MIG-registeret - Leksikon

A.A.A.

Aktiengesellschaft für Accumulatoren- und Automobilbau. Tysk bilfabrikk, beliggende i Berlin. (1919-1925). Grunnlagt av bilforhandleren Alex Fischer, og først og fremst produsent av elektro-kjøretøyer. Først drosjer. I 1921 presenterte fabrikken både en elektrisk drevet Sport-Phaeton og elektrisk drevne nyttekjøretøyer. Fra 1922-24 ble bilene også markedsført under merkenavnet Elektric. Firmaet laget etterhvert også bensindrevne biler, men da under merkenavnet Alfi, etter forbokstavene til Alex Fischer. I 1925 gikk de konkurs. Fischer gjorde i 1927 et forsøk på å gjenopplive selskapet under navnet Alfi Automobile GmbH, men måtte gi seg igjen etter bare noen måneders produksjon av 3- og 4-hjuls biler med DKW-motor.

A.A.G.

Allgemeine Automobil-Gesellschaft Berlin GmbH. Tysk bilmerke. Firmaet bygde i årene 1900-1901 en voiturette som var kjennetegnet ved at motor, gear og differential var samlet i en enhet ved bakakselen. En design kalt "Kapselmotor". En av mennene bak firmaet var Henri Jeannin, som vi senere kan finne igjen som grunnlegger av bilmerkene Argus og Sun. I 1901 besluttet elektro-konsernet AEG å begynne med bilproduksjon, og kjøpte "Kapselmotor"-patentet fra A.A.G. Historien til AEG finner du under NAG.

Autocamione Brasov. (Lastebilfabrikken i Brasov). Se Roman.

Abrikosov

Russisk motorsykkelmerke. St. Petersburg. Før 1917. Lisens fra tyske Hildebrandt & Wolfmüller.

Achilles

Firmaet A. Schneider & Co. Fahrrad- & Motorfabrik, i det daværende Østerrike-Ungarn, ble grunnlagt i 1894. Først tråsykler, fra 1906 motorsykkelproduksjon, under merkenavnet Achilles. Etter 1. verdenskrig ble fabrikkene liggende i den nye staten Tsjekkoslovakia. Etter 2. verdenskrig flyttet bedriftens eiere til Tyskland, der de tok opp igjen produksjonen, og fra 1953-57 ble det produsert scootere og mopeder med Sachs-motor. I 1957 ble produksjonsrettigheter og utstyr solgt til britiske Norman Cycle Ltd.

ACM

ARO-Ciemme. Se ARO.

Adam Gluck

Se Gluchowski

ADE

Tysk tre-hjuls varebil, (1932-33). ADE-Werke AG, Waltershausen.

ADE-Saphir

Se Weiser

Adria (DDR)

Tysk motorsykkelmerke, (1920-23). Produsert i Kamenz.

Adria (SLO)

Slovenske campingbiler og campingvogner. Var tidligere en del av IMV. Produksjonen av campingvogner startet i 1965. En oppsplitting av IMV startet i 1989, og med Slovenias løsrivelse fra Jugoslavia i 1991 ble konsernet privatisert. Hjemmeside: http://www.adria-mobil.si

AEG

Se NAG

Aerdiesel

Tsjekkisk produsent av små nyttekjøretøyer.
Se http://www.remon.cz/aerdiesel/

Aero

Tsjekkisk bilmerke. Personbiler og små nyttekjøretøyer fra 1929-47, karosserier og større nyttekjøretøyer fra 1947-51. Bilene hadde sin opprinnelse i motorsykkelbilene D.I.S.K. og Enka fra 1924/25, og ble bygd hos flyfabrikken Aero i Praha. Markedet for fly var sterkt dalende mot slutten av 1920-tallet, og fabrikken behøvde nye ben å stå på. (Også de første modellene fra bilmerket Z hadde sin opprinnelse i D.I.S.K.-bilen.) Aero-bilene fra denne perioden har i utgangspunktet ingenting med etterkrigsbilen Aero Minor å gjøre. Aero Minor var et produkt signert Jawa, selv om det var Aero som bygde karosserier og motorer til den, og gav den navn. Historien er den at Aero i etterkrigsårene 1946-47 prøvde seg på et comeback i bilbransjen, men det var nye politiske tider, og myndighetene stoppet det. Samtidig hadde myndighetene også bestemt at Jawa, som hadde en oppgradert utgave av sin bilmodell Minor klar for produksjon, skulle konsentrere seg om motorsykler. Dermed ble det til at Aero overtok deler av produksjonen av Minor, mens Walter tok seg av chassis og sluttmontering.
Etter at personbilproduksjonen ble stanset i 1947, bygde Aero lastebilen L-150, som var en variant av Skoda-lastebilen 993. I 1951 ble hele bilavdelingen hos Aero flyttet over til Praga. Lastebilen L-150 fulgte med på flyttelasset og ble omdøpt til Praga A-150.

Aero Minor

I 1934 begynte motorsykkel-produsenten Jawa også å lage biler. Bilproduksjonen opphørte med 2. verdenskrig, og etter krigen ble det bestemt av de nye myndighetene i Tsjekkoslovakia at Jawa skulle konsentrere seg om to-hjulinger. Jawa hadde før krigen, og i hemmelighet også under krigen, arbeidet med planer for en oppgradert utgave av sin Minor-modell. Disse planene ble nå overført til fly- og bilfabrikken Aero, delvis som kompensasjon for at Aero etter krigen ikke fikk tillatelse av myndighetene til å starte produksjon av sin egen bilmodell. Dermed fikk bilen navnet Aero Minor, og den ble bygget fra 1946 til 1952. Aero bygde karosseriene og motorene, mens Walter, som i etterkrigstidens nasjonalisering av den tsjekkoslovakiske industrien var havnet i samme konsern, bygde chassiene og tok seg av sluttmonteringen. Noen få Aero Minor kom til Norge i årene 1948-49. Til Sverige ble det tatt inn ca. 2000 biler fra 1949-51. Tsjekkiske Aero-entusiaster har laget en egen web-side, http://www.minory.cz , på tsjekkisk, og her er en tekst på engelsk som de har sendt til MIG Registeret.

1948/49 Aero Minor

Aero (Bulgaria)

Også i Bulgaria hadde man i mellomkrigsårene en flyfabrikk kalt Aero, og i 1927 startet man her å bygge karosserier på Chevrolet-chassis. Personbiler, busser og lastebiler. Fra 1929 til 1931 ble produksjonen videreført hos Chevrolet-forhandleren Strela i Sofia.

Aeros

Motorsykkelmerke fra Tsjekkoslovakia (Böhmen). (1927-29).

AFK Sistema

Se Volvo

AfriCar

Se Trabant

AGA

AG für Automobilbau, tysk bilmerke, Berlin-Lichtenberg, 1919-28. (Selskapet var opprinnelig etablert i 1915 som Autogen-Gas-Accumulator AG, og produserte da maskingeværdeler). De første bilene var basert på belgiske F.N. I 1926 overtok selskapet Dinos Automobilwerke, som tilhørte samme konsern, for å skaffe seg mer produksjonskapasitet. Men allerede samme år fikk de finansielle problemer og måtte stenge. Produksjonsrettighetene ble solgt til et nytt firma, Aga-Fahrzeugwerke, som fortsatte å produsere den mest populære modellen fram til 1928. AGA ble lisensprodusert i Sverige av selskapet Thulin.

Agrostoj

Se Wikov

Air Design

Tsjekkisk styling- og tuning-firma. (1990 - ). Startet med hardtops etc. til Skoda. Var med og utviklet racetrucks for LIAZ. Pr. 2002 lager de hovedsaklig styling-produkter til Peugeot- og Skoda-modeller.
Hjemmeside: http://www.airdesign.cz

Ajokki

Denne finske karosseri-produsenten, (i dag en del av Carrus-konsernet), har vært i aktivitet siden før Finland løsrev seg fra Russland i 1917.

AKA

Se GolAZ

Aksai (Aksaj)

(Axai eller Axaj på engelsk). Firmaet Akcionernoe Obschestvo Aksai, (Akjseselskapet Aksai), etablert i 1890 med hovedkontor i Rostov ved Donau, lisens-bygde i 1903-04 biler av typen Oldsmobile Curved Dash. Tilsammen 20 eksemplarer ble levert, bygd ved firmaets avdeling i Nachitchevan. (Også firmaet Dux i Moskva bygde Oldsmobile Curved Dash på lisens.) Deretter ble det produsert traktorer og motorploger etter modell av tyske Stock, samt stasjonær- og flymotorer. I 1916 fikk Aksai en kontrakt med amerikanske Packard om bygging av 1500 lastevogner for det russiske markedet, men tidene var urolige, og det endte med at kun en lastebil ble bygget. Det ble heller ikke en Packard, men en Hurlburt. Satt sammen av deler fra U.S.A. og kalt Hurlburt-Aksai.
Etter revolusjonen i 1917 ble anleggene til Aksai brukt til produksjon av motorer, samt maskiner og utstyr for landbruket og de militære, under navnet Krasnij Aksai (= Røde Aksai), fram til 1995. Aksai ble det året kjøpt opp av finans-gruppen Doninvest og i 1997/98 ble det bygget en ny bilfabrikk med navnet TagAZ, i samarbeide med koreanske Daewoo. (Selskapet Krasnij Aksai lever også videre, som produsent av landbruksutstyr.) TagAZ-fabrikken var den første joint-venture avtalen i russisk bilindustri. Fabrikken skulle bygge ulike Daewoo-modeller under merkenavnet Doninvest, men prosjektet endte med konkurs etter et par år. Deretter kom Citroën og senere også Hyundai inn som samarbeidspartnere. Pr. 2002 setter TagAZ sammen Hyundai Verna (eller Accent som den kalles i Vest-Europa) og Citroën Berlingo. Sistnevnte markedsføres under navnet Doninvest Orion-M.
Aksai presenterte i 1998 en "Jeep" kalt Dozor, basert på VAZ (Lada) Niva-komponenter. Se også Doninvest.
Hjemmeside: http://www.tagaz.ru

AKS

Russisk firma (1991 - ) som bl.a. lager styling-sett til VAZ (Lada).
Hjemmeside: http://www.aks.avtograd.ru/

AKSM

Trolleybusser. Laget hos firma Belkommunmash (Byelkommunmash) i Minsk, Hviterussland.

AKZ

Russisk karosserifabrikk/påbygger, 1937-39. (Moskva). Avtokyzovnoj Zavod Narkomvnutorga. Betyr fritt oversatt noe sånt som "Varebilfabrikken til tjeneste for folket." I 1930-årene ble det flere steder i Sovjet-Unionen, etter direktiver fra myndighetene, arbeidet med å utvikle effektive kjølebiler for bl.a. transport av melk. 400 varebiler fra AZK, kalt AZK-NKVT og bygd på ZIS-5 chassis, var et av de konkrete resultatene. Fabrikken Frigator i Odessa var et annet resultat av denne satsingen, og også Aremkuz i Moskva var involvert i bygging av kjølebiler.

Alba

Tysk motorsykkelmerke, (1919-34). Alba-Werk, Stettin-Mohringen. Stettin ble etter 2. verdenskrig liggende i Polen.

Alba Regia

Ungarsk minibil fra 1950-årene. Mer om denne her:
http://www.csepel-sziget.hu/tortenelem/kisautok.htm

Albert

Øst-tysk racerbil. Konstruert av Walter Albert. Etterkrigs. Fiat-motor.

Albert (Mc)

Tysk motorsykkelmerke, (1922-24). Produsert i Schneeberg.

Alge

Tysk motorsykkelmerke, (1927-37). Motoren- und Fahrzeugfabrik Alfred Geisler, Krauthain/Leipzig.

Aleko

Bilmodell fra Moskvitch. (Presentert 1986, produsert 1988 - 1998). (Moskvitch 2141). Også markedsført som Lada Aleko (i Tyskland) eller bare Aleko (Frankrike). Produsert i Bulgaria som Moskvitch Balkan. I Tyskland bl.a. solgt med 1,6 l diesel-motor fra Ford og 1,9 l diesel-motor fra Indenor. Dagens Moskvitch-modeller Svjatogor og Dolgorukij, inklusive pickup- og varebil-utgaver, er i prinsippet oppdaterte Aleko'er.

A:level

Designbyrå med utspring i karosseri-firmaet Auto-Lak, begge med base i Moskva. A:level har bl.a. konstruert og designet en GAZ-21 Volga Coupé med BMW-understell og V12-motor, som Auto-Lak bygget. Arbeidet tok 17 måneder, og du kan bl.a. lese om bilen i denne artikkelen på BilNorge.no, "Volga som retro-drøm", eller på A:levels hjemmesider: http://www.alevel.ru . Byrået arbeider nå (høsten 2002) med en Mercedes Benz CL Coupé med 850 hk, og flere spennende "drømmebiler" er påtenkt.
Firmaet El Motors har også bygget en retro-Volga Coupé.

Alexis Kellner

Se Kellner

Alfi

Se A.A.A.

Alfine

Tsjekkisk firma. (1994 - ). Lager små nyttekjøretøyer under navnet Magma Alficar. Fabrikkens hjemmeside: http://www.alfine.cz

Alterna

Russisk designbyrå og bussfabrikk. (1991 - ) Holder til like ved LiAZ-fabrikkene, i byen Likino-Dulevo, og ble til ved at utviklings- og teknikkavdelingen hos LiAZ ble skilt ut som eget selskap. Lokalene er leid av LiAZ, og de ansatte er i hovedsak ex-LiAZ-ansatte, som "hoppet av" da produksjonen hos LiAZ lenge lå på et lavmål, under 5% av kapasiteten. Bussene som selges under merkenavnet Alterna skal være enkle og robuste, og de produseres også av andre fabrikker, (medlemmer av Alterna-gruppen), under lisens. Benytter komponenter fra bl.a. LiAZ og ZIL. Navnet er avledet av ordet "alternativ". (Et alternativ til andre busser).

Altkam Stalker

Amfibiekjøretøy med lavtrykksdekk. Presentert på Moscow International Autosalon 2001 som en prototype. Kjøretøyet er utviklet av firmaet Avtodesign Ltd. mens produksjonen er planlagt utført av firmaet Anthon-Impulse i Moskva. 500 biler pr. år er planlagt fra 2004, under navnet "Hunter".

AltKam (Lastebil)

Russisk lastebilmerke. (1993-97). Opprinnelig et samarbeidsprosjekt mellom KamAZ og ulike vest-europeiske investorer. Derav navnet, som betyr Alternative KamAZ. Det ble brukt amerikanske motorer (Cummins) og førerhytter fra finske Sisu. En viss eksport til bl.a. Tyskland og Tsjekkia. Ca. 100 biler bygd. Firmaet Altkam-Avto eksisterer fortsatt (2005) og driver salg, service og reparasjoner på KamAZ lastebiler. De tilbyr også ombygging til Cummins-motor. Firmaet holder til i byen Rasskasovo.

1994 AltKam 6550

Altmann

Tysk bilmerke, produsert fra 1905-07 ved Kraftfahrzeug-Werke GmbH i Brandenburg, og oppkalt etter bedriftens grunnlegger, Adolf Altmann. Altmann var et av svært få tyske bilmerker som har levert dampdrevne biler. Da Adolf Altmann døde i 1907, ble produksjonen skrinlagt, uten å ha nådd noe stort volum. Bedriften produserte senere elektriske biler.

AltTrak

Russisk traktorfabrikk. Altai Traktornij Zavod.

AM (Russland)

Se Avto-Modul

A.M. (Tsjekkoslovakia)

Tsjekkoslovakisk minibil fra årene etter 2. verdenskrig. Konstruert av Antonín Majer. 250 ccm CZ motor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

AM Bus

Se Avtomontaza

Amadeo

Limousine (1994 - ) basert på VAZ (Lada) 21099.

AMAZ

Autobusnij MAZ. Buss-divisjonen hos hviterussiske MAZ, opprettet som datterselskap av MAZ i 1992. Se MAZ.

Amber Motors

Polsk firma. Lager pr. 2002 replicaer av bl.a. Cobra og Porsche 356.

Ammon

Tysk motorsykkelmerke. Berlin. (1923-25).

AMO

Avtomobilnij Moskovskij zavod akcionernogo Obshestva, "Kuznetsov, Rjabusinski & Ko." var firmaets fulle navn. Forkortet AMO. (Navnet betyr noe sånt som Moskvas Automobilforetak A/S, Kuznetsov, Rjabusinski & Co.). Russisk bilfabrikk. Grunnlagt i 1916 av brødrene Rjabusinski (som kom fra den dengang rikeste familien i Moskva), i Tufeleva Roscha, en forstad til Moskva. I starten drev AMO med sammensetting av italienske Fiat lastebiler og kommandovogner av type 15 TER, hos AMO kalt AMO-Fiat 15, og de bygde i perioden 1916-1919 ca. 150 biler, eller ca. 1/10 av de 1500 bilene som kontrakten med Fiat lød på. Videre fikk de hånd om et parti amerikanske White lastebiler som ble satt i stand og delvis ombygd med Fiat-deler. AMO-verkene ble nasjonalisert i 1918, og i noen år hovedsaklig brukt som maskin- og reparasjonsverksted. De produserte m.a. Fiat-motorer til bruk i de første sovjet-russiske panservognene. De produserte ingen egne biler før i 1924, da AMO F-15 ble presentert. AMO var da blitt en del av den første femårs-planen i det nye Sovjet-Unionens planøkonomi, en plan der Lenin hadde vært fast bestemt på at en oppegående bilindustri skulle inngå. AMO produserte hovedsaklig lastevogner. Noen få personbiler ble bygd på lastevognchassis, men fra 1927 kun lastevogner og busser. Fra 1923-31 var fabrikkens offisielle navn ZiF, (Zavod imeni Ferrero), men bilene het fortsatt AMO.
Da AMO F-15 kom,

ble den introdusert som den første bilen som både var designet og ble bygd i Sovjet-Unionen, (staten Sovjet-Unionen ble opprettet i 1922), selv om konstruksjonen var basert på den samme bilen de hadde satt sammen tidligere, den italienske lastebilen Fiat 15 TER. (Jamfør den 1914 Fiat 15 TER som er restaurert av det norske Postverket og nå står på Postmuséet i Oslo). Mens AMO-verkene ble kraftig ombygd i 1930-32, som en del av Sovjet-Unionens andre femårs-plan, foregikk produksjonen av AMO-biler ved Spartak-verkene i Moskva, som på det tidspunkt var døpt om til ZiKIM. (Se KIM og Moskvitch). AMO-2, som ble presentert i 1930, var basert på den amerikanske Autocar 5A, og var den første sovjetiske bilen med hydrauliske bremser. AMO-3, introdusert i 1932, erstattet AMO-2. AMO-3 ble til ZIS-3 da AMO-verkene i 1933 ble døpt om til Stalin-verkene. (Se ZIS). I 1956 ble fabrikken igjen døpt om, nå til Likhakov-verkene. (Se ZIL).

AMO-Fiat

Se AMO

AMO-White

Se AMO

Amphicar

Tysk bilmerke. Amphicar Corporation holdt til i Berlin-Wittenau, og produserte amfibie-kjøretøyer fra 1959 til 1963.

Amurmash

Russisk firma, (1994 - ), produserer bl.a. busser, og er med i Avtobus- og Alterna-gruppene. Produserte opprinnelig for Forsvaret.

AMW Wismar

VEB AMW Wismar. (Alubau und Metalveredlung Wismar). Øst-tysk produsent av bl.acamping-tilhengere. Se kopi av brosjyre her .

AMZ

Arzamasskij Maschinostroitelnij Zavod (Maskinfabrikken i Arzamas), 1986 - . Produserer bl.a. militær-kjøretøyer i BTR-serien, og militær-utgaver av GAZ.
Mer informasjon på fabrikkens hjemmeside
http://www.amz.ru og på
http://www.detroit.ru/model/amz/

Anadol

C.M., et datterselskap av den tyrkiske bilprodusenten Anadol, bygde i årene 1966-86 en Skoda pickup kalt 1202, som var unik for Tyrkia, og i årene 1982-86 også varebilen Skoda 1203.

ANATRA

Ukrainsk karosseribygger fra før 1917. (Odessa).

Andoria

Polsk motorfabrikk. Gjennom datterselskapet Andoria-Mot overtok de i 2002 produksjonen av Lublin og Tarpan fra kriserammede Daewoo. (Daewoo hadde også eierandeler i Andoria). Året etter ble rettigheter og produksjonsutstyr solgt videre til det nystartede selskapet Intrall Polska.
Andoria-Mots hjemmeside: http://www.andoria-mot.com.pl/

Andreas

Tysk bilmerke, 1900-1901. Sächsische Accumulatoren-Werke AG, Dresden. Elektriske biler med forhjulsdrift, konstruert av dr. Ernst Andreas.

Anhaltische Automobil- und Motorenfabrik

Se Der Dessauer

Anker

Tysk bilmerke, 1918-1920. Anker Automobilfabrik Paul Griebert, Berlin-Tempelhof. Anker-bilene ble produsert i beskjedent antall. Ulike karosserivarianter kunne leveres, alle på samme type chassis.
(Navnet Anker har også blitt brukt av en motorsykkelfabrikk i Bielefeld, i Vest-Tyskland).

AntoRus

Ukrainsk sammensettingsfabrikk for VAZ (Lada). Etablert 2001. For 2003 er det planlagt 7000 biler av modellene 2107, 2104 og Samara, basert på CKD-sett. Målsetningen er 25000 biler pr. år.

Aparoh Motor Company

Russisk design- og tilbehørsfirma. Arbeider bl.a. sammen med Dragon Motor Company.

Apollo

Se Piccolo

Arbeitsgemeinschaft
Chemnitz

Se IFA DKW

Aremkuz

Avtomobiljno Remontnyi Kuzovnai zavod. Verksted- og karosserifabrikk i Moskva, Russland, etablert 1927, satt i drift i 1928. Bygde i starten på chassier fra GAZ og ZIS. Bussen ZIS-16 ble f.eks. bygd hos Aremkuz. Bygde også lukkede utgaver av GAZ-A og spesial-karosserier på GAZ-M1. På 1930-tallet trolleybusser av LK-serien sammen med SVARZ. Fra 1948 og framover 1950-tallet busser, trolleybusser og trikker. Senere mest reparasjoner, overhalinger og påbygg. Aremkuz av i dag bygger bl.a. minibussen Aremkuz-3247 på GAZ Gazelle, og sysler ellers med reparasjon og overhaling av busser.
Hjemmeside: http://www.aremkuz.ru

GAZ-A med lukket Aremkuz-karosseri

Aremz

Avtomobiljno Remontnyi Zavody, "Association of Auto Repair Factories", Moskva, 1946-58. Selskapet laget påbygg til lastebiler, bl.a. tippbiler og søppelbiler.

Argeo

Argeo Fahrzeugwerk Georg Kulinzky i Berlin bygde motorsykler mellom 1924 og 1927. Fra 1922-24 hadde Kulinzky bygd motorsykler under merkenavnet Kuli. I 1925 prøvde de seg med en 3-hjuls sykkelbil.

Argus

Henry Jeannin i Berlin produserte biler mellom 1902 og 1910, etter at hans forrige arbeidsgiver, A.A.G., hadde solgt sin bilvirksomhet. De første årene het firmaet Internationale Automobilzentrale KG Jeannin & Co. KG, rundt 1904 etablerte han et nytt selskap, Argus Motoren-Gesellschaft. De første bilene hadde motorer fra franske Panhard-Levassor, fra ca. 1904 bygde firmaet egne motorer, også motorer for båter, fly og luftskip. Argus Motoren-Gesellschaft var i virksomhet som motorfabrikk fram til 1945, og var bl.a. ansvarlig for Horch sine rekke-åtte motorer fra 1926-29. Navnet Argus er hentet fra gresk mytologi, der Argus var en vokter med hundre øyne, som så alt.
Henri Jeannin startet også et annet firma, også det i Berlin, som bygde biler under navnet Sun fra 1920-1924.

Ari

Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Plauen.

Arimofa

Tysk bilmerke. Ari-Motorfahrzeugbau GmbH i Plauen bygde en enkel to-seters bil i årene 1921-22.

Arktika

Off-road-kjøretøy for uframkommelige strøk. Produsert av Arktiktrans. VAZ-1111-komponenter.

Arktiktrans

Se Arktika og Mamontionok

ARO

Rumensk bilfabrikk. 4-hjuls-trekkere. (1957 - ) Grunnlagt med basis i en tidligere papirfabrikk som under 2. verdenskrig ble pålagt å produsere bl.a. mitraljøser og flypropeller. I 1952 begynte man å produsere motorsykler under navnet IMS, (Intreprinderea Metalurgia de Stat), og i 1957 kom den første bilen. (IMS er også kalt for MICM i enkelte bøker). De første bil-modellene ble kalt IMS 57, i 1959 kom ARO M-59 og i 1964 ARO M-461. Sistnevnte var i produksjon fram til 1975. Alle var basert på den russiske GAZ-69 "Jeep". ARO-navnet kom altså i 1959 og står for Automobile ROmanesc, rumensk bil. ARO ble importert til Norge i to omganger. ARO M-461 ble tatt inn i siste halvdel av 1960-tallet, og på 1980-tallet (1983-89) ble det gjort et nytt forsøk med fabrikkens daværende modell-program, ARO 240-serien (introdusert i 1972) og ARO 10-serien (introdusert i 1980). 240- eller 24-serien har senere fått noen større modeller kalt 320- eller 32-serien. ARO blir på noen eksport-markeder solgt som Dacia, og i hjemlandet ble ARO 10 solgt som Dacia 10. I Frankrike ble ARO 10 solgt som ARO Trapeurs og i Italia het den ARO Ischia. Den italienske importøren Ciemme forsøkte seg på 1980-tallet også med egen sammensetting, for å forbedre kvaliteten. Uten noe større suksess. Bilene som ble satt sammen i Italia ble kalt ACM Enduro (ACM = ARO Ciemme) og de hadde motor fra Volkswagen Golf, (både bensin- og diesel-utgaver). ARO samarbeidet på 1970- og 1980-tallet med Rocar (Autobuzul TV) om bl.a. en ambulanse-utgave, og i Storbritannia ble pickups og minibusser fra Autobuzul markedsført som ARO TV. I 1997 introduserte man ARO Spartana, en variant av ARO 10 med motor fra Renault Twingo, alternativt Dacia. Samme året kom en serie militære kjøretøyer kalt ARO Dragon. ARO 240-serien har blitt satt sammen i Portugal under navnet Portaro og i Spania undernavnet Hisparo. Det fantes også en luksus-utgave av ARO med bl.a. Cosworth-motor. I Polen markedsføres ARO som "den rumenske Range Rover" og blir importert/satt sammen av to firmaer. Damis Motor Poland og Tarmot. Bilene kan i Polen leveres med motor fra Indenor eller fra den polske diesel-motor-produsenten Andoria. Fra produsenten leveres bilene med motorer fra Dacia, Daewoo eller Renault. Både ARO 10 og ARO 24-/32-serien produseres fortsatt, (pr. 2004), i modifiserte utgaver, og en modell kalt ARO Super er et ARO 10 karosseri på ARO 24-serie chassis. Annonserte nyheter for 2005 er en retro-utgave med karosseriet fra M-461, og en SUV kalt Crosslander Scorpio som skal bygges i samarbeid med indiske Mahindra.
Også i U.S.A. har man forsøkt seg med import av ARO, men bl.a. strenge avgasskrav har vært et hinder. For noen år siden prøvde man å få godkjent en versjon med Ford V-6 motor i U.S.A. I 2003 skal det prøves igjen, med amerikanskbygde diesel-motorer, i biler satt sammen i Brasil under navnet Cross Lander. De amerikanske nettsidene lover salgsstart i 2005.
Hjemmeside: http://www.aro.ro
Brasiliansk hjemmeside: http://www.crosslander.com.br
Amerikansk hjemmeside: http://www.crosslander4x4.com/
ARO-historie på norsk: http://www.bilnorge.no


Tre av de ARO-modellene som ble markedsført i Norge i første halvdel av 1980-tallet
ARO 243	ARO 244	ARO 320

ARO-Ciemme

Se ARO

ARo (DDR)

Se Rosenhammer

Arsenal

Ungarsk byggesettbil, (kit car), basert på Lada-deler. Designet for å ligne på 1930-tallets Mercedes Benz 500K. Det er uvisst om det ble bygget flere enn den første serien på åtte biler, som så dagens lys i 1995.

Arsenal Bryansk

Russisk firma som bl.a. produserer veghøvler, asfaltleggere og tilhengere. De fører sin historie helt tilbake til 1783.
Hjemmeside: http://www.arsenal.bryansk.ru/

AS (Polen)

Polsk bilmerke. Ca. 150-200 biler bygd i årene 1927-31. (Towarzystwo Budowy Samochodów AS / The AS Automobile Company). AS = the Ace (esset). Det fantes to versjoner, S-1 og S-2, og de ble bygd i touring, taxi og varebil-utgave. Motorene kom fra Chapuis-Dornier og C.I.M.E.

AS (Russland)

Se Selesta

ASM-Holding

(Avtoselkhozmash-Holding). (Automotive and Agricultural Machine Building)
Russisk holding-selskap grunnlagt 1991 på det som i sovjet-tiden var The Automotive Industry Ministry. Kontrollerer mye av den russiske handelen med maskiner, kjøretøyer og deler, spesielt landbruksmaskiner. Har presentert prototyper av biler, bl.a. ASM Misjka. Pr. 2003 er det forhandlinger på gang med BelAZ og ZIL om mulig produksjon av Misjka.
Russisk hjemmeside: http://www.asm-holding.ru , som igjen inneholder en link til Misjka-prosjektet. Klikk her for å gå direkte.

A.S.P.A.

Se Stelka

Asquith

Dette er opprinnelig et britisk firma, som lager minibusser og drosjer i "retro-look". Siden 2000 er produksjonen flyttet til Polen.

Astais

Russisk påbyggerfirma, 1993 -. Bygger bl.a. verditransportbiler på ulike typer lastebilchassis.
Hjemmeside: http://www.astais.ru

Aster-Parviainen

Se Parviainen

Astero

Luksuriøs 4x4 stasjonsvogn basert på UAZ-komponenter. (1999 - ). Produsert av Dragon Motor Co.

Astra

Se Roman

ART

AvtoRemontnyi Tartu. Karosserifabrikk som bl.a. bygde busser og godsbiler. ART-TA1 var basert på GAZ-51. Se også Tartu.

ATA

ATA-9-AZ var en 2-tonns utgave av GAZ-51, spesialbygd for brødtransport.

Ataman

4x4 pick-up fra GAZ. (GAZ 2308) Først vist i 1995, og satt i produksjon fra desember 2000. Produksjonen ble senere stanset. Modernisert førerhytte fra GAZ-330x-serie av lastebiler og et chassis basert på GAZ 3110-komponenter. En SUV-utgave kalt Ataman Yermak (Ermak) (GAZ 230810) er planlagt. Det samme er en 4x2 utgave (GAZ 2309). GAZ 2106 Ataman II, en litt mindre SUV, ikke ulik BMW's X5-serie, er bebudet satt i produksjon i 2005.
En Ataman var opprinnelig en person som var valgt til leder for en kosakk-stamme.

Ataman II

GAZ 3306. En SUV med likhetstrekk til BMW X5. Ikke satt i produksjon pr. juni 2002.

ATEK

Traktortype produsert i Kiyevski Zavod "Krasnyi Excavator", Kiev, Ukraina. Produksjonsstart i 1934.

Atlantic

Tysk bilmerke (Berlin) 1921-22. Atlantic AG für Automobilbau. Bygde i årene 1921-22 et lite antall 2-hjuls-biler (såkalte "Einspurwagen") med BMW-motor på 500 ccm.

Atlas

Tysk motorsykkelmerke, (1924-29). Produsert i Leipzig.

AT-S

(Sovjet)-russisk beltegående militærkjøretøy. (Artilleriiskii Tyagach Srednii eller Medium Artillery Tractor).
Mer på: http://www.jedsite.info/tractors/alpha/at-s_series/ats-series.html

AT-T

(Sovjet)-russisk beltegående militærkjøretøy. (Artilleriiskii Tyagach-Tyajelyi or Heavy Artillery Tractor).
Mer på:
http://www.jedsite.info/tractors/alpha/at-t_series/att-series.html#bat

ATUL

Se L (Busser)

ATV

All-Terrain-Vehicles. Se http://www.mcasta.ru/eng/mainhome2.htm for en oversikt over noen av de mange modeller som lages rundt om i Russland.

ATX Tuning

Tsjekkisk tuningfirma. Hjemmeside: http://www.chiptuning.cz/

ATZ

Altayskij Traktornyi Zavod. Russisk traktorfabrikk, (1942 - ).

Audi

Tysk bilmerke (1910-40 og 1965- ). Grunnlagt av August Horch. (Se Horch for opphavet til navnet Audi.) Audi-bilene var raske, kraftige biler av høy kvalitet, som bl.a. gjorde det godt i hastighetsløp, men økonomien hos fabrikken begynte å skrante utover 1920-årene. August Horch selv sluttet i firmaet i 1920 for å arbeide for det tyske Næringsdepartementet, og i 1928 ble Audi kjøpt opp av Jörgen Skafte Rasmussen, (se DKW), som trengte produksjonskapasitet til sine DKW-biler. Fra 1932 ble Audi en del av Auto-Union konsernet, sammen med DKW, Horch og Wanderer, og den siste førkrigs Audi ble produsert i 1940. I perioder ble så stor del av produksjonskapasiteten hos Audi brukt til å produsere DKW-biler at Audi sine egne modeller måtte bygges i de opprinnelige Horch-fabrikkene. Etter 2. verdenskrig havnet fabrikkene i øst-sonen, og merket ble borte til 1965, da det gjenoppstod i Vest-Tyskland i regi av Volkswagen-konsernet.

Busser er vel ikke det vi først og fremst forbinder med Audi, men i perioden etter 1. verdenskrig og fram til 1932 laget de også chassis til nyttekjøretøyer. Denne bussen fra 1921 har fått karosseri nr. 100 fra DAB, Dansk Automobil-Byggeri i Silkeborg.

Aurel Persu

Se Persu

Austin-Leyland

Se Rodacar

Austin-Putilovets

Lett panserkjøretøy fra 1915, på Austin-chassis, bygd hos firmaet Putilovskii Zavod (senere Krasnij Putilovets) i St. Petersburg. Mer om temaet på http://derela.republika.pl/austin.htm
Firmaet Putilovskij leverte også halvbelter av den franske Kegresse-typen til ulike automobiler, og de lagde Fordson traktorer under navnet Fordson-Putilovets.

Austro-Tatra

Se Tatra

Autobuzul

Se Rocar

Autocad

Russisk firma (St. Petersburg) som bl.a. lager off-roaderen "T-98 Kombat", pengetransportbiler og andre spesial-kjøretøyer. T-98 Kombat er et kjøretøy tenkt for rike mennesker med beskyttelsesbehov. De mest pansrede versjonene kan motstå det meste av bomber og håndholdte våpen.
Da det ble etablert i 1985 het firmaet Style Co.
Hjemmeside: http://www.t98.ru

Autocamione Brasov

Se Roman

Auto Centrum Ferdinand

Polsk firma. Lager pr. 2002 replicaer av Lamborghini Countach og Diablo, og Porsche 911.

Autocykl

Tsjekkoslovakisk to-hjuls bil fra årene like etter andre verdenskrig. Konstruert av Rostislav Dýma. BSA 500 ccm motorsykkel-motor. Prototype.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

Autodesign

Se Avtodesign Ltd.

Autoflug

Tysk motorsykkelmerke, (1921-23). Produsert i Berlin-Johannisthal.

Autognom

Deutsche Motorfahrzeugfabrik GmbH i Berlin presenterte en bil under dette navnet i 1907.

