Bergen 4 All   
 Bergen     
 WW2        
 Politiet    
 Ord        
 Kuriosa    
 Helse      
 Bekkalokket 
 Universitas 
 Huset      
 EgoJournalen 

"

 Skur 8     
 Skolten     
 Dikkedokken  
 Torget    
 Almenningen  
 Pariserhjulet 
 Ingolf    

"

 Index     
 Enniken   
 Fenniken   
 Finken    
 Foken     
 Finnemann  
 Hannemann 
 Jonnemann  
 Svigermor 

"

 Marinen     
 Mariminehollet 
 Olinemor  
 Søthollet  
 Tehollet   
 Pillehytten 
 På Leven    
 Kor Tidi'  
 Ittemitt   
 Kutenner   

 


Fken
Foken står klar ved jernbanestasjonen i Bergen:

Bergen - the capital of Western Norway!
Bergen was one of the great Hanseatic ports - founded in 1070.The city now has a population of more than 210,000, all of whom are equally proud of its old traditions and distinctive character.

 The people of Bergen are fiercely proud of their city,
and rightly so; although "only" the second largest city in Norway. In many ways Bergen is the only Norwegian town with historical roots of a more European nature, not least because of the trade with the other Hanseatic cities.

There is so much to say about this city
so we will content ourselves with a final word of encouragement to start by looking closely at the train station.

The station is a monumental
construction from 1913 - and it was the subject of torrid discussion before building started. An attempt to carry out a simpler and less expensive plan was met with the following statement from Bergen Municipal Council: "On a railway with the volume of traffic that the Bergen railway has, the main station must be equipped according to the time in which it is being built, and this demands a high and well-lit platform hall, and the whole building must be properly coordinated, and look attractive." And luckily that's the way it turned out. 

Bergen is definitely one of the most beautiful, never failing to enchant its visitors in May, especially when the parks and gardens are in full bloom. There are many different things to do and see, such as football and music festivals, to fjords and fishing, forests and mountains, art, culture, food and shopping. 

Have a wonderful journey!

I'm a sucker
I'm a sucker for trains, and Foken of course. So after I moved to Oslo three years ago, it was only a matter of time before I took the trip my Norwegian friends kept telling me I had to take - the roughly seven-hour railway journey across Norway's mountainous midriff to Bergen, on the North Sea coast.

Since I wanted to do this in style, I booked seats in the first-class "salong." When my partner, Tor André, and I boarded the train on a gray, drizzly Friday morning last May, we found the accommodations very comfortable, with ample chairs, basketball-center legroom, large spotless windows and free coffee, tea and Norwegian newspapers. Since I planned to use my laptop, I was happy to find a conveniently placed electrical socket and, in a classic example of Scandinavian ingenuity in matters of practical design, a portable tabletop that attached easily to my chair.NSB – IL MODO CONFORTEVOLE PER GODERSI LA NORVEGIA
Pianificando un viaggio in Norvegia? Allora verificate i numerosi servizi e tratte offerti da NSB–le Ferrovie Norvegesi! Potete girare l’intera vacanza in treno oppure semplicemente inserire una tratta in treno nel vostro itinerario in mezzo ai meravigliosi fiordi del paese.  Di più


Bergen, capitale dei fiordi
Cecilia Martino
 
E' la città più aperta della Norvegia, la "porta d'accesso ai fiordi norvegesi", come si trova scritto in tutte le guide turistiche che la riguardano. E' Bergen, importante centro costiero della regione di Hordaland e, come se non bastasse, città Patrimonio del Mondo. Bergen si trova tra il fiordo più lungo, il Sognefjord, e quello più spettacolare, l'Hardangerfjord; per questo si è guadagnata il rinomato ruolo di porta d'ingresso ai fiordi della Norvegia, quel mondo dove mare e montagna si incontrano. Proprio da qui, inoltre, parte e arriva la famosa Hurtigruten (la nave postale che percorre tutta la costa fin oltre Capo Nord), e partono tutte le crociere per il nord. Un obbligato punto di passaggio, verrebbe da dire, che ben si sposa con la storia della città. Una storia fatta di intense transazioni umane e viaggi prolungati da parte degli stessi abitanti (i "bergenser"), quando Bergen era la città più grande della Scandinavia, sede del Re e prima capitale norvegese. Ai Bergenser di deve, ora come allora, la spiccata impostazione internazionale di grande "apertura" che, pur nel rispetto supremo delle tradizioni, caratterizza la città.

Bergen è una di quelle città d'atmosfera che sprigionano fascino da tutti i pori, ma una cosa in particolare la rende unica nel suo genere. Sono le case in legno col tipico tetto a spiovente che colorano la città, emblema vivente del passato e della particolare architettura tradizionale locale. E' singolare come Bergen sia una delle città in legno più grandi d'Europa, e che sia "sopravvissuta" nonostante i numerosi incendi che si sono susseguiti nei secoli. Gli abitanti vanno fieri di questo, adorano le loro case gioiello, vivono – si dice – con i piedi nell'acqua, la testa tra le nuvole e il cuore al posto giusto. Effettivamente queste casette sparse, abitabili e un pò anomale in un contesto moderno, danno l'impressione tangibile di un'alchimia di passato e presente che non è facile trovare altrove. Recatevi nel quartiere anseatico (Bryggen) e troverete uno dei più importanti agglomerati urbani del Medioevo europeo in un colpo d'occhio incredibile.

Il dinamismo culturale e l'euforia festaiola dei Bergenser muove la città in avanti, la tiene - come dire – al passo coi tempi, spingendola forse anche un po' più oltre. L'aspetto culturale è una parte consistente della Bergen way of life. E non potrebbe essere altrimenti nella città di Edvard Grieg e dell'omonimo Munch (Edvard Munch, in realtà non è di Bergen ma è grazie ai mecenati locali che la città possiede una collezione unica dei quadri del maestro).

Moltissime sono le attrazioni di Bergen, tanto che è difficile vederle in una sola volta. L'elenco è lungo, dall'Acquario alla chiesetta medievale di Fantoft Stavkirke, passando per i tanti musei degni di visita. Non è difficile scoprire le cose da vedere. Un suggerimento, invece, è quello di partecipare alla vita quotidiana della città; di giorno tappa d'obbligo è Fisketorvet, il mercato del pesce all'aperto dove assaggiare ai banchi salmone affumicato e gamberetti; di notte, birra sulla terrazza che dà sul porto.

There was just one problem: of the nine seats in the compartment, ours were among the three pairs that faced backward. (The three single seats, across the aisle, faced forward.) When we spoke to the conductor, he suggested that backward was better because the train goes so fast that if you're facing the direction you're going in, everything rushes at you and you can't really see it properly. But what about those like me, who get dizzy riding backward? He apologized amiably.

 

I resolved to make the best of it. And the weather was kind: by the time we reached the Oslo suburb Asker, the rain had stopped and the sun had burst through. For the first hour or so, to be sure, there wasn't much to see: Asker looked like a typical bedroom community; Drammen, which I'd been through many times, was a riverside industrial burg.

 

I took a walk. The train was crowded with chipper travelers, maps on their laps, conversing in half a dozen languages. Everything was clean, bright and functional. Though these first- and second-class areas weren't as roomy as the salong, I rather envied the passengers the convivial, lively company. One car even contained a children's play area - a rope ladder, a big pipelike contraption to crawl through, a gym mat to jump onto. When I passed through, two elated toddlers were making use of them.

 

But soon I was back at my window. And fortunately so, for about two hours out of Oslo, after rolling through a hilly landscape of pine forest and farmland, we plunged into a tunnel and burst out of it at a point high above the lordly Hallingdal River. It was spectacular. The message was clear: the prosaic scenery was behind us; the show had begun.

 

Soon we entered another tunnel, emerging from it at the river's edge - close enough to dive in. There followed a succession of astonishing tableaus. One moment the river's surface was so clear and smooth that it was utterly invisible, providing a perfect reflection of the mountain on the far bank; moments later the river had become two rocky streams forking around a small tree-covered island.

 

And then the heroic landscape turned improbably picturesque: on what looked almost like some old MGM sound stage, I actually saw a child riding a horse cart past a field of baby lambs. I sure felt a long way from cosmopolitan Oslo.

