute, men fant ikke noe utested. Derfor
tok vi første tog tilbake igjen, sier Malin.
Nå sitter hun bare og venter på tredje gjest.
For bak i det vesle hotellet sover tre gjester om gangen. I
fronten sover de to hotellvertene.
- Jeg sjekket i forveien, og fikk så god
behandling. Og så er det en unik sjanse til å få sove midt foran
Lillelungeren, sier Line, før de fem setter seg ned rundt
salongbordet.
Det finnes ingen «Ikke forstyrr»-skilt på
Hotel Dansk Pige.
- Sovet godt
Lørdag morgen glimter solen ned mot det vesle hotellet. Mens de
tre gjestene tørker søvnen ut av øynene, drar en av
hotellvertene ut etter ferske rundstykker.
Luften er tett, men stemningen fin i den
koselige bobilen. Alle fem gikk til sengs i 01-tiden og gjestene
skryter av å ha sovet godt i deilig, hvitt sengetøy.
Plasseringen midt i lysløypen hindret ikke natteroen.
- Det var mest fossesus fra fontenen, sier
Line, og riktig gnir idyllen inn.
- Så, klokken seks, begynte noen å hamre
utenfor. Det var litt skummelt helt til vi fikk vite at det
skulle være sykkelløp, sier Malin..
- Da sovnet vi igjen, sier Line, og synker
atter under dynen igjen.
Sen frokost - på sengen
Klokken nærmer seg ti og vertskapet er i full gang med å
tilberede en bedre, kontinental frokost. Malin setter seg opp i
sengen og får et serveringsbrett plassert i fanget, bugnende med
smurte rundstykker, egg, yoghurt, juice, kaffe og te.
De omreisende kunstnerne har fylt bobilen med
matvarer fra hele ruten, og frister med fransk paté og italiensk
pulverkaffe. Mens gjestene gumler fornøyd, dryppe det også ut
flere detaljer om en natt som likevel ikke var helt
begivenhetsløs.
- Det var en som kom og banket vilt i
firetiden, han trodde han hadde mistet mobiltelefonen her inne.
Så skjønte han at han hadde tatt feil og unnskyldte seg veldig,
ler Andreas.
- Først leste han høyt for seg selv fra
skiltet utenfor, der hvor det står «Do not disturb the guests».
Så prøvde han å rive opp døren, forteller Line.
- Er det en happening?
Mens gjester og vertskap flirer, dukker en annen nysgjerrigper
opp utenfor.
- Jeg er tilreisende, er dette
hotellformidling, spør en voksen dame.
- Nei, her skal ikke jeg bo, erklærer hun
etter å ha blitt ønsket velkommen til Hotel Dansk Pige. Likevel
er nyfikenheten tydelig pirret.
- Er det moderne kunst? Er det en happening?
- Det er en sosial skulptur, svarer Anders og
Andreas, og inviterer damen inn.
- Her er dagens gjester.
- Nattens gjester? Jammen det var kjekt, to
damer og en herre - og frokost på sengen!
Damen er imponert - kanskje blir det hun som
spiser søndagsfrokost på Hotel Dansk Pige likevel?
Sterke streker
Av:
Hans Trygve Holm
Foto : Ernst Furuhatt
En helg 2004 åpnet Ivar Dillan en tegneutstilling i Samisk
kunstner -sentrum i Karasjok. Sommeren 2004 var det Barcelona.
Cuo?ománu 16. beaivvi dii.
18.00
rahppojit cájáhusat:
16. april kl. 18.00 åpnet
utstillingene:
Ivar Dillan
Sárgumat /
tegninger I var Dillan har tatt frem
tegneren og samfunnsrefseren i seg igjen. Ivar Dillan er blitt
hektet på den nye tid. Det er ikke lenge siden han ikke kunne
åpne elektronisk post. I dag styrer Dillan sin egen og andre
familiemedlemmers hjemmesider. Kunstneren ligger på nett og han
er godt fornøyd med besøket på
www.dillan.no
– Du kan clicke deg inn på presten øverst på denne eminente
hjemmesiden Byen e' Bergen. Eller aller siste linken på foto
tatt av Ernst Furuhatt.
Det er besøk fra mange steder i verden. Ikkje bare fra Bergen
må du tro.