Autohobis

Litauisk firma. Distribuerer og setter sammen biler fra den britiske kit car produsenten Pilgrim. Spesielt AC Cobra replicaer.
Hjemmeside: http://www.geocities.com/autohobis/

Avtoinveststroy

Se KremenchugavtoGAZ

Autokad

Se Autocad

Autokam

Bilprodusent i Neberesjnye Chelny, Tatarstan. Produsent av Autokam Ranger, stasjonsvogn og "fritidskjøretøy" med glassfiber-karosseri. Opprinnelig var dette en britisk byggesett-bil, ("kit car"), kalt Rickman Ranger

Autokaroserija Novi Sad

Jugoslavisk karosseribedrift. Grunnlagt 1952 og produserte i hovedsak buss-karosserier for TAM. I forbindelse med oppdelingen av Jugoslavia og privatisering av næringslivet ble bedriften til Neobus.

Autokaroserija Zagreb

Tidl. jugoslavisk karosseri-fabrikk, som i hovedsak produserte busser for FAP-konsernet. Senere omdøpt til TAZ. Zagreb ligger nå i Kroatia.

Auto-Lak

Karosserifirma i Moskva. Har som blikkfang bygd en coupé-utgave av GAZ Volga 21, med en BMW V12-motor og ellers komponenter fra BMW 850 CSi. Bilen er konstruert og designet av designbyrået A:level, som er et firma med utspring i Auto-Lak. Se også EL Motors.

Hjemmeside: http://www.autolak.ru

Autosan

Polsk bussfabrikk. Sanocka Fabryka Autobusow. Ligger i byen Sanok, derav navnet. Opprinnelig smie, grunnlagt 1832, senere fabrikk for jernbane- og sporvogner. Første busser 1926-28 på Lancia-chassis, dengang under firmanavnet SFW. (Sanocka Fabryka Wagonów). (Navnebytte til SFA i 1957). Ny bussproduksjon fra 1950, fram til 1973 under merkenavnene San (Sanok) og SFA, deretter Autosan. Først på Fiat og Bedford chassis, fra 1951 Star-chassis. Autosan tilhører i dag samme konsern som Jelcz og Star. (Zasada-gruppen).
Hjemmeside: http://www.autosan.com.pl

Autosojuz-GAZ

OAO Autosojuz-GAZ er et firma i Nishny Novgorod-regionen. Lager bl.a. forlengede luksus-limousiner basert på GAZ Volga 3102 og GAZ Volga 3110. Bilene blir forlenget med 490 mm. Autosojuz betyr autounion.

Auto-Styl (Polen)

Polsk firma etablert 1993. Startet med produksjon av Fiat 126-baserte sportsbiler. Senere replicaer av Ferrari basert på Pontiac Fiero. Kjøpte i 1999 opp firmaet Dyka.

Autostyl (Tsjekkia)

Tsjekkisk tuning/styling-firma. Etablert 1989. Arbeider med Skoda-modeller.
Hjemmeside: http://www.autostyl-janko.cz/

Autotat

Firma Autotat Ltda. i Bogotá, Colombia, startet i juni 2001 sammensetting av VAZ (Lada) Bronto 212180/82 Fora, basert på CKD-sett levert fra Bronto. Det første året ble ca. 100 biler satt sammen.

Autotor

Sammensettingsfabrikk for biler i Kaliningrad. Kia Sportage og Magentis, BMW 3-, 5- og 7-serie samt Land-Rover er blant de bil-modeller som settes sammen eller har blitt satt sammen her. Fra 2004 også Chevrolet Tahoe, Chevrolet TrailBlazer og Hummer H2/H3.
Hjemmeside: http://www.avtotor.ru

Auto-Union

Det tyske konsernet Auto-Union ble til i 1932, da de fire saksiske bilmerkene DKW, Audi, Horch og Wanderer slo seg sammen, bl.a. etter krav fra sine bankforbindelser. Konsernhovedkvarteret ble først lagt til Zschopau, inntil de i 1936 flyttet inn i de tidligere Presto-fabrikkene i Chemnitz. De fire merkene ble fortsatt markedsført som selvstendige bilmerker, og i 1939 sysselsatte konsernet 25.000 medarbeidere, som i løpet av det året bygde 50.000 biler og 40.000 motorsykler i åtte fabrikker. I 1945 ble de av fabrikkene som lå i øst-sonen, annektert av sovjet-russerene, mens firmaet Auto-Union AG ble reetablert i Vest-Tyskland, og eksisterte som firmanavn fram til 1984, da den daværende eieren, Volkswagen AG, kortet det ned til Audi AG. Fra 1958-64 var Auto-Union AG eid av Daimler-Benz, og i denne perioden finner vi også de eneste to bilene som har fått Auto-Union som merkenavn. Coupéen AU 1000 SP og Limousinen AU 1000 S. Men de var altså da vest-europeiske.

Autowelo

Se AWO og EMW

Avan Tren

Se Varen

Avia

Tsjekkisk (tsjekkoslovakisk) bilfabrikk. Grunnlagt 1919 som flyfabrikk, derav navnet. Etter 2. verdenskrig ble produksjonen lagt om, til bl.a. Skoda lastebiler og busser (1946-51) og ulike utgaver av Praga og Tatra (1961-68). I 1956/57 laget fabrikken noen prototyper av personbiler, 3-setere med Jawa motorsykkelmotor. (Det samme designet ble brukt på en bil bygget hos Moravan i Oktrokovice, en verktøyfabrikk som leverte utstyr til fly-industrien.) I 1968 startet man lisens-produksjon av franske Renault-Saviem nyttekjøretøyer under merkenavnet Avia. Bedriften ble på 1990-tallet kjøpt opp av koreanske Daewoo, og bilene het fra 1995 Daewoo Avia. Etter kollapsen i Daewoo i 2001 har Daewoo-navnet blitt borte fra bilene men firmaet heter fortsatt (2005) offisielt Daewoo-Avia. Nye modeller kom i 1997 og 2000, og Avia har ca. 80% av markedet for lette og mellomstore nyttekjøretøyer i Tsjekkia.
Hjemmeside: http://www.avia-trucks.com/

Aviant

Det ukrainske konsernet Aviant er mest kjent for flyfabrikken Antonov, som ble grunnlagt i 1946. MiG jagerfly bygger de også. Men i tillegg til transport i luften har de også interessert seg for transport på landjorden, og har med start i 1997 utviklet en hel familie av trolleybusser. To-akslede konvensjonelle busser og tre-akslede leddbusser. Konsernet har hovedkvarter i Kiev.

Avola

Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Leipzig.

AVP-093

2-seters terrenggående 6x6-kjøretøy fra Industrial Company of Murom, med tilnavnet Zhuk (= The Beetle (eller Billen på norsk))

Avtobus

Avtobus Association er et selskap med LiAZ som hovedeier og pådriver. Over 30 karosseri- og påbygger-bedrifter innen SUS-landene er tilsluttet, og har med det lisens til å produsere LiAZ busser mot en avgift/provisjon.

Avtodesign Ltd.

Skrives også Autodizain. Russisk designbyrå som hovedsaklig designer spesial-påbygg for lastebiler, men også spesialkjøretøyer som Altkam Stalker 2002, et amfibiekjøretøy med store lavtrykks-dekk, samt tilpassing av slike dekk på UAZ 469B. Hjemmeside: http://www.autodesign.chelny.ru/

Avtoexport V/O

Det tidligere Sovjet-Unionens statlige organ for eksport og import av kjøretøyer

Avtoframos

OAO Avtoframos (Avto France Moscow) er et joint-venture selskap etablert i 1997/98 med franske Renault og Moskva by som eiere. De satte først sammen Renault 19, Renault Mégané og Renault Clio for det russiske markedet, i lokaler leid av AZLK (Moskvitch). Renault Clio kalles i Russland for Renault Symbol og importeres som CKD-sett fra Renaults fabrikk i Tyrkia. Etter konkursen i AZLK i 2002 er det Moskva by som er utleiere, og etter en avtale der Renault bidrar med penger og Moskva by med bl.a. skattelettelser, er det blitt bygget en helt ny produksjonslinje som fra våren 2005 skal bygge 60.000 Renault Logan årlig. Noen av korosseridelene skal lages hos ZIL.
Hjemmeside: http://www.renault.ru

AvtoKuban

Se Kuban

AvtoLIK

Russisk firma, i Nishny Novgorod-regionen, som lager spesial-kjøretøyer på basis av GAZ Gazelle. Bl.a. bobiler, mobile laboratorier m.m.

Avto-Modul

Russisk karosserifirma som bl.a. (pr. 2003) lager midibussen AM-3249, med chassis fra GAZ og motorer fra Iveco.

Avtomontaza

Bussfabrikk i Slovenia, tidl. Jugoslavia. Grunnlagt 1936. Bussproduksjon siden 1950-tallet. Benytter i dag mye Mercedes Benz og Volvo komponenter. Var tidligere en avdeling av TAM, og bygde da hovedsaklig busser på TAM chassis, sammen med Autokaroserija Novi Sad. I 1989 ble bedriften døpt om til AM Bus. Produksjonen ble liggende på rundt 150 busser i året, langt under konkurrenten TAM/Marbus, og i desember 1998 ble bedriften levert til skifteretten, etter at de (sammen med Volvo) tapte et anbud på 300 busser til Saudi-Arabia. Det er usikkert om de kom seg på beina igjen.

Avtoremont

Ordet betyr "autoreparasjonsverksted". Bedriften NPF Avtoremont i Saratov driver i påbyggings-bransjen.

Avtospetsnaz

Russisk firma. Lager bl.a. små hage-/kommunaltraktorer.

Avtotor

Se Autotor

Avtotrans

Russisk firma. Lager bl.a. busser. Medlem av Alterna-gruppen.

Avtos

OAO Avtos produserer (i liten skala) 4x4 pickups basert på UAZ-komponenter.

AvtoVAZ

Fabrikken der VAZ (Lada) produseres

Avtovelo

Se AWO og EMW

AvtoZAZ

Fabrikken der ZAZ (Zaporozhets) produseres

Avtrokon

Buss bygd av GolAZ på ZIL-133 chassis.

Polsk prototype bygd 1938/39. Oppkalt etter fabrikkeier Antoni Wieckowski, og bygd for å konkurrere med den polskbygde utgaven av Fiat 508.
(Se Polski Fiat). Krigen satte en stopper for serieproduksjon.

AWE

Automobilwerk Eisenach, se EMW og Wartburg.

AWO

Motorsykkelmerke i det tidligere Øst-Tyskland (1949 - 1964). (Fra 1957 ble Simson brukt som merkenavn). AWO er en forkortelse for AwtoWelO, et selskap opprettet av sovjet-russerne i 1945 for bl.a. å overta BMW's anlegg Eisenach, i det som ble Øst-Tyskland, og byggingen av motorsyklene var basert på produksjonsutstyr tatt fra BMW som krigsbytte. Awto (auto) og Welo (velo) er to latinske ord som betyr henholdsvis "(av seg) selv" og "hurtig". AWO-syklene ble produsert ved VEB Fahrzeug- und Gerätewerk Simson Suhl. Selskapet Awtowelo ble avviklet i 1952.
Se mer historie under Simson og EMW.

AWS

Automobilwerkshopper GmbH. Tysk bilprodusent, Berlin-Rudow, (1973-74).

Awtowelo

Se AWO og EMW

AWZ

Automobilwerk Zwickau, se Zwickau og Trabant.

Axai

Se Aksai

Axel

Se Citroën

Axon Tuning

Tsjekkisk tuningfirma. Hjemmeside: http://axon-cz.com/

Aza

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1924-27).

AZKM

Arzamasskyi Zavod Kommunalogo Mashinostroenyi, 1958 - . (Arzamas Factory of Municipal Mechanical Engineering. Russisk påbygger. Bygger tankvogner.

AZLK

Avtomobilnij Zavod imeni Leninskogo Komsomola (Fabrikk oppkalt etter Lenins Ungkommunister) Se Moskvitch.

BA-20

BA er russisk forkortelse for pansret kjøretøy. (Brone Avto). BA-20 var et lett panserkjøretøy fra 1936. Basert på GAZ-M1. Også flere andre lette panserkjøretøyer var basert på GAZ-M1, GAZ A, GAZ-AA og GAZ-MM. Mer om dette temaet på
http://www.wargaming.net/tanks/ussr.htm

BA-27

Lett panserkjøretøy fra 1928. Bygd på AMO F-15 chassis. Se også BA-20 og FAI. Mer om dette temaet på
http://www.wargaming.net/tanks/ussr.htm

Babetta

(Tsjekko)slovakisk moped, produsert mellom 1970 og 1982. Solgt som Jawa på eksportmarkedene. Produsert hos Manet.

Baer

Tysk bilmerke. Paul Baer Motorenfabrik, Berlin. Fabrikken ble grunnlagt i 1908, og bygde biler i årene 1921-24. Småbiler, motor på 700 ccm.

B.A.F.

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1927-30), oppkalt etter konstruktøren, ing. B.A. Frisek.

Bahana Timur Motors

Indonesisk selskap. Bygger "motor cabs" på deler fra 3-hjulingen TMZ Muravei.

Balaton

Ungarsk minibil fra 1950-årene. Mer om denne her:
http://www.csepel-sziget.hu/tortenelem/kisautok.htm

Balkan

Bulgarsk fabrikk, opprinnelig flyfabrikk under navnet Zavod 14, som fra 1966 til 1991 i hovedsak monterte Moskvitch-biler for salg i Bulgaria. Modellene 408, 412, 1500 (2136/2140) og Aleko ble produsert, 408 i noen år (1966-68) under modell-navnet Moskvitch Rila. Aleko ble benevnt som Moskvitch Balkan. Det sies at russerene ikke lenger klarte å levere CKD-settene (delene) som de bulgarske bilene ble satt sammen av, og at det var derfor det stoppet opp i 1991.
Fra 1967 til 1971 ble det også montert noen hundre Fiat-biler av ulike modeller under navnet Pirin-Fiat. Fabrikken, som lå i byen Lovetch, ble endelig nedlagt sommeren 1999.
Mot slutten av 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet, da bulgarsk bilproduksjon ennå var på planleggingsstadiet, viste konstruktørene på Zavod 14 fram et par prototyper som bar navnet Balkan. En sedan kalt Balkan 1200, og som ble bygd i 3-4 eksemplarer, og en Volkswagen-lignende pickup. I 1956 og 1958 ble det vist prototyper på DKW-baserte motorsykler, det ble gjennomført en liten serie-produksjon av en 250-kubikker, og dette ble videreutviklet til en moped som kom i produksjon i 1962. Senere utover 1960-tallet kom det også noen prototyper på små busser og lastebiler, den siste i 1970. At det aldri ble bygd egenutviklede biler i Bulgaria skyldtes i hovedsak den sterke avhengigheten av sovjet-russisk økonomi. Det var gunstigere for landet å bygge biler av importerte deler enn å konstruere dem selv.

For mer om bulgarsk bilproduksjon, se
http://www.carhistorybg.com/index.php?lid=2
eller les artikler i nr. 28.

Balkancar

Bulgarsk firma. Produserer bl.a. gaffeltrucker. Balkancar er også brukt som eksportnavn på Chavdar busser.

Balkancarimpex

Det bulgarske motstykket til russernes Avtoexport. Et statlig organ for eksport og import av motorkjøretøyer og deler.

Baltcoach

Tidligere BaltScan. Sammensettingsfabrikk for Scania busser i Tartu, Estland. Har også satt sammen busser med Scania chassis og karosseri fra sveitsiske Hess. Etter at norske Vest-Busscar i 2002 kjøpte den danske bussfabrikken DAB i Silkeborg, fra Scania, ble den delen av Scania-produksjonen som hadde foregått der gradvis utfaset og flyttet over til Baltcoach.

Baltic

Se Samara Baltic

Baltija

Motorsykkelmerke produsert i Riga, Latvia. Før 1917. Lisens fra engelske produsenter. (Triumph og Douglas).

Baltika

Også et motorsykkelmerke produsert i Riga, Latvia, før 1917. Dette på lisens fra tyske NSU.

BaltScan

Se Baltcoach.

BAM

Tysk motorsykkelmerke, (1933-37). Berliner-Aachener Motorrradwerke.

Bamo

Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Bautzen.

Banham

Se Skoda

Barhan

Se Barkhan

Barkas

Tidligere øst-tysk bilmerke. Varebiler/minibusser. Ble til ved en sammenslutning av flere bedrifter i 1957, bl.a. IFA Framo, en kjøretøy-fabrikant med aner tilbake til 1923. De første som fikk Barkas-merke i fronten, var nettopp bilene fra IFA Framo. Hovedkontoret ble liggende i Chemnitz. Barkas B-1000, den mest kjente modellen, ble produsert fra 1961 til 1991. Motor fra Wartburg i mestparten av disse årene. Ordet stammer fra fønikisk og betyr lyn eller "den hurtige". (I Tyskland kalles mindre varebiler for "Schnelltransporter", (hurtigtransporter)). Barkas bygde mellom 1955 og 1968 også 4-hjuls-drevne "Jeeper" for den østtyske arméen, og de har bygd et terrenggående landbrukskjøretøy kalt RTV. Det ble etter sigende solgt rundt 50 biler av typen Barkas B1000 i Norge tidlig på 1960-tallet, men så vidt vites finnes ingen av dem bevart.
Tsjekkoslovakiske E.M.A. gjorde i 1971 et forsøk med Barkas-varebiler med elektrodrift, og i Belgia utstyrte importøren Pierreux dem på 1980-tallet med 1,4 liters Ford dieselmotor.
Mer om Barkas på hjemmesiden til bilens tyske venne-forening:
http://www.barkas.de


Barkas B1000-1. Dette er den siste utgaven, fra 1990/91, der Wartburg-motoren er byttet ut med en mer moderne 4-takts-motor på 1.3 liter og med 59 hk.

Barkhan

Det kirgisiske firmaet Retro-Style (RS) er aktive innen restaurering av gamle biler, og har også bygd en kopi av den amerikanske AM Hummer, som de kaller for Barkhan. Bilen har understell og drivverk fra GAZ-66 lastevogn. Foreløpig ingen serie-produksjon. Mer informasjon på http://www.retro-style.ru. På hjemmesiden finner du også en ganske heftig hot rod på Moskvitch 401-basis, som firmaet har designet.

2002 Barkhan 4x4 by Retro-Style

Bartek

Polsk firma. Overtok i 1997 produksjonen av den Fiat 126 baserte "buggy-jeepen" Wadera, som firmaet Metal-Incar hadde produsert siden 1994.
Hjemmeside: http://www.sg.krakow.pl

Basilevski

Russeren Alexander Basilevski eksperimenterte i 1903 med trehjuls "motorsykler", og i 1909 bygde Dux-fabrikken i Moskva en 3-hjuling basert på Basilevskis design, etter modell av den tyske Phänomobil.

Barry

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1932-39). Produsert av brødrene Bardas maskinfabrikk.

BARZ

Borskij AvtoRemontny Zavod, 1992 - . (Bor Auto Repair Factory). (Også omtalt som BAZ). Russisk firma i Nishny Novgorod-regionen. Lager bl.a. busser (lisensproduserte LiAZ) og er med i Avtobus-gruppen, men driver mest med med reparasjon, overhaling og salg av busser.

Bastei

Se IFA-Bastei

BAT

Serie av (sovjet)-russiske militærkjøretøyer. "Combat engineer"-utgaver av AT-T og MT-T.
Mer på:

http://www.jedsite.info/tractors/mike/mtt_series/mtt-series.html#bat2

Baum

Den øst-tyske racerbil-føreren Kurt Baum, som startet karrieren i ombygde Adler- og BMW-biler, bygde også noen racerbiler med sitt eget navn. Volkswagen- og BMW-motorer. Bilene stillte til start i sesongene 1949-53.

BAZ (Blagovechensk)

Se Blagovechensk Armaturnyi Zavod

BAZ (Brjansk)

Russisk kjøretøyprodusent. Brjanskij Avtomobilnij Zavod, 1950 - . Tunge militær- og spesial-kjøretøyer. Se også BZKT. Buss-fabrikken BARZ blir av og til feilaktig omtalt som BAZ.

BAZ (Tsjekko(slovakia))

Bratislavske automobilnove zavody (Automobilfabrikken i Bratislava). Ligger i Slovakia, tidligere Tsjekkoslovakia. Produserte tidligere Skoda-biler, bl.a. Skoda 130 Rapid. I forbindelse med privatiseringen av Skoda-konsernet kom også BAZ inn under Volkswagen-konsernet og heter i dag Volkswagen Bratislava. Pr. juli 2002 produseres Volkswagen-modellene Golf, Polo og Touareg.

BAZ (Ukraina)

Borispolskij Avtomobilnij Zavod. Bussprodusent i Ukraina, etablert i 2002.

BAV

Bolshoi Avtomobil Vodoplavajushchii (= stort amfibiekjøretøy). Betegnelse på amfibie-kjøretøy produsert fra 1954 og utover. (ZIS/ZIL-485). Kopiert etter den amerikanske GMC DUKW. Mest til militært bruk. Bygd av ZIS/ZIL, på ZIS/ZIL-151 og ZIS/ZIL-157 6x6 chassis, men var egentlig tiltenkt DAZ-fabrikken.

B & D (B.D.)

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1927-29). Tovarna na Straje, Breitfeld & Danek, Praha. Opprinnelig flymotorfabrikk. Firmaet fusjonerte med Praga i 1929.

Be-Be

Tysk motorsykkelmerke, Berlin, (1923-27). Produsert av Berliner-Burger-Eisenwerk, (B B E), i Berlin-Prenzlauer Berg, derav navnet.

Beaulieu & Krone

Tysk bilmerke, Berlin, (1905-07).

Beaut Ute

Modellnavn brukt på Lada Niva i pickup-utgave (i Australia)

Becema

Se KZTO

Becker

Tysk motorsykkelmerke, (1903-06). Produsert i Dresden.

Beckmann

Otto Beckmann & Cie. Tysk bilmerke, 1900-1926. Firmaet ble grunnlagt som sykkelfabrikk i 1882, og leverte mange ulike modeller etter at de begynte med bilproduksjon i 1900. Merket ble helst solgt i de østlige deler av Tyskland, og i nabolandene i Øst-Europa. Da produksjonen ble lagt ned i 1926, ble fabrikkene overtatt av Opel.

Becos

Også skrevet Bekos. (British Equipment Company of Siberia). Holdt til i Mytishchi-regionen ved Moskva, og bygde noen få biler ca. 1919.

B.E.F.

Tysk bilmerke, (1907-13). En elektrisk trehjuling bygd av Berliner Elektromobilfabrik GmbH i Berlin. Designet av Victor Harborn, som senere startet Geha.

Bekamo

Tysk/tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke. Fra 1921-24 ble Bekamo-syklene bygd i Berlin, fra 1925-30 i Tsjekkoslovakia. Mannen bak var Hugo Ruppe, kjent motorkonstruktør, bl.a. hos DKW, og som flyttet til Tsjekkoslovakia i 1925. Navnet Bekamo er avledet av det opprinnelige firmanavnet, Berliner-KleinMotoren AG. (K leses "ka" på tysk). I Tsjekkoslovakia ble syklene bygget hos firmaet Kaehlert & Ruppe.
Bekamo bygde også en 3-hjuls varevogn i årene 1926-28. Den kunne som tilvalg leveres i en 4-hjuls variant.

Belarus

Traktormerke fra Hviterussland. Navnet er avledet fra Belorusskij som betyr Hviterussland. Heter MTZ på hjemmemarkedene. Se MTZ. Grunnlagt 1946. Belarus importeres til Norge.
Den norske importørens hjemmeside: http://www.belarus.no

BelAZ

Belorusskije Automobilnij Zavod. (1959 - ) (Den Hviterussiske Automobilfabrikk). Shodino i Hviterussland. Produserer store dumpers-lastebiler og spesial-kjøretøyer for flyplasser. Fabrikken grunnlagt 1948 for produksjon av torvutvinningsmaskiner. Første dumperslastebil presentert 1958, i samarbeid med MAZ, og kalt MAZ-525. Da den gikk i produksjon, ble BelAZ tatt i bruk som firma- og merkenavn. Lastebiler fra KrAZ blir på noen eksportmarkeder solgt som BelAZ, men de to fabrikkene har ingenting med hverandre å gjøre. BelAZ har også vist en buss-modell, BelAZ-3201, og de lisensproduserer polske Lublin minibusser og varebiler.
Fabrikkens hjemmeside: http://www.belaz-trade.com/

Belkommunmash

Firma Belkommunmash (Byelkommunmash) i Minsk, Hviterussland, lager trolleybusser og trikker. Belkommunmash sine busser var tidligere maken til ZIU (TrolZA) sine, men nå har de også egne modeller. Den mest moderne trolleybuss-serien (pr. 2002) heter AKSM. En annen serie er TP-serien. Trolleybusser til Moskva by blir produsert hos Belkommunmash, men montert hos Tushino Auto utenfor Moskva.

Bergfex

Bergfex Motorfahrzeugfabrik i Berlin produserte motorsykler rundt ca. 1905-07. Motorer fra Fafnir og Antoine & Fils.

Bergmann
(Bergmann-Metallurgique)

Firmaet Bergmann Elektrizitätswerke AG utenfor Berlin startet produksjon av elektriske biler i 1907. Fra 1908 også biler med bensinmotor. Og fra 1909 produserte de modeller fra franske Métallurgique, under navnet Bergmann-Metallurgique. Produksjonen av bensindrevne biler ble stoppet i 1922, mens man fortsatte å bygge elektriske varevogner fram til 2. verdenskrig. Disse varevognene ble mye brukt av det tyske postvesenet. Bergmann-bilene ble også markedsført under navnet Fulgura.
(Også et firma i Gaggenau lagde biler under navnet Bergmann, men Gaggenau er i den vestlige delen av Tyskland).

Bergmann (DDR)

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW motorsykkelmotor.

Berlin

Se IWL

Beskid

Se Bosmal

Beta Plus Motor Sport

Se Colo

Bezdez

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1923-26). Produsert av firma Bratri, Vesley, Meck & Dilny, i Bela ved Bezdezem.

B.F.

Bolle & Fiedler Automobilwerk GmbH i Berlin bygde biler i perioden 1922-26. Motorene var 3-sylindrete 2-taktere.

Se Grün

Bielka

Russisk for ekorn. Minibilen Bielka A-50 var en prototype i to eksemplarer (personbil og varebil) laget i 1956 ved motorsykkelfabrikken IMZ i Sverdlovsk, i samarbeide med NAMI.

Klikk på bildet for å forstørre det!

Biene

Tysk bilmerke (1923). En småbil bygd hos firma M.F.C. Zimmermann i Berlin. En to-sylindret BMW-motor, egentlig en stasjonærmotor, ble brukt. Biene betyr bie.

Bijskprodmash

"Бийскпродмаш", 1970-75. Påbyggerfirma i Bijsk i Altai-regionen i Russland. Bygde melketankvogner.

Binner

Øst-tysk racerbil, konstruert av Egon Binner. Etterkrigs. BMW-motor. Binner ble senere fabrikkfører for Rennkollektiv Eisenach.

Bizivan

Modellnavn brukt på Lada (Samara varebil) (i Australia)

Black Prince

Kraftig "big-foot" off-road-utgave av VAZ (Lada) Niva (1985)

Blagovechensk Armaturnyi Zavod

Благовещенский арматурный завод, 1953 - . Russisk påbyggerfirma i Blagovechenk i Bashkortostan. Bygger tankvogner.

Bleichert

Tysk bilmerke, (1928-39). Elektriske biler bygd i Leipzig. Mer solgt som nyttekjøretøy enn som personbil, og Bleichert var i en periode på 1930-tallet Tysklands største produsent av elektriske kjøretøyer. I 1938 ble produsjonsrettighetene solgt til et britisk selskap, Q Vehicles Ltd., og bilene ble produsert i England fram til 1952, under merkenavnet Q.

Blinov (Blinoff)

Den russiske konstruktøren F.A. Blinov i Saratov bygde i 1885 et dampdrevet belte-kjøretøy. Visstnok det første beltekjøretøyet i historien.

Blohm & Co.

Tysk bilprodusent, Berlin, (1907-08).

Blücher

Tysk motorsykkelmerke, (1931-39).

Tsjekkoslovakiske (tsjekkiske) speedway-motorsykler. BM er en forkortelse for Bohemiamodell.

B.M.F.

Berliner Motorwagen-Fabrik GmbH hadde sitt utspring i Gottschalk-konsernet, og produserte biler under navnet B.M.F. mellom 1901 og 1907. Fra 1900-1901 var bilene blitt solgt som Gottschalk, og i perioden 1901-1904 ble det kun bygget nyttekjøretøyer, inkludert en elektrisk varebil. Fra 1907 ble selskapets biler markedsført under navnet Oryx, (lastevognene fikk navnet Eryx), og i 1909 skiftet også firmaet navn til Oryx. Se videre historie der. B.M.F-biler ble også solgt under navnet Tempelhof.

BMG

Ungarsk motorsykkelmerke, (1939-44). Budapest Motor es Gerautoipari, Budapest.

BMK

Buksirno Motornij Kater. (Buksér-Motorbåt). Det spesielle med de militære motorbåtene i den (sovjet-)russiske BMK-serien, er at de er utstyrt med utfellbare hjul og drag, slik at de raskt kan gjøres om til en tilhenger, og fraktes hengende bak en lastebil. Vanligvis bak en ZIL-130 eller ZIL-157. Motoren er en to-takts dieselmotor på 120 hk, og båtene brukes av Hæren, bl.a. ved anlegging av provisoriske broer. Dersom Tollvesenet har blitt enige med seg selv om dette er en båt eller en tilhenger, så kommer det en slik til Norge i løpet av 2003. En BMK-130M. Her blir den hengende bak en Ural 375D.

Sovjet-russisk buksér-motorbåt type BMK-130M
Klikk på bildet for å forstørre det! Foto: Espen Heitmann.

BMW

Se EMW

BMW-Porsche

Se Krause

Bob

Tysk bilmerke. Bob Automobil-Gesellschaft ble grunnlagt i Berlin i 1920 av herrene Carpzow og Wachsmann. De produserte biler i mindre antall fram til 1925. Motorene kom fra Siemens & Halske.

Bobr

GAZ-3409 (Beltekjøretøy). Ordet Bobr betyr bever.

Bodo

Tysk motorsykkelmerke, (1924). Produsert i Thale.

Body

Konsept-bil (1995) fra Kardi Car Design

Boes

Tysk bilmerke. Firma Jacob Boes & Co. i Berlin bygde biler mellom 1903 og 1906. Ganske mange av dem gikk som drosjer i Berlin.

Boese

Firma W.A. Boese & Co. i Berlin hadde fra 1906-1908 leieproduksjon av bilen Ultramobil.

Bogdan

Ukrainsk buss-produsent. Bussene produseres i to fabrikker, JSC Cherkassky Autobus (ChA) (tidligere Cherkassy Autorepair Plant, ChARZ) og datterbedriften Autobus Plant 'Bogdan'. Ukravtobusprom har stått for utviklingsarbeidet.
Hjemmeside: http://www.bogdan.com.ua

Böhme

Tysk motorsykkelmerke, 1925-30. Firma Dr. Martin Böhme, Berlin.

Böhmerland

Se Cechie-Böhmerland

Bohse

Det tyske firmaet Bohse presenterte i 1988 et åpent fritids-kjøretøy med glassfiber-karosseri og motor/drivverk fra Lada. Og tidlig på 1990-tallet bygde de om Lada Samara til halv-cabrioleter, kalt Samara Fun.

Klikk på bildet for en større utgave.

Bokov (Bokoff)

Ingeniør P.A. Bokov holdt til i Taganrog i Russland, og bygde i 1910 en egenkonstruert bil i et eksemplar.

Bolle & Fiedler

Se B.F.

Bollée-Puzanov

Se Puzanov

Borcharding

Tysk bilmerke (1925). Borcharding & Co. GmbH i Berlin bygde et lite antall av en to-seters sykkelbil.

Borex

JSC "BOREX" - Borodyanski Excavatorny Zavod - i Ukraina startet produksjon av gravemaskiner i 1973.

Bosmal

Polsk firma. Automotive Research and Development Center BOSMAL. Har bl.a. laget pickup-versjoner av Syrena og Cabriolet-versjoner av FSM/Fiat 126P. Samarbeidet på 1970- og 1980-tallet tett med FSM. Tidlig i 1980-årene presenterte de en prototype kalt Beskid, basert på Fiat 126p. Mer om Beskid på http://www.autohistories.com/beskid/ og mer om Bosmal på http://www.bosmal.com.pl

Se Thassler

Brand

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. DKW-motor.

Brandenburg

Tysk lastebilmerke, (1904-05).

Braunsdorf

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. Trabant-motor.

Breitigam

Ivan Breitigam. Også skrevet Bräutigam. Tidlig karosserifabrikk i St. Petersburg. (1904 - 1917). Bygde bl.a. karosserier for Lessner.

Brennabor

Tysk bil- og motorsykkelmerke, laget i Brandenburg, i det som senere ble Øst-Tyskland. (Biler fra 1909-1933, (tre-hjulinger fra 1905), motorsykler fra 1901-1912 og fra 1931-1942). (Brennabor er det gamle navnet på Brandenburg). Bilproduksjonen inkluderte også nyttekjøretøyer. Fabrikken var grunnlagt i 1871 og produserte opprinnelig barnevogner. Rundt 1931 fikk de økonomiske vanskeligheter, og i 1933 måtte de innstille produksjonen av biler. Det var ikke penger til å sette de nye modellene i produksjon. De produserte fortsatt barnevogner, sykler og også noen motorsykler fram mot 2. verdenskrig. Da ble de, som så mange andre, pålagt krigsproduksjon. Mot slutten av krigen ble fabrikken ødelagt og gjenoppstod ikke.

Brilant-Alcyon

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1932). Delnavnet Alcyon har nok sammenheng med den franske motorsykkel-produsenten Alcyon. Produsent var Fahrradhaus Fuchs & Co.

Bromlei (Bromley)

Dette firmaet i Moskva het fra oppstarten i 1889 Parohodostrojitelnij, kotelnij i mashinostrojitelnij zavod N. E. Bromlei, (eller Bromley). (Dampbåt, kjele og maskinfabrikk N.E. Bromlei.) Fra 1909 og til firmaet opphørte i 1917 var navnet Bratja Bromlei (Brødrene Bromlei). Noen få biler bygd ca. 1901-09, på lisens fra franske Darracq. Også i perioden 1909-17 ble det satt sammen noen få biler.

Bronto

Datterselskap av VAZ. Lager spesial-kjøretøyer på VAZ (Lada)-basis
Hjemmeside: http://www.attack.ru/~bronto/
Se også Max Menkov's Bronto side: bronto.html

Lada/Bronto 21213 "Marsja"

Øst-tysk racerbil. Konstruert av Heinz Melkus og navngitt etter førerens initialer.

BSG Chemie Wolfen

Se Grün

BSG Einheit Greiz

Se LH

BSG Post Dresden

Se Ehrhardt (DDR)

BSW

Tysk motorsykkelmerke, (1936-40). Fabrikken holdt til i Suhl.

BTAZ

Brone Tankovo Avtomobilnyi Zavod. (Armoured Tank Auto Factory). BTAZ bygde i 1922 tre eksemplarer av en personbils-prototype basert på Russo-Balt Type "S", samt deler til ytterligere 38 biler. (Produksjonsutstyret til Russo-Balt var blitt flyttet hit etter å vært brukt noen år i Petrograd (St. Petersburg).) Fabrikkene til BTAZ lå i Fili nær Moskva. Bilproduksjonen ble etter hvert flyttet inn til selve Moskva og i årene 1922-23 ble de nevnte delene satt sammen til biler her, under navnet Prombron. 1922 var samme år som Sovjet-Unionen ble formelt dannet, og disse bilene fra 1922 ble behørig presentert og omtalt som de første sovjetiske personbiler.
(Se bilde på http://www.tankmuseum.ru/photo3.html ).
En liten serie personbiler ble også bygd under navnet BTAZ i 1926. BTAZ bygde karosserier for NAMI-1 fra 1928-30.