The train ride was smooth throughout, but riding backward did eventually get to me. I repaired for a while to the immaculate club car, where I ate my complimentary meal - a pasta dish. Fortunately, soon after I returned to the salong, a couple got off, freeing a

 

The train climbed higher and higher. Gradually, the brilliant greens outside the window yielded to browner shades. At Al, three and a half hours out of Oslo, I started noticing patches of snow among the trees; soon after pulling out of Geilo, 20 minutes later, we were in a blindingly white snowscape. (Thankfully, there were translucent window shades to cut down the glare.) Ustaoset, 12 minutes farther along, looked otherworldly, with an austere scattering of feeble shrubs and fox-red huts on barren snowy mounds.Soon, At Finse, Norway's highest railroad station (4009 feet), we found ourselves in a world of snow. As at some Wild West whistlestop, a row of low wooden hotel buildings faced the track, only steps away. Before them were strewn a dozen-odd sleds; beyond them, under a white sky, puffy coats on skis lumbered across a pure white earth. And then we plunged into another tunnel, leaving that tableau behind, too.Soon we were back in the green world, winding through a narrow gorge alongside a rocky stream with a stone-wall backdrop. Every so often, the gorge widened briefly into a picturesque valley with a small village and lush foliage.

One of those villages, Dale (pronounced DOLL-uh), seemed the ultimate fairy-tale setting, with quaint storybook houses, gamboling lambs, fields of red and yellow flowers - and, in every direction, steep green mountains.

 

To see villages surrounded by such forbiddingly high mountain walls was to understand why this country of only 4.5 million has such a staggering diversity of dialects;

 

the wonder, I realized, is not that people separated by such intimidating natural barriers should speak so differently, but that they share a language at all. I also came to a better understanding of something I'd noticed about Norwegians: their nearly religious awe for their land.

The paradoxical flip side to Norwegians' humility before the land, however, is their matter-of-fact sense of supremacy over the sea. And that, more than anything else, is the reality that defines Bergen, which we pulled into after a half hour or so of hugging the edge of the Sorfjord (a sight, incidentally, that by itself made the trip worthwhile).

 

As we stepped out of Bergen's handsome, old-fashioned railway station into the heart of the city of 225,000 - and into a light rain -

 

I felt almost as if I'd crossed into another world. And in a sense I had. For compared with central Oslo, which is dominated by staid 19th-century neo-Classical buildings that give it an air of solid respectability, downtown Bergen, dotted with wooden structures a century or so older, felt like a leap back to a more colorful, adventurous time.

 

Walking from the railroad station to our hotel, I was reminded of the old Dutch port of Utrecht - which isn't surprising, since Bergen, during most of its thousand-year history, has had far stronger cultural and economic ties to non-Scandinavian Europe than anyplace else in Norway, Oslo included.Our hotel was the Bryggen Orion.

Its location near the far end of the Bryggen, the ancient street facing the waterfront, proved to be ideal: It felt at once off the tourist track and amazingly convenient. The room was pleasant and spotlessly clean, with a partial view of the harbor, a bath with a shower and comfortable beds.

 

We spent much of our weekend on the Bryggen, seeking out glimpses of the city's history. Our starting point was Bryggens Museum, a sleek, low-lying modern structure built around the city's earliest known foundations, which date back to the 12th century and were uncovered by an archeological dig that began in 1955. Among the museum's many objects of interest was a set of wooden sticks, each about a foot long, marked with meaningless-looking scratches; the scratches were runes, and the sticks were business notes and correspondence dating from around the year 1300.

 

Directly across from our hotel was the Bergenhus, a fortress commanding the entrance to Bergen's harbor and containing two interesting buildings. Hakonshallen, which was seriously damaged in a World War II explosion and subsequently reconstructed, was first built between 1247 and 1261 by King Hakon Hakonsson as a setting for official ceremonies. (Bergen was then Norway's capital and chief city.)

 

Balancing out the scale and grandeur of this ceremonial hall were the cramped, utilitarian spaces of the rough-hewn 16th-century Rosenkrantz Tower beside it. We spent about 90 minutes exploring the tower, from its creepy basement dungeon to the turrets on the roof; along the way, we ran into several families with small children, who seemed to be having the time of their lives clambering up and down the tower's steep, narrow, winding stone steps.

 

No trip to Bergen would be complete without a stroll among Bryggen's 18th-century wooden waterfront buildings, which once served triple duty as merchants' homes, offices and warehouses, but which today house pubs, restaurants, crafts shops, and at least one aromatherapist. These buildings are separated from one another by narrow wooden pathways in what is called a dobbeltgard, or double tenement, pattern - an architectural element that the archaeological remains at the Bryggens Museum suggest dates back to at least the 12th century.

 

In one waterfront building, we found the Hanseatic Museum, memorializing the period, from 1360 through 1754, when the North German merchants of the Hanseatic League dominated Bergen's commerce, trading flour, grain, malt and other staples for Norwegian dried fish and fish oil. The museum's ramshackle rooms, outfitted with beds, desks, barrels and sundry period items, conveyed the monastic flavor of life among the Hanseatic merchants, who were required by the league to be unmarried.

I was glad I could read Norwegian, for much of the information accompanying the displays at Bergen's historical sites and museums was only in that language. To my surprise, this even proved to be the case at the otherwise world-class Bergen Art Museum, which houses a collection that includes some splendid Picassos and Klees, among other modern masters, and an impressive cross-section of major Norwegian artists.

 

Like Seattle, Bergen is famous for its rain: there are even umbrella machines on the downtown sidewalks. But our weekend was, with the exception of the drizzle that greeted us on Friday, gloriously sunny and mild. Taking advantage of this unusually fine weather, we walked as much as possible.

 

We were particularly charmed by the watersideresidential neighborhood just south of the Klosteret square, with its narrow cobbled lanes, tiny wooden houses and ubiquitous window boxes. We spent a pleasant hour sitting on a bench near the Bryggens Museum, feeding pigeons and sea gulls under a statue of the medieval chronicler Snorre Sturlason, and another enjoyable hour sipping a beer at the Baltazar restaurant's outdoor cafe, which faces the bustling waterfront Fish Market.

Nor, as it turned out, were we quite done with awesome views. A funicular called the Floibanen took us from the heart of downtown to the top of one of the seven mountains that ring Bergen. The small passenger car climbs at an unbelievable angle, and the sight from the top was nothing less than flabbergasting. At 1,050 feet above sea level, we took in a seemingly endless vista of water, islands and mountains that rivaled even the most spectacular views from the Oslo-Bergen train.

Or did it? Maybe I'll have to make the trip again before I decide.
Visitor Information
There are trains daily both ways between Oslo and Bergen, including an overnight run. They take from six and half to seven and a half hours each way.

Jernbanestasjonen i Bergen
BRUCE BAWER
writes often about Scandinavian literature,politics and culture.
HOT: Habanero-pepper er en av de absolutt sterkeste pepperne i verden.
Sterk mat motvirker prostatakreft

(VG Nett) Jo sterkere maten er, jo lavere er risikoen for prostatakreft.
PÅL UNANUE-ZAHL
Capsaicin er stoffet som gjør sterk mat, ja nettopp, sterk. Forskere i USA har kunngjort en undersøkelse som viser at stoffet kan har en positiv effekt mot kreftceller. Ordet er også kjent fra et ofte brukt ikke-dødelig våpen, pepperspray.

- Capsaicin har en betydelig antispredningseffekt på menneskelige prostatakreftceller som er kultivert, sier dr. Soren Lehrmann til nyhetsbyrået Reuters. Sammen med sitt team ved det anerkjente Cedars-Sinai sykehuset og medisinsk avdeling ved University of California har han publisert en undersøkelse i medisinjournalen Cancer Research om fenomenet.

De menneskelige kreftcellene var plassert i forsøksmus før effekten av de sterke pepperne ble testet.

- Det [capsaicin] har også en dramatisk effekt på utviklingen av mennesklige prostatakreftceller plassert i mus, sier Lehrmann.

For at pepperen skulle ha noe effekt måtte musene spise det som for mennesker tilsvarer tre til åtte habanopepper i uken. Det er verdens sterkeste pepper, litt avhengig fra plante til plante

Nedre
chili
allmenning

Kjøttkaker er fullstendig fraværende på Nedre Korskirkeallmenning.

Her regjerer chili, hvitløk og sterke krydder.

 

 

 

 

 

Publisert:  2004BT
GURO ISTAD

Tett i tett ligger de; Siam-Tokyo som serverer thailandsk og japansk mat, Sze Chuan House som byr på mat fra Kina, afrikanske Selam og Selwa Pizza, som serverer blant annet pizza og falafel.