Blant annet fikk jeg tilbud om
utstillingsplass i et galleri i Barcelona på grunn av
hjemmesiden min. Og ble kjent med webmaster og åndsfrende på
hjemmesiden Byen e’ Bergen...
Til sommeren sender jeg nedover
noen tegninger, pluss at jeg allerede er representert i stallen
deres.
– Så nå har du fått deg agent i Spania?
– På en måte er vel Galleria Zero det for meg,
uten at jeg legger for mye i det. Det hyggeligste er at de
setter pris på bildene mine og vil vise dem for et for meg helt
nytt publikum. Og det at de fokuserer på det å faktisk vise
bildene er viktig for meg, sier Dillan og legger til.
– Det er nok av henvendelser fra aktører som
helt tydelig bare ser etter muligheter for å tjene raske penger.
Stor utstilling.
Dillans bilder vises i Barcelona fra og med 1. juni og en
måned frem i tid. Men allerede i helgen åpnet han en stor
utstilling i Karasjok.
– Jeg var så heldig å få utstillingsplass i
Samisk kunstnersentrum i Karasjok. Det ble en ren
tegneutstilling hvor jeg stilte med 32 arbeider, forteller
Dillan. Samisk kunstnersentrum er en av de få utstillingsstedene
i Norge som tilbyr utstillingsvederlag. Det betyr garantert
inntekt for de som stiller ut.
– Du er jo mye ute i naturen. Ble det spesielt å
stille ut et slikt sted?
– Som ved de fem andre kunstnersentrumene er det
veldig vanskelig å få plass, så jeg er kjempeglad for at jeg
fikk det. Samtidig er det ekstra hyggelig at utstillingen var på
Samisk Kunstnersentrum. Jeg har veldig sans for urbefolkningen
vår.
Stilte ikke selv.
Utstillingen kom for tett på påsken til at Dillan kom seg
opp til Karasjok selv. Arbeidene derimot var på plass i god tid
før påske.
– Hvorfor bare tegninger?
– Det var ønsket fra kunstnersentrumet. Og
det var en fin følelse å hovedsaklig bare jobbe med tegninger
igjen, svarer Dillan som i sine tegninger er mer
samfunnsengasjert enn i maleriene. Religion, pengemakt og
overgrep får sitt gjennom skarpe streker.
– Kunnskap er makt heter det. Det sentrale
spørsmålet er hvordan en bruker makten, mener Ivar Dillan.
Noen av svarene viste han i Karasjok.
Nei, ikke dette:

Slik forestiller en av den
amerikanske romfartsadministrasjonen NASAs tegnere seg at et
svart hull påvirker sine omgivelser. Svarte hull kan
sammenlignes med kosmiske støvsugere, og har en så sterk
tiltrekningskraft at ikke engang lysstråler slipper bort fra
dem. Kraften er så voldsom at den påvirker både tid og rom rundt
de svarte hullene, sier forskere som studerer fenomenet
TEGNING: DANA BERRY, NASA/SCANPIX/REUTERS)
Svarte hull
forvrenger tid og rom
De svarte
hullene forvrenger både tiden og rommet som omgir dem. Fenomenet
bekrefter teorien om at hullene er universets støvsugere, sier
forskere.
Publisert: 11. jan. 2005
BT under Forbruker og POPULÆRVITENSKAP
Svarte hull er stjerner eller alle himmellegemer som
ingen ting slipper bort fra, ikke engang lysstråler. Dette gjør
dem til et mystisk fenomen av stor interesse for astronomene,
som tirsdag la fram nye teorier på området.
- Svarte hull har så ekstreme egenskaper at de faktisk kan
bøye og flytte rom og tid i sine omgivelser, sier Jon Miller ved
Harvard-Smithson-senteret for astrofysikk. Hullene kan få
materie til å rotere med hastigheter opp i 33.000 kilometer per
sekund, påpeker han.
- Gass som piskes omkring i området rundt slike hull, blir
revet med på den ville ferden. Albert Einstein la fram en teori
om dette for over 80 år siden, og nå begynner vi å se beviser
for at han hadde rett, sier Miller ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Bevisene bekrefter nok en gang at svarte hull er en form for
kosmiske støvsugere. De nye teoriene bygger på observasjoner
gjort av den amerikanske satellitten «Rossi-X Timing Explorer»
med det kraftigste røntgenteleskopet som noen gang er skutt opp.
Bergen får PR-omtale for 200 millioner
200 millioner kroner. Dette er PR-verdien av den omtalen
utenlandske journalister ga Bergen i fjor.