BTM

(Sovjet)-russisk militærkjøretøy i BAT-serien.

BTR

Brone TRansportoer. Serie av kjøretøyer for militære formål. Forkortelsen står for pansret kjøretøy. Bygget flere steder, bl.a. Prokhorov Automotive Plant og AMZ.

BTZ

Bashkirskij Trolleybusnij Zavod. Trolleybusser.

Bucegi

Se Roman

Bulgaralpine

Se Bulgarrenault

Bulgarrenault

Mellom 1967 og 1971 ble det i bulgarske Plovdiv montert ca. 3500 biler av typene Renault 8, Renault 10 og Alpine-Renault under navnene Bulgarrenault og Bulgaralpine. Sistnevnte fra 1967-69, som coupe eller cabriolet, og 58 av dem var "competition"-utgaver av Alpine Renault A-110.
Se mer på http://www.carhistorybg.com/makes.php?lid=2&id=8 og
http://www.carhistorybg.com/makes.php?lid=2&id=9

Bully

Blant mange små og kortlivete bilforetak i Berlin på 1920- og 1930-tallet finner vi også Bully Fahrzeugbau. Deres første og eneste modell ble produsert i 1933. En 3-hjuls 2-seters coupé, som kunne leveres med motorer på 200 eller 600 ccm.

Bülow

Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Magdeburg.

Buran

Russisk snøscooter. Buran betyr snøstorm. Produseres av Rybinsk Motors JSC.
Fabrikkens engelske hjemmeside: http://rybinskmotors.ru/old/English/

Burkhardtia

Tysk motorsykkelmerke, (1903-08). Produsert i Magdeburg.

Busch

Tysk lastebilmerke, (1901-1912). Fabrikken ble grunnlagt som vognfabrikk i 1898, av W.C.F. Busch. Brannbiler var spesialiteten, og det ble levert vogner drevet med damp, bensin, elektrisitet eller en kombinasjon av de to siste. Busch leverte m.a. den aller første brannbilen i Berlin.

Busegi

Se Roman

Busse

Tysk motorsykkelmerke, (1923-28). Produsert i Magdeburg.

BUSSER

Det er mulig å fordype seg nærmere i russisk buss-produksjon på siden "The Domestic Bus". (Russisk-språklig).

Büssing-NAG

Se NAG

Butemot

Karosseribygger i Warszawa, fra tiden før 1917.

B.V.

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1929-30). Bolzer & Vemola Motorradfabrik, Prosjejov, senere Volt-Watt AG, Motorradfabrik.

Bychok

Lastebil/buss-chassis i medium-klassen, fra ZIL

Byelkommunmash

Se AKSM

B.Z.

Tysk bilmerke (1924-25). Bootswerft Zeppelinhafen GmbH holdt til i Potsdam, sørvest for Berlin, og bygde to-seters sykkelbiler med aluminiums-karosseri og 494 ccm motorsykkelmotorer fra BMW.

BZKT

Brjanskij Zavod Koliosnih Tiagachei. (Brjansks fabrikk for hjulgående tunge kjøretøyer). Brjansk, Russland. Etablert 1950. Leverer spesial-chassier til bl.a. all-hjuls-drevne kjøretøyer for det russiske Forsvaret, under merkenavnet BAZ .
Hjemmesider: http://bzkt.ru og http://www.bzkt.bryansk.ru/

BZMK

Belgorodskij Zavod MetalloKonstruktyi, (Belgorod Plant of Metal Structures). Russisk firma. Lager bl.a. busser, og er med i Avtobus-gruppen.

BZSA

Bakinsky Zavod Specialnich Avtomobilei i Azerbadjan produserte spesialkjøretøyer fra 1978 til Sovjet-Unionens fall i 1991.

Čajkaservis

Se Chaika Service

Campi

Øst-tysk scooter-/mopedmerke. Produsert av IWL.

Cano Car s.r.l.

Tsjekkisk firma, med adresse i Brno. Lager bl.a. en stasjonsvognutgave, Niva Speciál, av VAZ (Lada) Niva.
Hjemmeside: http://www.volny.cz/lada-niva/

Carat

Modellnavn brukt på 3. generasjon Moskvitch . Navnet Elite ble brukt i Sverige og Finland.

Cardi Car Design Co.

Russisk design-byrå og bil-foredler. Etablert i 1991. Se også Body, Cuara, Next og Tetra .
Hjemmeside: http://www.cardi.ru

Carlota

Modellnavn brukt av VAZ (Lada) i Belgia. (Sportsutgave av Samara).

Carpati

Rumensk motorsykkel- og mopedmerke (1960-1990), og også modellnavn på en rumensk lastebil. Se Roman.

Car System

Se Kar Sistem

Č.A.S.

Česka Automobilová Společnost. (Czech Society of Automotive Engineers). Tsjekkisk sykkelbil (1920). 650 ccm motorer fra Walter eller Coventry-Victor. Firmaet hadde før dette også bygd en scooter-modell. Noen kilder oppgir motorsykkelproduksjon fra 1921-24.

Case

Det amerikanske firmaet Case Harvester Co. hadde før den russiske revolusjonen en avdeling i Odessa, der det i 1912 ble satt sammen noen 30 HP og 40 HP biler av importerte deler.

Caspian .....

Se Kaspiskyi .....

Cayman

Terreng-gående kjøretøy presentert 1997 i St. Petersburg. Tiltenkt bl.a. politiet og Forsvaret. Ikke satt i produksjon pr. mars 2002. Se også Tarantul.

Čechie - Böhmerland

Tsjekkisk motorsykkel-merke. (1924-38). Denne tysk-tsjekkoslovakiske motorsykkelen ble produsert i Tsjekkoslovakia, av firma Albin Liebisch, Motoren & Motorradbau. Den ble solgt som Böhmerland i tysk-språklige områder, og som Čechie i andre områder. (Čechie er det tsjekkiske navnet på Böhmerland). Produksjonen var ikke så stor, og Liebisch la stor vekt på kundenes ønsker. Syklene kunne f.eks. skreddersys etter kundens vekt og lengde. Noen hadde ekstremt lange rammer, med plass for inntil fem personer.

Cegielski

Den polske lokomotivfabrikken H. Cegielski Tow. Akc. bygde i årene 1920-25 også en serie damp-kjøretøyer (trekkvogner) for bruk på vanlig vei.

Cevaro

Modellnavn brukt på (Lada) Samara (i Australia)

Cezar

Polsk firma i kit car-bransjen.

Cezeta

Scooter-modell produsert av CZ (Tsjekkoslovakia)

ChA

Se Bogdan

Chaika

Limousiner produsert ved GAZ-fabrikkene. GAZ-M13 Chaika, GAZ-M13B Chaika (Cabriolet), GAZ-M13S Chaika (Universal) og GAZ-14 Chaika. (Stasjonsvognen Universal ble bygd hos RAF i Riga). Navnet skrives også Čaijka, Czajka, Tchaika, Tschaika, Tshaika eller Tsjaika. Ча́йка på russisk. Ordet betyr (hav)måke. Etterfulgte fra 1959 GAZ-12 ZIM som limousine for de nest høyeste i den sovjet-russiske eliten, og forbildet var nok amerikanske Packard sine 1955/57-modeller. GAZ-M13 Chaika var i produksjon fram til 1981, og ble bygd i tilsammen 3179 eksemplarer. En er veteranimportert til Norge i nyere tid, men ble dessverre eksportert igjen. Etterfølgeren GAZ-14 Chaika, som var en helt nykonstruert bil, ble produsert fra 1977-90. En Chaika GAZ-14 ble tatt inn til Norge i 1989 av Konela Norge A/S. Men prisen på 1,7 mill.kr. ble for drøy, og i 1990 ble bilen returnert til Sovjet-Unionen. GAZ Volga 3105 var tenkt som Chaikas etterfølger. Den var utstyrt med 4-hjuls-drift og en 3,2 liters V8-motor, men prosjekt 3105 ble skrinlagt da GAZ Volga 3111 kom i 1997. Du kan også lese om Chaika på bilnorge.no


Chaika GAZ-M13 (1959-1981)	Chaika GAZ-14 (1977-1990)

Chaika Service

GAZ forhandler som også leverer egne utgaver. Bl.a. en DeLuxe-utgave av minibussen Sobol og en forlenget Gazelle lastebil.
Hjemmeside: http://www.chaika-service.ru

Chang Dong

Modernisert og videreutviklet utgave av Chang Jiang-syklene.

Chang Jiang

Ural motorsykler produsert i Kina.

Chang Zhen

Eller Ch'ang-Chun. (Den lange marsjen). Den kinesiske fabrikken Chang Zhen No. 1 Motor Vehicle Works bygget fra 1956 lastebiler basert på ZIS-150 (se Jie-Fang) og på 1970-tallet lastebiler basert på tsjekkoslovakiske Tatra.

Charlie

På Moscow International Motor show i 2000 viste et firma fra Mytischi utenfor Moskva fram en modell de kalte Charlie. En ekstrem firehjulstrekker, der karosseriet var fra GAZ-3110 Volga mens chassiet kom fra lastebilen GAZ-66.

ChARZ

Se Bogdan

Chavdar

Bulgarsk bussfabrikk. Også skrevet som Tcavdar, Tchavdar, Tschawdar, Tsjavdar eller Čhavdar. Aner tilbake til to karosseribedrifter i Botevgrad, startet i henholdsvis 1925 og 1927, men ingen større produksjon før etter 2. verdenskrig, da bedriftene ble nasjonalisert. Mellom 1925 og fram til nasjonaliseringen i 1948 ble det bygd ca. 200 busser på vestlige chassis, som Fargo, Dodge, Mercedes Benz og Ford. Fra 1948 og framover kom chassiene fra Skoda, GAZ og Csepel. Navnet Chavdar ble tatt i bruk i 1957, og er navnet på en partisaner-brigade. Senere bl.a. lisens-produksjon av tyske Kässbohrer-Setra (fra 1968, og med Skoda chassis) og østerriske Steyr-busser (fra 1983), samt produksjon av trolleybusser. Chavdar-07 "Busan" er en Ural terrenggående lastebil med busspåbygg. Chavdar busser lisensproduseres også i Aserbadsjan. På 1980-tallet ble Balkancar brukt som eksportnavn. Se mer på
http://www.carhistorybg.com/makes.php?lid=2&id=7

ChAZ

Chalovskij Autobusnij Zavod. Bussfabrikk i Tadsjikistan. Har laget busser på GAZ-51 og GAZ-53, samt ChAZ-3205 som er lik PAZ-3205. I dag har de en egen midibuss som heter ChAZ-3214.

2002 ChAZ-3214

Chasov Yar Auto Repair

Chasov Yar Auto Repair Factory var opprinnelig et ukrainsk kombinat, (samvirke), for reparasjon av motorkjøretøyer. Setter også sammen GAZ Gazelle nyttekjøretøyer.

ChelAZ

Russisk bussfabrikk (Chelninskij Avtobusnij Zavod) Lager 25-seters midi-busser og by-busser. ChelAZ var opprinnelig KamAZ sin busskarosseri-divisjon, men ble i 1996 skilt ut som selvstendig selskap. Chassis og motorer kommer naturlig nok fra moderbedriften.

Chelyshev

Zavod Pozharnyh Mashin M. Chelysheva (1912-1917) lå i Mytischi-regionen ved Moskva. Bygde bl.a. karosserier og utstyr til brannbiler. I 1916/17 bygde de en komplett brannbil av egen konstruksjon. Zavod Pozharnyh Mashin = brannvernmaskinfabrikk.

Chepurin

Firmaet Parohodostrojitelnij zavod I.P. Chepurina i Blagoveschensk (Amur) ble grunnlagt i 1902 og bygde i 1914 eller 1915 et prøve-eksemplar av en bil, basert på den tyske Loreley Model 6/20 PS. Parohodostrojitelnij zavod = dampskipsfabrikk.

Cherkassky Autobus

Se Bogdan

Chernigov

I sovjet-tiden var det en rekke fabrikker som bygde busser på halvstore lastebil-chassis, som f.eks. GAZ-53A. En av dem var buss-fabrikken i ukrainske Chernigov, som var i drift fra 1955-92.

Chernigovavtodetal

Ukrainsk produsent av bildeler, og også i en periode (1998 - 2001) sammensettingsfabrikk for bl.a. GAZ Volga 3110.

Chevrolet

Se ElAZ, GAZ og VAZ

Chieh-Fang

Se Jie-Fang

Christoph

Tysk lastebilmerke, (1906). Maschinenfabrik J.E. Christoph, Niesky.

ChSDM

Chelyabinski StroitelnoDoroznij Mashini. (Chelyabinsk Road Construction Ltd.) Russisk produsent av anleggsmaskiner.
Hjemmeside: http://www.chsdm.ru/

ChTZ

Chelyabinski Traktoro Zavod imeni Stalina. (Traktorfabrikken i Chelyabinsk). (1933 - ) Russisk produsent av beltetraktorer. (Bulldozere). Privatisert i 1992, og det nye offisielle firmanavnet ble da AO Uraltrack. Merkenavn er fortsatt ChTZ.
Hjemmesider: http://www.chtz.chelyabinsk.ru/eng/about og
http://www.chtz-uraltrac.ru/

ChZHO

Черкесский завод холодильного оборудования. Cherkessky Zavod Kholodilnogo Obopudovanya. (The Cherkassian Factory of Refrigerating Machinery). 1962 - . Produserer kjølevogner.

ChZKM

Chelyabinsky Zavod Kommunalnogo Mashinostroenia. Holder til i samme by som ChTZ.

ChZSA

Chernigovsky Zavod Specialnogo Avtotransporta i Ukraina bygger spesialkjøretøyer. Også kalt Chernigov.

CIMOS

Citroën Motornih koles Sežana. (Citroën-fabrikken i Sežana). Tidligere Jugoslavia, i dag Slovenia. CIMOS begynner historien sin i 1959, da de startet produksjon av bildeler som en underavdeling av Tomos. I 1972 ble det inngått en avtale om montering av Citroën-biler, og da kom navnet CIMOS inn. Mot slutten av 1970-årene sluttet man å montere hele biler, og gikk tilbake til produksjon av bil-deler. Og bil-deler produserer de fortsatt, bl.a. for Ford.
Hjemmeside: http://www.cimos.si
CIMOS var offisiell leverandør av kjøretøyer til den XIV. vinter-olympiade i Sarajevo i 1984, og det ble da levert biler spesielt designet for OL. Bl.a. ambulanser bygd på Citroën CX Break.

Cito

Tysk motorsykkelmerke, (1905-32). Produsert i Suhl.

Citroën

Franske Citroën har vært involvert i flere bilfabrikker i Øst-Europa, bl.a. i CIMOS, Doninvest og Oltcit. Rumenske Oltcit ble solgt i Vest-Europa som Citroën Axel.

CKB

Se Vostok

CKD

Completely-Knocked-Down. Utenlandske biler som settes sammen i Russland blir importert enten som CKD-sett (= helt i sine enkelte faktorer), eller SKD-sett (Semi-Knocked-Down) (= delvis i sine enkelte faktorer).

Claes

Tysk motorsykkelmerke, (1904). Produsert i Mühlhausen.

Classica

Modellnavn brukt av VAZ (Lada) i Belgia. (Lada 2104 og 2107).

Clic

Polske Clic Car Corporation planlegger serieproduksjon av en liten bybil. Noe à la den tyske SMART, men rimeligere. Det er planlagt produksjonsstart i 2003. I første omgang en personbil, en varebil og en pickup. Det var først planlagt produksjon i de tidligere Nysa-fabrikkene, men istedenfor bygget man nye produksjonslokaler utenfor Warszawa.
Hjemmeside: http://www.clic.pl

Cloumobil

Automobilbauerei "Clou", Alfred Karfunkel, Berlin-Charlottenburg, eksisterte fra 1906-08. De laget både en voiturette med 4-sylindret bensinmotor og en elektrisk drevet 3-hjuling.

Club

Tysk bilmerke, 1922-24. Club-Automobil-Fabrik, Berlin. Motorer fra Atos.

C.M.

C.M. var et datterselskap av den tyrkiske bilprodusenten Anadol, og bygde i årene 1966-86 en Skoda pickup kalt 1202, som var unik for Tyrkia. Fra 1982-86 satte de også sammen 3600 eksemplarer av varebilen Skoda 1203.

Cnopm

På noen nett-steder listes Cnopm opp blant russiske motorsykkel-merker. Sannsynligvis er dette kyrilliske bokstaver, (håndskrift). Oversatt til latinske bokstaver blir Cnopm til Sport.

Colo

Polsk byggesettbil fra Beta Plus Motor Sport (1997 - ), basert på FSM/Fiat 126p. En mikro-variant med 50 ccm motor kalt Colo Tini kan kjøres på motorsykkelsertifikat.
Hjemmeside: http://www.betaplus.com.pl/index1.htm

Comandor 4x4

Veshnijaki Design Center bygger under dette navnet om GAZ-24, GAZ-3102 og GAZ-3110 til terrenggående 4-hjuls-drift ved hjelp av UAZ-komponenter. Bilene selges under navnet GAZ Comandor. Bilene er også referert til som Kapitán 4x4, bl.a. på hjemmesiden til den tsjekkiske GAZ-klubben.

Combat

Se Kombat

ComTrans

Se KomTrans

Corona

Tysk bil- og motorsykkelmerke, (1902-09). Corona Fahrradwerk & Metallindustrie AG, Brandenburg/Havel, etablert i 1890. Små biler, de første ble kalt Coronamobil og kom på markedet i 1904. Senere modeller var bygd på lisens fra Maurer. Motorsyklene ble bygd i årene 1902-04.
Også i England var det et motorsykkelmerke som het Corona, de holdt på til 1923.

Cortege

4-dørs forlenget Limousine basert på GAZ-3102

Cossack

Eksportnavn brukt på Dnepr (KMZ), Ural (IMZ), IZh, Minsk og Voskhod motorsykler. Brukt i perioden 1974-79 i Storbritannia, Australia og U.S.A., av det britiske firmaet Satra Belarus, som hadde importen til disse landene. Se også KMZ og IMZ .

Coswiga

Se Nacke

Coupe

Konsept-bil (1995) fra Kardi Car Design

Cross Lander

Se ARO.

Csepel

Ungarsk lastebil-, buss- og motorsykkelmerke, (1950 - 1995), oppkalt etter byen Csepel, der fabrikkene lå. (Csepel er en industriell forstad til Budapest). Bedriften som produserte dem bar navnet RMF, R kosi M ty s Factory, og var et resultat av nasjonaliseringen av den ungarske industrien i 1949. Det opprinnelige navnet var Weiss-Manfred Mövak (Weiss Manfred Steel Works). Csepel-lastebilene var fra starten av basert på lisenser fra østeriske Steyr. Senere fikk bilene også førerhus av samme type som ble brukt av Star, Jelcz og TAM. Stor leverandør av chassier til Ikarus. På 1980-tallet ble Volvo C202 (Volvo-Jeepen) bygd av Csepel, i ca. 2000 eksemplarer. Bedriften har også produsert Csepel motorsykler, fra 1932 av. Motorsyklene byttet på 1950-tallet merkenavn til Danuvia (1955-63), Panni (1959-62), Pannonia og Tünde, og i 1975 ble motorsykkel-produksjonen avviklet. Jernteppets fall i 1992 ble begynnelsen til slutten også for lastebilproduksjonen. Konkurransen fra vestlige fabrikanter ble for stor, og produksjonen ble innstillt i 1995.
Mer om Csepel her:
http://www.csepel-sziget.hu/tortenelem/csepelauto.htm og her:

http://nagyvasak.freeweb.hu/

Ungarsk side om motorsyklene her .


Csepel mc-logo	Danuvia-logo

Csonka

Ungarsk bilmerke. (1906-12). Oppkalt etter Janos Csonka, som var en av pionerene i ungarsk bildesign og bilindustri. Han arbeidet helst med utvikling, og lot andre fabrikker bygge kjøretøyene han konstruerte. Bl.a. Röck og Rába. En del av kjøretøyene, ca. 150 totalt, bar Csonkas eget navn. Sin aller første bil, og også Ungarns første, bygget han allerede i 1896, og fortsatte med tri-sykler og quadri-sykler for det ungarske postvesenet, som etterhvert ble Csonkas største enkeltkunde. Ordinær bilproduksjon startet i 1906.

Cuara

Sportsbil bygget i 1999 av Kardi Car Design Co.

Cudell

Det tyske bilmerket Cudell, grunnlagt av Max Cudell i 1898, hadde sitt hovedkontor i Aachen, nær grensen til Belgia, og Cudell blir regnet blant pionerene i tysk bilindustri. Firmaet hadde fra 1905 også en avdeling i Berlin, samme år som de introduserte modellen Cudell Phönix. Cudell-fabrikkene i Aachen ble nedlagt kort tid etter introduksjonen av Phönix, men produksjonen fortsatte i Berlin fram til 1908. Phönix ble også produsert hos Phönix Automobile Works i Budapest (Ungarn) fra 1905-15.

Cursy

Se Curwy

Curwy

Tysk motorsykkelmerke, (1921-30). Produsert i Sommerfeld.

CWS

Polsk bilmerke. (1928-31). (Centralne Warsztaty Samochodowe / Central Automobile Workshops) Startet som reparasjonsverksted i 1921. Utviklet egne bilmodeller, basert på lisenser fra franske Berliet, og startet serie-produksjon i 1928. Samme år ble CWS innlemmet i det statlige foretaket PZInz, og døpt om til Panstwowa Wytwornia Samochodow (PWS) (= National Automobile Works). (Bilenes merkenavn var fortsatt CWS). Egne modeller nedlagt i 1931, og fabrikken startet lisensproduksjon av italienske Fiat. Samtidig ble fabrikken igjen døpt om, til FSOP (Se også Polski Fiat og http://www.clearlight.com/~brawicz/cws/ )

CWS (Mc)

Se PZINz

CWS-Sokol

Se PZInz

Cyklon (Cyklonette)

Tysk bilmerke (1902-29). Fram til 1922 produserte fabrikken en 3-hjuling med motoren plassert over forhjulet, under navnet Cyklonette. Etter 1. verdenskrig ble Cyklon en del av Schapiro-konsernet, som kontrollerte flere tyske bilfabrikker. Fra 1923 ble produksjonen lagt om, bl.a. med en 5/20 PS modell produsert eksklusivt for Schebera, en 9/40 PS modell som var identisk med tilsvarende modell hos Dixi, (se EMW), (Schapiro eide Gothaer Waggonfabrik, som igjen eide Dixi), og de bygde en 7/40 PS modell som ble bygd på lisens fra fransk-sveitsiske Zedel. Joseph Schapiro hadde også store interesser i NSU, (som også bygde biler eksklusivt for Schebera), samt i merkene Benz, Protos og Hansa.

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke (1932-1942, 1946 - ) Opprinnelig en våpenfabrikk. CZ = Ceska Zbrojowka = tsjekkisk våpenfabrikk. (Se også bilmerket Z). CZ ble slått sammen med Jawa i 1954. Begge merkenavn benyttes, men på eksport-sykler brukes i hovedsak Jawa. Fra 1961-63 laget CZ en 3-hjuls varemotorsykkel med lasteplan eller skap.
Norske Tempo motorsykler ble vanligvis levert med tyske Sachs-motorer, men for årsmodell 1956 hadde Sachs-fabrikken problemer med å levere nok motorer. Derfor ble det også levert Tempo-sykler med 150 ccm CZ-motor det året.

DAC

Rumensk lastebil- og buss-merke. Produseres av Autocamione Brasov, som også produserer ROMAN. Navnet DAC har samme opphav som bilmerket Dacia, nemlig den gamle romerske provinsen som het Dacia, (105-272 e.Kr.), og som nå er en del av Romania. DAC-bilene har sitt utspring i ROMAN, som står for ROmanian MAN, (MAN produsert under lisens), men ordet ROMAN betyr også romer på rumensk. På begynnelsen av 1980-tallet gikk lisensavtalen mellom ROMAN og tyske MAN ut, og det ble spørsmål om bilene som nå ble utviklet skulle få nytt merkenavn. Resultatet ble DAC, (rumensk for daker (= innbygger av Dacia)), og tanken bak er en parallell til den gamle provinsens historie. Provinsens innbyggere gikk jo i sin tid over fra å være romere (ROMAN) til å bli daker (DAC), og nå ble det altså det samme med bilene. Fra ROMAN til DAC. Begge merkenavn benyttes, (i starten ble DAC bare brukt på spesial-kjøretøyer), og det samarbeides fortsatt med MAN, men også med andre. Se også Roman.

Dacia

Rumensk bilmerke. Dacia var fra år 105 til år 272 navnet på en romersk provins, i det området der fabrikkene ligger, derav navnet. (Se også lastebilmerket DAC). Startet som flymotorfabrikk i 1943. Deretter reservedeler til lastebiler og traktorer, til bilfabrikken ble påbegynt i 1966, under navnet UAP (Uzinei de Autoturisme Pitesti). Fabrikken fikk en avtale med franske Renault og har fra 1968 til i dag produsert Renault på lisens. Den første modellen var Dacia 1100 (Renault 8), som ble produsert fra 1986-71. Men mest har de produsert ulike varianter av Renault 12, (fra 1969 av), og Renault har etter privatiseringen av næringslivet på 1990-tallet overtatt eierskapet av fabrikkene. (Etter at Dacia og den rumenske staten først hadde forhandlet med Peugeot og med Hyundai). Den første egenutviklede bilen, Dacia 500, eller Lastun, ble produsert fra 1980 til 1989. Det var en bitte liten bybil med glassfiberkarosseri og motor på 23 hk, og som aldri ble særlig populær. En egenutviklet etterfølger til Renault-modellene, Nova, ble presentert i 1994 og satt i produksjon i 1996. Motoren kom fra Peugeot 309. Restylet og omdøpt til SupeRNova i 1998. Dacia ble solgt i Norge i årene 1983-89, mest i pickup-utgave. Den var også basert på Renault 12, og bygges fortsatt under navnet Dacia 1304. ARO 10 ble solgt som Dacia Duster på noen eksportmarkeder. I 2003 ble en ny og moderne modell, Solenza, presentert.
I 1999 lanserte hoved-eier Renault planer om en solid men rimelig familiebil for salg i mange ulike land, og i 2004 presenterte de modellen Logan, som skal selges både under Renault- og Dacia-navnet, avhengig av marked. Bilen skal produseres hos Dacia, og også i Renault-fabrikker i Russland, Marokko, Colombia og Iran. Grunnprisen er i 2005 satt til €5000 eller ca. 35.000 kroner.
Hjemmeside: http://www.dacia.ro
Mer Dacia-historie på norsk: http://www.bilnorge.no
Svensk importør fra 2005 er LG Bil AB i Mellerud.

Daewoo

Det sør-koreanske konsernet produserer biler i flere land i Øst-Europa, men etter at moderselskapet gikk overende i 2001 har mange av dem problemer. I Polen er selskapets anlegg i Lublin solgt, (2002), og i 2004 forsvant Daewoo fra selskapsnavnet i Daewoo-FSO. Moderselskapet er overtatt av General Motors, som vil selge Daewoo-biler i Europa under merkenavnet Chevrolet. Pr. 2005 er det usikkert hvordan det vil slå ut for FSO, og for fabrikkene i Uzbekistan, ( http://www.uzdaewoo.com ). Hos ZAZ i Ukraina, som også setter samen Daewoo-biler, er Daewoo-merket byttet ut med Chevrolet. Hos Rodae i Romania er det krise. De får ikke lenger lov (av General Motors) til å eksportere sine Daewoo-modeller. Hos Daewoo-Avia i Tsjekkia er Daewoo-navnet pr. 2005 borte fra bilene, men firmaet heter fortsatt offisielt Daewoo-Avia. Se også Aksai.

Daewoo-Avia

Se Avia

Daewoo-FSO

Se FSO

Daewoo-Honker

Se Tarpan

Daewoo-Tarpan

Se Tarpan

Daimler-Marienfelde

Se M.M.B.

DAK

Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Leipzig.

Dálník

Tsjekkoslovakisk to-hjuls bil fra årene rundt 2. verdenskrig. Konstruert av Jan Anderle. Motorsykkel-motor. Kom aldri i produksjon.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

Damis Motor Poland

Polsk importør for ARO, Yugo og Tavria. ARO leveres med diesel-motor fra den polske motorfabrikken Andoria.
Hjemmeside: http://pasaz.veb.pl/ph/main.cgi?SKLEP=samochody

DAMW

Se Rennkollektiv

Dana

Modellnavn hos ZAZ. (ZAZ 1105). Stasjonsvognutgave av (ZAZ) Tavria.

Dandy

Tsjekkoslovakiske (tsjekkiske) enduro-motorsykler, (1970 - )

Danuvia

Se Csepel

Davydovo Bus Plant

Давыдовсельмаш (Davydovselmash). Russisk firma, 1991 - . Bygger busskarosserier. Er med i Avtobus-gruppen.

DAZ

Dniepropetrovsk Automobile Zavod (DAZ) Se BAV og YuMZ

Degtyarev

Se ZID

Deloma

Tysk motorsykkelmerke, (1924). Produsert i Magdeburg.

Demmrich

Øst-tyske racerbiler, konstruert av Gerhard Demmrich på 1950-tallet. Også merkenavnet GD/A ble brukt.

Der Dessauer

Tysk bilmerke, (1912-13). Firmaet som produserte denne bilen het Anhaltische Automobil- und Motorenfabrik, lå i Dessau, og var en videreføring av firmaet Motor-Werke Dessau. (Se MWD). Bilen solgte godt, men produksjonen måtte likevel innstilles i 1913 på grunn av økonomiske vanskeligheter.

Derways

Russisk bilmerke (2004 - ). 4x4 kjøretøy med chassis fra ARO og karosseri tegnet av Cardi. Bilene leveres både med russiske motorer (ZMZ) og med turbo-diesel motor fra Peugeot.
Pr. 2008 er hovedaktiviteten lisensproduksjon av kinesiske biler av merkene Lifan, Huanghai og Groz.
Hjemmeside: http://www.derways.ru

Dessavia

Det tyske firmaet Anhaltische Fahrzeugfabrik Robert Kruse, som også lå i Dessau, produserte i 1907 en liten serie biler under dette navnet.

Destacar

Lite tsjekkisk nyttekjøretøy produsert av Desta S.A. (1928 - ) som er mest kjent for gaffeltrucker og prepareringsmaskiner for kunstis-baner. Og for å lage gearkasser til Skoda.

DEW

Se DKW

Dewaet-Stoewer

Se Stoewer

DGW

Kjøretøyer fra DKW ble markedsført under dette navnet i 1927. G'en står muligens for "Grosse", (= "store").

Diag

Tysk motorsykkelmerke, (1921-30). Produsert i Leipzig.

Diamant

Se Elite (Tyskland)

Dieselameise

Forløperen til Multicar. ("Ameise" = "maur" på tysk).

Dieselmotorenwerke
Rostock

VEB Dieselmotorenwerke Rostock. Se Podeus.

Dieterle-Dessau

Tysk motorsykkelmerke, (1921-25). Produsert i Dessau.

Dietzel

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. (Arno Dietzel). Også merkenavnet Planet ble brukt.

Difra

Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Frankfurt/Oder.

Dihl

Tysk motorsykkelmerke, (1923-24). Produsert i DBrelin-Friedrichhain.

Dinos

Tysk bilmerke, Berlin, (1921-26). Dinos overtok fabrikker og produksjonsrettigheter etter Automobilfabrik Loeb & Cie., som hadde produsert biler under navnet LUC. I 1926 ble Dinos selv overtatt av AGA. Begge tilhørte samme konsern, og AGA trengte mer produksjonskapasitet.

Dioss

Den elektrotekniske bedriften Dioss Nyrany i Tsjekkia bygde i 1995 en prototype (konseptbil) av en sportsbil, kalt Dioss Rebel. Teknikk fra Skoda og Seat. Samarbeide med Innotech.

Disa

Russisk produsent av pansrede kjøretøyer og politi-biler. (1990 - ).
Hjemmeside: http://www.disa.ru

D.I.S.K.

Sykkelbil fra 1924. Konstruert av ing. Břeteslav Novotný. Videreutviklet til bilen Enka (1925). Konstruksjonen dannet også grunnlaget for de første bilene fra Aero og Z. Se Aero, Enka og Z

Diva

Modellnavn brukt av VAZ (Lada) i Belgia. Samara i sedan-utgave. (VAZ 21099).

Divoka

Se KomTrans

Dixi

Se EMW

Djounn

Tysk motorsykkelmerke, (1925-26). Produsert i Berlin-Hohenschönhausen.

DKF

Tysk motorsykkelmerke, (1923-24). Produsert i Potsdam.