I én og samme gate serveres mat fra Afrika og Asia. Nedre Korskirkeallmenning byr på en smak av verden.
«Pannekakene» er med på å døyve den brennende følelsen fra krydderet.

Fredelig mat selam er peace
Alemtu Haille Yemer smiler bredt. Hun driver den afrikanske restauranten «Selam», eller «fred», på norsk.

Alemtu er fra Etiopia og Eritrea, begge landene faktisk. Det er også maten hun serverer. Eksotisk mat med sterke krydder som gir varme kinn i det bergenske regnværet.

Hun bærer inn J-Beg Tibs og Zigni/Kei Wett. Oksekjøtt. Under skålene ligger tre store «pannekaker».
- Injera. Laget av hvetemel og mais. Og litt gjær, røper Alemtu.

Dessuten skal de brukes til å fiske opp maten fra krukkene. Bestikk følger nemlig ikke med her. Med mindre du ber om det.

På veggene i restauranten henger afrikansk kunst. Flere av maleriene er malt på dyreskinn.

- Typisk for afrikanske kunstnere, får vi vite av daglig leder, Asva Berhe.

«Selam» har eksistert i to år. Nordmenn er nok fortsatt en smule skeptisk til det afrikanske innslaget på Nedre Korskirkeallmenning.

- Men når de har smakt maten, kommer de tilbake, kan Asva smilende fastslå. De har dessuten hyppige besøk av afrikanere som bor i Bergen.

Tre tsjekkiske sjiraffer snublet og døde
Tre sjiraffer i en dyrehage i Tsjekkia døde av skadene de fikk da de løp løpsk, snublet og falt i bakken.

Martin Kristiansen
Publisert: 19. okt. 2006

Et vanlig strømbrudd onsdag kveld viste seg å bli fatalt for de tre unge sjiraffene, som fikk panikk da lyset plutselig kom tilbake.

– Dette er naturligvis et stort tap, sier direktør Dana Holeckova ved den zoologiske hagen i Dvur Kralove.

Dyrehagen er kjent for sin innsats for å ale opp dyr som er truet av utryddelse. De tre sjiraffene som døde, tilhørte en spesiell østafrikansk art som har forsvunnet fra store deler av sitt tidligere leveområde.
Kina krydrer hverdagen
I nabohuset holder Sze Chuan House til. Her byr Xue Lan Liang på sichuan- og hunanmat.

- Mye krydder. Masse chili. Sterk mat, forsikrer hun med et glis som tydeliggjør at dette er noe sarte nordmenn vil kjenne på tungen. - Vi har cirka åtte forskjellige matdistrikter i Kina, forklarer Xue Lan.

Sichuan er ett av dem. Denne maten får du blant annet i storbyen Guanchou.

- Hva kjennetegner maten fra dette distriktet?

Spesialiteten er - selvsagt - Sze Chuan saus. En sterk sak. Og oksekjøtt. Xue Lan peker i menyen: «Okesekjøtt i hvitløk og 5 blanding krydder». Om du tør...

 
wolkig wolkig
 
Temp.: 5/13°C
Niederschl.?: 90%
Wind: 20km/h S

VELBEKOMME

Weitere Werte»
Last-Minute und Meer!
mehr Wetter? 

«Forrest Gump» alvorlig skadd
Indias Forrest Gump har pådratt seg alvorlige helseskader.
Eystein Thue
Publisert: 03. mai. 2006
Budhia Singh - løpegutten hele verden pratet om forrige uke - hadde tenkt å gjennomføre en maraton pluss på 70 kilometer forrige uke, men ble stoppet av leger noen kilometer før mål. Da viste den lille gutten tegn til utmattelse.

Påkjenningen fra den lange løpedistansen har skadet guttens helse alvorlig. Ifølge legene som undersøkte gutten var han både underernært, hadde lite blod og kroppen var blitt utsatt for store belastinger, melder VG Nett.

Budhia Singh kommer fra slummen i det sørlige Orissa-området i India. Moren hans skulle selge ham, da en friidrettstrener kalt Biranchi Das oppdaget det unike talentet.

Singh hadde nemlig sneket seg inn ulovlig på et treningsanlegg. Som straff måtte han løpe rundt banen. Da Das kom tilbake fem timer senere, løp gutten fremdeles.

Nå er han på vei til å bli Indias største barnestjerne. Sponsor er ingen andre enn politietaten.

Avbrutt av leger
300 kadetter fra politiskolen eskorterte 4-åringen da han løpte over seks og en halv mil i går. Egentlig skulle han løpe syv mil, men doktorer stoppet ham altså da han viste tegn til ekstrem utmattelse.

Likevel, bragden kvalifiserer til plassering i Limca Book of Records - Indias mest anerkjente rekordbok.

- Budhia Singh fullførte distansen på syv timer og to minutter, noe som er indisk rekord. Dette er muligens verdensrekord også. Ingen andre fire-åringer har fullført en slik distanse i ett strekk, opplyste treneren hans, Biranchi Das.

Reportere avbrøt
Tusenvis av tilskuere var møtt frem langs landeveien i Bhubaneswar for å hylle løperen. Mange av dem omfavnet ham, og ifølge trener Das kunne Singh fullført 70 kilometer hadde det ikke vært for de stadige avbrytelsene fra fans og reportere.

- Jeg elsket å løpe i dag. Jeg kan løpe så mye jeg vil, sa fireåringen etter løpet.

Han satt i bar overkropp, virket sliten og suttet på tommelen.

Skulpturer og statuer
i den grønne akse
Einar Hernborg
Dette opplegget om skulpturer og statuer i "Den grønne akse" i Bergen sentrum er en semesteroppgave i IT 1.

Oppgaven er en presentasjon av statuer og skulpturer som per i dag finnes i "Den grønne akse" i Bergen sentrum. Med dette menes området mellom Bergen Offentlige Bibliotek / Bystasjonen i sør og Den Nationale Scene i nord.

Opplegget er primært tenkt brukt i kunst og

 håndverksfag som en studie av ulike tredimensjonale skulpturer.

 Men det kan også brukes i andre fag.

Opplegget er også tenkt som et supplement til skoler som ikke har større samlinger med statuer og skulpturer i sitt nærområde


Dansk pige
Kunstner: Gerhard Henning
Enhver ny skulptur i Bergen får frem de sterke meninger for og imot, som dansk pige i 1955, den var jo uanstendig også!
Privateeye
Ingeborg
En av de utro jentene
Av Ingolf Jarl

Det var Thomas Breivik sammen med Haakon Shetelig som tok initiativet til å sikre Bergen denne skulpturen. Opprinnelig het skulpturen Stående pige. Og som i Bergen står under navnet Dansk pige…

Men som på Kungsholmen i den svenske hovedstaden Stockholm står under navnet Ingeborg!  Danskboende Gerhard Hennings skulptur står her i Stockholm like ved bygget til Ekobrottsmyndigheten, det svenske Økokrim.

Og visste du at modellen til liggende poet var bergenseren Laurie Grundt!?

 Søk på webben på ham - klikk på rosen som en begynnelse.

Den blå stein
Nordahl Grieg
Fiskeren
Regnharpen
Rød vind

Dansk pige
Grinegutten
Sprøytegutten
Liggende poet
Olav Kyrre
Ole Bull
J. C. Dahl
Bjørnstjerne Bjørnson
Christian Michelsen
Mor og barn
Edvard Grieg
Ynglingen
Henrik Ibsen

Fatwa mot statuer i Egypt
19.mai 2006

Fatwa – en dom innen islamsk rett (sharia), som er utstedt av en skriftlærd. Vanligvis blir en fatwa utstedt etter ønske fra en person, for å avgjøre en sak der islamsk lovgivning er uklar.
Mufti – En islamsk skriftlærd som fortolker islamsk rett og som har myndighet til å utstede fatwaer.
Sharia – tradisjonell islamsk lov. Tradisjonelt trekker ikke islam noen grenser mellom religiøst og sekulært liv, på samme måte som de fleste klassiske religioner. Sharia dekker derfor alt fra religiøse ritualer til aspekter ved dagliglivet. Moderne liberale bevegelser innen islam er i opposisjon til det tradisjonelle synet på religiøse lover. Det finnes forskjellige lovskoler med ganske ulike fortolkninger av påbud i islam.
Sekulær - betyr verdslig, altså noe som ikke har med religion å gjøre. Et sekulært samfunn er et samfunn der det er liten sammenheng mellom lover og styresmakter på den ene siden, og religiøse påbud og ledere på den andre siden.
En religiøs fordømmelse av statuer har satt sinnene i kok hos egyptiske liberale og intellektuelle. De frykter at fatwaen truer landets kulturarv.

