Knabstrupperhoppene "Pippi" og Juni Sunshine
|
Knabstruperen er en av Danmarks nasjonalhester. At den blir kaldt det skyldes at den kan føres helt tilbake til vikingtiden. Det finnes et kalkmaleri i Skibby kirke på Sjælland fra ca. år 1000 som viser en pen prikkete hest.
I Danmark hadde man som formål å bevare den prikkete hesten, i motsetning til Skottland der munkene hadde prikkete hester allerede omkring år 800. Den prikkete hesten kan føres mer enn 20. 000 år tilbake. Det er funnet et hulemaleri i fra den tiden som viser en gruppe prikkete hester.
Den prikkete hesten var opprinnelig ca. 150 cm i stangmål, den var tørrbeint, hadde kraftig bakpart og lite hode. Den var rolig og omgjengelig, samtidig som den var hurtig og utholden. Siden ca. år 1. 100 kan man følge den prikkete hestens utbredelse. Columbus tok den prikkete hesten over til Amerika, og fra omkring 1870 begynte man og bruke navnet appalosa om disse hestene.
I Danmark i 1671 fantes det en prikkete hingst (den gang kaldt tigrerthest) på det kongelige stutteri på Fredriksborg slott, og denne hingsten ble stamfar til en rekke hester.
I 1804 fikk rasen blodfornyelse i fra Spania, i det en av Napoleons soldater etterlot en prikkete hoppe i Danmark som ble kaldt Flæbehoppen. Denne hesten ble på godset Knabstrupgård ved Holbæk. Den ble bedekket med en fredriksborgerhingst og ble dermed stammor til mange av de nålevende knabstruperene. Det er også derfor den prikkete danske hesterasen har fått navnet knabstruperhesten.
|
Som sagt er ikke bestandig en knabstruper prikkete (tigrert), og en prikkete hest er ikke bestandig en knabstruper. Rasen kan altså forekomme i fargene hvit, sort, brun, fuks (skimmel og div.andre farger, men det er ikke ønskelig). Det finnes flere forskjellige typer tigerfarger, men det vanligste er en hvit knabstrupper med sorte, brune eller røde prikker over hele kroppen. Hesten er da heltigrert og har middels fargenedarving. Størrelsen, mengden og avstanden på prikkene varierer mye fra hest til hest, men prikkene skal ikke være så store at de ligner pintoens avtegn. Er ikke fargenedarvingen så sterk, blir hesten enfarget med et hvit "teppe" med eller uten prikker på rygg, lend og kryss eller bare på krysset. Det forekommer ofte at disse hestene har hvite prikker på resten av kroppen (snefnugg) der de er farget. Dette kalles en chabracktiger.
Hvis hesten har svært svak nedarving av prikker blir den enfarget med hvite prikker på kroppen eller bare på krysset. Dette kalles en snefnuggtiger. Hvis ikke hesten har nedarvet prikker blir den enfarget, og har ofte avtegn som "vanlige" hester. Knabstruperne kan også bli hvitfødte, men det forekommer ofte at disse hestene har en annen farge på ører, man, hale, lugg og de har ofte melerte føtter. De har som regel noen få prikker på kroppen, men ikke bestandig. Slike hester er ofte "rosa" rundt øynene og mulen. Denne fargen har ikke noe å gjøre med skimmel eller albino, og hesten får ikke blå øyne. Det er utrolig nok disse hestene som har best anlegg for å nedarve prikker til neste generasjoner. De hvite knabstruperene er homozygote og det er 100% sjanse for at avkom etter den krysset med en enfarget hest skal bli tigrert. Dette kalles en homozygot tiger.
Det hender ofte at knabstruperen er melert på beina (det forekommer også på halsen og andre deler av kroppen), og dette fører tilhesten får sparsom lugg, man og hale (ofte råttehale). Har knabstrupperen derimot ikke meleringer får den lang og tykk hale, man og lugg.
|
|
| |
|
|
Knabstruperhesten er mest kjent for sin prikkete/ tigrerte pels, men det mange ikke vet er at knabstruperen også kan være enfarget. Noe annet som også er særegent for denne rasen er at den har "menneskeøyne". Det vil si at det hvite i øyet vises (irs dekker ikke hele øyet).
Hesten har som regel hvite hover med sorte striper, men enfargede hover forekommer også. Hvis hesten ikke er enfarget har den som regel prikker rundt de naturlige åpningene på kroppen (dvs. mule, øyne, analen og kjønnsorganet).
Knabstruperen er ikke bare spesiell på grunn av sin prikkete pels som mange tror, men også for sitt rolige og vennelige sinn. Rasen er også intelligent og derfor er den meget lærenem. Dessuten er den en meget sterk og utholden hest med tørre ben og sterke hover. Samtidig har knabstruperen en god fôrutnyttelse, og er derfor en økonomisk rimelig hest og holde med tanke på fôr, dyrlege og smed.
Knabstruperen var opprinnelig rundt 150 -160 cm i stangmål. Men dagens avelsmål er å som hest, ponni og miniponni (under 104 cm i stangmål).
|
| |
Knabstruperhestens allsidige egenskaper har ført til at den har blitt brukt til så mangt gjennom tidene. Den har blitt benyttet som kavalerihest, barockhest (på lik linje med lipizzaneren), posthest, melkevognhest og den har vært en populær sirkushest. Den har også selvfølgelig blitt brukt til allminnelig kjøre- og arbeidshest. Selv om den tid nå er over og avelsmålet er en god allround ridehest, brukes den fortsatt til kjøring. Dagens knabstruper er en allroundhest, som er godt egnet både til dressur og sprang. Rasen blir også mer og mer populær å benytte i feltritt (military). Den egner seg også til kjøring og westernridning. Nå blir knabstrupperen igjen brukt til barockridning, noe den kjente danske berideren Bent Branderup har sørget for.
|
©Bent Branderup
|
©
|
©Stutteri Hackmann
|
©Stutteri Sartor
|
|
| |
|
|
Knabstruperen er en spennende hest å avle på, for ingen kan på forhånd si hvordan avkommet vil se ut. Her skal det ikke bare avles på å forbedre eksteriør og temperament, men man har også pelsen og tenke på. Man kan ikke på forhånd bestille prikkete avkom. I disse tider foregår det foredling av knabstruperhesten ved hjelp av andre raser. Det er tillatt å krysse knabstrupere med avelskgodkjente hopper og kårede hingster (som ikke er skimmel, pinto, blakk, borket eller palominofarget) av følgende raser:
*UNDER UTARBEIDELSE I SAMMARBEID MED NORSK HESTESENTER
Det avles også fortsatt rensavlede knabstruperhester. I en rensavlet hest skal det være minst 75%knabstruperblod i tredje generasjon bakover.
|
| |
|
|
|