DKW

Se også Framo, Horch og IFA. Som omtalt der var det danske Jørgen Skafte Rasmussen som i 1904 grunnla den maskinfabrikken som fra 1922 begynte å produsere motorsykler, og fra 1928 biler, under navnet DKW. (Fabrikken het fra 1912 Zschopauer Maschinenfabrik og ble etter 2. verdenskrig til den øst-tyske motorsykkelfabrikken MZ.) I starten var hovedproduktet (dampdrevne) maskiner for tekstilindustrien, men Rasmussen var sterkt interessert i motorkjøretøyer, og i 1916/17, under olje- og bensinrasjoneringen p.g.a. 1. verdenskrig, eksperimenterte fabrikken med en dampdrevet bil. ("Dampdrevet bil" er på tysk Dampf-Kraft-Wagen og "Fabrikk for dampkjeler" er Dampf-Kessel-Werk. Her kommer altså for første gang bokstavene DKW inn i historien). I 1918 laget de en liten to-takts-motor som fikk navnet Das Knaben Wunsch, (guttens ønske), og som var tenkt som drivkraft for leketøy. Samme år arbeidet de, sammen med Berliner-firmaet Slaby-Behringer, med en elektrisk drevet bil. Året etter lanserte de en bensindrevet hjelpemotor for sykler, basert på den to-takts "leketøys-motoren". De spant videre på de samme tre bokstavene og kalte motoren for Das Kleine Wunder, (det lille underet). Alle navnene ble forkortet DKW. I 1922 hadde firmaet solgt 30.000 slike motorer og besluttet å starte egen motorsykkelproduksjon. Merkenavnet ble DKW. Fra 1928 kom det også biler med DKW som merkenavn, etterat Rasmussen (i 1924) hadde kjøpt den da konkursrammede Slaby-Behringer-fabrikken i Berlin. Han fikk bil-konstruktøren Rudolf Slaby med "på kjøpet", som direktør, og gjorde denne fabrikken om til sin Berlin-avdeling. Disse første DKW-bilene hadde selvbærende tre-karosseri konstruert av Slaby, og naturligvis Rasmussens DKW totakts-motor. Fra 1927 leide han også fabrikk-anleggene til Deutsche Werke i Berlin, som til da hadde produsert bilmerket D-Wagen og som fortsatte å produserte motorsykkelen D-Rad. I noen måneder av 1927 ble også amerikanske Durant-biler satt sammen i Deutsche Werke. Til sist, i 1928, skaffet han seg enda mer produksjonskapasitet ved å kjøpe opp Audi i Zwickau. Før Rasmussen startet produksjon av DKW biler, hadde de tidligere Slaby-Behringer-fabrikkene (i 1927) produsert noen få elektrisk drevne kjøretøyer, drosjer og varebiler, med det samme lette tre-karosseriet som DKW-bilene fikk. Disse elektriske bilene ble kalt DEW, der E'en nok stod for Elektro. I 1931 presenterte Rasmussen nye DKW-modeller med forhjulsdrift, men fortsatt trekarosseri og to-takts-motor, og det er fra nå av at produksjonstallene skyter oppover.
Men alle disse oppkjøpene, og enda noen til, hadde gjort dype innhogg i Rasmussens kassabeholdning, og samtidig fikk også DKW-konsernet merke den verdensomspennende økonomiske krisen. Sächsische Staatsbank var største kreditor, og da også to andre bilfabrikanter, Horch og Wanderer, fikk økonomiske problemer, grep banken inn. For å hindre sammenbrudd og dermed store tap, gjorde de en serie disposisjoner som bl.a. medførte at DKW, Audi, Horch og Wanderer i 1932 ble slått sammen til konsernet Auto-Union AG. Nyttekjøretøy-divisjonen til DKW ble ikke med i sammenslutningen, den hadde Rasmussen allerede i 1927 flyttet til en annen fabrikk han kontrollerte, Metallwerke Frankenberg, se Framo. Konsernhovedkvarteret til Auto-Union ble først lagt til Zschopau, inntil de i 1936 flyttet inn i de tidligere Presto-fabrikkene i Chemnitz, som de hadde kjøpt året før. De fire merkene ble fortsatt markedsført som selvstendige bilmerker, og i 1939 sysselsatte konsernet 25.000 medarbeidere, som i løpet av det året bygde 50.000 biler og 40.000 motorsykler i åtte fabrikker.
Etter 2. verdenskrig ble de fleste av fabrikkene til Auto-Union-konsernet liggende i Øst-Tyskland. Produksjonsrettighetene og produksjonsutstyret til DKW motorsykler ble overtatt av de allierte som krigsbytte, og DKW-kopier dukket opp hos Harley-Davidson i U.S.A., hos BSA i England, og på flere steder i Sovjet-Unionen. Hele motorsykkel-fabrikken i Zschopau ble demontert og flyttet til Izhevsk i Sovjet-Unionen. Firmaene DKW og Auto-Union ble re-etablert i Vest-Tyskland, mens Jörgen S. Rasmussen i 1948 valgte å flytte "hjem" til Danmark som pensjonist. Bil- og motorsykkel-modeller som DKW hadde utviklet i årene før krigen ble fra 1949 kopiert og produsert av øst-tyskerne under merkenavnet IFA. (Bilene i Zwickau og Eisenach, motorsyklene i Zschopau). Fabrikk-anlegget i Zschopau var blitt gjenåpnet i august 1948, med nytt utstyr. Fra 1956 byttet syklene fra Zschopau merkenavn til MZ. I Vest-Tyskland ble DKW motorsykler produsert fram til 1958 og DKW biler fram til 1965, da eieren, Volkswagen-konsernet, besluttet å døpe om DKW til Audi.
(Se også IZh, Moskva (Mc), MZ og ZiD, samt Norsk DKW Union sine hjemmesider: http://www.ndu.no

Dmitri Bus Plant

Russisk firma. Er med i Avtobus-gruppen

Dnepr

Russisk motorsykkelmerke. Også skrevet Dnjepr. Brukt på eksportmodeller fra motorsykkelfabrikken KMZ. De fleste med sidevogn. Dnepr ble også brukt som navn på lastebiler fra KrAZ i de første årene etter oppstarten i 1958. Navnet er hentet fra en av Russlands største elver. Dnepr renner gjennom Russland, Hviterussland og Ukraina før den renner ut i Svartehavet.
KMZ sin hjemmeside: http://www.kmz.com.ua

Dolgorukij

Modellnavn fra Moskvitch. Ivan Dolgorukij grunnla Moskva by. Og hadde tittelen Prins av Vladimir. Se også Knjaz Vladimir.

Donau

Fra 1964-68 ble jugoslaviske IMV nyttekjøretøyer markedsført som Donau i Tyskland og Østerrike. Bilene hadde 3-sylindrede DKW-motorer. I 1968 begynte IMV å bruke BMC-motorer, og Donau forsvant da som merkenavn.

Doninvest

Finansgrupperingen FPG Doninvest i Rostov (se også Aksai og TagAZ) lisensproduserer utenlandske biler i sin fabrikk TagAZ. Først Daewoo (1998-99), senere Citroën (fra 2000) og Hyundai (fra 2001). Pr. 2003 består programmet av Doninvest Orion-M, som er en lisensbygd Citroën Berlingo, og Hyundai Accent. (Se http://www.tagaz.ru). Tidligere modeller er Assol = Daewoo Lanos, Orion = Daewoo Nubira, Korando = Daewoo Korando og Kondor = Daewoo Leganza. Avtalen med Daewoo, som endte i konkurs, var den første joint-venture avtalen i russisk bilindustri.
Hjemmeside: http://www.doninvest.ru

2002 Doninvest Orion-M, lisensbygd Citroën Berlingo

Dorman

Ungarsk motorsykkelmerke, (1920-37). Dorman Bros., Budapest.

Dozor

Se Aksai

D-Rad

Tysk motorsykkelmerke (1922-32). Deutsche Werke AG i Berlin-Spandau ble grunnlagt på det som under 1. verdenskrig hadde vært en våpen- og ammunisjonsfabrikk. Motorsykkelen "Star" var blant produktene fra starten i 1919, sammen med lokomotiver og jernbanevogner. I 1922 presenterte de en ny og forbedret utgave av motorsykkelen, og navnet ble nå D-Rad. (Fra 1924-27 laget de også biler under navnet D-Wagen). Mot slutten av 1920-årene fikk også Deutsche Werke merke at det var nedgangstider. I 1927 ble bilproduksjonen nedlagt og lokalene leid ut til DKW. Motorsyklene ble produsert fram til 1932, med stadig synkende salgstall. I 1932 ble hele motorsykkel-avdelingen solgt til NSU og det nystartede NSU-D-Rad Vereinigte Fahrzeugwerke AG. D-Rad-modellene ble raskt fjernet fra markedet, men D'en i D-Rad logoen være med på NSU-syklene fram til 1937.
I 1933 ble hele fabrikkanlegget solgt til Auto-Union.
Se også D-Wagen.

Dragon Motor Co.

Datterselskap av Style Co. i St. Petersburg, opprettet for å stå for produksjonen av bilene Astero og Jump.
Hjemmeside: http://www.rcom.ru/dragon-motor/

D.S.

Se Stoewer

Dubrava

Se TAZ

Duet

Duet og Duet 2. Modellnavn fra Moskvitch sin 2142-serie, som også inkluderer modellene Kalita og Knjaz Vladimir. Duet-modellene er 2-dørs utgaver.

Duo

Øst-Tysk trehjulsmoped, tiltenkt handicappede. Produsert av Simson. Les mer om Duo her.

Dutra

Ungarsk traktor-og dumpermerke, (1950-73). Dutra har sin opprinnelse i traktorfabrikken HSCS (Hofherr & Schranz, Clayton, Shuttleworth & Co.) som ble grunnlagt i 1908. Først produserte de dampdrevne traktorer, fra 1926 også dieseldrevne. Da den ungarske industrien ble omorganisert etter 2. verdenskrig, ble fabrikkene nasjonalisert, og omdøpt til Hofherr Vörös Csillag Traktorgyar. (Hofherr "Røde Stjerne" Traktorfabrikk). Fremdeles ble noen av førkrigsmodellene produsert, nå under navnet Hofherr eller (på eksportmarkedene) Le Robuste. I 1950 startet fabrikken, som lå i Budapest, produksjon av en liten dumper under merkenavnet Dutra, og med mekanikk fra Csepel. Senere kom det flere Dutra kjøretøyer (traktorer) til bruk i landbruket og i industrien. Dumperene ble produsert tilnærmet uforandret fram til 1973, fra 1968 supplert med en modell overtatt fra Rába. I 1973 ble aktiviteten overført til et annet anlegg, Vörös Csillag Traktorgyar i byen Gödollö, og kjøretøyene ble omdøpt til Gödollö. Fabrikken i Budapest ble slått sammen med Rába og har siden vært underleverandør av komponenter til lastebiler.
Mer om Vörös Csillag, Dutra og Gödollö her:
http://nagyvasak.freeweb.hu/

Dux (Russland)

Sykkelfabrikken Dux i Moskva, (Akcionernoe obschestvo "Dux" Ju. A. Mellera), etablert 1895, produserte like etter århundreskiftet (1902) "busser" etter lisens fra franske Panhard-Levassor og biler etter lisens fra De Dion-Bouton, samt en dampbil kalt Dux Paromobil, etter modell av den amerikanske Locomobil, og en elektromobil, etter modell av tyske Benz. Mellom 1904 og 1906 bygde de ca. 200 biler under navnet Duxomobil, en lisensutgave av Oldsmobile Curved Dash. Den første motor-drosjen i Moskva var en slik. Men den ble levert først i 1907. Også firmaet Aksai i Rostov hadde lisens fra Oldsmobile til å bygge modellen Curved Dash. I 1909 bygde Dux en 3-hjuler designet av A.A. Basilevski, etter modell av den tyske Phänombil, og fram til ca. 1915 produserte fabrikken motorsykler under navnene Dux og Moto-Reve-Dux. De hadde lisenser fra flere europeiske motorsykkel-produsenter. BSA (England), Moto-Reve (Sveits), Dufaux-Motosacoche (Sveits), Triumph (England) og Allright (Tyskland). Dux-fabrikken produserte senere også fly.
Ordet Dux er latin og betyr "leder" eller "anfører". Det engelske "duke" (= hertug) er avledet av det samme ordet. I 1925, etter at Sovjet-Unionen var dannet, ble det første forsøket på å lage en innenlands konstruert motorsykkel gjort i de nå nasjonaliserte Dux-fabrikkene. Se Sojuz.

Duxomobil (1904-06) var en lisensprodusert Oldsmobile Curved Dash.

Dux (Tyskland)

Tysk bilmerke, 1909-26. Fra 1909-16 en avdeling av Polyphon-Musikwerke, fra 1916-26 en selvstendig fabrikk. Polyphon-Musikwerke hadde startet bilproduksjon alt i 1904, først under merkenavnet Gazelle, fra 1905 Polymobil. Og på samme måte som hos Moskva-firmaet med navnet Dux ble det da produsert Oldsmobile på lisens. Men i Tyskland ble den karakteristiske "curved dash" byttet ut med et ekstra sete. Bedriftens opprinnelige produkter, fra oppstarten rundt århundreskiftet, var mekaniske musikk-instrumenter, slik som selvspillende pianoer, og maskinverktøy. I 1907 presenterte Polyphon to bilmodeller av eget design, og fra 1909 ble Dux brukt som merkenavn. I 1926 ble Dux kjøpt opp av Presto, som igjen ble kjøpt opp av NAG. NAG gjorde fabrikken om til en underavdeling av Büssing-NAG, og brukte den til produksjon av lastevogner. Ordet Dux er latin og betyr "leder" eller "anfører". Det engelske "duke" (= hertug) er avledet av det samme ordet.

D-Wagen

Tysk bilmerke (1924-27). Deutsche Werke AG i Berlin-Spandau ble grunnlagt på det som under 1. verdenskrig hadde vært en våpen- og ammunisjonsfabrikk. Motorsykkelen "Star" var blant produktene fra starten i 1919, sammen med lokomotiver og jernbanevogner. I 1924 viste man den første bilen, som altså fikk merkenavnet D-Wagen. I 1925 skiftet bedriften navn til Deutsche Kraftfahrzeugwerke AG og senere til Deutsche Industriewerke AG. Dette siste firmaet skulle sette sammen amerikanske Durant-biler, men det stoppet opp etter noen måneder i 1927. I steden ble bil-avdelingen i fabrikken leid ut til Jörgen S. Rasmussens DKW-konsern, som trengte mer produksjonskapasitet. I 1932 ble DKW en del av Auto-Union, og i 1933 kjøpte Auto-Union fabrikkanleggene. (Motorsykkelavdelingen var blitt solgt til NSU i 1932. Se D-Rad.)

Dyka

Polske Jerzy Dyka produserer replicaer av 1947-53 MG TD. Siden 1999 eid av Auto-Styl.
Mer om polske replicars på http://www.auta.b7.pl/repliki.htm

11 Oktomvri

Bussfabrikken FAS 11 Oktomvri ble grunnlagt i 1946. Se FAP Sanos

EAG

Turbuss-divisjonen til ungarske Ikarus, opprettet som eget selskap i 1989.

Èajkaservis

Se Chaika Service

Se Weiss

Eber

Tysk motorsykkelmerke, (1924-28). Produsert i Eibau.

EBM

Bilhistorikeren G.N. Georgano skriver i sitt leksikon over verdens bilmerker at det tyske firmaet EBM Maschinenfabrik i 1912 bygde noen biler med 4-sylindret motor på 3.8 liter. Men det har ikke lykkes MIG Registeret å finne ut noe mer om dette firmaet, og Georgano skriver heller ikke hvor i Tyskland firmaet holdt til.

E.B.S.

Tysk bilmerke. Firmaet Ernst Bauermeister & Söhne i Berlin-Baumschulenweg produserte i 1924 tre-hjulsbiler der framparten var som på en motorsykkel.

E.B.S. (Mc)

Tysk motorsykkelmerke, (1925-30). Produsert i Berlin.

Easer

Det polske firmaet EAS har siden 1994 lisens-produsert den britiske Pilgrim, en AC Cobra replica. Firmanavnet kommer fra forbokstavene til eierene av firmaet. Ewa og Andrzej Starnicki.
Hjemmeside: http://www.easer.com.pl

Ecorra

Dette tsjekkiske firmaet ble etablert i 1993 og beskjeftiger seg hovedsaklig med restaurering av veteranbiler og bygging av prototyper. En Lada Cabriolet (Lada Bohemia) og en Tatra 603-basert sportcoupe er blant prototypene de har bygget. I tillegg til egne prototyper har de vært involvert i prosjekter hos Dioss og Innotech.

Eger

Modellnavn hos GAZ. 4x4 lastebil. (GAZ 3308/3325)

Ego

Tysk bilmerke, (1921-27). Mercur Flugzeugbau GmbH i Berlin var etter 1. verdenskrig på leting etter et nytt produkt, og valget falt på bilproduksjon. I 1925 gikk bedriften konkurs, men produksjonen ble overtatt av et nytt selskap, Hiller Automobilfabrik AG, og Ego-bilene ble videreprodusert fram til 1927.

Ehrhardt

Tysk bilprodusent. Det første Ehrhardt-firmaet i bil-historien var Fahrzeugfabrik Eisenach, Heinrich Ehrhardt. Det kan du lese mer om under EMW og Wartburg. Da Heinrich Ehrhardt trakk seg ut av Fahrzeugfabrik Eisenach i 1904, etter uoverensstemmelser med den øvrige ledelsen, startet han sammen med sønnen Gustav Ehrhardt en ny bil-fabrikk, Ehrhardt Automobilwerke, med avdelinger i Düsseldorf, Ehrhardts hjemby, og i Zella-Mehlis/Thüringen. Og som i Fahrzeugfabrik Eisenach baserte han seg på lisenser fra franske Decauville. Ehrhardt-Decauville-bilene var store og kraftige, og med sin bakgrunn i våpenindustrien reklamerte Ehrhardt bl.a. med sylindere støpt i kanonstål. I begynnelsen av 1920-årene gikk salget heller dårlig, mest fordi bilene var dyre. I 1922 kjøpte det svenske sukkervare-konsernet Kanold opp aksjemajoriteten i Ehrhardt Automobilwerke, og slo det året etter sammen med en annen bil- og karosseri-produsent, Berliner-firmaet Szawe (Szabo & Wechselmann). Produksjonen fortsatte til 1924, da Szabo & Wechselmann gikk konkurs, og merkenavnet Ehrhardt forsvant ut av historien. Det siste året var merkenavnet Ehrhardt-Szawe. I de tidligere Ehrhardt-fabrikkene i Zella-Mehlis hadde et nytt firma, Pluto Automobilfabrik, etablert seg, og de holdt det gående med lisens-produksjon av franske Amilcar, inkludert varebilutgaver, fra 1923-27.

Ehrhardt (DDR)

Øst-tysk racerbilmerke. Etterkrigs. BSG Post Dresden er også brukt som merkenavn.

Eibach

Tysk bilmerke, (1924). En tre-hjuling med to hjul og to passasjerplasser foran. Føreren satt over det enslige bakhjulet, og bilen ble drevet av en 200 ccm DKW-motor.

Eigler

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW motorsykkelmotor. Også merkenavnet HBH er brukt.

Eisenach

Eller Eisenacher. Se EMW og Wartburg

Eisenhammer

Tysk motorsykkelmerke, (1923-26). Produsert i Thalheim.

Eisler

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1920-26). Bygd hos firmaet Tovarna na Stroje, Eisler & spol.

Ekamobil

Ing. Erhard Brandis i Berlin laget i årene 1913-14 en tre-hjuling under dette merkenavnet.

Ekornet (Det røde .....)

Bielka A-50. Prototype på en minibil. Laget i 1956 ved motorsykkelfabrikken IMZ i Sverdlovsk, i samarbeide med NAMI.

Klikk på bildet for å forstørre det!

ElAZ

(J)Elabuga (eller (J)Elabuzhsky) Automobilnij Zavod. (1984-). Russisk bilfabrikk som i dag samarbeider tett med General Motors. Opprinnelige planer for fabrikken var først traktorer, senere småbiler, men ingenting av dette ble noe av. Forhandlinger med Daewoo kom det heller ingenting ut av. Men i desember 1995 ble det skrevet kontrakt med General Motors, og fra 1996-98 ble den brasilianske versjonen av Chevrolet Blazer montert her. Nå monteres Opel Vectra. Underavdelinger lager også spesialpåbygg for lastebiler, f.eks. tømmerbiler.

Electra

Firma H. Krüger i Berlin produserte 1899-1900 en liten elektrisk drevet to-seters bil med dette navnet.

Eleks Polyus

Kompania Eleks Polyus drev, med hovedkontor i Moskva, en mangslungen virksomhet i flere russiske storbyer. I bilsammenheng kan nevnes at de var forhandlere for bl.a. VAZ, VIS og UAZ, at de drev stort innen bilutleie, og at de (pr. 2004) hadde en flåte på rundt 200 gule drosjer i Moskva. Under navnet Moskovskoe Taksi hadde de også et prosjekt med forlengede utgaver av VAZ (Lada) 2104 og 2105, til taxi-bruk. Selskapet gikk konkurs i april 2011, og var da en av de fem største Lada-forhandlerene i Russland.


VAZ 2104 og VAZ 2105 i forlenget "Moskovskoe Taksi"-utgave

Elektric

Se A.A.A.

Elfa

Tysk motorsykkelmerke, (1926-32). Elstwerdaer Fahrzeugwerke AG, E.W. Reichenbach, Elsterwerda.

Elfe

Tysk motorsykkelmerke, (1923-30). Produsert i Dresden, senere i Brand-Erbisdorf.

Elite (Sovjet-Unionen)

Modellnavn brukt på 4. generasjon Moskvitch. Navnet Elita er også brukt. I Sverige og Finland ble også 3. generasjon Moskvitch kalt Elite.

Elite (Tyskland)

Tysk bilmerke, (1914-28). Med basis i det lille firmaet Lüders KG, som hadde produsert båtmotorer, samt et par småbiler, ble Elite-Motoren-Werke AG opprettet i 1914, i Brand-Erbisdorf i Sachsen. Startkapitalen kom fra Georg Günther, som tidligere hadde grunnlagt Presto-Werke, og Jörgen S. Rasmussen, DKWs grunnlegger. I 1916 ble firmanavnet endret til Elite-Werke AG. I 1917 kjøpte de Berlin-firmaet Gebhardt & Harborn, som produserte 3-hjuls elektriske biler under merkenavnet Geha. Dette firmaet ble nå Elite sin Berlin-avdeling, og en ny 4-hjuls elektrisk bil produsert her fikk merkenavnet Elite. Produksjonen i Berlin opphørte i 1923, men firmaet som kjøpte anleggene i Berlin, Muchow & Co., tok produksjonen opp igjen i 1926. I Brand-Erbisdorf hadde bilproduksjonen vært heller liten, men fra 1920, da ting begynte å normalisere seg etter 1. verdenskrig, øket Elite produksjonen av både nyttekjøretøyer og personbiler. Sistnevnte i den øvre middelklasse, både pris- og kvalitetsmessig. I 1921 overtok de bilprodusenten Rex-Simplex i Ronneburg, vest for Zwickau. Rex-Simplex-bilene ble bygd videre under navnet Elitewagen fram til 1923, da produksjonen i Ronneburg ble nedlagt. I 1927 slo Elite-Werke seg sammen med selskapet Diamant i Siegmar-Schönau, og i årene 1927-28 het både firmaet og bilene Elite-Diamant. Diamant produserte motorsykler i årene 1903-1908, (da holdt de til i Reichenwand), og i årene 1926-1928 og 1931-1942. Også motorsyklene ble kalt Elite-Diamant fra 1927. Slutten av 1920-årene betydde økonomiske nedgangstider også hos Elite, og en annen grunn til at det gikk dårlig var for mange ulike modeller i samme størrelse. I 1928 ble bilproduksjonen nedlagt. Opel kjøpte fabrikkene i Brand-Ebisdorf, men solgte dem tilbake til de opprinnelige eierne allerede året etter. Deretter lå anlegget her ubrukt fram til 1935, da Jörgen S. Rasmussen tok det i bruk til produksjon av deler for Auto-Union-konsernet.

Elite-Diamant

Se Elite (Tyskland)

Elitewagen

Se Elite (Tyskland)

ELLRI Design

Tsjekkisk styling-firma. Etablert 1992. Hjemmeside: http://www.ellri.cz/

EL Motors

Russisk karosserifirma, med utspring i designbyrået NAMI. Bygde i 1997 en 2-dørs coupé kalt RCM, (Road Coupé Moscow), basert på understell/motor/drivverk fra en 1994-modell BMW M3, og karosseriet fra en 1957/58 GAZ M21 Volga. (En annen lignende Volga coupe ble bygd av firma Autolak i 2001). Har også bygd en "custom" ZIM med motor/drivverk fra Mitsubishi Pajero 3.0 V6 og en Moskvitch 401 "Hotrod" med BMW-motor.
Hjemmeside: http://www.elmotors.webzone.ru/

EL Motors RCM

Elpo

Tsjekkoslovakisk minibil fra årene etter 2. verdenskrig. Konstruert av Ladislav Požárek. 125 ccm CZ motor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

Elring

Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Dresden.

ELSA Plus

Autosport design. Tsjekkisk firma. Hjemmeside: http://www.elsaplus.cz/

Elster

Tysk motorsykkelmerke, (1924-26). Produsert i Elsterberg og Mylau.

E.M.A.

Tsjekkoslovakisk forsøk på å produsere elektriske kjøretøyer. (1971). EMA 1 var en personbil, mens EMA 2 var en varebil med karosseri fra Barkas B-1000.

EMG

Polsk firma i kit car-bransjen.

Emmag

Ungarsk motorsykkelmerke, (1923-27). Elsõ Magyar Motorkerékpár es Alkatreszygar, Budapest. Syklene var konstruert av Lõrincz Béla og fantes med 500 og 670 ccm motor.

Empede

Ukrainsk karosseribygger, 1911-14. (Odessa). Bygde bl.a. på tyske Adler-chassis. Grunnlagt av M.P. Dmitriev.

EMW

Tidl. øst-tysk bil- og motorsykkelmerke. Historien til EMW starter i 1896, året da våpenprodusenten Heinrich Ehrhardt etablerte Fahrzeugfabrik Eisenach AG, for å produsere kjøretøyer under navnet Wartburg. (Navnet Wartburg ble hentet fra en borg like ved.) Først tråsykler, fra 1898 lisensproduksjon av den franske bilen Decauville Voiturette. I 1903 ble det også laget noen elektriske biler, og disse fikk merkenavnet Eisenach. Ehrhardt forlot firmaet i 1904, etter uoverensstemmelser med den øvrige ledelsen, og dannet sammen med sønnen Gustav et nytt selskap. (Se Ehrhardt). Den nye ledelsen i Fahrzeugfabrik Eisenach gav bilene nytt merkenavn, Dixi, og dette navnet ble benyttet fra 1904 - 1929. (Ordet Dixi stammer fra latin og betyr "jeg har talt" eller "dette er siste ord"). (Fra 1904-06 hadde firmaet også leieproduksjon av Ultramobil). Fra 1907 ble selskapet pålagt produksjon av kjøretøyer for den tyske armé. Dixi personbiler hadde et godt rykte og solgte bra. I England ble de markedsført under navnet Leander, i Frankrike ble de kalt Regina-Dixi. Inspirert av Fords suksess med T-Forden startet man utvikling av en småbil "for folket", men 1. verdenskrig satte en stopper for prosjektet, og det kom ikke i gang igjen før 1921. I 1920 skiftet fabrikken navn til Dixi Werke AG, og samme år ble de kjøpt opp av Gothaer Waggonfabrik, en jernbanevogn-fabrikk. (Se også Cyklon). Det egne småbil-prosjektet viste seg å være for komplisert for serie-produksjon, og man inngikk isteden en avtale om lisens-produksjon av den engelske Austin Seven. I 1928 trengte man penger. De kom fra BMW, (Bayerische Motorenwerke), som kjøpte seg inn som hovedeier, og fra 1929 ble Dixi byttet ut med BMW som merkenavn. Den lisensproduserte Austin Seven ble omdøpt til BMW Dixi. Etterhvert ble det produsert flere og flere BMW-modeller i Eisenach, fram til 2. verdenskrig satte en foreløpig stopp. I 1945 havnet fabrikkene, (65% av dem var ødelagt), i østsonen, og ble fra september 1946 innlemmet i det sovjetiske selskapet Awtowelo. (Awtowelo eksisterte fra 1945 til 1952 og var opprettet bl.a. for å overta den virksomheten BMW hadde hatt i det som i 1945 ble til østsonen, både bil- og motorsykkel-fabrikasjon). Fabrikken ble døpt om fra Eisenacher Maschinen- und Fahrzeugfabrik, som den nå het, til Sowjetische AG Machinenbau Awtowelo. (Se også AWO). Allerede i oktober 1945 var det bygget noen få nye BMW-biler fra deler som lå på lager, og i 1946 kom produksjonen i gang igjen. Først mest motorsykler, fra 1948 også for fullt biler, alle kopier av førkrigs BMW. Også BMW-navnet ble brukt, (Awtowelo BMW), men etter protester fra BMW-konsernet, som var re-etablert i München, ble merkenavnet forandret til EMW (Eisenacher Motorenwerke) i 1951. I 1952 kom bedriften igjen på tyske hender, og fikk navnet VEB Automobilwerk Eisenach, forkortet AWE. (Fabrikkens racerbiler, som var ganske framgangsrike på begynnelsen av 1950-tallet, fikk AWE som merkenavn). I 1955 var det slutt på produksjonen av modeller basert på førkrigs BMW-design, og dermed også slutt på EMW som bil- og motorsykkelmerke. (1954-55 ble det bare produsert motorsykler og kommersielle EMW-modeller, som varebiler og ambulanser). Produksjonen av IFA F9 var i årene 1953-55 lagt til verket i Eisenach, og fra 1956 er igjen Wartburg på plass som merkenavn. (Se Wartburg for historien videre). Noen av EMW og IFA bilene, bl.a. EMW 327 cabriolet og IFA F8/F9 cabriolet, fikk karosseri hos VEB Karosseriewerk Dresden, en bedrift som før krigen het Gläser og var en svært anerkjent karossør.

Engel

Tysk motorsykkelmerke, (1925). Produsert i Merseburg.

Engelhardt

Tysk bilmerke. Det lille firmaet Hermann Engelhardt Motoren- und Automobilbau, Berlin, produserte i årene 1900-1902 en småbil der man kunne veksle mellom passasjer-seter og et varebilkarosseri.

Enka

Tsjekkoslovakisk sykkelbil konstruert i 1925. En videreutvikling av bilen D.I.S.K. fra 1924. Produsert i rundt 50 eksemplarer mellom 1928 og 1932. Navnet Enka er den fonetiske uttalen av bokstavene NK, forbokstavene i etternavnene til (Ing. Břetislav) Novotný (konstruktøren) og (F.) Koland (fabrikanten som finansierte og bygget bilen). Se også D.I.S.K. og Aero .

Serie med mobile sovjetisk/russisk bygde gravemaskiner. Produsert i Kiev, i Kalinin og i St. Petersburg/Leningrad. Se bl.a.
http://www.ddr-landmaschinen.de/fahrzeugseiten/umschlagliste89.htm

Eos

Tysk bilmerke, (1922-23), Rossineck & Co., Berlin. Småbil. Fra 1921-22 var bilen blitt markedsført under navnet Erco.

ErAZ

(J)Erevansky Avtomobilny Zavod. (Automobilfabrikken i Jerevan). (1967 - ) Søsterfabrikk av RAF, men ErAZ lagde helst varebilutgaver av RAF-bilene. I 1976 viste de en modell med elektrodrift, og en modell av egen design, ErAZ 3730, ble presentert i 1990. Ingen aktivitet hos ErAZ pr. mars 2002. Se også LARZ.

Erco

Tysk bilmerke, (1921-22), Rossineck & Co., Berlin. Småbil. Fra 1922 og fram til produksjonen stoppet året etter, ble den markedsført under navnet Eos.

Erdmann

Se F.E.G.

Ergo

Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Leipzig.

Ermak

Se Ataman

Eryx

Se Oryx

Eska

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1937-39). Kastrup & Swotlick, Eger.

ESMA

Dette firmaet i Moskva lager bl.a. noe de kaller superkapasitatorer. Noe som ligner batterier, men som skal være mye mer effektivt, ikke inneholde bly, og kunne lades opp på 12-15 minutter. Med pengestøtte fra Moskva by og med hjelp fra flere samarbeidspartnere har de bl.a. (2002) bygget en prototype på en buss og en elektro-utgave av GAZ Gazelle. Begge drevet med elektrisitet fra superkapasitatorer.
Hjemmeside: http://www.esma-cap.com

Prototype på miljøvennlig minibuss drevet av superkapasitatorer.

ESO

Tsjekkoslovakiske ESO laget moto-cross, speedway og isbane motorsykler. Startet så smått i 1949 med en gjeng entusiastiske unge karer. Firmaet ble nasjonalisert tidlig på 1950-tallet, og innlemmet i Jawa-konsernet i 1964. Syklene har siden da båret Jawa-navnet, men fabrikkene eksisterer fortsatt, som Jawa sin avdeling for speedway-sykler.

ESTfield

Estisk byggesettbil. (1999 - ) Kopi av Lotus Seven. Bygget av firmaet Race Tech Ltd. i Tartu (1992 - ) som også produserer bl.a. deler og tilbehør til gocarter. Hovedmarkedene til ESTfield er Estland, Sverige og Storbritannia. Bilene kan leveres med en rekke ulike motorer, bl.a. Lada- eller Moskvitch-motor. (Audi- eller BMW-motor er mest brukt). I Storbritannia finnes det forøvrig en tilsvarende "kit car" som heter Westfield.
ESTfields hjemmeside: http://www.racetech.ee/

Estonia

Estiske racerbiler, fra begynnelsen bygget av ingeniører hos Tallinn Auto Repair Works No. 1. Den første var ferdig i 1958, og disse første modellene var delvis basert på motorsykkel-deler. Senere ble det samarbeide med øst-tyske Melkus (Wartburg), og på 1980-tallet kom en modell med Moskvitch 412-motor. Også Volga og Chaika-motorer har vært brukt. Estonia er blitt sponset av bl.a. Valvoline og har vært ganske framgangsrike på racerbanene. Fabrikken eksisterer fortsatt, og er nå privatisert under navnet Kavor Motorsport.

Esweco

Tysk motorsykkelmerke, (1939). Fabrikkene lå i Chemnitz.

Esztergom

Esztergom er et ungarsk selskap som setter sammen Suzuki-biler i Ungarn. Selskapet eies (pr. 2002) med 90% av Suzuki og 10% av den ungarske stat.

ETZ

Se Zierk

Eurobus

Bussfabrikk i Zagreb, Kroatia, tidl. Jugoslavia. Benytter bl.a. chassis fra MAN og Volvo. Basert på det tidligere TAZ.

Eurocar

Sammensettingsfabrikk for Skoda i Ukraina. De første prøvebilene trillet av samlebåndet i desember 2001, og de første bilene ut til kunder ble levert i juni 2002. De ukrainskbygde bilene har litt høyere bakkeklaring enn tilsvarende tsjekkiskbygde, for å kunne takle dårligere vegstandard. Fabrikken har også (pr. 2003) planer for sammensetting av Skoda Fabia, Audi A4 og Audi A6. Og på sikt snakker man i tillegg om Volkswagen-produkter.

Ewans

Karosseribygger i Warszawa, fra før 1917.

Excelsior

Tysk motorsykkelmerke. Syklene ble laget i Brandenburg, i årene 1901-03 og fra 1934-37.

Exor

Tysk bilmerke, (1923-24). Excelsior Maschinen-Gesellschaft, Berlin. En småbil, konstruert av Karl R. Neumann og utstyrt med en 5/16 hesters Atos-motor.

EZSA

Engelski Zavod Spetsializirovannykh Avtomobilij, 1993 - . Bybusser, spesialkarosserier, tilhengere m.m.

Fabianski

Polsk motorsykkelmerke (1936-39)

Fafik

Se WFM

Fagad

Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Magdeburg.

FAI

Lett panserkjøretøy basert på GAZ-A (1933-36) og GAZ-M1 (1938) Mer om slike kjøretøyer på http://www.wargaming.net/tanks/ussr.htm

Falke

Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Tarthun.

Famo

Fahrzeug- und Motoren-Werke GmbH, Breslau, Tyskland. (1935-45). (Etter 2. verdenskrig ble Breslau liggende i Polen og heter i dag Wroclaw.) Firmaet ble etablert da Junkers-konsernet i 1935 kjøpte maskinverkstedene til Linke Hofmann Busch Werke i Breslau og startet produksjon av dieselmotorer, kompressorer og beltekjøretøyer under merkenavnet Famo. Fra 1937 ble de involvert i utvikling og produksjon av militære kjøretøyer, bl.a. halvbeltekjøretøyer som de produserte sammen med Vomag og Tatra. I 1939 ble Ursus i Warszawa innlemmet i konsernet og i 1942 ble de to slått sammen til Warschauer Vereinigten Maschinenfabriken GmbH (Waverma), mens Junkers ble tvunget til å selge seg ut. Ettersom krigen skred fram ble anleggene både i Warszawa og Breslau forlatt, og flyttet vestover til nye lokaler i Schönebeck ved Dessau. I 1945 var det meste ødelagt, men avdelingen i Schönebeck gjenoppstod etterhvert under russisk administrasjon. Først som Fahrzeug- und Apparatebau Schönebeck, fra 1948 som Fahrzeugwerk Schöneberg IFA, senere Traktorenwerke Schönebeck. Hovedproduktet nå var traktorer og landbruksutstyr, bl.a. traktoren ZT 300. Firmaet eksisterer fortsatt og har siden 1999 vært en del av Doppstadt-Gruppen, som produserer utstyr og maskiner for jord- og skogbruk.
Det fantes på 1920-tallet også et tysk motorsykkelmerke som het Famo, (1923-26). Dette merket ble produsert i München.

Famos

Se FAP Famos

FAP Dubrava

Jugoslaviske busser fra FAP-konsernet. Se FAP Sanos og TAZ. Dubrava ble etterhvert bare produsert hos TAZ.