    
Publisert: 13. jan. 2005
RUNE VALDERHAUG
Nærmere 500 journalister fra 392 ulike medier fra hele verden
var på reportasjetur for å fortelle om Bergen som reisemål.
Det er ikke bare hotell- og reiselivsstatistikkene som gikk
til himmels i Bergen i 2004. Byen har hatt flere journalister
fra utenlandske og norske aviser, ukeblader, magasiner, radio-
og tv-stasjoner på besøk enn noensinne. Det er snakk om en
økning på hele 68 prosent i forhold til 2003, og 30 prosent
sammenliknet med kulturbyåret 2000.
- Omtale i medier både i Norge og utlandet er ufattelig
viktig for Bergen som reiselivsby, sier markedssjef Tobby Sander
Tomassen og informasjons- og markedskoordinator Siri Giil
Rolland i Bergen Reiselivslag til Bergens Tidende.
PRESSEREKORD: Nesten 500
journalister laget gullkantete reiselivsreportasjer om
Bergen i fjor. Her er journalist Kawabe Ryuju og fotograf
Hirochi Ono fra den japanske storavisen med ufattelige 10,2
millioner i opplag, på Fisketorget for å rapportere om
Bergen som reisemål.
ARKIVFOTO: ARNE NILSEN
For aller første gang har Reiselivslaget regnet ut PR-verdien
av den redaksjonelle omtalen av Bergen. Sander Tomassen og Gill
Rolland sier at man tar ikke for hardt i når man slår fast at
denne verdien er 200 millioner kroner i året som gikk. Når man
samtidig bruker et årsverk og investerer 1,2 millioner kroner
årlig i slike besøk, kan man trygt slå fast at redaksjonell
omtale av Bergen er god butikk for reiselivsnæringen. De 200
millionene får man ved å ta utgangspunkt i det enkelte mediums
opplagstall og annonseverdi, og multiplisere med tre i tråd med
den offisielle beregningsmåten til Innovasjon Norge.
Mottakelsen av utenlandske journalister er et spleiselag for
hele reiselivsnæringen i Bergen. Mange hoteller, restauranter og
andre bedrifter er med og finansierer deler av journalistenes
opphold i form av gratis eller rabatterte hotellværelser, mat og
drikke, gratis inngang til attraksjoner.
- Dere driver altså smøring av pressefolkene som skriver om
Bergen?
- Vi kaller det heller god tilrettelegging. Vårt inntrykk er
at de aller fleste pressefolkene har sin integritet i behold. De
skriver ærlig om det de opplever, og gir slett ikke bare positiv
omtale, sier de.
Den mest verdifulle presseomtalen av Bergen skjedde i det
amerikanske reisetidsskriftet Travel + Leisure, som har et
opplag på vel en million eksemplarer. Verdien av 13 siders
presentasjon av Bergen er regnet ut til hele 19,7 millioner
kroner.
Bergensere
er litt som folk fra San Fransisco
Ingenting er hellig for animatørene Matt Stone og Trey
Parker. Nå er de på plass på Mediedagene i Bergen for å snakke
om hvordan de skapte South Park.
- Bergen er topp. Vi har bare opplevd strålende sol og
hyggelig folk i badedrakter. Men bergensere er litt som folk fra
San Francisco, har jeg inntrykk av. De bare babler i vei om hvor
fin byen deres er, sier Matt Stone til Dagbladet. Sammen med
barndomsvennen Trey Parker står han bak animasjonsserien South
Park, den mest sette serien i humorkanalen Comedy Centrals
historie. Til tross for at kultserien er på sin tiende sesong,
har ikke satiren blitt dempet med årene. Fredag skal gutta
snakke om sine erfaringer for norske mediefolk
TRIVES I BERGEN (BA)
«South Park» har pause frem til oktober. Frem til da
vil de jobbe med andre prosjekter.
– Det er fristende å reise verden rundt i tre
måneder og drikke seg full. Som vi gjorde i Bergen i går. Men da
er kreftene slutt når vi skal starte jobbingen igjen. Akkurat nå
virket Bergen og Norge fristende.
– Det er virkelig veldig vakkert her.
Mye bedre enn i Oslo. Vi har sagt til alle vennene hjemme at i
Bergen er det mye sol, veldig varmt, sjelden regn og jentene går
lettkledde. Det er slik vi opplever det, smiler
guttene.