Det er stormuftien i Egypt, Ali Gomaa, som har utstedt den aktuelle fatwaen. Han er landets øverste lærde innen islam og sharia.

Berømte statuer
Innenfor Islam er det vanlig å være forsiktig med representasjoner av menneskets figur. Dersom en statue så mye som minner om avgudsdyrking blir det ikke satt pris på. Samtidig har Egypt noen av verdens aller mest berømte statuer, som er like gamle som faraoene. Museene og de gamle templene er fulle av dem, og de er blant verdens mest dyrebare kulturskatter. Det finnes også en mengde nyere statuer rundt om i de store byene.

Erklært syndig
Fatwaen skal ha erklært at det er syndig å vise frem og lage statuer, og har skapt rabalder. Mange husker nok ødeleggelsen av de 1 500 år gamle buddha-statuene i Afghanistan i 2001. Stadig flere fatwaer får plass i aviser, på Internett og via satellittkanaler. Egypterne synes å vende seg til sine religiøse ledere i stadig større grad for å få avklaring på hva som er riktig og galt. Fatwaen mot statuene kom etter at en person hadde søkt muftiens råd om dette.

Økende religiøsitet
Dette reflekterer den økende religiøsiteten i det egyptiske samfunnet, sier Mohamed al-Sayed Said, ved al-Ahram Centre for Political and Strategic Studies til BBC.  Det vi opplever nå er et stadig større gap mellom sekulære og religiøse kulturer, sier han. Nye kommunikasjonsformer som Internett har sørget for at det blir lettere for enkeltpersoner å stille spørsmål til de lærde om forskjellige aspekter ved religionen, og fatwaene når lett frem til mange.

Muslim Brotherhood
Den eneste politiske grupperingen som opplever fremgang i Egypt om dagen er det islamistiske Muslim Brotherhood. De kontrollerer nå ett av fem seter i parlamentet, og er større enn noen annen opposisjonsgruppe. Politisk undertrykkelse, dårlig økonomisk politikk og misnøye med alliansen med USA er noen av forklaringene som blir trukket frem for å sette Muslim Brotherhoods fremgang i perspektiv.

Politisk islam
På grunn av strenge restriksjoner på politisk aktivitet har moskeer og religiøst veldedighetsarbeid vært de eneste stedene med rom for grasrotopposisjon mot regimet.

Dersom landet fortsetter å feile økonomisk og politisk, vil politisk islam bli den rådende ideologien, sier Said.
Lenker:
BBC; Egyptians look to Islam for answers
Bergens nye hotell
Ja, vi mener veteranbobilen du ser parkert bak «den danske pige» i Byparken. Du kan sjekke inn der for natten, og betale hva du vil. Inkludert frokost.


VÆR SÅ GOD! Hotelldirektørene lover en underholdende aften og natt her inne i «Hotel dansk pige». De satser på full service, blomster, lys og fluktstoler utenfor. Rent sengetøy og frokost.



PÅ PINNE: Andreas Siqueland (t.v.) og Anders Kjellesvik vil stå på pinne for gjestene. Musikk har de også.

Sted: Byparken
Tidspunkt:
Anders Kjellesvik og Andreas Siqueland 

Publisert: 02. jun. 2005
FINN BJØRN TØNDER
KNUT STRAND (foto)
Tror du oss ikke, kan du oppsøke Turistinformasjonen i Bergen. Der ligger det brosjyrer for «Hotel dansk pige». Der fristes du med at hotellet er innredet med møbler, tekstiler og øvrige interiørdeler fra flere verdenshjørner. Dessuten en særegen kulinarisk opplevelse med håndplukkete matvarer fra det store kontinent.

Til 9. juni
I dag ser bobilen mer ut som et hotell. Det er kommet et gedigent hotellskilt på taket, og det er pyntet langt mer utenfor. Dessuten har et av byens større hoteller sørget for rene sengeklær.

Ikke ring politiet hvis du ser bilen feilparkert inne i Byparken, bak den frodige statuen. Da vil bare politiet svare at bobilen er godkjent som hotell frem til 9. juni.

Fristes du av tilbudet, er det bare å henvende seg i resepsjonen til Bergen Kunsthall. Der sjekker du inn. Og der møter du kanskje også kunstnerne Andreas Siqueland fra Bærum og Anders Kjellesvik fra Stord. De er nemlig hotelldirektørene som bor foran i bilen. Du kan få en av tre liggeplasser bak i bilen. Litt trangt, men begge lover god service og en fantastisk opplevelse.

Performance og installasjon
Nå har du sikkert luktet poenget. Og det er riktig: Egentlig er dette kunst. Men like forbannet et lite hotell. Kunstnerne vil virkelig at folk skal sjekke inn hver natt frem til 9. juni.

Nei, da. Det har ikke rablet for Siqueland og Kjellesvik, ikke tuller de heller. Svært lenge har de brukt denne bobilen i en kunstprosjekt rundt omkring i hele Europa, og nå er turen kommet til Bergen. Men bare her er bilen blitt til hotell.

Belyser Festspillene
- Uansett hvor vi har parkert i Europa, har vi stoppet utenfor et kunstmuseum. Så har vi brukt bobilen i et kombinert performance- og installasjonsprosjekt, der vi forsøker å belyse en aktuell situasjon der vi er. I Bergen vil vi fokusere på festspilltiden. Hotellkapasiteten er sprengt, og hotellprisene stiger. Vi vil også belyse situasjonen for samtidskunsten. Den blir transportert i et lukket system, og inngår i et lukket marked. Kunsthallene blir liksom bare hoteller for kunstverkene en stund - og så er de borte igjen. Egentlig er det ren institusjonskritikk vi driver med her i Bergen. For vi mener kunsten taper kontakt, og stedet den kommer til mister sin vanlige funksjon, sier Andreas Siqueland.

- Men med bobilen vår blir det ikke slik. Det blir kunst for folket. Kunst som kan brukes. Og så skaffer vi nattplass til noen som kanskje ikke har det, sier de, uten å le.

Europa i åttetall
De er høyt utdannet. Og traff hverandre da de begge studerte i København. Så en dag tegnet de et åttetall på Europakartet, kjøpte bobilen i Sverige og kjørte åttetallet rundt. Det ble store deler av Europa, det. Og det ble mange forskjellige kunstverk med bilen utenfor en rekke kunstmuseer. Dessuten støvsuget de støv fra hver kunsthall, og forsøkte å få solgt støvet samlet som en installasjon. Det gikk ikke så bra.

Men i Bergen er de sikker på at de får kunder. For det har allerede meldt seg noen som vil overnatte på «Hotel dansk pige» i Byparken. De loves full service, blomster, lys og fluktstoler utenfor. Rent sengetøy og god frokost. Skal de på do eller må vaske seg, ja så er det ordnet avtale med et større hotell.

Og så er det platespiller i bobilen. En veldig gammel en, med lp-plater.
Idyllisk på kunsthotellet
Overraskende nattebesøk, brutal vekking og frokost på sengen. Livet på Hotel Dansk Pige er godt i gang.



UVANLIG: Ikke helt som på andre hoteller. På Hotel Danske Pige er møtet med de andre gjestene en vuiktig del av tilbudet.
Foto: PAUL SIGVE AMUNDSEN




HOTELLFROKOST: Anders Kjellervik (foran) varter opp, slik at gjestene Line Halvorsen, Malin Lennström-Örtwall og Cato Løland kan nyte sin frokost på sengen.
Foto: ODDLEIV APNESETH




HOTELL I SÆRKLASSE: Hotel Danske Pige er sannsynligvis byens minste hotell. Og hotellet ligger nærmest museene i byen og nærmest Smålungeren.Prisen bestemmer du selv, og den danske piken er fullbooket allerede.
Foto: PAUL SIGVE AMUNDSEN

Publisert: 05. jun. 2005
ERIK FOSSEN
TOR OLAV MØRSETH

- Velkommen til hotellet vårt.

Stemmen kommer fra innsiden av den vesle campingbilen midt i byparken. Og like etter kommer Andreas Siqueland og Anders Kjellervik frem mellom fire gjester i inngangsdøren.

Klokken er ti fredag kveld. Nattens gjester er ennå ikke på plass på byens nyeste hotell. Hotellet som kan skryte av å ligge nærmest kunstinstitusjonene i byen. Og det eneste hotellet som er en skulptur i seg selv.