FAP Famos

Jugoslavisk lastebilfabrikk. (1953 - ) (FAbrika motora Priboj). I dag i Serbia. De første vognene var lisens-bygg fra Saurer, senere ble det OM (Fiat) og fra 1972 har fabrikken lisensbygd Mercedes Benz lastevogner. FAP er også brukt som merkenavn alene, FAP Famos forteller at motoren kommer fra motorfabrikken Famos i Sarajevo. FAP-konsernets busser ble produsert hos FAP Sanos, TAZ og Ikarus i Zemun.

FAP Sanos

Opprinnelig etablert i 1946 som bussfabrikken "FAS 11 Oktomvri" i Skopje, tidl. Jugoslavia, i dag Makedonia. Produserte fra midten av 1960-tallet busser for FAP-konsernet, sammen med TAZ og Ikarus i Zemun. Se også FAP Dubrava. I 1972 startet man lisens-produksjon av Mercedes Benz-busser, noe de fortsatt gjør. Noen få Sanos-busser kom til Norge (Bergen) på 1980-tallet. Sanos-navnet kom inn samtidig med lisens-avtalen med Mercedes Benz og er avledet av "samonoseca karoserija", som betyr selvbærende karosseri. Privatisert på 1990-tallet etter oppsplittingen av Jugoslavia. Sanos ledd-busser settes også sammen på lisens hos russiske TMZ.
Hjemmeside: http://www.mchamber.org.mk/sanos.htm

Farmer

Se Fermer

FAS 11 Oktomvri

Fabrika Autobusni Skopje. (11 Omtomvri henspiller på 11. oktober og oktober-revolusjonen i 1917.) Se FAP Sanos

Favorit (D)

Tysk motorsykkelmerke, (1933-38). Favorit Seiten- und Fahrzeugbau, Berlin-Baumschulenweg.

Favorit (DDR)

Se Thoms

F.E.G.

Tysk bilmerke, (1904-08). Friedrich Erdmann, Gera. De to første årene ble Erdmann brukt som merkenavn. I 1908 ble produksjonen innstilt. Erdmann sitt patent på friksjonsgear ble senere brukt av B.M.F.

Feitelberg

Firma Torgovij Dom E. Feitelberg i Riga bygde i 1904-07 noen få biler basert på deler fra tyske Ultramobil, som igjen var basert på Oldsmobile Curved Dash.

Fejes

Ungarsk bilmerke, (1923-28). Fejes Lemezmotor es Gepgyar (Fejes Platemotor and Machine Factory) ble grunnlagt av konstruktøren Jenö Fejes, for å produsere biler etter han spesielle konstruksjon. Bilene skulle kunne bygges av ufaglært arbeidskraft og med enkle midler. Det ble i størst mulig grad brukt pressede og sveisede jernplater, og ikke engang motorblokken var støpt. Bilene var langt fra vakre, men det betydde lite i 1920-årenes Ungarn. Privatpersoner hadde verken midler eller anledning til å kjøpe bil likevel. Det var de militære og postvesenet Fejes regnet som sine hovedkunder. Konstruksjonsteknikken ble senere solgt til det britiske firmaet Ascot.

Fekö

Se Köhler

Ferdinand

Se Auto Centrum Ferdinand

Fermer

Fermer eller Farmer er et modellnavn brukt av UAZ, bl.a. på kombinert-bilen UAZ-3909.

Fiat

Italienske Fiat har helt siden tidlig på 1900-tallet samarbeidet med russerene. Den største suksessen er utvilsomt Fiat 124, (senere 125), som italienerene presenterte i 1966, og som russerene har gjenskapt i million-antall som VAZ (Lada). Og polakkene som Polski-Fiat 125P. Lisens-produksjon av Fiat 124 foregår også i Spania, India, Tyrkia og Egypt.
I dag settes det også sammen Fiat-modeller hos GAZ. "Byggesett" som kommer fra Fiat sine fabrikker i Polen og Brasil.
Fiat har også samarbeidet med andre øst-europeiske fabrikker, som Zastava og Balkan.

Fiedler

Tysk bilmerke, 1899-1900. Elektriske biler, bygd hos Berliner Elektromobil- und Accumulatoren-Gesellschaft. Flest varebiler, men også noen personbiler.

Filippov

Firma i Moskva. Bygde en bil, ca. 1913.

Flader

(Øst-)tysk produsent av brannbiler. (1904-10 og 1921-29).

Fora (Bil)

Modellnavn hos VAZ, utgave av Niva. (VAZ 212180). Produsert hos datter-selskapet Bronto.

Fora (Motorsykkel)

Modell fra motorsykkelfabrikken Krasnij Oktjobr.

Ford

Også Ford har samarbeidet med russerene siden tidlig på 1900-tallet, og en stor samarbeidsavtale ble undertegnet i 1929. Den førte med seg bl.a. at Ford A og Ford AA ble satt sammen på Spartak-verkene (senere KIM) i Moskva og at GAZ-fabrikkene i Nishny Novgorod/Gorkij ble bygd. Se GAZ og også KIM. I dag har Ford joint-venture avtaler både i Hviterussland og i Russland. I Hviterussland bygges Ford Escort og Ford Transit i en tidligere lastebilfabrikk, og i Russland settes det opp et produksjonsanlegg for Ford Focus i Vsevolozhsk, en forstad til St. Petersburg.
Før 2. verdenskrig satte Ford opp fabrikker flere steder i Øst-Europa, bl.a. i Romania og i Latvia (Ford-Vairogs). I Tyskland startet Ford opp en montasje-fabrikk i Berlin-Westhafen i 1926. Her ble det satt sammen Ford Model T, Model B og Model BF. Det to siste var videreutviklinger av Model A, og ble også benevnt som Model AB og Model ABF. I 1930 flyttet Ford virksomheten vestover, til Köln, der konsernet fortsatt holder til. Under og etter 2. verdenskrig, fra 1939-47, ble det montert Ford lastebiler i Berlin-Johannisthal.

Ford-Vairogs

Se Vairogs

Fordson-Putilovets

Firma Putilovskij Zavod/Krasnij Putilovets produserte fra 1924 av Fordson traktorer under navnet Fordson-Putilovets, men uten å ha inngått noen lisensavtale med Ford. Henry Ford godtok likevel at dette skjedde, og sendte endatil en delegasjon til Sovjet-Unionen for å se på produksjonen. Traktorene var grovbygde og produksjonen lite effektiv.

Fors

Pansret utgave av VAZ (Lada) Niva, for pengetransport. (VAZ 212182). Produsert hos datterselskapet Bronto.

Forma

Modellnavn brukt av VAZ (Lada) i Tyskland. Samara i sedan-utgave. (VAZ 21099).

Fortuna

Russisk motorsykkelmerke. Moskva. Før 1917. Lisens fra sveitsiske Dufaux-Motosacoche.

Foth

Tysk bilmerke. Carl Foth Maschinenbau i Dömitz bygget i årene 1906-07 noen få eksemplarer av en 8 PS voiturette.

Foton

Lastebiler av det kinesiske merket Foton har siden 2004 blitt satt sammen i Ukraina, hos selskapet OOO Gruzovye Automobili. Selskapet importerte tidligere ferdige biler fra Kina.

Fox

Se Tedom

F.P.

Ungarsk motorsykkelmerke, 1924-25. Frohner & Pasztelyi Motos, Budapest.

Se Richter

Frada

Tsjekkoslovakisk minibil fra 1950-tallet. 97 ccm Sachs-motor. Oppkalt etter konstruktøren František Adámek.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

Fram

Tsjekkoslovakisk buss-merke, 1927-39. Vozovka a.s., Kolin. De første bussene var østerriske Perl-busser med egne karosserier. Senere bygde de busser på flere ulike chassis, inntil de gikk konkurs i 1939.

Framo

(Øst-)Tysk bilmerke som har delvis felles historie med DKW. Det var danske Jørgen Skafte Rasmussen som i 1904 grunnla den maskinfabrikken som fra 1922 begynte å produsere motorsykler, og fra 1928 biler, under navnet DKW. (Maschinenfabrik Zschopau, se mer under DKW). Produksjonen av DKW nyttekjøretøyer (små tre-hjulinger) ble fra 1927 lagt til en annen av Rasmussens fabrikker, Metallwerke Frankenberg, som han hadde startet i 1923, og som fra starten av produserte tilbehør og deler til motorsykkel-industrien, både til DKW-sykler og til andre merker. Mens resten av DKW ble slått sammen med Audi, Horch og Wanderer til Auto-Union i 1932, ble Metallwerke Frankenberg døpt om til Framo-Werke (Frankenberg Motoren-Werke), og flyttet i 1934 til byen Hainichen. Samtidig kom den første fire-hjulingen. Framo-Stromer og Framo-Piccolo het Framo sine forsøk i personbilsmarkedet, men det ble aldri noe stor suksess. Etter to år og ca. 1100 personbiler ble det besluttet av fabrikken skulle holde seg til de små nyttekjøretøyene.
Etter krigen havnet også Framo i Øst-Tyskland, og kom inn i IFA-systemet. Produksjonen av biler kom i gang igjen i 1949, med en liten lastevogn, Framo V501, som var blitt introdusert i 1943. Deretter, i 1952, kom Framo V901, med motor fra IFA F9. Fra 1954 het bilene IFA Framo. I 1957 ble bedriften slått sammen med flere andre til VEB Barkas-Werke, og bilene skiftet igjen navn, til Barkas. Se Barkas.

Denne biltypen het først Framo V901 (1952-54), så ble det IFA Framo V901/2 (1954-57), og til slutt Barkas V901/2. Denne finske bilen er en 1957-modell, og har altså Barkas-merke i fronten. Modellen ble avløst av Barkas B1000 i 1961.
Foto: Thomas Sjölund, Classic Motor Magazine

Mer Framo-historie på http://www.f-r-a-m-o.de/

Frankenberg

Se Framo

Frant

Se ZiD

Freia

Tysk bilmerke, (1922-27). Det første året het fabrikken Kleinautobau AG, senere Freia Automobil AG. De holdt til i Greiz/Vogtland.

Freitag

Se Thassler

Freital

I perioden 1925-26 ble merkenavnet Freital brukt på noen av motorsyklene fra DKW.

Freudenberg

Russisk motorsykkelmerke. St. Petersburg. Før 1917.

Freze

Vognfabrikant Pjotr A. Freze, (Freze også skrevet Frese), og motorfabrikant Evgenij A. Jakovlev konstruerte i 1896 den første russisk-bygde motorvogn, og rundt 1900 bygde firmaet en elektromobil. Freze, som hadde startet sitt firma i 1873, døpte det i 1902 om til Akcionernoe obschestvo postroiki i ekspluataciji avtomobilej "Freze & Co". Samme året bygde firmaet Russlands første trolleybusser, basert på franske Lombard-Gerrain chassis, men med russiske Schulenburg elektromotorer. Freze fortsatte å lage biler (og motorsykler) fram til 1909, men da med franske De Dion forbrenningsmotorer. Totalt satte Freze sammen ca. 200 biler av ulike typer, før de i 1910 ble en ren karosseri-fabrikk og en underavdeling av RBVZ (Russo-Balt). I tillegg til å bygge karosserier på Russo-Balt chassis bygde de også på chassis fra Germain (Belgia), Minerva (Belgia), Renault (Frankrike) og Clement-Bayard (Frankrike). Både Freze og Jakovlev holdt til i St. Petersburg, og også Romanov-vognene (1899-1901) ble bygd hos Freze. Fra 1903 - 1908 produserte Freze motorsykler på lisens fra belgiske Sarolea. Se også Jakovlev & Freze .

Frigator

Se AKZ

Fross-Büssing

Østerrisk og tsjekkoslovakisk lastebilmerke. Bygd på lisenser fra tyske Büssing. I Østerrike ble bilene bygd fra 1909 til 1945, både lastebiler og busser. I 1920 ble det etablert en avdeling for lastebil-produksjon i Praha, i det nydannete Tsjekkoslovakia, og produksjonen her pågikk fram til 1931. Bilene fra Praha ble også solgt under navnet Liberta.

Früngel

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. Først BMW motorsykkelmotor, senere motorer fra Lancia.

FSC

Polsk bilfabrikk. Fabryka Samochodow Ciezarowych. (Bilfabrikken for tunge kjøretøyer). Se Zuk og Lublin

FSD

Polsk bilfabrikk. Fabryka Samochodow Dostawczych (= Fabrikken for varebiler (delivery vehicles)) Se Nysa

FSL

Fabryka Samochodow w Lublin. Se Lublin.

FSM

Polsk bilfabrikk. Fabryka Samochodow Malolitrazowych. (Bilfabrikken for små biler). (1971 - ) (Navnet FSM ble ikke offisielt før i 1972). FSM ble til etter en utvidelse av motorfabrikken WSM, som bl.a. laget motorene til Syrena, og også flere andre fabrikker ble underlagt FSM. Fra 1971 av bygget FSM komplette Syrena'er og i årene 1971-74 bygde de Syrena sammen med FSO. Fra 1974 overtok de hele produksjonen av Syrena ettersom FSO behøvde mer produksjonskapasitet for Polski-Fiat. Ellers har FSMs hovedprodukt vært FSM/Fiat 126P, (1972-2000), en polsk versjon av småbilen Fiat 126. Den ble også kalt Maluch, "småen". Fra 1979 og til modellen ble nedlagt i desember 2000 ble samtlige Fiat 126 bygd i Polen. Fabrikken heter i dag Fiat Auto Poland og bygger bl.a. Fiat Cinquecento. Endel historiske bilder og bilder av prototyper finnes på http://www.116cui.gmxhome.de/D%20oldtimer.htm

FSO

Polsk bilfabrikk. Fabryka Samochodow Osobowych. (Bilfabrikk for personbiler). Ligger i Warszawa. Startet i 1951. Den første modellen het Warszawa M-20, og var en kopi av den russiske GAZ Pobeda. I 1957 kom en modernisert utgave. Men mens Pobeda ble nedlagt i 1958 fortsatte produksjonen av Warszawa helt til den ble utfaset til fordel for Polski-Fiat i 1972. I 1961 ble enda en oppdatering av Warszawa introdusert, og modellbetegnelsene endret fra M-20 til 201 og 202. Senere kom 203 og 204, men så protesterte Peugeot, som mente at de hadde retten til tre-sifrede modellbetegnelser med null i midten. Warszawa endret da til 223 og 224. Sedan-utgaven kom i 1964, og en stasjonsvogn-utgave i 1965. En pickup ble også laget, og på 1960-tallet kunne Warszawa leveres med 1,7 liters diesel-motor fra Perkins. Småbilen Syrena ble utviklet hos FSO, som et rimelig alternativ til Warszawa, og produsert her fra 1957 til 1972. Deretter delte FSO og FSM en periode på produksjonen av Syrena, deretter (1974-83) ble Syrena produsert hos FSM. Fra 1968 lisensproduserte FSO Fiat-modeller under merkenavnet Polski Fiat, hovedsaklig modellen 125p, (1968-91), basert på Fiat 125 som da gikk ut av produksjon i Italia. Andre Fiat-modeller produsert i Polen var 127, 128, 131, 132, Ritmo og Zastava 1100, produsert mellom 1973 og 1983. I Danmark ble Polski Fiat/FSO 125p solgt som Polski Fiat/FSO Polda.
Ny modell, Polonez, introdusert i 1978. Merkenavnet endret til FSO i 1981. Senere modeller av Polonez har blitt solgt/eksportert som FSO Caro, FSO Prima, FSO Atu og FSO Celina. Analog, en pickup-prototype med firehjuls-trekk, ble vist i 1994. Polski Fiat (FSO) ble importert til Norge fra 1972/73 og fram til 1983. Det ble tilsammen solgt ca. 2300 Polski Fiat (FSO) 125p og 350 Polonez her i landet. Fabrikken ble kjøpt av Daewoo i 1996, som straks innførte sine egne modeller og endret firmanavnet til Daewoo-FSO. På noen eksport-markeder ble Daewoo brukt som merkenavn også på de gamle FSO-konstruerte bilene. Pr. 1999 utgjorde Polonez-modellene bare 6% av personbilproduksjonen hos FSO. Resten var Daewoo-biler, og produksjonen av Polonez ble stoppet etter første kvartal 2002. Daewoo-FSO fikk et kraftig skudd for baugen da moderselskapet i Sør-Korea gikk konkurs i 2001, og våren 2005 står de igjen ovenfor store problemer, da britiske MG-Rover, en potensiell samarbeidspartner, også gikk overende. I 2004 ble Daewoo-navnet fjernet fra selskapsnavnet.
En pickup-utgave av Polonez ble fra 1985 produsert (og eksportert) som FSO Truck, senere Daewoo-FSO Truck med diesel-motor fra Indenor/Peugeot. Fram til 2002 ble pickup-utgavene produsert hos Nysa Motor, som var overtatt av FSO og dermed også ble et Daewoo-eid selskap. I 2002 ble Nysa Motor slått konkurs, men produksjonen av FSO Truck ble reddet, i første omgang, ved at en gruppe polske Daewoo-forhandlere gikk inn med nok penger til at produksjonen kunne fortsette. Senere ble selskapet PFS stiftet.
FSO eksperimenterte på 1990-tallet med en motorsykkel-modell, en liten trail-sykkel.
Se Polski Fiat for mer om FSO i Norge.
Mer FSO-historie finner du her og her: FSO history
Endel historiske bilder og bilder av prototyper finnes på http://www.116cui.gmxhome.de/D%20oldtimer.htm
Hjemmeside FSO: http://www.fso-sa.com.pl

FSOP

Fabryka Samochodow Osobowych i Polciezarowych. (Fabrikk for produksjon av personbiler og lette nyttekjøretøyer). De tidligere CWS-fabrikkene ble døpt om til FSOP i 1931, og produserte bl.a. Fiat på lisens, under merkenavnet Polski-Fiat. FSOP var underlagt PZINz, og Polski-Fiat ble også produsert i PZinz egen fabrikk. FSOP eksisterte fram til krigsutbruddet i 1939.

FSR

Polsk bilfabrikk. Fabryka Samochodow Rolnichzych (Fabrikk for landbruksredskaper) Se Tarpan.

Fulgura

Se Bergmann

FVK

Russiske FVK har siden 1993 laget en 4x4 pickup basert på VAZ (Lada) Niva-komponenter. Samarbeider med VIS.

GAD

GAD 500 var en polsk minibil. Prototype med 500 ccm motor. Bygd 1953.

Gallant

Ble brukt som navn på Ural motorsykler importert til Storbritannia av firmaet Neval, og modifisert for britiske forhold.

Gamper

Karosseribygger fra tiden før 1917. (Sosnowec).

Ganz

Se Ganz Transelektro

Ganz-Skoda

Se Ganz Transelektro

Ganz-Solaris

Se Ganz Transelektro

Ganz Transelektro

Ungarsk firma, Ganz Transelektro Traction Electrics Co. Ltd., oppkalt etter grunnleggeren Abraham Ganz, som opprinnelig var sveitser. Historien går tilbake til 1844, da han startet egen virksomhet i byen Pest, som produsent av hjul i støpejern. Siden 1892 har firmaet bygget elektriske lokomotiv, senere også trikker og hele togsett. En av Ganz' konstruktører, Gyorgy Jendrasik, bygde i 1912 Ungarns første dieselmotor, og i tillegg til å bruke motortypen i lokomotiver, bygde Ganz også lastevogner og busser i perioden 1913 til 1920. Bilene ble bygd på lisenser fra italienske Fiat og tyske Büssing, under navnene Ganz-Fiat og Ganz-Büssing, og under 1. verdenskrig bygde de militær-kjøretøyer på Benz-chassier satt sammen i Ungarn. Ganz bygde også i en periode biler og karosserier for Janos Csonka. Deretter gikk de tilbake til kun å produsere skinnegående materiell, med unntak av enkelte karosseri-oppdrag, bl.a. en prototype trolleybuss i 1933. Dieselmotoren til Jendrasik ble solgt til flere europeiske produsenter, og Ganz importerte en del ZIS og YaAZ lastebiler fra Russland og utstyrte dem med Jendrasik-motor. Som en følge av omstillingene i Øst-Europa ble en oppsplitting og privatisering av Ganz-konsernet påbegynt i 1988, og den delen som i dag er Ganz Transelektro kom på private hender i 1991, da det ble en del av det italienske Ansaldo-konsernet. Dagens produkter inkluderer igjen hjulgående kjøretøyer, trolleybusser, som bygges i samarbeid med polske Solaris, under navnet Ganz-Solaris og Ganz-Skoda. De har levert busser til Tallinn, og høsten 2003 ble det levert tre Ganz-Solaris trolleybusser til svenske Landskrona. Noe av drivverket i Ganz-Solaris-bussene blir levert fra Skoda og i 2006 ble Ganz Transelektro kjøpt opp av og innlemmet i Skoda-konsernet. Nytt firmanavn ble Ganz-Skoda Electric.
Hjemmeside: http://www.skoda.cz/ganz-skoda/key-information

Gasi

Gasi Motorradwagen GmbH i Berlin-Dahlem stod bak denne 3-hjuls og 2-seters sykkelbilen. Den ble bare produsert i et år, i 1921.

Gatter

Ingeniør Gatter i tsjekkoslovakiske Reichstadt (Zakupy) konstruerte i 1929 og 1930 et par prototyper på biler. En fire-seter og en to-seters sykkelbil.

Gaudigs

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. NSU/Fiat-motor.

GAZ

GAZ logo 1932-36

GAZ logo 1936-46

GAZ logo 1946-50

GAZ logo 1950-56

GAZ logo 1956-

Gorkovskij Avtomobilnij Zavod. (Automobilfabrikken i Gorkij). (Forkortet ГАЗ på russisk). Den 4. mars 1929 inngikk Sovjet-Unionen, (som en del av 5-års-planen for perioden 1928-32), en avtale med amerikanske Ford om bl.a. å sette opp en fabrikk for sammensetting av Ford A personbiler og Ford AA lastebiler basert på komponenter produsert i Sovjet-Unionen. Fabrikken skulle ligge i Nishnij Novgorod (Nedre Novgorod), og kalles NAZ, Novgorodskij Avtomobilnij Zavod. Denne delen av avtalen gikk ut på at når Ford foran modellåret 1932 presenterte sine nye modeller Ford B og Ford V8, skulle sovjet-russerne få kjøpe produksjonsutstyret til Ford A og AA for 3 millioner dollar. Produksjonen av NAZ-AA lastevogner kom som planlagt i gang i januar 1932, men i oktober samme år byttet byen navn til Gorkij, og følgelig måtte også fabrikken døpes om, til GAZ. (I 1992 fikk byen sitt gamle navn, Nishnij Novgorod, tilbake). Personbil-utgaven, kalt GAZ-A, eller "Gazik" på folkemunne, var en kopi av Ford A Phaeton og kom i produksjon i desember 1932. Den ble Sovjet-Unionens første masse-produserte personbil, og det første året ble over 10.000 Ford-A-kopier produsert i Gorkij. En pickup-utgave, GAZ-4, ble produsert fra 1933-36.
Lastebilen GAZ-AA ble produsert til 1949, (fra 1938 også i militær-versjonen GAZ-MM), men fra 1943 gjorde materiell-mangel at den ble forenklet med bl.a. canvas-tak. dører i tre, kun en frontlykt, kun bakhjulsbremser, firkant-profiler i skjermene m.m. Modellen GAZ-AAA, med to bakakslinger, ble produsert fra 1934 til 1945, også den i forenklet utgave fra 1943 av. Fra 1947 ble GAZ-AA også bygd hos UAZ, og i 1949 ble hele produksjonen av GAZ-AA flyttet over til UAZ, der modellen levde videre som GAZ-MM eller UAZ-MM, fram til 1951. Ulike spesial-versjoner opp gjennom årene var bl.a. GAZ-03-30 (buss), GAZ-55 (ambulanse), GAZ-410 (dumpers-lastebil) og GAZ-60 (med halvbelter).
Avtalen mellom GAZ og Ford gikk også ut på salg av ferdige importerte biler, og montering av Ford A og Ford AA basert på deler importert fra U.S.A. Denne monteringen kom i gang allerede i 1930, på to steder. Først i en fabrikk i Nishny Novgorod som stod klar i februar 1930. "Nishny Novgorods Automobilsammensettingsfabrikk nr. 1", også kalt Gudok Oktjabra eller "Oktober-signalet". Og fra august 1930 også i Spartak-verkene (se KIM) i Moskva. Avtalen mellom Ford og Sovjet-Unionen gikk ut på at det tilsammen skulle bygges 72.000 biler i de tre fabrikkene i perioden 1930-34. Men forholdet til Ford kjølnet etterhvert som Josef Stalin mer og mer så på de amerikanske teknikerene i Moskva og Gorkij som spioner, og mot slutten av 1934 ble samarbeidet offisielt sagt opp. Henry Ford likte det ikke, men kunne lite gjøre. Ved fabrikkene i Moskva ble det satt sammen Ford/GAZ-biler fram til 1939. I hovedsak ble det satt sammen GAZ-AA lastevogner her, og delene kom nå fra Gorkij. Mot slutten av 1930-tallet ble det bestemt at Spartak-verkene (KIM) skulle bygge en ny småbil, (se KIM), og byggingen av Ford/GAZ-biler ble derfor overført til en annen fabrikk, Rostovskyi Avtosborochyi Zavod, (Rostov Car Assembly Factory), i Rostov. Her ble det satt sammen GAZ-biler fram til 1941.

1932 NAZ-AA, m.a.o. en bil bygd før NAZ-fabrikkene skiftet navn til GAZ.

Etterfølgeren til GAZ-A, GAZ-M1, kalt "Emka" på folkemunne, kom i 1936, og var basert på 1933/34 Ford. Prototypene var laget allerede før samarbeidet med Ford ble sagt opp i 1934. (M'en i M1 står for (V.M.) Molotov, som dengang i 1936 var fungerende statsminister, senere utenriksminister). GAZ-M1 ble produsert fram til 1943 og etter den kom GAZ-11-73, som ble presentert i allerede i 1940 og fikk en forholdsvis kort karriere, med bare 1250 eksemplarer bygd i årene fram til 1948. Tallet inkluderer et fåtall eksemplarer med firehjulstrekk, produsert i 1941 og kalt GAZ-61. Etter 2. verdenskrig har GAZ-fabrikkene produsert en rekke modeller, både personbiler og små og store nyttekjøretøyer. Først ute var personbilen GAZ M-20 Pobeda, som sjefsingeniør Andrej Lipgart og hans folk hadde arbeidet med allerede under krigen. Derfor kunne den presenteres allerede noen dager etter seieren over Nazi-Tyskland, under nettopp navnet Pobeda, (= seier). Samt militærkjøretøyer, som "Jeepene" GAZ-67 (produsert fra 1943 og russernes svar på Willys Jeep'en) og etterfølgeren GAZ-69, som kom i 1953. Amfibieversjonen av GAZ-67 het GAZ-46, og en slik finnes i Norge. Under 2. verdenskrig ble amerikanske Chevrolet militær-lastebiler satt sammen hos GAZ. Produksjonen av GAZ-69 ble i 1954 flyttet over til UAZ.
Så sent som i 1988/89 var det igjen forhandlinger mellom Ford og sovjet-russiske myndigheter. Da om lisensproduksjon av Ford Scorpio, hos GAZ, som en erstatning for GAZ-24 Volga. Men man ble ikke enige om den finansielle biten, og forhandlingene stoppet opp.
På et tidspunkt var GAZ det største bilproduksjonsanlegget i Europa. Under og etter krigen ble det også produsert motorsykler i Gorkij, se GMZ.
De mest kjente GAZ-modellene i Norge er nok personbilene GAZ Pobeda M20 (1946-58), solgt i Norge fra 1955 til 1958, og etterfølgeren GAZ Volga. GAZ Volga ble introdusert i 1956, kom til Norge i 1958, og var populære drosjebiler i Norge, spesielt på begynnelsen av 1960-tallet. Den første Volga-modellen, GAZ-(M)21, ble produsert fram til 1970, i nærmere 640.000 eksemplarer. Stasjonsvogn-utgaven het GAZ-(M)22. (M'en i modellbetegnelsen forsvant i 1965). En spesial-modell for KGB, med V8-motor hentet fra Chaika, ble kalt M23.
Ny modell, GAZ-24, introdusert i 1968 og produsert til 1992, med modifikasjoner undervegs, bl.a. oppgradert til versjon GAZ-24-10 i 1986 og med ny front fra 1987. (En spesial-utgave med V6-motor het 3101 og ble laget i noen få eksemplarer i 1968.) Den norske importøren hadde nok forhåpninger om at GAZ-24 skulle bli like populær i drosje-kretser som GAZ-21 hadde vært, men det slo ikke til. Mens det totalt ble solgt 2100 GAZ M-21 som drosje i Norge mellom 1958 og 1966, (av 2500 solgte biler totalt), ble det bare solgt i overkant av 130 GAZ M-24 til norske drosje-eiere, den siste i 1980.
Etterfølgeren til GAZ-24, GAZ-3102, (i prinsippet en oppgradert GAZ-24), kom allerede i 1981 (som 1982-modell), altså 10 år før "opphavet" forsvant fra samlebåndene. GAZ-3102 produseres fortsatt, (pr. 2005). GAZ-3110, som pr. idag er fabrikkens mestselgende modell, kom i 1997, og er i prinsippet en oppgradert 3102. Den avløste da personbilen GAZ-31029, mens stasjonsvognen GAZ-31022 fortsatt ble produsert. Etter ennå en oppgradering heter den nå (i 2005) GAZ-310221. 3110 blir eller har blitt lisensprodusert fire steder i Ukraina, hos Chernigovavtodetal, hos KrymavtoGAZ, hos UkrVolgaTechService og hos KremenchugAvtoGAZ. KrymavtoGAZ monterer også GAZ Volga 3102.
I tillegg til de nevnte spesialutgave med V8- og V6-motorer (M23 og 3101) ble det i 1977 og 1985 laget to eksperimentbiler med V8-motorer på henholdsvis 4,2 og 5,5 liter. GAZ-31011 og GAZ-31014. I 1986 ble det så serieprodusert en liten serie med 5,5 liters motoren (som kom fra ZMZ). GAZ-31012 hadde 195 hk, GAZ-31013 var tunet til 220 hk. Flesteparten av disse bilene gikk til politiet og til KGB. De hadde automatgear hentet fra Chaika.

I 1986 viste man også fram prototypen GAZ-3105, og i årene 1992-95 ble det produsert ca. 250 biler av denne modellen, som var tenkt som etterfølger til GAZ-14 Chaika. 3105 hadde ABS-bremser, 4-hjulsdrift, og en 170-hesters V8-motor på 3,2 liter. Prosjekt 3105 ble skrinlagt til fordel for den nye 3111.

I 1992 ble GAZ privatisert og gjort om til et aksjeselskap.

Den første norske GAZ-importøren var Majorstua Bilcentral A/S i Oslo, som sikret seg Pobeda-agenturet da salget av øst-biler ble frigitt i 1954. Norske Drosjeeieres Felleskjøp sikret seg salgsrettighetene til GAZ-12 ZIM, samt GAZ lastevogner. Begge importørene fikk ta inn terrengbilen GAZ-69. Da Volga kom i 1958, overtok Drosjeeierne all import av biler fra GAZ. I 1969 ble Konela Norge A/S etablert, etterhvert som et heleid (sovjet-)russisk selskap, og nå var det de som overtok all import av sovjet-russiske biler. GAZ (Volga) importen avsluttet de offisielt i 1986, etter at salget av nye Volga i Norge da hadde vært meget beskjedent de siste 10-12 årene.

GAZ-24 Volga (1968-92). Dagens bestselgere fra GAZ, 3102 og 3110, er i prinsippet oppgraderte GAZ-24.

Noen få lastebiler av typen GAZ-51 ble importert til Norge i 1957. En av disse eksisterer fortsatt. ZIM (GAZ-12) og Chaika (GAZ-M13 og GAZ-14) ble også produsert av GAZ. (Se egne oppføringer). Noen få ZIM ble fra 1955-57 solgt som 8-seters drosjer i Norge, og den daværende norske Regjering, ved statsminister Einar Gerhardsen og handelsminister Arne Skaug, fikk to ZIM-biler i gave fra Sovjet-Unionen i 1955. En GAZ-M13 er veteranimportert i nyere tid. En Chaika GAZ-14 ble tatt inn til Norge i 1989 av Konela Norge A/S. Men prisen på 1,7 mill.kr. ble for drøy, og i 1990 ble bilen returnert til Sovjet-Unionen. Eksporten av Volga til Norge stoppet i 1986, angivelig fordi etterspørselen etter nye biler i sovjet-vennlige land i Sør- og Mellom-Amerika var så stor at eksporten til Europa måtte trappes ned. Siste europeiske land som solgte Volga var Belgia, (se Scaldia), slutt der i 1992. Nylig (juli 2002) ble det meldt at et tysk firma vurderer å ta opp igjen import av GAZ-biler til EU-landene. Se http://www.volga-auto.de og i 2005 averteres GAZ Gazelle for salg i Norge hos Troms Bilformidling.
Etterkrigsproduksjonen av lastevogner startet med GAZ-51 i 1946. Teknisk var den kopiert etter amerikanske Studebaker. En modernisert utgave, GAZ-51A, kom i 1955 og ble produsert helt til 1975.
4x4-utgaven GAZ-63 ble produsert fra 1948-68, og det fantes også en dumpers-utgave, GAZ-93. GAZ-53 (1961-66), GAZ-53A (1966-93), GAZ-52 (1966-78) og GAZ-52-04 (1975-89) var etterfølgerene til GAZ-51. I ulike versjoner. ATA-9-AZ var en spesialutgave av GAZ-51, bygd for å transportere 123 kurver med brød. Bl.a. PAZ bygde busser på GAZ-51 chassis, og modellen ble også lisensprodusert i andre land. Som Lublin-51 i Polen og som Sungri-58 i Nord-Korea. En terreng-gående frambygd lastebil, GAZ-66, ble produsert fra 1964 og til langt inn på 1990-tallet, offisielt til 1999. (På spesielle ordre, f.eks. fra Hæren, lages GAZ-66 fortsatt). Dagens generasjon av GAZ lastevogner, 330x-serien, kom i 1990. Suksessen Gazelle, som ligger i Ford Transit-størrelse, kom i 1996, og 4x4-modellen Ataman i pickup-utgave kom i produksjon i 2000. De mer påkostede minibuss-utgavene av Gazelle kalles Sobol. Produksjonen av Ataman er senere stoppet, mens Gazelle og Sobol fikk en ansiktsløftning i 2003. For markeder i Vest-Europa blir Gazelle og Sobol fra 2000 satt sammen i en fabrikk i Litauen, Rokiskio autogamykla, og utstyrt med Euro-3 sertifiserte motorer fra polske Andoria. 4x4-modellen Tiger (GAZ-2975) ble utviklet for de militære, men produseres i sivil utgave (GAZ-2330) fra 2005. En 4x4 SUV med navnet GAZ-2106 Ataman II er bebudet satt i produksjon i 2005. I tillegg til dette har GAZ en stor militær produksjon, og de produserer spesial-kjøretøyer som f.eks. pansrede og beltegående kjøretøyer.
Etter Sovjet-Unionens fall i 1992 har GAZ forhandlet med flere utenlandske bilfabrikker om overtakelse eller samarbeid, men er fremdeles selvstendig. En joint-venture avtale med Fiat inkluderer sammensetting av endel Fiat-modeller, som kommer som "byggesett" fra Fiats fabrikker i Polen og Brasil. (Se Nizhegorod Motors). Siste tilvekst i Volga-serien av personbiler er GAZ-3111 Volga, som ble presentert i 1998, og kom i produksjon året etter. Personbil-produksjonen i hele 2000 var 31746 kjøretøyer, i første halvår 2001 var den 37180 kjøretøyer, hvorav GAZ-3110 utgjorde 88%. GAZ Volga leveres i dag også med motorer fra Rover og Toyota, i tillegg til russisk-produserte motorer. En sannsynlig etterfølger til GAZ-3102, kalt 3103/3104, er vist, men ikke satt i produksjon. Det samme gjelder GAZ 3106 Ataman II, en 4x4 7-seters SUV, (ligner litt på BMW X5), som er bygd på et lett lastebil-chassis fra GAZ 2308 Ataman. Våren 2003 ble produksjonen av GAZ-3111 stanset p.g.a. for liten etterspørsel. Kun 20 biler ble solgt i første halvår 2002. Samtidig har fabrikken vist prototypen på en ny bil, GAZ-3115, en bil på størrelse med Opel Vectra. Antatt produksjonsstart ca. 2005. Og på Moscow Motor Show 2003 ble det vist en oppdatert utgave av GAZ-3110, kalt GAZ 31105, bl.a. med lignende frontlykter som 3111. I 2004 viste man enda en oppgradering av 3110, nå kalt 31107. I 2005 har fabrikken meldt om økende salg, noe som nok delvis kan skyldes at myndighetene har gitt ordre om at statlige virksomheter skal kjøpe russiskproduserte biler framfor importbiler. Pr. 2006 er GAZ eid av multi-millionæren Oleg Deripaska, gjennom RusPromAvto, et paraplyselskap som eier flere motor- og kjøretøyprodusenter. Deripaska har kunngjort at RusPromAvto etterhvert skal døpes om til GAZ Group.
Da tysk-amerikanske DaimlerChrysler i 2006 moderniserte en av sine fabrikker, kjøpte GAZ produksjonslinjen for Chrysler Sebring/Dodge Stratus, samt rettighetene til å bruke bilen platform i framtidige egne modeller. Og i august 2007 presenterte GAZ den nye GAZ Siber, som skiller seg fra Chrysler Sebring/Dodge Stratus kun i fronten. I tillegg er fjæring og bakkeklaring tilpasset russiske veger. Motorene kjøpes fra Chrysler, resten av bilen er produsert i Russland. Produksjonsstart var i mars 2008.
Når det gjelder den tilårskomne Volga-serien har GAZ flere ganger annonsert at den skal gå ut. Sist var det ved årsskiftet 2007/2008. Men salget holder seg, og siste nyhet nå (desember 2008) er at man planlegger å henge seg på "retro-bølgen" og lage en Volga som påminner om 1960-tallets modeller.
GAZ-fabrikkens hjemmeside er http://www.gaz.ru og her finner du både dagens modeller og bilder av historiske modeller. En modellkavalkade (på russisk) finnes på http://www.detroit.ru/model/gaz/ .
Dersom du ikke er så stiv i de kyrilliske bokstavene, er SOVAVTO et godt alternativ. Tor Ivar Volla i Bilforlaget har dessuten presentert GAZ i serien "Bilmerkenes historie" på bilnorge.no. Du finner artikkelen her.
Svensk importør fra 2005 er LG Bil AB i Mellerud.