Muhammed-tegnere i
Bergen
- Nå må vi se å
komme oss ut av Norge, sier South Parks skapere, Matt Stone og
Trey Parker. For fire år siden tegnet de Muhammed, og viste
bildene i en episode av South Park.

Ingrid Åbergsjord
Publisert: 12. mai. 2006
Stone og Parker er i Bergen i forbindelse med Nordiske
Mediedager. I morges ble det kjent at Al-Qaida kom med
oppfordringer til muslimer rom å angripe Norge, Danmark og
Frankrike for å ha trykt karrikaturtegninger av profeten.
– Vi
tegnet Muhammed for fire år siden. Episoden «Super best friends»
sendes stadig i reprise, og finnes på internett. Vi tegnet ham
sammen med Jesus, Buddha og andre profeter. Det var gøy. Vi
tegnet Muhammed var en superhelt som kunne skape seg om til en
bever, sier Trey Parker til bt.no.
I april ble imidlertid duoen stoppet da de ville vise nye
tegninger av Muhammed. Den sensurerte scenen var ment å vise en
tegning av Muhammed som ga en amerikansk fotballhjelm til en
annen figur i serien.
Comedy Central, som sender serien i USA, nektet dem å vise en
episode som inneholdt et bilde av profeten. I det bildet skulle
bli vist, ble seerne møtt av en tekstplakat hvor det sto: «Comedy
Central» nektet å kringkaste et bilde av Muhammed via deres
nettverk».
- Vi var uenige i det. Vi gav dem en episode med bilder, men
de nektet å vise den. Strengt tatt er det deres kanal, så de kan
vise hva de vil, sier Matt Stone til bt.no.
– Vil dere legge ut hele episoden på internett?

– Vel, det er noe vi må vurdere. Vi ønsker fortsatt å sende
hele episoden. Men vi tegnet han altså for fire år siden, og
disse bildene er allerede ute på nettet, sier Stone.
Bergenserne er arrogante
Bergenserne er
selvbevisste og arrogante. Det mener Nobel-direktør Geir
Lundestad.
I siste utgave av «Store norske leksikon» skriver han om
nordmenns identitet. Og bergenserne får så sydvesten passer.
BERGEN ER EN FILIALBY
Lundestad mener nordlendinger syter og at ingen fra Oslo vil
vedkjenne seg at de kommer fra hovedstaden.
På spørsmål om hva han mener om bergensere, ler
Lundestad godt.
– Telefonen har ikke stått stille siden det ble
kjent hva jeg skrev i artikkelen til «Store norske leksikon»,
sier Lundestad.
– Men jeg mener bergensere er veldig
selvbevisste og arrogante. Bergen har også en enorm stolthet,
sier nobeldirektøren.
Han sier bergensere er kjent for å være
rappkjeftet. Men etter at store bedrifter som Hansa er blitt
overtatt av andre er Bergen blitt en filialby.
– Det er ikke grunnlag for store bedrifter i
Bergen. Det som redder bergensere er humoren og selvironien,
mener Lundestad.
STERK IDENTITET
Nordlendinger skal i følge Lundestad være spontane og
direkte. Han er selv nordlending. Han mener oslofolk er
kjedelige og siviliserte.
Lundestad har ikke gjort narr av bergensere i
artikkelen. Derimot mener han identiteten til bergensere er
sterk og klar i forhold til Oslo, som mangler identitet.
I artikkelen kommenterer han nordlendinger og
innbyggerne i Oslo. I et intervju med Dagbladet sier Lundestad
at trøndere holder han seg unna. Han kjenner dem ikke godt nok
til å si noe om dem. Og han vil gjerne beholde noen venner.
– Jeg forteller bare min beskrivelse av
virkeligheten, sier Lundestad.
LIKER LIKEVEL BERGEN
Han skriver også at ingen er fra Oslo, alle er fra
distriktene. Selv har Lundestad bodd i Oslo store deler av sitt
liv, men han er fortsatt nordlending.
Hos kunnskapsforlaget sier Anne Nyeggen i en
mail at «Geir Lundestad valgte seg oppslagsordet distrikt, og
uttaler seg på karakteristisk uinnpakket nordnorsk vis»
Lundestad er ikke villig til å stille i
branndrakt for BAs lesere.