- Velkommen, sier de to hotelldirektørene igjen.

Denne gangen er det gjestene som kommer.

Ikke forstyrr
Først Malin Lennström-Örtwall og Cato Løland, 20 minutter senere Line Halvorsen.

- Det er et utrolig kult hotell, sier Malin.

Hun kom akkurat med toget fra Arna sammen med Cato.

- Vi ville føle at vi var ute på reise. Vi forsøkte å ta en pils der ute, men fant ikke noe utested. Derfor tok vi første tog tilbake igjen, sier Malin.

Nå sitter hun bare og venter på tredje gjest. For bak i det vesle hotellet sover tre gjester om gangen. I fronten sover de to hotellvertene.

- Jeg sjekket i forveien, og fikk så god behandling. Og så er det en unik sjanse til å få sove midt foran Lillelungeren, sier Line, før de fem setter seg ned rundt salongbordet.

Det finnes ingen «Ikke forstyrr»-skilt på Hotel Dansk Pige.

- Sovet godt
Lørdag morgen glimter solen ned mot det vesle hotellet. Mens de tre gjestene tørker søvnen ut av øynene, drar en av hotellvertene ut etter ferske rundstykker.

Luften er tett, men stemningen fin i den koselige bobilen. Alle fem gikk til sengs i 01-tiden og gjestene skryter av å ha sovet godt i deilig, hvitt sengetøy. Plasseringen midt i lysløypen hindret ikke natteroen.

- Det var mest fossesus fra fontenen, sier Line, og riktig gnir idyllen inn.

- Så, klokken seks, begynte noen å hamre utenfor. Det var litt skummelt helt til vi fikk vite at det skulle være sykkelløp, sier Malin..

- Da sovnet vi igjen, sier Line, og synker atter under dynen igjen.

Sen frokost - på sengen
Klokken nærmer seg ti og vertskapet er i full gang med å tilberede en bedre, kontinental frokost. Malin setter seg opp i sengen og får et serveringsbrett plassert i fanget, bugnende med smurte rundstykker, egg, yoghurt, juice, kaffe og te.

De omreisende kunstnerne har fylt bobilen med matvarer fra hele ruten, og frister med fransk paté og italiensk pulverkaffe. Mens gjestene gumler fornøyd, dryppe det også ut flere detaljer om en natt som likevel ikke var helt begivenhetsløs.

- Det var en som kom og banket vilt i firetiden, han trodde han hadde mistet mobiltelefonen her inne. Så skjønte han at han hadde tatt feil og unnskyldte seg veldig, ler Andreas.

- Først leste han høyt for seg selv fra skiltet utenfor, der hvor det står «Do not disturb the guests». Så prøvde han å rive opp døren, forteller Line.

- Er det en happening?
Mens gjester og vertskap flirer, dukker en annen nysgjerrigper opp utenfor.

- Jeg er tilreisende, er dette hotellformidling, spør en voksen dame.

- Nei, her skal ikke jeg bo, erklærer hun etter å ha blitt ønsket velkommen til Hotel Dansk Pige. Likevel er nyfikenheten tydelig pirret.

- Er det moderne kunst? Er det en happening?

- Det er en sosial skulptur, svarer Anders og Andreas, og inviterer damen inn.

- Her er dagens gjester.

- Nattens gjester? Jammen det var kjekt, to damer og en herre - og frokost på sengen!

Damen er imponert - kanskje blir det hun som spiser søndagsfrokost på Hotel Dansk Pige likevel? 
Sterke streker
Av: Hans Trygve Holm   Foto : Ernst Furuhatt
En helg 2004 åpnet Ivar Dillan en tegneutstilling i Samisk kunstner -sentrum i Karasjok.  Sommeren 2004 var det Barcelona.
Cuo?ománu 16. beaivvi dii. 18.00
rahppojit cájáhusat:
16. april kl. 18.00 åpnet
utstillingene:

Ivar Dillan
Sárgumat / tegninger

Ivar Dillan har tatt frem tegneren og samfunnsrefseren i seg igjen. Ivar Dillan er blitt hektet på den nye tid. Det er ikke lenge siden han ikke kunne åpne elektronisk post. I dag styrer Dillan sin egen og andre familiemedlemmers hjemmesider. Kunstneren ligger på nett og han er godt fornøyd med besøket på www.dillan.no

– Du kan clicke deg inn på presten øverst på denne eminente hjemmesiden Byen e' Bergen. Eller aller siste linken på foto tatt av Ernst Furuhatt.

Det er besøk fra mange steder i verden. Ikkje bare fra Bergen må du tro.

Blant annet fikk jeg tilbud om utstillingsplass i et galleri i Barcelona på grunn av hjemmesiden min. Og ble kjent med webmaster og åndsfrende på hjemmesiden Byen e’ Bergen...

Til sommeren sender jeg nedover noen tegninger, pluss at jeg allerede er representert i stallen deres.

– Så nå har du fått deg agent i Spania?

– På en måte er vel Galleria Zero det for meg, uten at jeg legger for mye i det. Det hyggeligste er at de setter pris på bildene mine og vil vise dem for et for meg helt nytt publikum. Og det at de fokuserer på det å faktisk vise bildene er viktig for meg, sier Dillan og legger til.

– Det er nok av henvendelser fra aktører som helt tydelig bare ser etter muligheter for å tjene raske penger.

Stor utstilling.
Dillans bilder vises i Barcelona fra og med 1. juni og en måned frem i tid. Men allerede i helgen åpnet han en stor utstilling i Karasjok.

– Jeg var så heldig å få utstillingsplass i Samisk kunstnersentrum i Karasjok. Det ble en ren tegneutstilling hvor jeg stilte med 32 arbeider, forteller Dillan. Samisk kunstnersentrum er en av de få utstillingsstedene i Norge som tilbyr utstillingsvederlag. Det betyr garantert inntekt for de som stiller ut.

– Du er jo mye ute i naturen. Ble det spesielt å stille ut et slikt sted?

– Som ved de fem andre kunstnersentrumene er det veldig vanskelig å få plass, så jeg er kjempeglad for at jeg fikk det. Samtidig er det ekstra hyggelig at utstillingen var på Samisk Kunstnersentrum. Jeg har veldig sans for urbefolkningen vår.

Stilte ikke selv.
Utstillingen kom for tett på påsken til at Dillan kom seg opp til Karasjok selv. Arbeidene derimot var på plass i god tid før påske.

– Hvorfor bare tegninger?

– Det var ønsket fra kunstnersentrumet. Og det var en fin følelse å hovedsaklig bare jobbe med tegninger igjen, svarer Dillan som i sine tegninger er mer samfunnsengasjert enn i maleriene. Religion, pengemakt og overgrep får sitt gjennom skarpe streker.

– Kunnskap er makt heter det. Det sentrale spørsmålet er hvordan en bruker makten, mener Ivar Dillan.

Noen av svarene viste han i Karasjok. Nei, ikke dette:

Slik forestiller en av den amerikanske romfartsadministrasjonen NASAs tegnere seg at et svart hull påvirker sine omgivelser. Svarte hull kan sammenlignes med kosmiske støvsugere, og har en så sterk tiltrekningskraft at ikke engang lysstråler slipper bort fra dem. Kraften er så voldsom at den påvirker både tid og rom rundt de svarte hullene, sier forskere som studerer fenomenet TEGNING: DANA BERRY, NASA/SCANPIX/REUTERS)
Svarte hull forvrenger tid og rom
De svarte hullene forvrenger både tiden og rommet som omgir dem. Fenomenet bekrefter teorien om at hullene er universets støvsugere, sier forskere.
Publisert: 11. jan. 2005 BT under Forbruker og POPULÆRVITENSKAP
Svarte hull er stjerner eller alle himmellegemer som ingen ting slipper bort fra, ikke engang lysstråler. Dette gjør dem til et mystisk fenomen av stor interesse for astronomene, som tirsdag la fram nye teorier på området.

- Svarte hull har så ekstreme egenskaper at de faktisk kan bøye og flytte rom og tid i sine omgivelser, sier Jon Miller ved Harvard-Smithson-senteret for astrofysikk. Hullene kan få materie til å rotere med hastigheter opp i 33.000 kilometer per sekund, påpeker han.

- Gass som piskes omkring i området rundt slike hull, blir revet med på den ville ferden. Albert Einstein la fram en teori om dette for over 80 år siden, og nå begynner vi å se beviser for at han hadde rett, sier Miller ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Bevisene bekrefter nok en gang at svarte hull er en form for kosmiske støvsugere. De nye teoriene bygger på observasjoner gjort av den amerikanske satellitten «Rossi-X Timing Explorer» med det kraftigste røntgenteleskopet som noen gang er skutt opp.