Noen modellbetegnelser for GAZ Pobeda og GAZ Volga personbiler:

GAZ M-20: Pobeda

GAZ M-72: Pobeda med firehjulstrekk

GAZ (M-)21: Volga i sedan-utgave

GAZ (M-)22: Stasjonsvognutgaven av (M)21

GAZ (M-)23: Sedanutgave av (M)21 laget for KGB i 603 eksemplarer, 1962-70, med motor fra Chaika M13.

GAZ-24-02: Stasjonsvognutgave av sedanen GAZ-24-01 Volga

GAZ-24-03: Ambulanseutgave av GAZ-24-02

GAZ-24-10: Modernisert utgave av GAZ-24-01

GAZ-24-11: Taxi-utgave av GAZ-24-10

GAZ-24-12: Stasjonsvognutgaven av GAZ-24-10

GAZ-24-13: Ambulanseutgave av GAZ-24-12

GAZ-24-14: Taxiutgave av stasjonsvognen GAZ-24-12

GAZ-24-17: Sedan taxi

GAZ-31021: Taxi-utgave av sedanen 3102,
som igjen er en oppgradert GAZ-24

GAZ-31022: Stasjonsvognutgaven av 3102

GAZ-310221: Stasjonsvognutgave av 3102, modernisert

GAZ-31029: Sedan, deLuxe-utgave

GAZ-31023: Ambulanseutgave av 3102

GAZ-310231: Ambulanseutgave av 3102, modernisert

GAZ-3110: Modernisert utgave av GAZ-3102, senere oppgradert til 31105 og 31107.


1932 GAZ A og 2002 GAZ 3111		Dagens logo

Gazela

Den tsjekkoslovakiske racerbilen Gazela BMW B5 fra 1974 var satt sammen av bl.a. karosseriet fra en Skoda 110R Coupé, motoren fra en BMW Alpina 2002, en Porsche-front og diverse deler fra Tatra. Motor på 160 hk og toppfart på 250 km/t.
Websidene Gazela_01 og Gazela_02 kan fortelle mer, på tsjekkisk.

Gazelle (Russland)

Nyttekjøretøyer fra GAZ. Introdusert i 1996. På størrelse med Ford Transit, og fabrikkens bestseller. De kan leveres med en diesel-motor laget i samarbeid med østerriske Steyr. Import til Norge har vært vurdert, og et prøveeksemplar var i Norge i 1997 med tanke på typegodkjenning. Gazelle lisensproduseres også i Ukraina.

Gazelle (Tyskland)

Se Dux (Tyskland)

GD/A

Se Demmrich

Geha

Tysk elektrobilmerke, 1910-23. Elektromobilfabrik Gebhardt & Harborn, Berlin-Schöneberg. Produserte en elektrisk 3-hjuling konstruert av Victor Harborn, som tidligere hadde arbeidet for B.E.F. I 1917 ble Geha kjøpt opp av Elite, og gjort om til en avdeling av denne fabrikken. De 3-hjuls Geha-bilene ble produsert fram til 1923, mens 4-hjuls elektriske biler produsert i Berlin ble solgt under navnet Elite.

Ge-Ma-Hi

Tysk motorsykkelmerke, (1924-27). Produsert i Magdeburg.

General Motors

Se ElAZ, Lilpop og VAZ.

Gerecke

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. Volkswagen-motor.

Germania

Tysk motorsykkelmerke, (1901-08). Produsert i Magdeburg.

Gesellschaft für
Verkehrsunternehmungen

Dette tyske selskapet bygde busser i årene 1899-1901.

GFV

Gesellschaft für Verkehrsunternehmungen, Berlin. (1900-01). Dette selskapet bygde en liten trikke-lignende buss som var i bruk i Berlin en periode. Bussen ble ladet ved hver endestasjon.

G.H.

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1924-25). Gustav Heinz Motorradfabrik, Schönberg/Mähren.

GIOM

Slovakerne Peter Chudý og František Nemeč fikk i perioden 1971-76 konstruert og bygd tre sports- og racerbiler under navnet GIOM. Navnet kommer fra initialene til motorklubben "Garáž 10 Motoristü". Motorer fra Fiat, Alfa Romeo, Lada og BMW ble brukt. Teknikken forøvrig kom i hovedsak fra Skoda.

Giron

Cubansk-montert buss, basert på russiske PAZ-672 chassis

Gläser

Tysk karosseribedrift, med aner tilbake til Heinrich Gläsers vognfabrikk, som han grunnla i 1898 sammen med Friedrich Heuer. Firma Gläser bygde sitt første bil-karosseri allerede i 1902 og ble etterhvert en svært anerkjent bedrift. Fra 1925 var cabriolet-karosserier spesialiteten. Under krigen ble de pålagt krigs-produksjon, og i 1945 ble fabrikkene bombet. Restene ble etter krigen overtatt av IFA og omgjort til VEB Karosseriewerk Dresden. Her ble bl.a. cabriolet-utgavene av EMW 327 (1948-55), IFA F8/F9 (1951-56) og Wartburg (1956-59) laget.

Glavdortrans

Selskapet Glavdortrans i Kiev (Ukraina) bygde i 1935 en prototype på en fire-seters bil med aluminiums-karosseri, uavhengig hjuloppheng på alle fire hjul, og elektrisk drift med en motor i hvert hjul.

Glockenmeier

Se MC Köthen

Gloor

Russisk motorsykkelmerke. Moskva. Før 1917. Lisens fra sveitsiske Dufaux-Motosacoche.

Gluchowski

Polske Adam Gluck-Gluchowski bygde i 1926/27 tre prototyper på biler, og i årene fram mot 1939 ble det flere. Avtale var omsider gjort om serie-produksjon, men krigen satte en stopper for det hele. Bilene ble kalt Iradam, et ord satt sammen av hans fornavn Adam, og konas fornavn Irena. Noen av bilene bar også navnet Adam Gluck.

GM AUTOVAZ

Se VAZ

GMG

Se Grün og Müller

GMZ

Gorkij Motorcykletnij Zavod, (1941-49). Motorsykkelfabrikken i Gorkij ble etablert i forbindelse med omstilingen til krigsproduksjon i 1941, for å produsere M72 motorsykler. (Se IMZ). Selve fabrikken lå i eller ved maskinfabrikken "Krasnij Etna" (Røde Etna), eller "Vulcan" som den også er blitt referert til. Det er sannsynlig at det var et samarbeid med GAZ, som jo var den store produsenten av kjøretøy i Gorkij. Ingeniører fra "Krasnij Etna" hadde også i årene 1936-38 vært involvert i utviklingen av nye motorsykkelmodeller. (Se PMZ).

Gnädig

Tysk motorsykkelmerke, (1925-26), oppkalt etter Fritz Gnädig. Produsert i Berlin-Oberschöneweide. (Se også KG).

Gnom (CS)

Tsjekkoslovakiske Fritz Hückel produserte i 1921 et lite antall av en egenkonstruert sykkelbil, som han kalte Gnom. De ble også kjørt i racerløp, med en viss suksess. I 1935 viste Hückel fram en større bil, med 6-sylindret Tatra-motor, som han kalte Hückel Special, men det ble aldri noe serieproduksjon av denne.

Gnom (RU)

Designstudie fra VAZ (Lada) (1992)

Godok Oktjabrja

Se GZA

Gödollö

Se Dutra

Godziszewski

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. DKW- senere Tatra-motorer.

GolAZ

Russisk buss-fabrikk (Golitzyno Avtobusnij Zavod) (1993 - ) Benytter komponenter fra bl.a. ZIL og DaimlerChrysler. Bruker modellnavnet Rossijanin. Fra starten i 1993 har GolAZ bygget Mercedes Benz O303 på lisens, og fra 1995 har de også overtatt produksjonsutstyret til Mercedes Benz O405. Mercedes-bussene selges under navnet AKA.
Hjemmeside: http://www.golaz.ru

Golem

Noen av de aller første motorsyklene fra DKW ble solgt under dette navnet.

Göllner

Øst-tysk racerbil, konstruert av Hans-Jürgen Göllner. Etterkrigs. Trabant-motor.

Gordon

Sportsbilen Gordon Roadster er en kopi av de klassiske roadsterene fra 1930-tallet. Produseres i Tsjekkia. Ca. 30 biler i året pr. 2002. Motor/drivverk fra Ford.
Hjemmeside: http://www.gordon.cz/

Görke

Tysk bilmerke, (1921). Fritz Görke Kleinautobau, Leipzig.

Gorkij

Byen Gorkij har fått tilbake sitt gamle navn Nishnij Novgorod. (Nedre Novgorod). Her ligger GAZ-fabrikkene.

Gottschalk

Tysk bilmerke, (1900-1901). Gottschalk-bilene ble produsert både som person- og nyttekjøretøyer av Berliner Motorwagen-Fabrik Gottschalk & Co. KG. Fra 1901 ble bilene kalt for B.M.F. og fabrikken konsentrerte seg om nyttekjøretøyer. Fra 1904 bygde de igjen også personbiler, og senere ble fabrikken omdøpt til Oryx.

GPT

Se K-61

Grabovsky Factory

Грабовский завод специализированных автомобилей, Grabovsky Factory of specialized Cars. Russisk påbygger, 1964 - . Bygger tankvogner for olje.

Grade

Tysk bil- og motorsykkelmerke. (Biler fra 1921-26, motorsykler fra 1924-25). Fabrikkens grunnlegger var vel kjent for flykonstruksjoner. Etter 1. verdenskrig konstruerte han en bil uten tradisjonell ramme og med båtformet karosseri.

Granit

Se Phänomen

Granus

Slovakisk bussprodusent

GraZ

Grabovskij Zavod Spetsautomobilej. Russisk lastebilpåbygger/ tilhengerprodusent med tankvogner/tanktilhengere som spesialitet.

Greifzu

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW-motor.

Greika

Se SEG

Grizzly

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1924-33). Matyas & Polak, Pardubice-Skrivanek.

Gruhn

Tysk motorsykkelmerke, (1921-32). Richard Gruhn, Steglitz.

Grün

Øst-tyske Walter Grün var i etterkrigsårene involvert i en rekke racerbil-prosjekter. Bilene fikk ofte navn etter førerens initialer, som WGW (Walter Grün, Wolfen), GMG (Gebrüder Müller, Güsten), KB, BG, eller førerens navn, som f.eks. Zschoche og Prüfer. Også BSG Chemie Wolfen, stedet der noen av bilene ble bygd, ble brukt som merkenavn. WGW-bilen var bygd i samarbeid med Willi Lehmann, som Grün var ansatt hos. Grün var en beskjeden konstruktør, som ikke ville ha noe oppstuss rundt sin innsats.

Grüner

Øst-tysk racerbil med Lada-motor.

Grunert

Øst-tysk racerbil, konstruert av Horst Grunert. Etterkrigs. Fiat-motor.

Grutzena

Tysk motorsykkelmerke, (1925-26). Produsert i Belzig.

GrZSA

Se Grabovsky

Tysk motorsykkelmerke, (1922-24). Produsert i Burg.

GSM

Tysk motorsykkelmerke, (1926). Produsert i Niesky.

Gudok Oktjabrja

"Oktober-signalet" eller Nishny Novgorods Automobilsammensettingsfabrikk nr. 1, som den offisielt het. Se GAZ.

Guhl

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW motorsykkel-motor.

GUN-Trike

Tsjekkisk produsent av trike-motorsykler.
Hjemmeside: http://www.gun-trike.cz/

Gustloff

Tysk motorsykkelmerke, (1934-40). Produsert ved Gustloff-Werke i Suhl/Thüringen.

GvB

Se Kohlrausch

Tsjekkisk tuningfirma. Hjemmeside: http://www.pcnative.cz/gxtuning/

GZA

Gorkij Zavodij Autobusnij (Gorkis Bussfabrikk) (1930-58). Fra 1930-33 het fabrikken Godok Oktjabrja. (Oktober-signalet). Har bl.a. bygd bussen GAZ-03-30 på GAZ-AA chassis og GZA-651 på GAZ-51 chassis (1949-58). Perioden 1958-64 er litt uklar, men fra 1964 heter fabrikken GZSA.

GZSA

Gorkij Specialized Vehicles Plant. (Gorkij Zavod SpetsAutomobilej). 1964-1990. Tuftet på den tidligere bussfabrikken GZA. Fra 1990 heter fabrikken ZSA.

GZTM

Gorkij Plant of Commercial Autoindustry. Karosserifabrikk. Bl.a. busser på GAZ-51 chassis.

H-1

Øst-tysk prototype på terreng-gående kjøretøy med Horch-motor.

Habitch

Se Simson.

Hadamus

Øst-tysk racerbil, konstruert av Joachim Hadamus, som opprinnelig konkurrerte på motorsykkel. Wartburg-motor. Bilen ble konstruert med deler fra en annen racerbil, Thomas 2.

HADI

Se KADI

Hagea-Moto

Tysk småbil med 4-sylindret Steudel-motor, produsert av Dipl.Ing. O. Bischoff & M. Althofen GmbH, Berlin-Wilmersdorf, i årene 1922-24.

Halle

VEB Karosseriewerk Halle var en øst-tysk karosseribedrift som bl.a. bygget karosseriene til Robur busser. Bedriften ble etablert ved sammenslåing av to bedrifter fra før 2. verdenskrig. Kühn og Kathe & Sohn.

Hanel

Hanel 500 var en tsjekkoslovakisk minibil produsert i årene etter 2. verdenskrig. Konstruert av Ing. C. Miloš Hanousek. 500 ccm motorsykkelmotor på 16 hk.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

Hänel

Tysk motorsykkelmerke. Før 2. verdenskrig. Fabrikken holdt til i Suhl.

Hanfland

Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Berlin-Weissensee.

Hapamee

Tysk motorsykkelmerke, (1925). Produsert i Salzwedel.

Harhorn

Tysk lastebilmerke, (1897).

Hartmann

Tysk motorsykkel- og bilmerke. Firma Hartmann holdt til i Eisenach og startet som reparasjonsverksted i 1890. Startet så sykkelproduksjon, senere lette motorsykler, og i 1905 prøvde de seg på bilproduksjon. En liten 2-seter med 4,5 hesters motor. Hartmann-bilene var basert på såkalte "Omnimobil-Bausätze" fra Fafnir i Aachen. Disse settene inneholdt motor, tenningsanlegg, fjæring, styring, gear og drivverk. Fafnir kunne også levere rammer til de som ville, men Hartmann bygde her sine egne.
Kilde: Halwart Schrader

HARZ

(K)harkov Avtomobilnij Revmontnij Zavod. (Kharkov Auto Repair Factory). Bedriften ble etablert i 1944, og har siden 1995/96 bygget to buss-modeller.
Motorsykler fra HMZ (HAZ) er også noen steder omtalt som HARZ.

Haschüt

Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Dresden.

Hataz

Hataz Kleinautofabrik i Zwickau eksisterte fra 1922 til 1924. Navnet Hataz er etter mannen bak firmaet, Hans Tautenhahn, Zwickau. Motorene kom fra motorfabrikken Steudel. En Hataz Rennwagen fra 1922 står utstillt på Sachsen Fahrzeugmuseum. Bilde her .

Havel

Tsjekkisk firma etablert 1988. Lager små buggies.
Hjemmeside: http://www.havel.cz/

HAZ (Lastebiler)

Se HMZ

HAZ (Motorsykler)

Se HMZ

HBH

Se Eigler

Heimstolz Werferlingen

VEB Heimstolz Werferlingen. Øst-tysk produsent av campingvogner. Se mer informasjon her .

Helix

Ungarskprodusert kopi av Lotus Super Seven.

Helo

En 3-hjuls sykkelbil bygd av Helo-Kraftfahrzeugbau Herrmann & Lommatzsch, Berlin, i 1923.

Heinrich

Øst-tysk racerbil. Fiat- senere BMW-motor.

Heli

Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Berlin.

Helo

Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Berlin.

Henkel

Tysk motorsykkelmerke, (1927-32). Paul Henkel Fahrradbau, Mäbendorf bei Suhl/Thüringen.

Henschel

Berliner Maschinenfabrik Henschel & Co. i Berlin-Charlottenburg bygde både elektriske og bensindrevne biler, i perioden 1899-1906. Berlins første elektrisk drevne drosje kom fra dette firmaet. Det er ingen forbindelse med det senere Henschel-firmaet i Kassel (Vest-Tyskland) som bygde nyttekjøretøyer fra 1925 av.

Herbi

Tysk motorsykkelmerke, (1928-32). Herbi-Werke, Gebrüder Herbig, Bad Liebenwerda.

Hercules

Det bulgarske firmaet Hercules var i mellomkrigsårene offisiell bulgarsk importør for de amerikanske bilmerkene Cadillac og International, og i en en 10-års-periode fra 1937 til 1947 bygde de busser, ambulanser og også noen personbiler, på International chassis.

Hering

Tysk lastebilmerke, (1902-04).

Heros

Tysk motorsykkelmerke, (1921-25). Produsert i Niederoderwitz.

Herrmann

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW motorsykkelmotor.

Hiekel

Tysk motorsykkelmerke, (1925-33). Maschinenfabrik Carl Hiekel, Oberoderwitz bei Leipzig.

Hille

Tysk lastebilmerke, (1911-26). Hille-Werke AG, Dresden.

Hiller (Gustav Hiller)

Se Phänomen og Robur

Himeksmash

Химэксмаш. Russisk motorfabrikk, 1996 - . Ligger i Balakovo i Saratov-regionen.

Hisparo

Se ARO

HMV

Tsjekkoslovakiske racerbiler konstruert og bygd av Václav Hovorka i perioden 1951-54. HMV er forbokstavene til familien Hovorka. Helena, Marie og Václav. Motorene kom fra BMW.

HMW

Øst-tysk motorsykkelmerke. Heinsberger MetallWerke bei Dresden, et stanseverk og sykkelfabrikk. Fra 1936 til 1940 ble det produsert motorsykler under merkenavnet National. Produksjonen av motorsykler ble gjenopptatt i 1950, da med merkenavnet HMW. Før og like etter krigen ble det brukt Sachs-motorer. HMW "Mücke" var en 98 ccm motorsykkel med Renak-motor, (kopi av KMZ), produsert fra 1950 - 1952.

HMZ

(K)Harkovskij MotoZavod. Sovjetisk motorsykkelmerke, (1930-33), produsert hos bedriften Ukrmeto, i Kharkov, Ukraina. Også omtalt som HARZ, HAZ og HVZ. Kharkov, Leningrad (L / Krasnij Oktjabr / Promet) og Izhevsk (IZh) var tidlig plukket ut av myndighetene til de tre byene i Sovjet-Unionen der det skulle produseres motorsykler. Senere kom flere inn i bildet, bl.a. TIZ i Taganrog. Fabrikkene utviklet til dels syklene selv, dels fikk de tildelt prosjekter utviklet hos NATI. Sykkelen som ble produsert i Kharkov var en 350-kubikker, kalt HMZ-350 eller HMZ-1M, og den ble altså produsert i tre år, inntil produksjonskapasiteten ble vurdert til å være for liten. Konstruktørene hos HMZ laget også planer for en 375-kubikker (HMZ-3M) og en 750-kubikker (HMZ-4M). Planer og produksjonsutstyr ble overført til TIZ, men de hadde allerede sine egne modeller, og det ble ikke noe mer av HMZ-modellene. En sykkelfabrikk i Kharkov laget senere en hjelpemotor for tråsykler, som fikk navnet "Ukraina".
Det var også planlagt produksjon av biler i Kharkov. Parallelt med at GAZ-fabrikkene i Gorkij ble bygd ut, skulle det også bygges bilfabrikk i Kharkov. Man holdt på i tre år, 1929-31. Fabrikken ble etablert, arbeidere ansatt, og det ble konstruert en lastebil kalt U-4, (Ukraine-4), med drag fra Ford AA og fra italienske Lancia. Det endte med to prototyper, så ble det bestemt at det likevel ikke skulle bygges biler i Kharkov. Det fikk holde med motorsykler, og som nevnt ovenfor ble ikke det noe langvarig prosjekt heller.

Hofherr

Se Dutra

Höhndorf

Øst-tysk racerbil. Fiat-motor.

Holz

Øst-tysk racerbil. Volkswagen-motor.

Hönig (CZ)

Tsjekkoslovakisk bilmerke (1925).

Hönig (DDR)

Øst-tysk racerbil. Volkswagen-motor. Ble kjørt i sesongene 1953-55 og deretter bygd om til personbil.

Honker

Se Tarpan

Horch

Tysk bilmerke oppkalt etter grunnleggeren August Horch, som i 1899 hadde startet bilfabrikk i Köln-Ehrenfeld, etter å ha arbeidet hos Carl Benz. Fabrikken flyttet til Reichenbach i Sachsen i 1902 og videre til Zwickau i 1904. I 1909 trakk August Horch seg ut etter uenighet med firmaets øvrige ledelse, og startet et nytt firma. Først kalte han også det nye firmaet Horch, (August Horch Automobilwerke GmbH), men det opprinnelige firmaet, (Horchwerke, Zwickau), protesterte. Det nye firmaet ble da fra 1910 av kalt Audi Automobilwerke GmbH. Ordet Audi er latinsk, (imperativform av audire), og betyr "hør". Det samme betyr ordet "horch" på tysk, slik at det August Horch gjorde, var rett og slett å "oversette" etternavnet sitt til latin. Den første Audi-bilen kom på markedet i 1911. Det opprinnelige firma Horch fortsatte uten sin grunnlegger, og bygde både personbiler, lastevogner og busser. I 1925 ble produksjonen av lastebiler og busser kuttet, og i 1932 ble firmaene Horch, Audi, DKW og Wanderer slått sammen til Auto-Union. Kjøretøyene hadde fortsatt sine gamle merkenavn, og ble markedsført som selvstendige merker. Etter 2. verdenskrig lå fabrikkene i Øst-Tyskland, og første etterkrigsproduksjon var Horch lastevogner/buss-chassier, H-3 og H-6. Etterhvert omdøpt til IFA H-3 og H-6, ettersom firmaet Auto-Union var re-etablert i Düsseldorf i Vest-Tyskland og satt med rettighetene til Horch-navnet. Senere kom kopier av førkrigs DKW-biler, (IFA F8 og IFA F9), og fra 1955-1959 småbilen Zwickau P70 og den store Sachsenring P-240. I 1958 startet produksjonen av den ikke helt ukjente Trabant i de gamle Horch/Audi-fabrikkene i Zwickau, som nå het VEB Sachsenring Automobilwerke. Da den epoken var slutt i 1991, etter over 3 millioner biler, overtok Volkswagen.

Hornsted

Se Moll

HPZ

Harkovskij Parovoznyi Zavod.
Russisk fabrikk for landbruksmaskiner, (1924-36).

HRG

Se Rödel

HRKG

Se Rödel

Hrushkov

Se Oryol

H & R

Tysk motorsykkelmerke, (1921-25). Produsert i Niederoderwitz.

HSCS

Se Dutra

H.T.

Tysk bilmerke, (1924-25). Bokstavene står for Hans Thiele, som holdt til i Berlin-Friedenau. Bilene han laget var tandem to-setere, 4-hjuls, utstyrt med en 2-sylindret BMW-motor.

HTS

Øst-tysk racerbil, fra midten av 1970-tallet. Hartmut Thassler Sport eller Hartmut Thassler Spezial. Bilene hadde Lada-motor. Se også Thassler.

HTS-MT

Se Melkus og Thassler

HTSZ

Harkovskij Traktorosborochnyi Zavod. Russisk traktorfabrikk. (1950 - )

HTZ

Harkovskij Traktornyi Zavod. Russisk traktorfabrikk, (1931 - ).

Hübner

Øst-tysk racerbil, konstruert av Horst Hübner. Trabant-motor.

Huc

Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Berlin-Friedrichshagen.

Hückel

Se Gnom (CS)

Hufnagel & Dietzel

Øst-tysk racerbiler. Etterkrigs. BMW- og Fiat-motorer. Georg Hufnagel og Arno Dietzel. Hufnagel ble senere den ledende eksperten på aerodynamiske karosserier i Øst-Tyskland.

Hunter

Se Altkam Stalker

Hurikan

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1947-49). Produsert hos Motor-Union, Narodni Podnik i Česke-Budejovice.

Hurlburt

Se Aksai

Huy

Tysk motorsykkelmerke, (1923-26). Produsert i Dresden.

H.V.M.

Tsjekkoslovakisk minibil fra slutten av 1940-årene. Konstruert av Miloslav Hokeš og Miloslav Vejvoda i Mĕlník-Rousovice. 250 ccm Jawa-motor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

HVZ

Se HMZ

Hydromobil

Tyske Hydromobil hadde hydraulisk transmisjon, derav navnet. Produsent var Pittler Motorwagen-Gesellschaft i Berlin, og bilene ble produsert fra 1903-07.

IDA

Industrija Delova Automobila. Jugoslavisk (serbisk) bilfabrikk, i byen Kikinda, satt opp i 1977 i samarbeide med General Motors. GM trakk seg ut i forbindelse med innføring av sanksjoner mot Jugoslavia, og har ikke gått inn igjen. I en periode ble bl.a. Opel Senator montert her under navnet Opel Kikinda. Det ble også laget bil-deler for eksport til Tyskland.

Ideal

Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Dresden.

IFA

Øst-tysk bil- og motorsykkelmerke. Forkortelse for Industrieverband/ Industrie-Vereinigung Volkseigener FAhrzeugwerke, som ble opprettet i 1948, og ble en fellesnevner for den nasjonaliserte kjøretøyproduksjon i Øst-Tyskland etter 2. verdenskrig. Motorsykler av merket IFA ble produsert 1949-56, (noen sier fram til 1960), i de gamle DKW-fabrikkene i Zschopau. Kopier av førkrigs DKW. Fra 1956 ble syklene fra Zschopau kalt MZ. Også personbilene av merket IFA var kopier av førkrigs DKW. Den første var IFA F8, med karosseri delvis i tre. (1949-55). 2-sylindret 2-takts-motor. Neste modell, IFA F9, hadde en sylinder mer, og helstål-karosseri. (1951-55). Produksjonen av personbiler foregikk i de tidligere Horch/Audi-fabrikkene, nå omdøpt til Automobilwerk Zwickau, men fra 1953-55 ble F9 produsert ved Automobilwerk Eisenach, se EMW. (Noen av EMW og IFA bilene, bl.a. IFA F8 og F9 cabriolet, fikk karosseri hos VEB Karosseriewerk Dresden, en bedrift som før krigen het Gläser og var en svært anerkjent karossør.) Fra 1956 gikk fabrikken i Zwickau over til å produsere den store Sachsenring P-240 (som opprinnelig var tenkt å få merkenavnet Horch) og småbilen Zwickau P-70, sistnevnte med duroplastkarosseri på IFA F8 chassis, og fra 1958 produserte man Trabant P50. I Eisenach gikk man over til å produsere Wartburg.
Norsk DKW Union, http://www.ndu.no , har mer om IFA personbiler på sine hjemmesider.


1953 IFA F8	1951 IFA F9

Lastevogner og busser, Zwickau: De første etterkrigslastevognene H-3 ble produsert i de gamle Horch-fabrikkene i Zwickau, og markedsført både som Horch og som IFA. Fabrikkene ble først kalt VEB Kraftfahrzeugwerke Horch (1946-57), så VEB Sachsenring Kraftfahrzeug- und Motorenwerk, (1957-58), og fra 1958-60 VEB Sachsenring Automobilwerke. I 1953 kom en 6-tonns utgave av H-3, kalt H-6. I 1958 kom en helt ny lastebilmodell, IFA-Sachsenring S-4000. Produksjonen av S-4000 ble i 1960 flyttet til IFA-verket i Werdau, (Schumann Werke, ex. Sächsische Waggonfabrik AG), som siden 1949 hadde produsert nyttekjøretøyer, inkl. busser på ZIS-chassis, under merkenavnet Lowa, (VEB Lokomotiv- und Waggonbau). Fra 1952 var navnet på fabrikken VEB IFA Kraftfahrzeugwerk "Ernst Grube", Werdau. I Werdau ble også modellen G-5 produsert, 1954-57. S-4000 var i produksjon til 1967.
Se også Pilot.
IFA W-50 lastevogner , etterfølgeren til S-4000, ble produsert fra 1965-90, ved VEB IFA Automobilwerke i Ludwigsfelde, en tidligere flymotorfabrikk. (Forløperen W-45 ble vist i 1962). Motorene var fra 1967 lisensproduserte MAN-motorer. Fram til 1986 var ulike varianter av IFA W-50 den eneste modellen av lastebilmerket IFA, (over 50 varianter og 200 modifikasjoner ble laget), deretter fikk den selskap av IFA L-60. W'en i W-50 står for Werdau, som var byen/fabrikken der bilene egentlig skulle bygges. Men kapasiteten der var for liten. L'en i L-60 står for Ludwigsfelde. L-60 hadde på slutten Mercedes Benz-førerhytte. Fabrikken i Ludwigsfelde er nå (pr. 2004) overtatt av Mercedes Benz, som bl.a. produserer Vaneo varebiler der.

IFA AWZ

Øst-tyske racerbiler.

IFA-Bastei

VEB IFA-Bastei, Karl-Marx-Stadt. (Chemnitz). Øst-tysk produsent av campingvogner, arbeidsvogner, salgsvogner m.m.
Se mer info her .

IFA DKW

Øst-tyske racerbiler. I etterkrigsårene (1949-53) var det flere øst-tyske fabrikk-team som konkurrerte med IFA biler med IFA/DKW-motor. Bilene ble konstruert og bygget av en gruppe entusiaster, (Arbeitsgemeinschaft Chemnitz), knyttet til fabrikken i Chemnitz, som produserte motorene til IFA F9. Erfaringer fra arbeidet med disse racerbilene kom senere til nytte da Wartburg 311 og 313 Sport ble utviklet.

IFA Framo

Se Framo

IFA Horch

Se Horch

IFA-Oberlausitzer

VEB IFA Oberlausitzer Stahl- und Fahrzeugbau. Øst-tysk produsent av campingvogner. Se mer informasjon her .

IFA Phänomen

Se Phänomen

IFA Sachsenring

Se IFA

Igma

Polsk firma. (1992 - ). Lisensproduserer pansrede kjøretøyer på lisens fra østerriske Achleitner.
Hjemmeside: http://www.igma.com.pl

Ikarbus

Fra 1992 navnet på tidligere Karoserija Ikarus, jugoslavisk (serbisk) karosseri-/bussfabrikk grunnlagt 1970, men med aner tilbake til 1923, da Ikarus-fabrikken ble grunnlagt som den første flyfabrikken på Balkan. De første bussene ble laget i 1954. Må ikke forveksles med ungarske Ikarus, selv om de to fabrikkene har mer enn bare navnet felles. Begge startet som flyfabrikker, og gikk over til busser. Navnebyttet fra Ikarus til Ikarbus i 1992 var for å unngå forvekslinger mellom de to bedriftene. Jugoslaviske Ikarus er også kalt Ikarus-Zemun, etter byen fabrikkene ligger i.
Hjemmeside: http://www.ikarbus.co.yu

Jugoslavisk Ikarus. Type IK 111 fra ca. 1985. Selvbærende karosseri med motor fra MAN, gearkasse fra Famos ZF og akslinger fra Rába.

Ikarus (Ungarn)

Ungarsk bussfabrikk, Ikarus Karosszeria es Jarmugyar, med aner tilbake til 1895, da Imre Uhri startet vognfabrikk og smie. I 1930-årene startet han med karosseribygging, og fra 1939 også flyproduksjon. I 1948 ble flere bedrifter, bl.a. Imre Uhris bedrift, tvangssammenslått til en ny karosserifabrikk. Og det er nå navnet Ikarus kommer inn, denne bevingede skikkelsen fra gresk mytologi. De første bussene hadde Csepel-chassis, senere har Ikarus bygd buss-karosserier på de fleste chassis, inkludert russiske. En viss eksport til Sovjet-Unionen/Russland. Ungarerne fikk i sovjet-tiden oftest betaling i form av komponenter, som f.eks. akslinger. Det statlige sovjetiske turistbyrået Intourist brukte mye Ikarus til turist-kjøring.

1985 Ikarus 252 Intercity Bus
Motor og drivverk fra Rába

Selskapet skiftet i 1993 navn til Ikarus EAG, (EAG er turbuss-divisjonen), og i 1999 til Ikarusbus Co. Ltd. Selskapet er en del av Irisbus-gruppen, som ble grunnlagt av Renault og Iveco i 1999. Den amerikanske buss-byggeren Crown Coach Corp. prøvde seg i 1978 med import av Ikarus-busser til U.S.A., uten større suksess. I det senere årene har det vært en liten import av Ikarus-busser til Norge, gjennom RSA i Drammen. Dette har så langt (2004) vært midibusser med MAN/Rába komponenter.
Hjemmeside: http://www.ikarus.hu
Ikarus (Ungarn) må ikke forveksles med jugoslaviske Ikarus-Zemun
(Se Ikarbus)

Ungarske Ikarus-545 fra 1991 er bygd på ZIL-chassis (ZIL-4331).
Det betyr dieselmotor på 185 hk. Bussen har 32 sitteplasser.