– Mine lag er Bodø Glimt og Tromsø, aldeles ikke
Brann, sier han.
– Jeg har bedre ting å gjøre enn å stille opp
for et lag jeg ikke heier på. Men jeg liker Bergen.
- Stolte, ikke arrogante
– Dette grenser mot
intelligent uvitenhet, utbryter ordfører Herman Friele. Uten
arroganse i stemmen
Ordføreren mener Lundestad ikke følger med når han kaller
Bergen en filialby.
– Vi ser nå at Shell flytter supply virksomheten
til Norge og bergensregionen. Det betyr at Bergen som by er
konkurransedyktig. Hydro flytter også nesten all sin drifting i
Nordsjøen til Sandsli, med 1200 arbeidsplasser. Det er bare noen
eksempler, sier Friele.
Kaffekongen som ble ordfører under mottoet «få
fart på Bergen», hevder hardnakket at akkurat det er i ferd med
å skje.
– Arbeidsløsheten er mindre i Bergen enn i
resten av landet. Bergen har 5,8 prosent økning i antall
hotelldøgn, mer enn noen andre byer jeg vet om.
Cruiseskipaktiviteten øker med 17 prosent i år, sier Friele.
Han legger til:
– Bergen er den mest internasjonalt orienterte byen i Norge. De
andre greier ikke henge med oss.
– Hvorfor tror du en oppegående mann som
Lundestad synes bergensere er arrogante?
– Jeg vil si det grenser til intelligent
uvitenhet. Vi, arrogante? Er du rusk?
– Men kan vi oppfattes sånn?
– Jeg oppfatter at bergensere har bedre humør
enn folk i resten av landet. Det må vi ha, de klimatiske
forholdene tatt i betraktning, sier Friele.
Ordføreren mener det må gå an å være stolte av
byen uten at det skal kalles arroganse.
– Jeg er uenig med mannen, på vegne av
bergenserne, avslutter Friele.
BERGENSERE VIRKER
Hans Wilhelm Steinfeld reagerte på Lundestads utspill
slik:
– Jeg vil gjerne svare Lundestad med to sitater, sier Steinfeld.
– Alf Norhus sa at «bergensere som vil frem i
verden må flytte til Oslo. For i Bergen blir de blant likemenn».
Axel Sandemose hevdet at «bergensere er satt
sammen av reservedeler, de er grusomme når de virker».
Hjul året rundt hos
Joakim
Han er ikke spesielt
stor, sykkelreparatør Joakim Wallmark. Men det er ikke derfor
kundene kommer med lunsj til ham.
M arie Hauge
Publisert: 01. apr. 2006
- Halleluja, sier kundene når de får høre prisene og
leveringstiden hos Bergen sykkelservice. Det går maks tre dager
før pedaltråkkingen kan begynne igjen. Småting blir fikset på
dagen. Slikt blir det takknemlige kunder av.
På disken står et halvferdig hjul, som Joakim Wallmark skrur på
mens han snakker med Bergens Tidende. Han skotter på klokken,
hjul og sykkel er lovet ferdig til klokken 14.00. På disken
venter en sirlig pakket matpakke. Gitt av en kunde sammen med en
liter skummet lettmelk.
Liten,
lett og travel
I sin tid som konkurransesyklist vant Joakim Wallmark
bakketempoet Fløyen opp.
- Jeg er liten og lett, vet du, sier 28-åringen.
I de travleste sykkelmånedene hender det at han skrur og fikser
i nærmere 20 av døgnets 24 timer.
Forholdet til sykling og sykler er lidenskapelig. Det blir mye
sykkelprat med kundene. De vil gjerne snakke litt om sine høyt
elskede tohjulinger.
- En kunde kom inn med en racersykkel fra tidlig 1980-tall. Jeg
sa at han
kunne får seg en bra, ny sykkel for det det ville
koste å fikse den gamle. Men det kom ikke på tale. Det var så
mange gode minner knyttet til sykkelen at han måtte beholde den,
forteller Joakim Wallmark.
Ringeklokke på halv åtte
Ute på fortauet parkerer Oddmar Åsebø varsomt sykkelen sin.
Joakim Wallmark er straks på pletten. Noe på hjulet er bøyd en
vei det ikke skal. De vurderer doningen med kyndige blikk, og
finner ut at skaden ikke er verre enn at Oddmar Åsebø kan sykle
videre. Han skal komme tilbake litt senere på dagen.