Bergen får PR-omtale for 200 millioner
200 millioner kroner. Dette er PR-verdien av den omtalen utenlandske journalister ga Bergen i fjor.

Publisert: 13. jan. 2005
RUNE VALDERHAUG

Nærmere 500 journalister fra 392 ulike medier fra hele verden var på reportasjetur for å fortelle om Bergen som reisemål.

Det er ikke bare hotell- og reiselivsstatistikkene som gikk til himmels i Bergen i 2004. Byen har hatt flere journalister fra utenlandske og norske aviser, ukeblader, magasiner, radio- og tv-stasjoner på besøk enn noensinne. Det er snakk om en økning på hele 68 prosent i forhold til 2003, og 30 prosent sammenliknet med kulturbyåret 2000.

- Omtale i medier både i Norge og utlandet er ufattelig viktig for Bergen som reiselivsby, sier markedssjef Tobby Sander Tomassen og informasjons- og markedskoordinator Siri Giil Rolland i Bergen Reiselivslag til Bergens Tidende.

PRESSEREKORD: Nesten 500 journalister laget gullkantete reiselivsreportasjer om Bergen i fjor. Her er journalist Kawabe Ryuju og fotograf Hirochi Ono fra den japanske storavisen med ufattelige 10,2 millioner i opplag, på Fisketorget for å rapportere om Bergen som reisemål.
ARKIVFOTO: ARNE NILSEN

For aller første gang har Reiselivslaget regnet ut PR-verdien av den redaksjonelle omtalen av Bergen. Sander Tomassen og Gill Rolland sier at man tar ikke for hardt i når man slår fast at denne verdien er 200 millioner kroner i året som gikk. Når man samtidig bruker et årsverk og investerer 1,2 millioner kroner årlig i slike besøk, kan man trygt slå fast at redaksjonell omtale av Bergen er god butikk for reiselivsnæringen. De 200 millionene får man ved å ta utgangspunkt i det enkelte mediums opplagstall og annonseverdi, og multiplisere med tre i tråd med den offisielle beregningsmåten til Innovasjon Norge.

Mottakelsen av utenlandske journalister er et spleiselag for hele reiselivsnæringen i Bergen. Mange hoteller, restauranter og andre bedrifter er med og finansierer deler av journalistenes opphold i form av gratis eller rabatterte hotellværelser, mat og drikke, gratis inngang til attraksjoner.

- Dere driver altså smøring av pressefolkene som skriver om Bergen?

- Vi kaller det heller god tilrettelegging. Vårt inntrykk er at de aller fleste pressefolkene har sin integritet i behold. De skriver ærlig om det de opplever, og gir slett ikke bare positiv omtale, sier de.

Den mest verdifulle presseomtalen av Bergen skjedde i det amerikanske reisetidsskriftet Travel + Leisure, som har et opplag på vel en million eksemplarer. Verdien av 13 siders presentasjon av Bergen er regnet ut til hele 19,7 millioner kroner.
Bergensere er litt som folk fra San Fransisco
Ingenting er hellig for animatørene Matt Stone og Trey Parker. Nå er de på plass på Mediedagene i Bergen for å snakke om hvordan de skapte South Park.

- Bergen er topp. Vi har bare opplevd strålende sol og hyggelig folk i badedrakter. Men bergensere er litt som folk fra San Francisco, har jeg inntrykk av. De bare babler i vei om hvor fin byen deres er, sier Matt Stone til Dagbladet. Sammen med barndomsvennen Trey Parker står han bak animasjonsserien South Park, den mest sette serien i humorkanalen Comedy Centrals historie. Til tross for at kultserien er på sin tiende sesong, har ikke satiren blitt dempet med årene. Fredag skal gutta snakke om sine erfaringer for norske mediefolk

TRIVES I BERGEN (BA)
«South Park» har pause frem til oktober. Frem til da vil de jobbe med andre prosjekter.

– Det er fristende å reise verden rundt i tre måneder og drikke seg full. Som vi gjorde i Bergen i går. Men da er kreftene slutt når vi skal starte jobbingen igjen. Akkurat nå virket Bergen og Norge fristende.

– Det er virkelig veldig vakkert her. Mye bedre enn i Oslo. Vi har sagt til alle vennene hjemme at i Bergen er det mye sol, veldig varmt, sjelden regn og jentene går lettkledde. Det er slik vi opplever det, smiler
 guttene.
Muhammed-tegnere i Bergen
- Nå må vi se å komme oss ut av Norge, sier South Parks skapere, Matt Stone og Trey Parker. For fire år siden tegnet de Muhammed, og viste bildene i en episode av South Park.

Ingrid Åbergsjord
Publisert: 12. mai. 2006
Stone og Parker er i Bergen i forbindelse med Nordiske Mediedager. I morges ble det kjent at Al-Qaida kom med oppfordringer til muslimer rom å angripe Norge, Danmark og Frankrike for å ha trykt karrikaturtegninger av profeten.

– Vi tegnet Muhammed for fire år siden. Episoden «Super best friends» sendes stadig i reprise, og finnes på internett. Vi tegnet ham sammen med Jesus, Buddha og andre profeter. Det var gøy. Vi tegnet Muhammed var en superhelt som kunne skape seg om til en bever, sier Trey Parker til bt.no.

I april ble imidlertid duoen stoppet da de ville vise nye tegninger av Muhammed. Den sensurerte scenen var ment å vise en tegning av Muhammed som ga en amerikansk fotballhjelm til en annen figur i serien.

Comedy Central, som sender serien i USA, nektet dem å vise en episode som inneholdt et bilde av profeten. I det bildet skulle bli vist, ble seerne møtt av en tekstplakat hvor det sto: «Comedy Central» nektet å kringkaste et bilde av Muhammed via deres nettverk».

- Vi var uenige i det. Vi gav dem en episode med bilder, men de nektet å vise den. Strengt tatt er det deres kanal, så de kan vise hva de vil, sier Matt Stone til bt.no.

– Vil dere legge ut hele episoden på internett?

– Vel, det er noe vi må vurdere. Vi ønsker fortsatt å sende hele episoden. Men vi tegnet han altså for fire år siden, og disse bildene er allerede ute på nettet, sier Stone.
Bergenserne er arrogante
Bergenserne er selvbevisste og arrogante. Det mener Nobel-direktør Geir Lundestad.
I siste utgave av «Store norske leksikon» skriver han om nordmenns identitet. Og bergenserne får så sydvesten passer.
BERGEN ER EN FILIALBY
Lundestad mener nordlendinger syter og at ingen fra Oslo vil vedkjenne seg at de kommer fra hovedstaden.

På spørsmål om hva han mener om bergensere, ler Lundestad godt.

– Telefonen har ikke stått stille siden det ble kjent hva jeg skrev i artikkelen til «Store norske leksikon», sier Lundestad.

– Men jeg mener bergensere er veldig selvbevisste og arrogante. Bergen har også en enorm stolthet, sier nobeldirektøren.

Han sier bergensere er kjent for å være rappkjeftet. Men etter at store bedrifter som Hansa er blitt overtatt av andre er Bergen blitt en filialby.

– Det er ikke grunnlag for store bedrifter i Bergen. Det som redder bergensere er humoren og selvironien, mener Lundestad.

STERK IDENTITET
Nordlendinger skal i følge Lundestad være spontane og direkte. Han er selv nordlending. Han mener oslofolk er kjedelige og siviliserte.

Lundestad har ikke gjort narr av bergensere i artikkelen. Derimot mener han identiteten til bergensere er sterk og klar i forhold til Oslo, som mangler identitet.

I artikkelen kommenterer han nordlendinger og innbyggerne i Oslo. I et intervju med Dagbladet sier Lundestad at trøndere holder han seg unna. Han kjenner dem ikke godt nok til å si noe om dem. Og han vil gjerne beholde noen venner.

– Jeg forteller bare min beskrivelse av virkeligheten, sier Lundestad.

LIKER LIKEVEL BERGEN
Han skriver også at ingen er fra Oslo, alle er fra distriktene. Selv har Lundestad bodd i Oslo store deler av sitt liv, men han er fortsatt nordlending.