Ikarus (Jugoslavia)

Se Ikarbus

Ikarus-Zemun

Se Ikarbus

Ikarusbus

Se Ikarus

IKH

I enkelte web-oversikter over verdens motorsykkelmerker er IKH oppgitt som et russisk merke. Dette er nok en feilskriving av IZh, eller ИЖ på russisk.

Iljin

Pjotr Iljin grunnla i 1904 en montasje-fabrikk for motorvogner i Moskva, Ekipazhnaya Fabrika P. Iljin. Det første året ble det montert noen få biler av Oldsmobile Curved Dash typen, senere ble det montert utenlandske chassier, hovedsaklig luksus-biler av merkene La Buire (Russo-Buire) og Fiat, og det ble bygget karosserier, på chassier fra Berliet, La Buire, De Dietrich, Humber, Mercedes, Argus, Panhard-Levassor og Fiat. Fabrikken ble ved oktober-revolusjonen i 1917 statseid, og døpt om til Spartak-verkene. Iljin ble ansatt som teknisk direktør. I 1918 bygde man et antall dampbiler basert på den britiske Fowler. 1930-31 foregikk produksjonen av AMO-biler her, mens AMO-verkene ble ombygd. Senere ble det flere navne-endringer, til ZiKIM, ZMA, MZMA og AZLK. Ford A ble også montert her tidlig på 1930-tallet. Fabrikken eksisterer fortsatt. Vi kjenner den best som fabrikken der Moskvitch produseres/ble produsert.

Ilore

Tsjekkoslovakisk minibil fra årene etter 2. verdenskrig. Konstruert av Vilém Rösch i Pilzen. 200 ccm ILO motorsykkel-motor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

IMS

Se ARO

IMV

Industrija Motornih Vozil. Som betyr noe sånt som Industribedrift for kjøretøyer. Tidligere Jugoslavia, i dag Slovenia. Startet som montasjefabrikk for DKW nyttekjøretøyer i 1955, fra 1960 også DKW personbiler. I årene 1964-68 ble IMV nyttekjøretøyer med DKW-motor markedsført i Tyskland og Østerrrike under merkenavnet Donau. I 1967/68 startet man montering av BMC (Austin) 1100/1300, og i 1972 inngikk man avtale om montering av Renault. En egen varebilserie ble også laget, med Renault-motor, under merkenavnet IMV. I Norge er IMV mest kjent som produsent av Adria campingvogner, en produksjon som startet opp i 1965. I 1989 startet en oppsplitting av IMV-konsernet, og med Slovenias løsrivelse fra Jugoslavia ble bedriftene privatisert. Campingvogn-divisjonen ble til Adria-Mobil og kjøretøy-fabrikkene ble til Revoz. (Renault Vozil = Renault-fabrikken). I dag heter kjøretøy-divisjonen Renault-Revoz d.o.o. og franske Renault har aksjemajoriteten. Hjemmeside: http://www.renault.si

1988 IMV 1900 Servis

IMZ

Irbitskij Motocykletnij Zavod. (1941 - ) Motorsykkelfabrikk i Irbit ved Sverdlovsk. Kopier av førkrigs BMW. Sovjetiske styresmakter så ved krigsutbruddet i 1939 de fordeler tyskerene hadde med sine BMW-sykler med sidevogn, og fikk via svenske mellommenn tak i 5 BMW R71 sykler. Disse ble nå kopiert ved et anlegg i ZIS-fabrikken i Moskva, (etterhvert referert til som MMZ), etter å ha blitt godkjent av myndighetene. Flere fabrikker var involvert i produksjonen, bl.a. ZIS, som bygde motorene, og KIM, som bygde gearboksene. Syklene ble på det tidspunkt bare kalt M72. (M for Molotov, Moskva og Motocykletnij). I 1941 ble Moskva bombet og produksjonen av syklene ble besluttet flyttet, til Irbit ved Ural-fjellene. Da ordren om flytting kom, var man godt igang med prøveproduksjon i Moskva, og det var også lagt planer for produksjon av M72-sykler hos Promet i Leningrad, og hos fabrikken "Serp y Molot", ("Sigd og hammer"), i Kharkov. Syklene hadde fremdeles ikke noe annet navn enn M72, men ble på folkemunne kalt Ural. I Irbit ble motorsykkelfabrikken plassert i et tidligere bryggeri, og det utstyret som ikke fikk plass innendørs, stod i starten under åpen himmel. Fram til 1946 var M72 reservert for Den Røde Armé, og under og like etter krigen ble det også satt sammen M72-sykler hos GMZ i Gorkij og i den før nevnte "Serp y Molot"-fabrikken i Kharkov. I 1946 startet et forsiktig salg til sivile, og på 1950-tallet ble produksjonen ved IMZ lagt helt om til sivile motorsykler, som ble endel modernisert. De moderniserte utgavene av M72 het M72K (1954-60), M72M (1956-60) og M72N (1956-59). Fra 1961 kom en ny generasjon Ural motorsykler, uten at grunn-konstruksjonen ble så veldig mye endret. KMZ i Kiev tok i 1952 over den militære delen av produksjonen. De militære syklene beholdt den gamle førkrigs-konstruksjonen. IMZ-sykler er eksportert til mange land, også Norge, under merkenavnet Ural. (Sykler importert til Storbritannia, U.S.A. og Australia i perioden 1974-79 ble solgt under merkenavnet Cossack, se også KMZ. Senere brukte bl.a. den britiske importøren Neval navn som Soviet Knight, Soviet og Gallant på Ural-sykler.) I Kina produseres syklene under navnet Chang Jiang. Etter hvert har det blitt produsert over 1 million BMW-kopier hos IMZ, GMZ og KMZ, mens det bare ble produsert 3458 eksemplarer av den originale BMW R71.
Engelsk hjemmeside: http://www.imz-ural.com/
Russisk hjemmeside: http://www.uralmoto.ru/

Indenor

Fransk produsent av diesel-motorer. Brukt i bl.a. belgisk-monterte Scaldia-Volga GAZ 24. Indenor har vært eid av Peugeot siden 1965 og motorene blir ofte referert til som Peugeot-motorer.

Industrial Co. of Murom

Se AVP-093

Innotech

Det tsjekkiske design- og konstruksjonsfirmaet Innotech (1994 - ) har bl.a. bygd en sportsbilprototype kalt Mysterro, med teknikk fra Chevrolet Corvette, og en traktorprototype kalt Innotrac.
Hjemmeside: http://www.innotech.cz

International

Et fåtall lastevogner/busser med dette navnet ble produsert i Warszawa (Polen) rundt 1903-05, av firmaet Bolshoj Mezhdunarodnyi Garazh Avtomobilej M.A. Nakashidze. Bilene var basert på den franske Mutel. Firmaet var i tillegg importør av Panhard-Levassor, også fra Frankrike. Polen var ennå ikke blitt en selvstendig nasjon, men var delt mellom Russland, Østerrike og Preussen. Selvstendig ble landet først i 1918.

Interplast

Russisk firma. Lager pr. 2002 stylede/tunede utgaver av bl.a. VAZ (Lada) Niva og GAZ Volga 3111.
Hjemmeside: http://www.intplast.nnov.ru

Intrall

Da det sør-koreanske bil-konsernet Daewoo kollapset i 2001, førte det naturlig nok til kriser også hos deres samarbeidspartnere og datterselskaper rundt om i verden. I Polen galdt det FSO, Nysa Motors, Lublin og Tarpan. I april 2002 overtok den polske motorfabrikanten Andoria, gjennom datterselskapet Andoria-Mot, produksjonen av Lublin og Tarpan (Honker) fra Lublin-fabrikkens konkursbo. (Daewoo hadde også eierandeler i Andoria). Og i desember året etter, 2003, ble rettigheter og produksjonsutstyr solgt til det nystartede firmaet Intrall Polska Sp. z.o.o. Dette selskapet har russiske og amerikanske eiere og Intrall er en forkortelse for International Truck Alliance.
Hjemmeside: http://www.intrall.pl

Ipe

Tysk bilmerke. Ipe Auto-Gesellschaft mbH i Berlin produserte i 1919/20 et lite antall småbiler.

Iradam

Se Gluchowski

Irbis

Beltekjøretøy fra GAZ (GAZ 34039K)

Irbit

Se IMZ

Irito

Russisk bussprodusent. Bygger busser på ZIL og GAZ
Hjemmeside: http://www.irito.ru

ISh

Se IZh

Isis

Firma Beutelschmidt & Ruzichou i Praha (Tsjekkoslovakia) bygget i årene 1923-25 noen prototyper av en sykkelbil med navnet Isis.

ISS

Inžynieria Samochodów Specjalnych (Special Vehicles Engineering)
Se Wawrzaszek

Itar

Itar tovarna motocyklu, Praha-Radlice. Tsjekkoslovakisk motorsykkelfabrikk, (1928-29). Bygde også 3-hjuls varemotorsykler. En kilde oppgir produsenten som J. Janatka & spol i Praha-Smichov og produksjonsperioden til 1921-29.

ITV

Fellesnevner for den jugoslaviske bilindustrien fra 1960-tallet og framover. Fabrikker som FAP, Famos, Sanos, FAS 11. Oktomvri, Autokaroserija og Ikarus (Zemun) var alle medlemmer i ITV.

Iva

Tsjekkoslovakisk minibil fra årene etter 2. verdenskrig. Konstruert av Alfred Sequart i Praha. 125 ccm CZ motorsykkel-motor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

Iveco-UralAZ

Se UralAZ

Ivo Lola Ribar

Jugoslavisk motorsykkelmerke (1956 - ). Produsert av Ivo Lola Works i Zeleznik. Ivo Lola Ribar var forfatter, døde som krigshelt, stod Jugoslavias president Josef Tito nær, og fikk derfor en maskinfabrikk oppkalt etter seg.

IWL

IndustrieWerke Ludwigsfelde. Øst-Tysk scooterprodusent. Produserte bl.a. 150-kubikkeren "Berlin" (1958-65) som ikke var helt ulik den russiske Tula. En annen modell var Troll. Mer om IWL her.

IZh

Izhmash logoer

IZh logoer

Også skrevet Ič eller Iž. (ИЖ på russisk). Fabrikken het opprinnelig Izhstalzavod, (Stålverket i Izhevsk), og ble grunnlagt som våpenfabrikk etter ordre fra tsar Alexander I i 1807. Da hadde det allerede vært et jernverk her, ved bredden av elven Izh, siden 1760. Izhstalzavod ble døpt om til Izhmash (Izhevskij mekhanicheskij Zavod, Izhevsk Mekaniske Fabrikker) i 1946. (Det ikke helt ukjente Kalashnikov maskingæver produseres også her). Bil-divisjonen heter i dag IZh Auto.
Motorsykler: Prøveproduksjon av motorsykler i 1927. Kharkov (HMZ), Leningrad (L / Krasnij Oktjabr) og Izhevsk (IZh) var plukket ut av myndighetene til de tre byene i Sovjet-Unionen der det skulle produseres motorsykler. Senere kom flere inn i bildet, bl.a. TIZ i Taganrog. Fabrikkene utviklet til dels syklene selv, dels fikk de tildelt prosjekter utviklet hos NATI. Ordinær produksjon av motorsykler hos IZh kom i gang fra 1933/34 og pågår fortsatt. Først kopiert etter datidens tyske DKW-sykler, og svært lik motorsykkelen L-300, som ble produsert i Leningrad. IZh sin variant ble kalt IZh-7. (Etter krigen ble også Adler kopiert.) I 1938 ble IZh-7 erstattet med IZh-8, som også ble produsert i Leningrad, som L-8. I 1940 kom IZh-9. Etterkrigsproduksjon kom i gang i 1948, med modellen IZh-350, der mye av konstruksjonen var "lånt" fra tyske NSU. Senere kom bl.a. IZh-49 i 1951 og IZh-54 i 1954. Syklene har siden 1962 hatt navn etter himmel-legemer. Jupiter, Saturn, Orion, Planeta. (Prototypen til Planeta ble først vist i 1957). Planeta var i begynnelsen en ren kopi av førkrigs DKW NZ-350, russerene fikk produksjonsutstyret i krigsbytte i 1945, og flyttet det fra Tyskland til Izhevsk. Ulike spesial-utgaver produseres, som 3-hjuls varesykkel, 3-hjuls brannmotorsykkel (!) og 3-hjuls "rickshaw" til persontransport i Asia og Midt-Østen. Enkelte deler lisens-produseres fra Yamaha, og IZh Springbok, som kom i 1997, kan leveres med Suzuki-motor. På 1970- og 1980-tallet ble IZh Planeta og IZh Jupiter solgt i England under merkenavnene Cossack og Neval.
Biler: En prototype på en lett terrengbil ble vist i 1958, basert på et GAZ-69 4x4-chassis og med komponenter fra Ural motorsykler. Bilen ble utviklet hos forskningsinstituttet NAMI og ble kalt IZh "Ogonyok" eller NAMI-018. Men prosjektet ble forkastet, og produksjon av biler hos IZh kom ikke i gang før i 1966, og da var det Moskvitch-biler som ble produsert. Produksjons-kapasiteten hos MZMA (senere AZLK) i Moskva var for liten, og det ble besluttet å starte "avlastningsproduksjon" hos IZh. (Først Moskvitch 408, fra 1968 også Moskvitch 412 og varebilversjonen 434). Den første modellen, IZh 408, (1966-68), fikk helt fra starten av den BMW-inspirerte 1500-motoren som "moderfabrikken" i Moskva først innførte to år senere, med Moskvitch 412. Senere modellendringer hos IZh fulgte stort sett Moskvitch i Moskva, men ikke nødvendigvis samtidig, og egne varianter av Moskvitch fantes også, både av personbiler (som kombi-coupéen IZh 2125, fra 1973) og nyttekjøretøyer (som IZh 27151 pickup, også fra 1973, og IZh 2715 varebil, fra 1974 ). Bilene ble markedsført både under eget merkenavn IZh og som Moskvitch IZh. (F.eks. er IZh 2715 markedsført som Moskvitch IZh 1500). Moskvitch i Moskva gikk over til modellene 2138 og 2140 i 1976. IZh fortsatte å produsere 412, men nå noe modifisert og under navnet 412 IE. I 1982 kom det oppjusterte utgaver av IZh sine Moskvitch-modeller, og nå ble de i hovedtrekk lik Moskvitch 2138/2140. IZh la hovedvekt på nyttekjøretøyene, men alle IZh-modellene var populære, og hadde rykte for bedre kvalitet enn Moskvitch-bilene som ble laget i Moskva.
IZh 27151 pickup ble importert til Norge (av Konela Norge A/S) i tilsammen 98 eksemplarer i årene 1981-83. Den ble markedsført med billig pris, ideell for håndverkere og gårdbrukere, og den versjonen som kom til Norge (og Finland) var litt forlenget i forhold til den russiske utgaven. I Finland ble bilen solgt som Moskvitch Elite Pickup. En ny og selvstendig IZh-modell, IZh 2126 Orbit, ble vist i 1984, etter 8 års utviklingsarbeid, bl.a. i samarbeide med franske Renault. Men bilen kom ikke i produksjon før som 1991-modell, altså enda 6 år senere (!!). Omtrent samtidig som Moskvitch kom med sin nye bil Aleko. De to bilene hadde felles trekk, men mens Moskvitch Aleko hadde forhjulstrekk beholdt Orbit bakhjulstrekk. En av årsakene til at det drøyde så lenge før Orbit kom på markedet, var at Moskvitch i Moskva la ned produksjonen av de gamle modellene 2138/2140 i 1988, mens IZh fortsatte å lage sine varianter av dem. Izh opplevde da en kraftig økning i etterspørselen etter den gamle modellen, og Orbit-prosjektet ble nedprioritert. Orbit hadde kvalitetsproblemer, og navnet ble endret til Oda. (Den offisielle grunnen var at Orbit allerede var et registrert varemerke i noen land). De gamle Moskvitch-modellene var i produksjon til 1998, med unntak av varebilen IZh 27156. Offisielt ble også den modellen nedlagt i 1998, men den ble likevel produsert i små serier fram til 2001, da etterfølgeren, IZh 2717, en varebilutgave av Oda, overtok. (Pickup-versjonen heter 27171). Fra å bare bruke Moskvitch-komponenter bruker IZh nå også motorer m.m. fra VAZ (Lada). Nye modeller ble presentert i 2001. I 2003 kom 21261 Fabula, en stasjonsvognutgave av 2126 Oda, og fra 2004 er det planlagt 4x4-utgaver av 27171 og Fabula. Fabrikken hadde i 1997 et samarbeide med koreanske Hyundai om sammensetting av Hyundai Accent, og i 1999 med VAZ om sammensetting av Niva. Senere forhandlet de med Volkswagen om sammensetting av Skoda Felicia og Skoda Octavia, men det ble det ingenting av. Fra oppløsningen av Sovjet-Unionen i 1992 og framover sank produksjonen hos IZh fra 6-sifrede tall ned til ca. 8000 biler (pluss 4000 ukomplette karosserier) i 1997. Det tilsvarer rundt 1,3 bil pr. ansatt(!). Senere har det gått gradvis oppover igjen. Produksjonen i hele 1999 var på 9370 biler, i 2000 var den 24691 biler, og i første halvår 2001 var den øket til 23268 biler, hvorav den gamle Moskvitch-varebilen 27156 utgjorde 325 enheter. Kontakten med VAZ ble tatt opp igjen, og resulterte i produksjon av VAZ-2106 og stasjonsvognen VAZ-21043. En tunet utgave av 2126 Oda ble kalt 2126 Nika.
Men så, i 2004, ble det tatt en beslutning om å stoppe produksjonen av samtlige egne modeller etter modellåret 2004, og satse utelukkende på lisensproduksjon av andre merker. Avtalen med VAZ/Lada ble videreført og pr. 2006 er det inngått avtale med koreanske Kia om lisensproduksjon av modellene Kia Spectra og Rio. Den eneste bilen som nå (pr. 2006) produseres med IZh-logo i grillen er IZh-27175, en varebil satt sammen av varekassen fra IZh-2717, bakstilling fra VAZ/Lada 2103, forstilling og forpart/front fra VAZ/Lada 2104 og motor/drivverk fra VAZ/Lada 2106. IZh-27175 ble presentert i 2005.

IZh-27175 (2005 - )

IZh 2126 Oda ble også lisensprodusert hos KremenchugAvtoGAZ i Ukraina, og IZh nyttekjøretøyer ble satt sammen hos LuAZ.
Gjennom årene har IZh vist flere prototyper som ikke ble realisert, bl.a. IZh-14 i 1974. IZh-14 var en firehjulstrekker, men myndighetene i Moskva bestemte at IZh skulle holde seg til lisens-produksjon av Moskvitch. IZh-14 prosjektet ble overført til VAZ, der det ble til VAZ (Lada) Niva.

Fabrikkens hjemmesider har flere varianter: http://www.izhmash.ru/eng/ , http://izhmash.udm.ru/izhmash.html og http://www.izh-auto.com . Den sistnevnte er den nyeste og beste, men (foreløpig) bare russisk-språklig.
http://eng.izhmoto.ru/ er en egen engelskspråklig side for motorsykkel-divisjonen.

På bilnorge.no har Bilforlagets Tor Ivar Volla presentert IZh i serien "Bilmerkenes historie". Du finner artikkelen hans her.

Noen modellbetegnelser:

IZh-Moskvich 408 (1966-68)

IZh-Moskvich 412 / IZh-412 (1968-76)

412 IE (1976-98, i modernisert utgave fra 1982)

IZh-Moskvich 434: Varebilutgave av 412 (1968-73)

2125: Kombi-Coupe (1973-82)

21251: Kombi-Coupe, modernisert utgave (1982-98)

2126: Orbit/Oda

21261: Fabula, stasjonsvognutgave av 2126

2715: Varebil, (1974-82)

27151: Pickup, (1973-98, i modernisert utgave fra 1982)

27156: Varebil, modernisert utgave (1982-2001)

2717: Varebil, basert på Oda

27171: Pickup, basert på Oda

Pickup'en IZh 27151 er den eneste IZh-modellen som har blitt importert til Norge, men

om du trodde at IZh var trøtte greier, må du tro om igjen!
(Bilen er en IZh-412).

Izhevsk

Skrives også Izjevsk. Byen der IZh produseres.

IZhmash

Fabrikken der IZh produseres.

Izhorskij

Izhorskij Zavod var en maskinfabrikk i St. Petersburg-regionen. (Izhorskij Zavod in Kolpino). Under 1. verdenskrig ble Russo-Balt lastebiler Type M og T bygd om til panserbiler her. Også Fiat-chassier ble bygd om til militært bruk. Fabrikken ble avviklet i 1939.

Motorsykler fra ZiD i Kovrov. Syklene K-125 og K-175 har også funnet vegen til Skandinavia. Merkenavnet byttet til Voskhod i 1966. Også sykler fra KMZ i Kiev har vært merket K, da for Kievlyanin. De K-merkede syklene fra KMZ var mest lettvektere på 98 ccm, produsert fram til 1951, inkl. invalideutgaver, samt K-750. Se KMZ.
Endel standariserte traktortyper i Sovjet-Unionen, som ble produsert ved flere ulike fabrikker, hadde navn som begynte med K. Se Traktorer.

K-1 (Slovakia)

K-1 Styling & Tuning Ltd. i Bratislava (1991 - ) lager styling og ombyggings-sett for bl.a. Honda Accord. Og har presentert flere sportsbilkonsepter og modeller basert på kopier av eksisterende sportsbiler.
Hjemmeside: http://www.k1-styling.sk

K-1 (Sovjet-Unionen)

3-hjuls invalide-motorsykkel (1947-51)

K-61

Også kalt GPT eller K-61 LUG. (Sovjet)-Russisk beltegående militært amfibiekjøretøy.

Kada

Det polske firmaet Kada (1986 - ) lager plast-produkter, bl.a. mobile toaletter. Men har også vist fram tre prototyper av mikrobilen Klaudiusz. Den første i 1999. Hjemmeside: http://www.kada.pl

2000 Kada Klaudiusz (prototype)

KADI

KADI Research Institute i Kharkov i Ukraina (også skrevet som HADI) (ХАДИ med kyrilliske bokstaver) bygde i 1961 en prototype på en sportsbil, med glassfiber-karosseri og 750 ccm KMZ/Dnepr motorsykkelmotor. Dette var den første sovjet-russiske bilen med karosseri i glassfiber. KADI bygde senere flere sports- og racerbiler. Den siste het KADI-29, hadde VAZ/Lada-motor, og hadde premiere i 1991. Den stiller fortsatt (2004) til start i ulike løp.

Klikk på bildet for å forstørre det!

Kaha

Eller KAH. Øst-tyske racerbiler. Etterkrigs. BMW motorsykkel-motorer.

Kaiman

Se Cayman

Kaipan

Tsjekkiskbygd kopi av Lotus Super Seven. Motorer fra Ford og Volkswagen. Prototypen ble vist i 1992, men produksjonen kom ikke i gang før i 1998.
Hjemmeside: http://www.kaipan.cz/

Kaiser

Tysk bilmerke, (1935-36). Kaiser-Fahrzeugbau, Aschersleben. Bilene var sportslige 3-hjulinger, med strømlinjeformet karosseri og motorsykkel-motorer på 200 til 600 ccm.

Kalenda

Eller Koland. Tsjekkoslovakisk bilmerke (1925). Se også Enka.

Kalinka

Modellnavn brukt av VAZ (Lada) i Frankrike. (2104 med 1,7i motor)

Kalita

Modellnavn hos Moskvitch. (Moskvitch 2142). Ivan Kalita var en russisk fyrste som levde på 1300-tallet.

Kama-Bus

Et samarbeidsprosjekt mellom KamAZ (chassis/motor, Russland) og Avtomontaza (buss-karosserier, Slovenia). Det ble aldri noe mer enn et prøveprosjekt.

KamAZ

Kamskij Avtomobilnij Zavod. (Automobilfabrikken ved (elven) Kama, i byen Naberesnye Chelnij). Den yngste av de lastebilprodusentene som kom til under sovjet-tiden i Russland. (1976 - ). Fabrikken ble bygd under den niende fem-års-planen og var verdens største lastebilfabrikk. Kamaz leverer også diesel-motorer til andre produsenter, og CKD-sett som settes sammen til lastebiler på Cuba. (Narcisso-Lopez Works). Et samarbeidsprosjekt kalt ScanTat, der russiske myndigheter deltar, sammen med svenske Volvo, går ut på at KamAZ skal bygge buss-chassis med Volvo-spesifikasjoner, sette inn egne eller Volvo diesel-motorer, og sende chassiene videre til PAZ for karosseri og utrusting. Den tidligere busskarosseri-divisjonen til KamAZ ble i 1996 skilt ut som et eget selskap, ChelAZ. KamAZ leverer også chassis til bl.a. PAZ og NefAZ.
KamAZ produserer i tillegg småbilen OKA 1111 (VAZ 1111 Oka) ved avdelingen ZMA. Hjemmeside: http://www.kamaz.net
Militære kjøretøyer: http://www.kcn.ru/tat_en/economics/profiles/k/kamaz/kamaz.html

Se også AltKam.

KamShOMZ

Kamensk-Shakhatinskiy Optno-Mekhanisheskyi Zavod, Каменск-Шахтинский опытно-механический завод. (Kamensk-Shakhatinski Eksperimentelle Mekaniske Fabrikk). 1987 - . Denne fabrikken i Rostov-regionen i Russland arbeider bl.a med utvikling av betongblandebiler.

Kämper

Tysk bilmerke. Heinrich Kämper Motorenfabrik holdt til i Mariendorf ved Berlin og produserte biler i årene 1905-06. Da var de allerede godt etablert som motorfabrikk.

K.A.N.

Köningsgrätzer Automobilfabrik Alois Nejedlŷ på tysk eller Kuklenách tovarna automobilu Alois Nejedlŷ på tsjekkisk. Se Nejedlŷ .

Kapena

Polsk busstype. Jelcz-Berliet chassis. Se PNTKM.

Kapitán 4x4

Se Comandor 4x4

Käppler

Øst-tyske racerbiler. Volkswagen-motorer.

Kardi Car Design Co.

Se Cardi Car Design Co.

Karpati (Buss)

LAZ-699 Karpati var en luksuriøs turbuss fra LAZ som kom til i forkant av Moskva-OL i 1980. Mer eller mindre en kopi av Mercedes Benz O303. Brukes av det statlige (sovjet)-russiske turistbyrået Intourist.

Karpati (Motorsykkel)

Eller Karpaty. Ukrainsk motorsykkel-/mopedmodell. Se LMZ.

Karosa

Tsjekkisk (tsjekkoslovakisk) buss-fabrikk. Karosserifabrikk etablert 1948, ved at flere bedrifter, bl.a. Sodomka, ble nasjonalisert og slått sammen. Karosa ble eget merkenavn i 1965. Fra starten i 1948 chassis fra Skoda-LIAZ og Tatra. Karosa-busser blir også produsert på lisens hos Jelcz i Polen og Pozis i Russland. Fabrikken er eid av Renault-RVI siden 1993. Hjemmeside: http://www.karosa.cz

Kar Sistem

Karosseri-firma i Moskva som bl.a. har vist en GAZ 24-10 med motor/drivverk fra BMW M5.

KARZ

Kharkovskij AvtoRemontny Zavod. Tidligere sovjetisk buss-produsent.

Kaspiskyi Mashinostroitelnij Zavod

Каспийский машиностроительный завод, (1964 - ). (The Caspian Machine Building Factory). Russisk påbyggerbedrift med skap- og tankpåbygg på lastebilchassis som spesialitet.

KASZ

Kyrgyz Avto Sborki Zavod. (Kyrgyz Auto Assembling Plant). Tidligere sammensettingsfabrikk for lastebiler i Kirgisia (Kirgistan). Nedlagt etter Sovjet-Unionens fall i 1992. Noen steder feilskrevet som KZAC.

Katasi

Prototype fra KamAZ (1996). Tatra 815 6x6 chassis med dumperspåbygg, motor og førerhus fra KamAZ.

Katzer

Øst-tyske racerbiler. Etterkrigs. Volkswagen- og BMW-motorer. Etter 1955 ble Katzers bil bygd om til personbil.

Kavor Motorsport

Se Estonia

KAvZ

Kurgansky Avtobusny Zavod (Bussfabrikken i Kurgan), 1958 - . De to modellene det er produsert flest av, KAvZ-651 (1950-71) og KAvZ-685 (1971-95), var bygget på GAZ-51 og GAZ-52 lastebilchassis. KAvZ-3100 er en annen modell, og nesten identisk med LIAZ-677. Benytter chassis fra GAZ og ZIL, og lager også "buss-påbygg" på kraftige UralAZ og ZIL lastebilchassis, samt lisens-produksjon av ungarske Ikarus-busser.
Hjemmesider, (som ikke alltid virker): http://www.kbus.ru
og http://www.kavz.ru og http://www.kavz.kgn.ru

KAZ

Kutaisskij Avtomobilnij Zavod. (Automobilfabrikken i Kutaisa, Georgia). Lastebilprodusent. (1951-1992). Fra starten av var KAZ sine lastebiler nesten identiske med ZIS/ZIL sine, og det ble brukt ZIS/ZIL chassis. Egne modeller kom i 1961. Som modell-navn brukte de Kolhida, etter et landområde ved Svartehavet. Da Sovjet-Unionen gikk i oppløsning i 1991 falt bunnen ut av markedet til KAZ og produksjonen gikk omtrent over natten fra 5000 biler i året til nesten ingenting. Det ble gjort et forsøk på å overleve ved å utvikle noen små lastevogner tiltenkt gårdsbruk, gartnere og offentlige etater, men det strandet i mangel på investorer. I 1996, som var det siste året det ble bygd biler hos KAZ, ble det bygd 40 stykker.

KAZ 4540 (1972-1991)

Se Grün

Tysk motorsykkelmerke, (1921-24). Bygd i Magdeburg.

Kegresse

Den franske ingeniøren Adolphe Kegresse fikk i 1906 jobb hos den russiske Tsar Nikolai II, som første-sjåfør og sjef for tsarens garasje. Den gode Nikolai irriterte seg over at det russiske klimaet og den russiske veistandarden bare tillot ham å bruke bilparken sin noen måneder hvert år. Kegresse tok på seg å finne et råd mot det, og ved å ta i bruk belter laget av gummi, (dengang en revolusjonerende nyhet), klarte han å lage eit halvbelte-system som var lett nok til å bruke på personbiler. Tsaren var svært fornøyd, og flere av bilene hans, bl.a. en Rolls-Royce, ble bygd om til halvbelter. Men i 1917 ble det som vi vet revolusjon i Russland. Tsaren mistet livet, og Adolphe Kegresse flyttet hjem til Frankrike. Der fikk han jobb hos Andre Citroën, og holdt fram med å konstruere halvbelte-systemer. Citroën sine halvbelte-biler deltok i flere vågale ekspedisjoner på 1920- og 1930-talet, bl.a. i Asia og i Afrika, og fikk stor presseomtale. Ulempene med Kegresse-systemet var lav fart, max. 35 km/t, forholdsvis høy vekt, og stor slitasje, både på bilen og på veien. Fordelen var selvsagt god framkommelighet på alle slags underlag.

Tsar Nikolai's Rolls-Royce med påmonterte halvbelter konstruert av Kegresse.
Fotografert utenfor vinterpalasset i St. Petersburg en vinterdag i 1917.
(Klikk på bildet for å forstørre det.)

Kellner

Tysk bilprodusent. Berlin-Charlottenburg. (1910-30).

Kemna

Tysk produsent av damptraktorer, (1912-14), en av få tyske produsenter av slike. I 1926 ble det gjort et forsøk på produksjon av diesel-drevne traktorer, men det stoppet opp. Kemna-fabrikkene lå i Breslau. I dag heter denne byen Wroclow og ligger i Polen.

Kenter

Tysk bilmerke, (1924-25). C. Kenter Automobilbau AG holdt til i Berlin-Charlottenburg og overtok produksjonen fra firmaet Komet i Leisnig.

Krieger & Gnädig. (Motorfahrzeugbau Gebr. Krieger). Tysk motorsykkelmerke, (1919-32). Produsert i Suhl. KG var den første tyske motorsykkelen med kardang-drift.

KH Motor Centrum

Tsjekkisk buss-/karosseribygger. Minibusser. Mercedes Benz baserte.

Kharkov

I årene 1950-52 bygde en gruppe ukrainske ingeniører en serie racerbiler med betegnelse fra Kharkov-1 til Kharkov-7. Den første hadde motor fra GAZ Pobeda og ramme fra en 1930-talls GAZ M1. I Kharkov-6 ble det m.a. brukt en lastebil-motor fra en GAZ-51, trimmet til 220 hestekrefter.
I årene etterpå, 1952-55, bygde en annen ingeniør i Kharkov, Eduard Osipovich Lorent, to nye racerbiler, som fikk navnene Kharkov-L1 og Kharkov-L2.

Kia

Biler fra koreanske Kia blir pr. 2006 lisensprodusert hos Avtotor og hos IZh.

Kia-Baltica

Se Autotor

Kiev (buss)

Se KTB

Kiev (motorsykkel)

Se KMZ

Kiev (sportsvogn)

A. Zemstov, en sportsbilentusiast i Kiev, bygde i 1959 tre eksemplarer av en sports-/racerbil som han kalte for Kiev. Motorene kom fra GAZ M-21 Volga og fra Moskvich 407, og bilen hadde uvanlig nok måkevingedører.

Kievlyanin

Se KMZ

Kievtraktorodetal PA

Russisk traktorfabrikk

Kiitokori

Denne finske karosseri-produsenten, (i dag en del av Carrus-konsernet), har vært i aktivitet siden før Finland løsrev seg fra Russland i 1917.

Kikinda

Se IDA og Opel

Kilear

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1924-26).

KIM

Spartak-verkene i Moskva (se Iljin) ble høsten 1930 døpt om til ZiKIM, Zavod imeni Kom(munistisjeskogo)Intern(ationala) Molodyotsji. (Fabrikk oppkalt etter Ungkommunistenes Internasjonale). Her ble det montert AMO-biler i 1930-31, mens AMO-verkene ble bygd om (og døpt om til ZIS), og her ble det montert Ford A og Ford AA biler fra august 1930, som en del av den store samarbeidsavtalen med Ford, som også inkluderte bygging av GAZ-fabrikkene i Nishny Novgorod/Gorkij. Monteringen av Ford/GAZ-biler holdt på fram til 1939. Da var det bestemt at ZiKIM skulle begynne å produsere en egen småbil, og monteringen av GAZ-biler ble flyttet over til RAZ. Den første egne bilen fra ZiKIM var kopiert etter britisk Ford Ten og Ford Prefect, og fikk navnet KIM-10. Den var heller ikke helt ulik Opel Kadett, som jo ble til Moskvitch etter 2. verdenskrig. Premieren var 1. mai 1940, på Den Røde Plass i Moskva. KIM-10 ble produsert 1940-41, før 2. verdenskrig satte en stopper for sivil kjøretøyproduksjon. En liten serie KIM-10 ble produsert hos UAZ i 1945. I 1947 ble fabrikken døpt om til ZMA, og startet produksjon av 1. generasjons Moskvitch. (Se Moskvitch for historien videre).

Kirka Lech

Polsk firma i kit car-bransjen.

Kirkham

Polsk firma etablert 1997 av den amerikanske forretningsmannen David Kirkham. Lager bl.a. AC Cobra replicaer.
Hjemmeside: Kirkham Motorsports

Kirov Bus Plant

En avdeling av Kirovskij Zavod. Buss-produsent. Kirovskij Zavod er en del av konsernet Energomash (Energy). Lisensproduksjon av LiAZ og MAZ. Forhandlet rundt 1996 med italienske Breda-bus om produksjon av deres busser, men forhandlingene førte ikke fram.