Under konsultasjonen har Joakim Wallmark merket seg at
ringeklokken lever sitt eget liv på halv åtte på sykkelrammen.
Joakim Wallmark lar ikke sjansen gå fra seg til en liten handel.
- Har du ringeklokken her? spør sykkelreparatøren - som
også driver sykkelutsalg - uskyldig. Han priser sine egne
barneringeklokker som - har han funnet ut - har den beste lyden
og er små nok til å festes over alt.
Elsket av studentene
Ryktet forteller at Joakim Wallmark er høyt elsket av byens
syklende studenter.
En noe fortapt ung mann tumler inn i butikken. Ruben Akdemyr har
vært sykkelløs siden en påkjørsel for noen uker siden. Joakim
Wallmark var med å avsi dødsdom over sykkelen. Nå er det
forsikringsselskapet som skal ha dokumentasjon. Før den biten er
i boks, er det fint lite sykling. Dårlig nytt for
ingeniørstudenten med bopel på Laksevåg. Han har to ord å si om
livet uten sykkel.
- Fryktelig vanskelig.
Og to ord å si om Joakim Wallmark.
- Rask og rimelig.
Her løses ballongmysteriet
Hva i all verden
gjør ti-tolv knallrøde og svære ballonger høyt til værs over
Damsgårdssundet og på Løvstakksiden på en helt vanlig lørdag,
lurte mange bergensere på i dag. Her løser vi mysteriet.
Rune Valderhaug
Publisert: 20. mai. 2006
Det vil
si: Særlig mystisk var det vel egentlig ikke. For ballongene er
det synlige trekkplasteret for en storstilt opplevelsestur i
området utover dagen. Bak familiearrangementet står Bergen
kommune og en rekke bedrifter og organisasjoner i området. Og
alle vil utover dagen vise frem en fargerik og morgendagens
bydel, som det heter i programmet.
NYGÅRDSPARKEN: Denne ballongen
henger over Nygårdsparken.
Foto: Rune Valderhaug
Gjennom en bydelsvandringen, som man kan bruke hele dagen på,
er det nemlig lagt inn en rekke spennende poster, der små og
store kan få med seg spennende opplevelser. Og hvert sted man
bør stoppe på underveis, er merket med en svær ballong på
himmelen festet med en line til bakken.
Ballongene
henger så høyt at de er godt synlige over et stort område. Den
høyeste er sendt til himmels på Strandafjellet øverst på
Løvstakken, der det skal tennes varder ut på kvelden som en
avslutning på opplevelsesdagen.
LØVSTAKKEN: Flere ballonger er
godt synlig på Løvstakksiden.
Foto: Rune Valderhaug
Men ellers er det ballonger og
opplevelser blant annet i Grieghallen, Nygårdsparken, ved
Høyteknologisenteret, Solheimsviken og på Ny-Krohnborg skole,
der ordfører Herman Friele er på plass til internasjonal
bydelsfest med både dans og underholdning lørdag ettermiddag. På
programmet stor også gjenåpning av Møregaten, som har fått en
skikkelig oppgradering.
Full konsentrasjon
Mariann Krossøy (10) må holde tungen beint i
munnen skal hun klare å få kulen helt til topps.
Lørdag
kunne både barn og voksne oppleve hvordan Bergen kommune og en
rekke bedrifter og organisasjoner i området ønsker at bydelen
skal være i fremtiden, som nevnt i piecen ovenfor.
I Nyårdsparken viste
Bergen Vitensenter frem noen av energiopplevelsene sine.
Foto: Mari Møen
Mariann Krossøy (10)
konsentrerer seg.
- Det var litt vanskelig
dette, men jeg fikk det til til slutt, sier Mariann Krossøy
etter at hun klarte å få kulen helt til topps. Jenten forteller
at man må holde tungen bent i munnen og konsentrere seg veldig
for hvis man skal unngå å miste kulen. På veien er det nemlig
mange hindringer i form av store hull den kan dette gjennom.
- Pappa klarte det
først, så da måtte jo også jeg klare det, smiler Mariann.
Svensk raseri mot Danmark-reklame
GODE
VENNER: Danske og svenske fotballfans koser seg sammen
før EM-kamp i 2004. Nå reagerer den svenske ambassadøren i
Danmark på en dansk reklamekampanje i Sverige.