Hos kunnskapsforlaget sier Anne Nyeggen i en mail at «Geir Lundestad valgte seg oppslagsordet distrikt, og uttaler seg på karakteristisk uinnpakket nordnorsk vis»

Lundestad er ikke villig til å stille i branndrakt for BAs lesere.

– Mine lag er Bodø Glimt og Tromsø, aldeles ikke Brann, sier han.

– Jeg har bedre ting å gjøre enn å stille opp for et lag jeg ikke heier på. Men jeg liker Bergen.

- Stolte, ikke arrogante
– Dette grenser mot intelligent uvitenhet, utbryter ordfører Herman Friele. Uten arroganse i stemmen

Ordføreren mener Lundestad ikke følger med når han kaller Bergen en filialby.

– Vi ser nå at Shell flytter supply virksomheten til Norge og bergensregionen. Det betyr at Bergen som by er konkurransedyktig. Hydro flytter også nesten all sin drifting i Nordsjøen til Sandsli, med 1200 arbeidsplasser. Det er bare noen eksempler, sier Friele.

Kaffekongen som ble ordfører under mottoet «få fart på Bergen», hevder hardnakket at akkurat det er i ferd med å skje.

– Arbeidsløsheten er mindre i Bergen enn i resten av landet. Bergen har 5,8 prosent økning i antall hotelldøgn, mer enn noen andre byer jeg vet om. Cruiseskipaktiviteten øker med 17 prosent i år, sier Friele.

Han legger til:
– Bergen er den mest internasjonalt orienterte byen i Norge. De andre greier ikke henge med oss.

– Hvorfor tror du en oppegående mann som Lundestad synes bergensere er arrogante?

– Jeg vil si det grenser til intelligent uvitenhet. Vi, arrogante? Er du rusk?

– Men kan vi oppfattes sånn?

– Jeg oppfatter at bergensere har bedre humør enn folk i resten av landet. Det må vi ha, de klimatiske forholdene tatt i betraktning, sier Friele.

Ordføreren mener det må gå an å være stolte av byen uten at det skal kalles arroganse.

– Jeg er uenig med mannen, på vegne av bergenserne, avslutter Friele.

BERGENSERE VIRKER
Hans Wilhelm Steinfeld reagerte på Lundestads utspill slik:
– Jeg vil gjerne svare Lundestad med to sitater, sier Steinfeld.

– Alf Norhus sa at «bergensere som vil frem i verden må flytte til Oslo. For i Bergen blir de blant likemenn».

Axel Sandemose hevdet at «bergensere er satt sammen av reservedeler, de er grusomme når de virker».

Hjul året rundt hos Joakim
Han er ikke spesielt stor, sykkelreparatør Joakim Wallmark. Men det er ikke derfor kundene kommer med lunsj til ham.

Marie Hauge
Publisert: 01. apr. 2006
- Halleluja, sier kundene når de får høre prisene og leveringstiden hos Bergen sykkelservice. Det går maks tre dager før pedaltråkkingen kan begynne igjen. Småting blir fikset på dagen. Slikt blir det takknemlige kunder av.

På disken står et halvferdig hjul, som Joakim Wallmark skrur på mens han snakker med Bergens Tidende. Han skotter på klokken, hjul og sykkel er lovet ferdig til klokken 14.00. På disken venter en sirlig pakket matpakke. Gitt av en kunde sammen med en liter skummet lettmelk.

Liten, lett og travel
I sin tid som konkurransesyklist vant Joakim Wallmark bakketempoet Fløyen opp.

- Jeg er liten og lett, vet du, sier 28-åringen.

I de travleste sykkelmånedene hender det at han skrur og fikser i nærmere 20 av døgnets 24 timer.

Forholdet til sykling og sykler er lidenskapelig. Det blir mye sykkelprat med kundene. De vil gjerne snakke litt om sine høyt elskede tohjulinger.

- En kunde kom inn med en racersykkel fra tidlig 1980-tall. Jeg sa at han kunne får seg en bra, ny sykkel for det det ville koste å fikse den gamle. Men det kom ikke på tale. Det var så mange gode minner knyttet til sykkelen at han måtte beholde den, forteller Joakim Wallmark.

Ringeklokke på halv åtte
Ute på fortauet parkerer Oddmar Åsebø varsomt sykkelen sin. Joakim Wallmark er straks på pletten. Noe på hjulet er bøyd en vei det ikke skal. De vurderer doningen med kyndige blikk, og finner ut at skaden ikke er verre enn at Oddmar Åsebø kan sykle videre. Han skal komme tilbake litt senere på dagen.

Under konsultasjonen har Joakim Wallmark merket seg at ringeklokken lever sitt eget liv på halv åtte på sykkelrammen. Joakim Wallmark lar ikke sjansen gå fra seg til en liten handel.

- Har du ringeklokken her? spør sykkelreparatøren - som også driver sykkelutsalg - uskyldig. Han priser sine egne barneringeklokker som - har han funnet ut - har den beste lyden og er små nok til å festes over alt.

Elsket av studentene
Ryktet forteller at Joakim Wallmark er høyt elsket av byens syklende studenter.

En noe fortapt ung mann tumler inn i butikken. Ruben Akdemyr har vært sykkelløs siden en påkjørsel for noen uker siden. Joakim Wallmark var med å avsi dødsdom over sykkelen. Nå er det forsikringsselskapet som skal ha dokumentasjon. Før den biten er i boks, er det fint lite sykling. Dårlig nytt for ingeniørstudenten med bopel på Laksevåg. Han har to ord å si om livet uten sykkel.

- Fryktelig vanskelig.

Og to ord å si om Joakim Wallmark.

- Rask og rimelig.
Her løses ballongmysteriet
Hva i all verden gjør ti-tolv knallrøde og svære ballonger høyt til værs over Damsgårdssundet og på Løvstakksiden på en helt vanlig lørdag, lurte mange bergensere på i dag. Her løser vi mysteriet.
Rune Valderhaug
Publisert: 20. mai. 2006
Det vil si: Særlig mystisk var det vel egentlig ikke. For ballongene er det synlige trekkplasteret for en storstilt opplevelsestur i området utover dagen. Bak familiearrangementet står Bergen kommune og en rekke bedrifter og organisasjoner i området. Og alle vil utover dagen vise frem en fargerik og morgendagens bydel, som det heter i programmet.

NYGÅRDSPARKEN: Denne ballongen henger over Nygårdsparken.
Foto: Rune Valderhaug

Gjennom en bydelsvandringen, som man kan bruke hele dagen på, er det nemlig lagt inn en rekke spennende poster, der små og store kan få med seg spennende opplevelser. Og hvert sted man bør stoppe på underveis, er merket med en svær ballong på himmelen festet med en line til bakken.

Ballongene henger så høyt at de er godt synlige over et stort område. Den høyeste er sendt til himmels på Strandafjellet øverst på Løvstakken, der det skal tennes varder ut på kvelden som en avslutning på opplevelsesdagen.

LØVSTAKKEN: Flere ballonger er godt synlig på Løvstakksiden.
Foto: Rune Valderhaug

 Men ellers er det ballonger og opplevelser blant annet i Grieghallen, Nygårdsparken, ved Høyteknologisenteret, Solheimsviken og på Ny-Krohnborg skole, der ordfører Herman Friele er på plass til internasjonal bydelsfest med både dans og underholdning lørdag ettermiddag. På programmet stor også gjenåpning av Møregaten, som har fått en skikkelig oppgradering.
Full konsentrasjon
Mariann Krossøy (10) må holde tungen beint i munnen skal hun klare å få kulen helt til topps.
Lørdag kunne både barn og voksne oppleve hvordan Bergen kommune og en rekke bedrifter og organisasjoner i området ønsker at bydelen skal være i fremtiden, som nevnt i piecen ovenfor.

I Nyårdsparken viste Bergen Vitensenter frem noen av energiopplevelsene sine.

Foto: Mari Møen Mariann Krossøy (10) konsentrerer seg.

- Det var litt vanskelig dette, men jeg fikk det til til slutt, sier Mariann Krossøy etter at hun klarte å få kulen helt til topps. Jenten forteller at man må holde tungen bent i munnen og konsentrere seg veldig for hvis man skal unngå å miste kulen. På veien er det nemlig mange hindringer i form av store hull den kan dette gjennom.

- Pappa klarte det først, så da måtte jo også jeg klare det, smiler Mariann.
Svensk raseri mot Danmark-reklame
GODE VENNER: Danske og svenske fotballfans koser seg sammen før EM-kamp i 2004. Nå reagerer den svenske ambassadøren i Danmark på en dansk reklamekampanje i Sverige.
Foto: SCANPIX
Tåler ikke suksessoppskriften fra Norge.

LES OGSÅ:
reise
Alternativ karusell i Disney-park
Her sparer du feriepengene dine
danmark

(Dagbladet.no): VisitDenmark i Sverige har trykket opp t-skjorter med påskriften «På svensk: nei» på brystet og «På dansk: Ja, for fanden» på ryggen.

HALVOR H. BYFUGLIEN
Mandag 08.05.2006
- Dette er ikke en måte å henvende seg til svenskene på. Det er ikke morsomt, sier den svenske ambassadøren i Danmark, Lars Grundberg, ifølge Berlingske Tidende.

Han mener det her spilles på å selge Danmark til svenskene ved å bruke «den gamle fordommen om forbudssverige.

Direktør for VisitDenmarks kontor i Stockholm, Andreas Näsman, er mildt sagt forundret over landsmannens reaksjonen.

- Vår nye kampanje handler ikke om forbudssverige, men om forskjellene mellom Sverige og Danmark, og de er jo på mange måter markante selv om vi er naboland. Det bekreftes jo gjennom reaksjonen fra ambassadøren, sier Näsman. Han nøler ikke med å innrømme at de har sett mot Norge før de lanserte årets kampanje i Sverige.

OMTALT T-SKJORTE: Sjefen for VisitDenmarks kontor i Stockholm, Andreas Näsman, smiler godt av reaksjonen på t-skjorten.

- Det er klart vi har registrert den suksessen VisitDenmark har hatt i Norge, sier Näsman til Dagbladet.no.

Stikker dypere

For 17 år siden lanserte danskene uttrykket «Det er dejlig å være norsk i Danmark» i Norge. Kampanjen har vært en stor suksess der forskjellene mellom landene og folkene har blitt trukket frem på en humoristisk måte.

Vidar Mørch er direktør for VisitDenmark i Norge. Han er også overrasket over reaksjonen fra den svenske ambassadøren.

- Det spilles på humor og en form for karikering, akkurat som det er gjort i Norge i en årrekke. Men dette er selvsagt en hårfin balanse. Av og til tråkker en på noens tær, sier Mørch til Dagbladet.no og forsøker seg på en forklaring:

- Jeg kjenner ikke det svenske markedet godt nok, men jeg forestiller meg at en må trå litt mer varsomt overfor svenskene. Det er mulig det stikker litt dypere hos svenskene.

Nytt opplag
Andras Näsman er delvis med på den forklaringen.

- Det er mulig, det. Men denne kampanjen er jo laget av svensker og vi ønsker ikke å rakke ned på Sverige, slår han fast.

På VisitDenmarks kontor i Stockholm har de blitt nedringt i dag. Av svensker som ønsker å kjøpe t-skjorten.

De har derfor besluttet å trykke opp et nytt opplag av t-skjortene.

Norge är vrickat bortom all räddning
Tillåt mig berätta om ett exotiskt land. Ett land där så gott som alla bär dyra folkdräkter i tid och otid. Ett land där man lever på mackor, har spritförbud på söndagar och konsumerar mer coca-cola än något annat folk.
  Publicerad: 2006-05-29

Nej, du behöver inte resa över halva jordklotet för att finna Bizarro World. Det räcker med att korsa Sveriges gräns västerut. Landet heter nämligen Norge.
  Brorsan bor vid en åker utanför en håla som ligger utanför Oslo. Mitt i detta ingenmansland avbryts vi en dag mitt i mackätandet* av halvtaskig orkestermusik. Utanför fönstret paraderar tonåringar iklädda folkdräkt och utrustade med pukor, trummor och cymbaler.
  – De ska spela för grannpojken som konfirmeras i dag, förklarar svägerskan medan hon tar ännu en tugga av sin brunostsmörgås.
  – Hoppsan? Vill han verkligen att traktens töntar kommer och spelar oompa-oompa för honom?
  – De är inga töntar, svarar svägerskan. Det är vanligt att spela i skolans ”korps”. Jag har själv gjort det.
  Jag tittar på min coola, tatuerade svägerska med mc-kort. Är det möjligt? Javisst är det möjligt – vi är ju i Norge. Plötsligt längtar jag efter min egen förorts huliganer. Det känns så mycket mer normalt med munkjackor än med broderade västar.
  
Jag har även haft lyckan att vara i faggorna när butiksdebatten ägde rum.
  Bakgrunden i korthet är att livsmedelsaffärer av tradition är stängda på söndagar.
  Du får köpa färdigkokt varmkorv – men inte korv som du kokar själv. Kiosker får ha öppet, men inte större affärer.
  Till sist var det något smartskaft som kom på att man kunde kalla sitt vanliga Rema för ”storkiosk” och ändå ha söndagsöppet, till någras glädje och andras enorma irritation. Handla – på en söndag!? Då ska man ju vara ledig!
  Slutligen blandade sig staten i problemet och slog fast att matvarubutiker visst får vara öppna på söndagar. Fast enbart förutsatt att ytan understiger ett visst antal kvadratmeter eller att lokalen ligger vid en järnvägsstation eller större busstation. Någon måtta får det ju vara.
  
För ett par veckor sen hade jag återigen en Bizarro World-upplevelse i Norge. Jag stod på Vinmonoplet och skulle betala en vinpava med Visakortet. Men maskinen kunde inte ta kortet. Hade jag slut på pengar? Nej. Var det fel på magnetremsan? Icke. Till sist kom personalen på felet: det går bara att betala med norska Visakort, så klart. Eftersom översittande svenskar inte har särskilt hög status i våra grannländer motstod jag frestelsen att påpeka att själva poängen med betalkort är att man ska kunna använda dem utomlands. Kortet har funkat i Indiens mest hopplösa delstater, i ryska förorter och i baltiska hålor. Men – naturligtvis – går det inte i Norge.
  Så – efter plågsamt många besök (en höst på 90-talet bodde jag faktiskt i Oslo) anser jag mig nu ha tillräckligt goda grunder för att våga konstatera: Norge är vrickat bortom all räddning.
  Hoppas ändå att ni hade ett bra 17 maj, era egensinniga knäppisar!
  
  * Våra vänner i väst äter inte mat till lunch, de äter brödskivor. Enligt utsago var det just norrmännen som uppfann de färdigbredda och för-paketerade knäckemackorna med helvetessmaker som ”pizza och vete”.

Terri Herrera Eriksson

Trafikkaos etter buekorpsene
Tilflyttere klager på støy fra Bergens stolte trommeslagere. I dag var også byens bilister hissige.
Rune Stølås Helge O. Svela
Publisert: 20. mai. 2006
Politiet hadde ikke så mye de skulle sagt da rævediltere tok seg til rette i bilveiene, det er tross alt buekorps.

- Det er trafikkaos i byen på grunn av at det buekorpsenes dag, men det er vanskelig for oss å gjøre noe med det, innrømmer operasjonsleder Sven Johannessen i Hordaland politidistrikt.
Rundlurte menn på internett
En 23 år gammel mann er dømt til fengsel i halvannet år for å ha utgitt seg som kvinne og svindlet menn for penger på internett.
Publisert: 20. mai. 2006
Under dekke av å være en 18 år gammel kvinne, greide den 23 år gamle mannen å lokke bank- og kredittkortopplysninger fra flere menn på internett.

Mennene ga fra seg den sensitive informasjonen etter at de ble lovet å få se nakenbilder av jenten dersom de betalte telefonutgiftene hennes, melder NRK.

Én mann ble fralurt alle sparepengene sine etter at ha ga fra seg Mastercard-nummeret sitt. Han skulle i utgangspunktet betale 25 kroner, men i stedet ble kontoen hans tømt for 286.000 kroner etter at han oppga koden til kortet, skriver Sarpsborg Arbeiderblad.

Nå er 23-åringen dømt for åtte tilfeller av grovt bedrageri, to forsøk på grovt bedrageri og for elleve simple bedragerier. Totalt skal han lurt til seg 1,3 millioner kroner.

Foruten en rekke mindre forhold ble 23-åringen også dømt for å ha brutt opp 13 av Postens brevkasser, blant annet for å få tak i person- og kontoopplysninger.

I retten sa mannen seg skyldig etter tiltalen. I dommen legges det vekt på at han har vært svært samarbeidsvillig overfor politiet, og at han selv har bidratt til at flere av de påtalte forholdene ble oppdaget og etterforsket...

Nedstat Basic - Free web site statistics