Foto: SCANPIX
Tåler ikke suksessoppskriften fra Norge.
LES OGSÅ:
reise
Alternativ karusell i Disney-park
Her sparer du feriepengene dine
danmark
(Dagbladet.no): VisitDenmark i Sverige har trykket opp
t-skjorter med påskriften «På svensk: nei» på brystet og «På
dansk: Ja, for fanden» på ryggen.
HALVOR H. BYFUGLIEN
Mandag 08.05.2006
- Dette er ikke en måte å henvende seg til svenskene
på. Det er ikke morsomt, sier den svenske ambassadøren i
Danmark, Lars Grundberg, ifølge
Berlingske Tidende.
Han mener
det her spilles på å selge Danmark til svenskene ved å bruke
«den gamle fordommen om forbudssverige.
Direktør for VisitDenmarks kontor i Stockholm, Andreas Näsman,
er mildt sagt forundret over landsmannens reaksjonen.
- Vår nye kampanje handler ikke om forbudssverige, men om
forskjellene mellom Sverige og Danmark, og de er jo på mange
måter markante selv om vi er naboland. Det bekreftes jo gjennom
reaksjonen fra ambassadøren, sier Näsman. Han nøler ikke med å
innrømme at de har sett mot Norge før de lanserte årets kampanje
i Sverige.
OMTALT T-SKJORTE: Sjefen for VisitDenmarks kontor i
Stockholm, Andreas Näsman, smiler godt av reaksjonen på
t-skjorten.
- Det er klart vi har registrert den suksessen VisitDenmark
har hatt i Norge, sier Näsman til Dagbladet.no.
Stikker dypere
For 17 år siden lanserte danskene uttrykket «Det er dejlig å
være norsk i Danmark» i Norge. Kampanjen har vært en stor
suksess der forskjellene mellom landene og folkene har blitt
trukket frem på en humoristisk måte.
Vidar Mørch er direktør for
VisitDenmark i Norge. Han er også overrasket over reaksjonen
fra den svenske ambassadøren.
- Det
spilles på humor og en form for karikering, akkurat som det er
gjort i Norge i en årrekke. Men dette er selvsagt en hårfin
balanse. Av og til tråkker en på noens tær, sier Mørch til
Dagbladet.no og forsøker seg på en forklaring:
- Jeg kjenner ikke det svenske markedet godt nok, men jeg
forestiller meg at en må trå litt mer varsomt overfor svenskene.
Det er mulig det stikker litt dypere hos svenskene.
Nytt opplag
Andras
Näsman er delvis med på den forklaringen.
- Det er mulig, det. Men denne kampanjen er jo laget av svensker
og vi ønsker ikke å rakke ned på Sverige, slår han fast.
På VisitDenmarks kontor i Stockholm har de blitt nedringt i
dag. Av svensker som ønsker å kjøpe t-skjorten.
De har derfor besluttet å trykke opp et nytt opplag av
t-skjortene.
Norge är vrickat bortom
all räddning
Tillåt mig
berätta om ett exotiskt land. Ett land där så gott som alla
bär dyra folkdräkter i tid och otid. Ett land där man lever på
mackor, har spritförbud på söndagar och konsumerar mer coca-cola
än något annat folk. Publicerad:
2006-05-29
Nej, du behöver
inte resa över halva jordklotet för att finna Bizarro World. Det
räcker med att korsa Sveriges gräns västerut. Landet heter
nämligen Norge.
Brorsan
bor vid en åker utanför en håla som ligger utanför Oslo. Mitt i
detta ingenmansland avbryts vi en dag mitt i mackätandet* av
halvtaskig orkestermusik. Utanför fönstret paraderar tonåringar
iklädda folkdräkt och utrustade med pukor, trummor och cymbaler.
–
De ska spela för grannpojken som konfirmeras i dag, förklarar
svägerskan medan hon tar ännu en tugga av sin brunostsmörgås.
–
Hoppsan? Vill han verkligen att traktens töntar kommer och
spelar oompa-oompa för honom?
–
De är inga töntar, svarar svägerskan. Det är vanligt att spela i
skolans ”korps”. Jag har själv gjort det.
Jag
tittar på min coola, tatuerade svägerska med mc-kort. Är det
möjligt? Javisst är det möjligt – vi är ju i Norge. Plötsligt
längtar jag efter min egen förorts huliganer. Det känns så
mycket mer normalt med munkjackor än med broderade västar.
Jag har även haft lyckan att vara i faggorna när
butiksdebatten ägde rum.
Bakgrunden
i korthet är att livsmedelsaffärer av tradition är stängda på
söndagar.
Du
får köpa färdigkokt varmkorv – men inte korv som du kokar själv.
Kiosker får ha öppet, men inte större affärer.
Till
sist var det något smartskaft som kom på att man kunde kalla
sitt vanliga Rema för ”storkiosk” och ändå ha söndagsöppet, till
någras glädje och andras enorma irritation. Handla – på en
söndag!? Då ska man ju vara ledig!
Slutligen
blandade sig staten i problemet och slog fast att matvarubutiker
visst får vara öppna på söndagar. Fast enbart förutsatt att ytan
understiger ett visst antal kvadratmeter eller att lokalen
ligger vid en järnvägsstation eller större busstation. Någon
måtta får det ju vara.
För ett par veckor sen hade jag återigen en Bizarro
World-upplevelse i Norge. Jag stod på Vinmonoplet och skulle
betala en vinpava med Visakortet. Men maskinen kunde inte ta
kortet. Hade jag slut på pengar? Nej. Var det fel på
magnetremsan? Icke. Till sist kom personalen på felet: det går
bara att betala med norska Visakort, så klart. Eftersom
översittande svenskar inte har särskilt hög status i våra
grannländer motstod jag frestelsen att påpeka att själva poängen
med betalkort är att man ska kunna använda dem utomlands. Kortet
har funkat i Indiens mest hopplösa delstater, i ryska förorter
och i baltiska hålor. Men – naturligtvis – går det inte i Norge.
Så
– efter plågsamt många besök (en höst på 90-talet bodde jag
faktiskt i Oslo) anser jag mig nu ha tillräckligt goda grunder
för att våga konstatera: Norge är vrickat bortom all räddning.
Hoppas
ändå att ni hade ett bra 17 maj, era egensinniga knäppisar!
*
Våra vänner i väst äter inte mat till lunch, de äter brödskivor.
Enligt utsago var det just norrmännen som uppfann de
färdigbredda och för-paketerade knäckemackorna med
helvetessmaker som ”pizza och vete”.
Terri Herrera Eriksson
Trafikkaos etter buekorpsene
Tilflyttere klager på støy
fra Bergens stolte trommeslagere. I dag var også byens bilister
hissige.
Rune Stølås Helge O.
Svela
Publisert: 20. mai. 2006
Politiet hadde ikke så mye de skulle sagt da rævediltere tok seg
til rette i bilveiene, det er tross alt buekorps.
- Det er trafikkaos i byen på
grunn av at det buekorpsenes dag, men det er vanskelig for oss å
gjøre noe med det, innrømmer operasjonsleder Sven Johannessen i
Hordaland politidistrikt.
Rundlurte menn på internett
En 23 år gammel mann er dømt til
fengsel i halvannet år for å ha utgitt seg som kvinne og
svindlet menn for penger på internett.
Publisert: 20. mai. 2006
Under dekke av å være en 18 år gammel kvinne, greide den 23 år
gamle mannen å lokke bank- og kredittkortopplysninger fra flere
menn på internett.
Mennene ga fra seg den sensitive informasjonen etter at de
ble lovet å få se nakenbilder av jenten dersom de betalte
telefonutgiftene hennes, melder NRK.
Én mann ble fralurt alle sparepengene sine etter at ha ga fra
seg Mastercard-nummeret sitt. Han skulle i utgangspunktet betale
25 kroner, men i stedet ble kontoen hans tømt for 286.000 kroner
etter at han oppga koden til kortet, skriver Sarpsborg
Arbeiderblad.
Nå er 23-åringen dømt for åtte tilfeller av grovt bedrageri,
to forsøk på grovt bedrageri og for elleve simple bedragerier.
Totalt skal han lurt til seg 1,3 millioner kroner.
Foruten en rekke mindre forhold ble 23-åringen også dømt for
å ha brutt opp 13 av Postens brevkasser, blant annet for å få
tak i person- og kontoopplysninger.
I retten sa mannen seg skyldig etter tiltalen. I dommen
legges det vekt på at han har vært svært samarbeidsvillig
overfor politiet, og at han selv har bidratt til at flere av de
påtalte forholdene ble oppdaget og etterforsket...

 |