Kirovets

Også skrevet Kirovec. Russisk traktor- og landbruks-/anleggsmaskinmerke. Produseres ved Kirovsky Zavod, (Kirov-verkene), i St. Petersburg, som har sine røtter i de gamle Putilovets-fabrikkene som ble grunnlagt allerede i 1801. Traktorproduksjonen ved verket ble skilt ut i en egen enhet i 1992, som i 1995 ble omdannet til datterselskapet JSC Petersburg Traktornij Zavod. Se Krasnij Putilovets for mer historie. Landbruksmaskinavdelingen samarbeider med bl.a tyske produsenter.
Hjemmeside: http://www.kirovets.com

Kishinev Tractor Works

Traktorfabrikk i Kishinev, Moldavia

Kit-Car

Tsjekkisk firma, etablert i 2001 av Václav Bohuslávek, som bl.a. bygger og selger glassfiber-replicaer av AC Cobra og Porsche 356. Kit-Car samarbeider med britiske Sumo/Pilgrim Kit Cars.

Klassika

Modellnavn hos VAZ. Brukes på modellene 2104, 2105 og 2107, m.a.o. de "klassiske" VAZ (Lada) modellene.

Klaudiusz

Se Kada

Klemm

Øst-tyske racerbiler. Etterkrigs. BMW motorsykkel-motor.

Kliemt

C. Kliemt Wagenfabrik i Berlin produserte i årene 1899-1900 en liten serie elektriske biler, inklusive varebiler og drosjer.

Klingenberg

Tysk bilmerke, (1898-1901), Berlin.

Klodwig

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. Bakmontert BMW-motor.

Klube

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs.

KMZ (Buss)

Se Kuban

KMZ (Lastebil og traktor)

Kolomenskij Maschinostroyitelnij Zavod, bygde noen få lastebiler ca. 1914. Dampdrevne "landevegslokomotiv" basert på franske Stumpf. Fra 1923 til ca. 1929 bygde de traktorer.

KMZ (Motorsykkel)

Kievskij Motocykletnij Zavod, Kiev, Ukraina. Opprettet 1946 med basis i fabrikk som opprinnelig var etablert i 1932 for produksjon av militære tanks. Under krigen ble hele fabrikken flyttet østover til Kharkov og Kazan. Etter krigen, da fabrikken igjen var etablert i Kiev, laget KMZ først kopier av den tyske Wanderer 98 ccm ved hjelp av tegninger og utstyr tatt som krigsbytte i Tyskland i 1945. (K-1-B Kievlyanin eller Kyianyn, 1946-53). I 1952 overtok KMZ den militære delen av produksjonen ved IMZ i Irbit. KMZ M-72 og K-750 er i prinsippet kopier av førkrigs BMW-sykler, og M-72 ble opprinnelig kun levert med sidevogn. K-750 kom i 1956 og ble presentert som en "road and sports machine". KMZ-syklene er også referert til som Kiev. I 1967 kom den 650-kubikkeren som på eksport-markedene fikk merkenavnet Dnjepr (Dnepr) og er solgt i en rekke land, også Norge. (Fra 1974 til 1979 stod det britiske selskapet Satra Belarus for salget i Storbritannia, U.S.A. og Australia. I denne perioden ble merkenavnet Cossack brukt i disse landene. I 1979 overtok firmaet Neval Motorcycles (UK) Ltd. De brukte sitt eget firmanavn, Neval, som merkenavn, og i tillegg navn som Phoenix, Classic og Custom). Se også K og IMZ. Produksjonen ved KMZ var midlertidig innstillt en periode rundt år 2000, kom i gang igjen rundt 2001, og stoppet så opp igjen året etter.
I årene 1959-62 bygde KMZ flere prototyper på biler (nyttekjøretøyer) med den 750 ccm store motoren fra M-72, men det ble aldri noe serieproduksjon. Også KADI Research Institute bygde en bil med M-72 motor. Det var en sportsbil med glassfiber-karosseri, men heller ikke den kom i produksjon. I 1976 ble det levert en serie med eskorte-motorsykler til Kreml i samarbeide med Vniimotoprom.
Hjemmeside: http://www.kmz.com.ua

Pickup'en KMZ-3 fra 1961 forble en prototype. Klikk på bildet for å forstørre det.

KMZ (Påbygger)

Se Kaspiskyi Mashinostroitelnij Zavod

Knjaz Vladimir

Modellnavn hos Moskvitch. (Moskvitch 2142). Betyr prins eller fyrst Vladimir. Se Dolgorukij.

Knöllner

Tysk bilmerke, (1924). Karl Knöllner Fahrzeugbau holdt til i Ravensbrück og produserte et lite antall 3- og 4-hjuls biler.

K-O

Se Krasnij Oktjabr

Kobold

Tysk bilmerke, (1920). Kobold Kleinauto GmbH i Berlin-Charlottenburg produserte biler kun i en kort periode.

Koch

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1934-35). J.F. Koch & spol, Praha. Se også J.F.K.

Koco

Tysk bilmerke, (1920-26). Koco-Werke i Erfurt ble grunnlagt av Ing. Karl Koch, og produserte først en to-seter med to-sylindret boksermotor og kjededrift. Senere kom en mer konvensjonell bil med fire-sylindret motor.

Köhler

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. Fiat-motor. Merkenavnet Fekö ble også brukt.

Kohlrausch

Øst-tysk racerbil. Robert "Bobby" Kohlrausch var vel kjent som racerbilfører før 2. verdenskrig. Etter krigen bygde han sin egen bil. BMW motorsykkel-motor, og på startstreken i sesongene 1950-58. GvB ble brukt som merkenavn.

Kohout

Tsjekkisk motorsykkelmerke, (1904-06). Oppkalt etter konstruktøren, Peter Kohout.

Koland

Se Kalenda og Enka

Kolhida

Se KAZ

Kolomiyaselmash

Ukrainsk produsent av bl.a. traktorgraveren PEA-1,0 og PEA-1A

Kolomna

Kolomenskij Maschinostroyitelnyi Zavod. Se KMZ (Lastebil).

Kolowrat

Tsjekkoslovakisk bilmerke. Grev Alexander Kolowrat, som var nært knyttet til bilfabrikken Laurin & Klement, presenterte i 1920 et lett småbil under eget navn. Bilen var konstruert uten differensial.

Komandor 4x4

Se Comandor 4x4

Komar

Polsk moped, (1960-75). Ordet Komar betyr mygg på polsk. Syklene ble bygget hos ZZR.

Kombat (Autocad)

Bilmodell fra firmaet Autocad. Basert på en forlenget UAZ-plattform.

Kombat (GAZ)

"Jeep"-modell fra GAZ. (GAZ-2169). Oppstylet retro-utgave av GAZ-69 "Jeep". (2001 - )

Komet

Tysk bilmerke, (1922-24). Komet Autofabrik Buchmann & Co. i Leisnig øst for Leipzig. I 1924 ble produksjonen overtatt av Kenter i Berlin.

Kommunard

Også skrevet Kommunar. Traktortype som ble produsert hos HPZ og hos bil- og traktorfabrikken i Zaporozhe, Ukraina. Se ZAZ og Krasnij Progress.

Komnick

Tysk bilmerke, (1906-27). Automobilfabrik F. Komnick i Elbing i det daværende Vest-Preussen startet bilproduksjon i 1906. Under 1. verdenskrig ble det bare produsert lastevogner, men i 1923 tok man igjen opp produksjon av personbiler. I 1927 gikk man tilbake til å kun produsere nyttekjøretøyer, og i 1930 ble Komnick kjøpt opp av Büssing. Byen Elbing ligger i den delen av Preussen som etter 2. verdenskrig ble polsk territorium, og polakkene kaller byen for Elblag.

Kompania Zleks Poljus

Se Zleks Poljus

KomTrans

Firma i Moskva-regionen som bl.a. lager en kraftig 4x4 utgave av GAZ Gazelle, kalt Divoka

KoMZ

Koselskij Mekhanishskij Zavod, Kozelsk Mekaniske Verksteder. (Козельский механический завод). Russisk bedrift i påbyggerbransjen. Basert på en bedrift etablert i 1931. Begynte med påbygg i 1950 og siden 1960 har det vært hovedgesjeften.
Hjemmeside: http://www.komz.ru

Konela Norge A/S

Gjennom mange år norsk importør av (sovjet)-russiske biler og traktorer. Etablert i 1969.

Konsul

Modellnavn hos VAZ (Lada). VAZ-21109. En forlenget limousine-utgave av Lada 110/VAZ 2110.

2002 VAZ-21109 Konsul

Koprivnická vozovka

Se Tatra

Korado

Slovakisk moped. Puch-lisens. Produsert hos firmaet Manet.

Korvensuu

En bil bygd, 1913, av ingeniør Franz Lindström hos firma Kone & Sahkötehdas OY i Helsinki. (Finland var før 1917 under russisk styre).

Kossack

Se Cossack

Koster

Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Schwerin.

Kovrova

Eller Kovrov/Kovrovetz. Se ZID .

Krajan

Tsjekkoslovakisk minibil fra etterkrigsårene, konstruert av Jan Kraman. 250 ccm Jawa motorsykkelmotor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

Krajánek

Nok en tsjekkoslovakisk minibil, en helt åpen to-seter, konstruert av František Grulich. 175 ccm motorsykkelmotor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

Kranke

Øst-tysk racerbiler, konstruert av Hans-Joachim Kranke. Etterkrigs, fra 1950 og utover. Volkswagen-, Fiat-, Volkswagen-Porsche- og BMW-motorer. De første bilene han stilte til start med var basert på vrakede Volkswagen Kübelwagen og Schwimmwagen fra 2. verdenskrig.

Krasnij Aksai

Se Aksai

Krasnij Etna

Se GMZ og IMZ

Krasnij Molot

Rød hammer. Russisk bedrift i påbyggerbransjen. Tankvogner.

Krasnij Oktjabr

Rød oktober. Motorsykkelfabrikk i Leningrad. Se L.

Krasnij Progress

Rød fremgang. Sovjetisk fabrikk for landbruksmaskiner. (1923-27). Lå i byen Tolmak i Zaporozhskaja. Traktorene het Zaporozhec.

Krasnij Putilovets

Fabrikk i St. Petersburg/Petrograd/Leningrad. Har aner tilbake til 1801, og het fram til 1922 Putilovskij Zavod eller Putilovets-verkene. Krasnij Putilovets betyr "Røde Putilovets". Blant produktene gjennom årene finner vi panserbiler, traktorer, anleggsmaskiner, skurtreskere m.m. Se også Austin-Putilovets og Fordson-Putilovets. Traktor-produksjonen startet i 1924, med Fordson-kopien Fordson-Putilovets. Bygde i årene 1933/34 en syv-seters luksus-limousine, kalt L-1. Bilen var sterkt inspirert av Buick, og det var meningen at den skulle bli representasjonsbilen i sovjetisk bilindustri. Men etter at seks prøvebiler var bygd og testet ble planene droppet, og det ble isteden bestemt at ZIS i Moskva skulle bygge Sovjet-Unionens representasjonsbiler. Krasnij Putilovets ble omdøpt til Kirov-verkene i desember 1934. Ingen kjøretøyproduksjon mellom 1941 og 1962, da produksjonen av Kirovets-traktorer ble startet. Traktorproduksjonen ble skilt ut som en egen enhet i 1992, og gjort om til datterselskapet JSC Petersburg Traktornij Zavod i 1995.

Krasnij Sormovo

Røde Sormovo. Se Russki Renault.

Kratmo

KRATMO 35 FM Kratzsch var en øst-tysk påhengsmotor for sykkel - produsert på 1950-tallet av Motorenbau Walter KRATZSCH, Gössnitz / Thür.

Kratzsch

Se Kratmo

Krause

Øst-tyske racerbiler. Etterkrigs. BMW- og Heinkel-motorer. Krause lagde også en bil som ble presentert under merkenavnet BMW-Porsche, og en bil bygget i samarbeide med Erich Reif og Georg Hufnagel ble presentert som Krause-Reif.

KrAZ

Kremenchug Avtomobilnij Zavod. (Automobilfabrikken i Kremenchug, Ukraina). Grunnlagt 1958 og overtok da all lastebilproduksjon fra YaAZ. Bilene ble i starten kalt Dnjepr. På noen eksportmarkeder er bilene blitt kalt for BelAZ, men har ingenting med den hviterussiske BelAZ-fabrikken å gjøre. Bygger tunge lastebiler, samt bussen Karsan, som er basert på CKD-sett fra en tyrkisk buss-produsent. I 2004 åpnet KrAZ en monteringsfabrikk i Tyumen i Sibir.
Hjemmeside: http://www.autokraz.com.ua
Se også sidene til forhandleren Alphatex: http://auto-kraz.euro.ru

Krčil

Tsjekkoslovakisk bilmerke (1924).

Kreibich

Den tsjekkoslovakiske Kreibich-bilen var en eksperiment-bil bygd i 1949. 3 hjul og 2 sylindret luftkjølt motor.

Kremenchug AvtoGAZ

Bedrift i Kremenchug, Ukraina, som setter sammen GAZ-3102 og GAZ-3110 fra SKD-sett levert fra GAZ. IZh 2126 Oda ble montert fram til 2004/2005, og modeller fra VAZ og UAZ blir fortsatt montert. De første bilene trillet ut av fabrikken i 2001. Omdøpt 2004 til Avtoinveststroy.

Krenkel

Øst-tyske racerbiler. BMW og Norton motorsykkelmotorer.

Krieger

Tysk motorsykkelmerke, (1925-26). Produsert i Suhl. Se også KG.

Kriegeskorte

Øst-tysk racerbil. 6-sylindret BMW-motor.

Křižik

Oppfinneren F. Křižik var en av bil-pionerene i det som senere skulle bli Tsjekkoslovakia. Alt i 1895 viste han fram en elektro-mobil.

Kroboth

Tsjekkoslovakisk bilmerke (1929-31). Av økonomiske årsaker kom produksjonen aldri skikkelig igang. Se også motorsykkelmerket R & K.

Krot

Se Technoservis

KRT

Комбинат реконструкции транспорта, Kombinat Rekonstruktshij Transporta. (Combinat of Reconstruction of Transport). Russisk karosserifabrikk, 1935-38. Bygde varebiler.

Krug

Se SEG

Krumb-Service

Russisk styling/tuning-firma. Lager bl.a. styling sett til VAZ (Lada) og Oka.
Hjemmeside: http://www.krumb-service.ru

Krümmel

Karosseribygger i St. Petersburg. (1906-18).

Krupkar

Krupkar var et London-basert importfirma som tidlig på 1900-tallet importerte tyske biler til England og solgte dem under navnet Krupkar. Alternativt Cudell-Krupkar, Opel-Krupcar o.s.v. Navnet Krupkar ble brukt fordi bilene etter sigende var bygd av samme stål som kanonene fra Krupp-Werke. Krupkar viste på en bilutstilling i 1904 en bil de kalte Morrison, men det er uklart hva slags bil dette egentlig var.

Krylov

Brødrene Krylov drev fra 1908 og fram til revolusjonen i 1917 med karosseribygging i Moskva.

KrymavtoGAZ

(Crimea Auto GAZ). Sammensettingsfabrikk for bl.a. GAZ Volga 3110 og GAZ Volga 3102, på Krimhalvøya i Ukraina. Var først, fra 1989, en bedrift for service og delesalg for GAZ. I 1993 ble det bestemt at det også skulle bygges biler her. Fabrikkene ble påbegynt i 1995, og de første bilene trillet ut i 1997. Men i 2003 gikk bedriften konkurs p.g.a. manglende leveranser fra moderselskapet GAZ, og driften ble innstillt i mai det året. På det meste (1999) ble det bygd 9000 biler i året.
Hjemmeside: http://www.avtogaz.crimea.com/

KSB

Tysk motorsykkelmerke, (1924-29). Produsert i Bautzen.

KTB

Kyivskaja TrolleijBusnyij, Kiev Trolley Bus. Ukraina. Trolleybuss-merke. Den første, Kiev-1, kom i 1959. Produsert hos KZET som også lagde skinnegående kjøretøyer under navnet KTV. (Kyivskaja TramVaj.) Sammen med ZIU og SVARZ var KTB et av de tre store trolleybuss-merkene i det tidligere Sovjet-Unionen. De laget både trolleybusser og servicevogner brukt på trolleybuss-linjer. Se også Aviant, Kyiv og KZET.

KTZ

Kharkovij Traktorij Zavod. (Traktorfabrikken i Kharkov). Russisk traktorfabrikk.
Hjemmeside: http://www.tractor-plant.kharkov.com/

Kuban

Busser laget hos firma AvtoKuban i Krasnodar. (Opprinnelig het firmaet KMZ, Krasnodarsky Mekhanitsjeskny Zavod). Fra 1963 og fram til 1990-tallet ganske "grovbygde" frambygde busser på GAZ-52, senere GAZ-53A, lastebilchassis. Grunnen til at det ble startet bussproduksjon i Krasnodar var at det sovjetiske kulturministeriet behøvde busser til omreisende teatergrupper og til bokbusser, og det var først på slutten av 1970-tallet at andre enn "kulturinstitusjoner" fikk kjøpe Kuban-busser. Bussene var bygde for å tåle tøffe tak og dårlige veger, og fra 1966 kunne de også leveres med 4-hjuls-trekk. I første halvdel av 1980-tallet var etterspørselen så stor at deler av produksjonen ble satt vekk til en annen fabrikk, Budennovsky Mechanical-Repair Factory, men mot slutten av 1980-tallet, og slutten av sovjet-tiden, dalte etterspørselsen etter busser bygd på gammelmodige prinsipper, og den siste Kuban-bussen av "gamle-typen" ble bygd i 1993. Totalt ble det bygd 112.500 busser i årene 1963-93. Dagens busser inkluderer bl.a. GAZ-3232 Kuban, en stor minibuss basert på GAZ Gazelle.

Kubelka

Øst-tyske racerbiler. Etterkrigs. BMW- og EMW-motorer. Kubelka hørte dårlig, noe som flere ganger førte til ødelagte motorer p.g.a. for høyt turtall.

Kuchen

Øst-tyske racerbiler. Etterkrigs. BMW-, DKW og Fiat-motorer.

Kühlstein

Kühlstein Wagenbau i Berlin-Charlottenburg startet bilproduksjon i 1898. Først elektriske, fra 1899 også bensindrevne. En spesialitet var en såkalt "avant train", for konvertering fra hestekjøretøy til motorkjøretøy. Etter at ing. Josef Vollmer ble ansatt i firmaet, ble bilene kalt Kühlstein-Vollmer. I 1902 ble firmaets bilproduksjon overtatt av AEG, mens Kühlstein holdt fram med karosseribygging.

Kühn

Tysk bilmerke, (1928-29). Karosseriefabrik Otto Kühn i Halle bygde hovedsaklig karosserier på Opel-chassis. Men leverte også i en periode biler under eget merkenavn, selv om disse også var basert på modifiserte Opel-chassis. Etter 2. verdenskrig ble bedriften, (sammen med Kathe & Sohn), til VEB Karosseriewerk Halle, og bygde bl.a. karosserier for Robur.

Kuhn (DDR)

Øst-tysk racerbil med Lada-motor. Heinz Melkus var konstruktør, og MTX ble brukt som merkenavn. Se også SEG.

Kühn (Zeitz)

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW-motor. stilte til start i sesongene 1952-54.

Kulak

En ingeniør Kulak i Smolensk, Russland, bygde rundt 1910 en bil.

Kuli

Georg Kulinsky i Berlin bygde mellom 1922 og 1924 motorsykler under merkenavnet Kuli. Fra 1924 til 1927 brukte han merkenavnet Argeo.

Kummer & Stoll

Tysk buss-merke, (1899-1900). Bussene var elektrisk drevne og firmaet holdt til i Dresden.

Kurganmash

Kurganmash Zavod produserer både militære og sivile beltegående spesialkjøretøyer. Samt små traktorer.
Hjemmeside: http://www.kurganmash.ru

Kurier

Tsjekkoslovakisk minibil fra årene etter 2. verdenskrig. Konstruert av Karel Strejc i Bratislava. 250 ccm Jawa motorsykkelmotor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

Küther

Eller Küther-HTS. Øst-tysk racerbil med Wartburg-motor. Se også Thassler.

Kuzbass Bus

Russisk firma. Er med i Avtobus-gruppen

Kuzmin

A.V. Kuzmin i St. Petersburg prøvde seg bilkonstruktør rundt 1900. Sannsynligvis ble bare en bil bygd.

Kyiv

Trolleybusser. (Kyiv = Kiev) Se Aviant, KTB og KZET.

KZAC

Se KASZ

KZDM

Курганский завод дорожных машин (Kurganskyi Zavod Dorozhnik Maschin). The Kurgan Factory of Road Machines. Russisk bedrift i påbyggerbransjen. Tankvogner for olje. (Også kalt Kurgandormash).
Hjemmeside: http://kzdm.h1.ru/

KZET imeni Dzerzhinskogo

Kyivskaja Zavod Elektricheskoi Tiagi imeni (F.E.) Dzerzhinskogo. (Kievs fabrikk for elektriske kjøretøyer, oppkalt etter F.E. Dzerzhinskogo.) Tidligere trolleybuss- og sporvognprodusent. Kiev i Ukraina. Bussene het KTB og sporvognene KTV. (Feliks Edmundovitch Dzerzhinski ("Jern-Feliks") var første leder av den sovjetiske Cheka'en, (forløperen til KGB, opprettet 1917)). Se også Kyiv og KTB.

KZKT

Kurgan Zavod Koliosnih Tiagachei. (Kurgans fabrikk for hjulgående tunge kjøretøyer). Hører til konsernet Rusich AO. Produserer all-hjuls-drevne spesial-chassier og kjøretøyer for bl.a. det russiske Forsvaret. http://www.strategia.kurgan.ru/en/rusich.html

KZPM

Кузнецкий завод полимерного машиностроения (Kuznetskyi Zavod Polimernogo Maschinostroeniya). The Kuznetsk Factory of Polymeric Mechanical Engineering). (1979 -). Russisk firma i påbyggerbransjen. Påbygg for transport av gass. (Fra 1993 også kalt Kuzpolimermash).
Hjemmeside: http://www.kuzpolymer.ru/

KZTO

Красногорский завод цементного оборудования (Krasnogorsky Zavod Tschementnogo Oborudovaniya). Krasnogorsk Fabrikk for Sementutstyr. Russisk bedrift i påbyggerbransjen. Bl.a. bulktankbiler for transport av sement. (1967 - ). Omdøpt i 1991 til JSC Becema.
Hjemmeside: http://www.becema.ru

KZWM

Polsk motorsykkelprodusent. Se SHL.

L (Busser)

Karosserifabrikken ATUL (AvtoTransportnoye Upravleniye Lensoveta, (Auto Repair Factory of Motor Transportation Management of Leningrad)), i Leningrad, ble etablert i 1925 og produserte fra 1932-41 og fra 1946-50 busser under merkenavnet L (for Leningrad). Chassis fra GAZ, ZIS og YaAZ.

L (Motorsykler)

Motorsykler produsert i Leningrad, (1930-41). Ingeniører tilknyttet selskapet Tremass, (ordet betyr noe sånt som "Sammenslutningen for masseproduksjon), hadde i siste halvdel av 1920-årene laget planer for motorsykkelproduksjon. Selve produksjonen kom i gang i 1930, lagt til en av fabrikkene i sammenslutningen, Promet. Motorer og gearbokser kom fra en annen fabrikk, Krasnij Oktjabr (Rød Oktober), og i 1933 tok Krasnij Oktjabr over hele produksjonen, ettersom kapasiteten hos Promet ble vurdert til å være for liten. (Kharkov (HMZ/Ukrmeto), Leningrad (L / Krasnij Oktjabr / Promet) og Izhevsk (IZh) var på 1920-tallet plukket ut av myndighetene som de tre byene i Sovjet-Unionen der det skulle produseres motorsykler. Senere kom flere inn i bildet, bl.a. TIZ i Taganrog.) Fabrikkene utviklet til dels syklene selv, dels fikk de tildelt prosjekter utviklet hos NATI. Syklene som ble produsert i Leningrad var kopier av tyske DKW. De ble fra starten av kalt Lux-300, senere Tremass-300, og da serieproduksjonen kom i gang var navnet blitt til L-300, der L stod for Leningrad. L-300 ble den første motorsykkelen som var serieprodusert i større antall i Sovjet-Unionen, og grunnkonstruksjonen ble brukt fra 1932-57. Nesten samme sykkel ble produsert hos IZh, som kalte den for IZh-7. I 1938 ble L-300 fornyet og døpt om til L-8. (IZh-8 hos IZh, SMZ-350 hos SMZ). I 1939 ble produksjonen av motorsykler i Leningrad overført til Promet igjen, fram til den sovjet-russiske motorsykkelproduksjonen ble evakuert østover i 1941. (Se også IMZ).

L-1

Se Krasnij Putilovetsj

L-300

Se L og Krasnij Oktjabr

L-600

Se Promet

Lada

Opprinnelig logo

Dagens logo

Russisk bilmerke, oppkalt etter en liten hurtiggående seilbåt som i uminnelige tider har vært brukt på elven Volga, som fabrikkene ligger ved. De skandinaviske vikingene som reiste i østerled brukte slike båter opp langs Volga, og Lada-logoen symboliserer en slik båt. Ordet Lada på russisk betyr også "liten kjæreste" eller "fullkommen skapning", og i førkristen tid tilbad man i Polen, Litauen og Russland gudinnen Lada, som var gudinne for våren, kjærligheten og nytt liv. På hjemmemarkedet, og i noen andre land, heter bilene VAZ. Lada er et eksport-navn.
Les mer Lada/VAZ-historie under VAZ.
Lada Niva har egen klubb i Norge. Norsk Lada Niva 4x4 Club.

Forsiden av den første norske Lada-brosjyren. Lada 1200 for modellåret 1972.

Lada Engineering

Russisk tuning-firma.

Lada Konsul

Russisk tuning-firma. Står bl.a. bak VAZ (Lada) Tarzan 4x4, som er en "kloning" mellom Samara og Niva.
Hjemmeside: http://www.tarzan_2.boom.ru

Lada Online

Se Titan

Lada Sport VFTS

Rally-rigget VAZ (Lada) 2105. Kunne kjøpes "over disk" hos V/O Avtoexport

Lamino Servis

Tsjekkisk stylingfirma. Hjemmeside: http://www.lamino.cz/

Lancastrians

I 1978 ble et antall Wartburg 353 eksportert til Egypt, der de av ulike årsaker ble stående i havneområdet i Alexandria i 3 år. Deretter dukket de på mystisk vis opp i England, der den britiske importøren solgte dem som delebiler til forhandleren Simpsons of Colne, i Lancashire, for £360 pr. stk. 15 av dem ble virkelig brukt som delebiler, mens 105 biler ble delvis demontert, bygget opp igjen som "nye" biler, med høyre-ratt, og solgt som Wartburg Lancastrians. Prisen var nå £1500 for en sedan og £2400 for en stasjonsvogn. 25 biler ble solgt og registrert som nye. De resterende ble brukt til "karosseribytte" på eldre biler, for å unngå kravet om typegodkjenning. (I England er det lovlig å bytte karosseri på alle typer biler, også de med selvbærende karosseri).
Kilde: "East European Cars", av Julian Nowill.

Landgrebe

Tysk bilmerke, (1921-24). Firma C.O. Landgrebe i Dresden produserte 3-hjuls-biler etter modell av Phänomobil.

Lapponia

Polski Fiat ble på 1980-tallet solgt under navnet Lapponia i Finland.

LARZ

Luganski AvtoRemontnyi Zavod. Laget på 1960-tallet et mindre antall minibusser kalt LARZ-977, og som var identiske med RAF-977.

Lastun

Se Dacia

Latarius

Øst-tysk racerbil. Fiat- og Peugeot-motorer. Merkenavnet LSH er også brukt.

Latvia

Også skrevet Latvija. Modellnavn hos RAF

Lauer

Tysk bilmerke, (1922). Automobilwerk Lauer i Merseburg (Leipzig) produserte kun et lite antall biler.

Laura

Se O'Gara Laura

Laura SxS

2-seters sportsbil presentert 1995 av Style Co. i St. Petersburg. Den første prototypen ble vist allerede på 1980-tallet. Basert på Pontiac Fiero og tilbudt for salg gjennom firmaet O'Gara Laura. Style Co. heter i dag (2008) Autocad.

2002 Laura-3 SxS

Laureta

Det tsjekkiske firmaet Jélinek Laureta lager varebiler og ambulanser basert på Skoda. Hjemmeside: http://www.lauretaauto.cz/

Laurin & Klement

Bil- og motorsykkel-fabrikk i Tsjekkoslovakia, grunnlagt i 1895 i det daværende Böhmen, som ble en del av Tsjekkoslovakia etter 1. verdenskrig. Oppkalt etter grunnleggerene, som begge het Václav til fornavn. De startet med sykler, så motorsykler (også solgt under navnet Republic) i 1899 og biler i 1905. Motorsykkel-produksjonen ble avviklet i 1908. Bilene var lette og raske, og hevdet seg godt i konkurranser, ikke minst takket være grev Alexander Kolowrat, som var en ivrig støttespiller. Laurin & Klement fusjonerte med RAF (Reichenberger Automobil Fabrik) i 1913, og i 1925 ble merket kjøpt opp av våpenfirmaet Skodovy Zavod. Laurin & Klement-bilene ble fortsatt produsert en tid, men de nye eierene døpte om merket til Skoda. Dagens Skoda-fabrikk har plukket fram igjen Laurin & Klement-navnet som tilleggsnavn på en luksuriøs utgave av Skoda Octavia.

LAZ

Lvovskij Avtobusnij Zavod. (Bussfabrikken i Lvov, Ukraina). (1951 - ). Leverte sin første buss i 1956. Fabrikken ble etablert i 1946, og bygde i de første årene tilhengere og lastebilkraner. I dag brukes mye Renault- og Rába-MAN-motorer, men også russisk-produserte. Lager også trolleybusser. Se også Karpati. Samarbeider med Ukravtobusprom.
Hjemmeside: http://www.laz.newmail.ru

LDK

Under ledelse av L.D. Kovaleva bygde en gjeng bilentusiaster i Zaporoche (Ukraina) en prototype i 1936. Bilen hadde uavhengig hydropneumatisk fjæring på alle hjul, og framdriften ble besørget av to motorsykkel-motorer fra Krasnij Oktjabr, montert bak.

Leander

Se EMW

Lebed

Firma Jaroslavskij Avtomobilnij Zavod Akcionernogo Obschestva Vozduhoplavanija V.A. Lebedev i Jaroslav (grunnlagt 1916) bygde et mindre antall lastebiler i konkurranse med Russo-Balt. Og en personbil-modell ca. 1917. (Lebed-A). Bilene var basert på britiske Crossley sine stabsbiler og ambulanser.

Lebelt

Tysk motorsykkelmerke, (1925). Produsert i Wilthen.

Lech

Polsk motorsykkelmerke, (1929-32).

Ledbury Maestro

Se Rodacar

Lehmann

Øst-tysk racerbil, konstruert av Willi Lehmann, som var Øst-Tysklands mest framgangsrike racerbilfører i årene rundt 1960. Wartburg-motor. Scampolo er også brukt som merkenavn, siden bilen var delvis basert på en vest-tysk Scampolo-bil. Lehmann ble senere på 1960-tallet opptatt i SEG.

Leichtauto

Tysk bilmerke, (1924). Som navnet sier, en lett liten bil, bygd i Berlin, med en DKW- eller Columbus-motor montert bak. Karosseriet var en stålrørs-konstruksjon kledd med kunstlær.

Leifa

Tysk bilmerke, (1924-25). Leifa-Automobil GmbH holdt til i Berlin, og bilene var utstyrt med en tosylindret totakts-motor.

Leitner

Sykkelfabrikken Leitner & Co. i Riga, (Fabrika Velosipedov "Rossija"), etablert av den tyske immigranten Alexander Leitner, bygde i 1899 fem tre-hjuls motorvogner med franske De Dion-motorer (Leitner-Dion) og i 1901 en fire-hjuls og fire-seters bil med tysk Cudell-motor. Tiltross for at bilen fra 1901 fikk gullmedalje på en stor industri- og håndverksutstilling ble det ingen stor bilproduksjon hos Leitner. I tillegg til de ovennevnte bygde de rundt 1908 noen kopier av tyske Ultramobil, (som igjen var et lisensprodukt av Oldsmobile Curved Dash), utstyrt med Fafnir-motorer, og i 1909 bygde de to eller tre tunge lastebiler på en lisens fra tyske Büssing, (Leitner-Büssing). Fabrikken bygde også de første russisk-produserte motorsykler. Endel av Leitners motoriserte kjøretøyer, både biler og motorsykler, fikk merkenavnet Rossija, som betyr Russland. (Engelsk: Rossiya). Leitner hadde lisenser fra mange europeiske motor- og motorsykkelfabrikanter. Hildebrandt & Wolfmüller (Tyskland), Clement (Frankrike), Werner (Frankrike), De Dion-Bouton (Frankrike), Cudell (Tyskland) og Fafnir (Tyskland).

Leopard

Tysk motorsykkelmerke, (1922-26). Produsert i Magdeburg.

Lepil

Karoserie Lepil. Tsjekkisk karosseribygger. Busser, lastebiler, ambulanser etc.

Le Robuste

Se Dutra

Lesshaft

Tysk bilmerke, (1925-26). Lesshaft & Co. i Berlin bygde en liten åpen tre-seter med motor fra Rinne.

Lessner

Firma G.A. Lessner (Akcionernoje Obschestvo Maschinostroyitelnogo i Kotelnogo Zavoda G.A. Lessner), i St. Petersburg, leverte i 1905 et antall av 13 biler til det russiske postvesenet. Russiske motorer i tyske chassis. Produksjonen fortsatte fram til 1909, og av de ca. 100 bilene som ble produsert, var det både person- og lastebiler. Bl.a. ble det i 1907 levert en mørk grønn limousine til tsarens garasjer i St. Petersburg. Firmaet hadde lisens fra Gottlieb Daimler til å produsere lastevogner konstruert av den russiske ingeniøren Boris Lutskoj, som da arbeidet hos Daimler. Karosseriene kom fra Breitigam.

1906 Lessner, 2 tonn lasteevne

LET

Laboratorija Elektricheskoi Tiagi. (Laboratorium for elektriske kjøretøyer). Elektrisk lastebil på ZIS-5 chassis. Kun 1 ble bygget, i 1935.

Leutner

Se Leitner

Ley

Tysk bilmerke. Rudolf Ley grunnla i 1856 en maskinfabrikk i Arnstadt/Thüringen, og i 1905 presenterte de sin første bil. En småbil kalt 'Loreley'. Senere kom større og kraftigere modeller, og også under 1. verdenskrig produserte Ley biler. Både personbiler og lastevogner. Etter 1. verdenskrig ble bilene kalt bare Ley, men produksjonen var forholdsvis liten og antall ansatte høy, slik at mot slutten av 1925 måtte man gå til innskrenkninger. Etter å ha hentet inn mer kapital fortsatte man med redusert drift, men i 1928 ble personbilproduksjonen nedlagt, og i 1930 sluttet man helt med biler.

Leyland

Se Rodacar

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. Teamet het BSG Einheit Greiz og bilen hadde BMW motorsykkelmotor.

LiAZ

Likinskij Avtobusnij Zavod (Bussfabrikken i Likinsk) (Likino-Dulevo) (1961 - ) Den første bussen het LiAZ-158 og var lik ZIL-158. Egne modeller fra 1967. Produksjonen har i dag (2003) sunket fra 30.000 busser årlig til rundt 2.000. LiAZ er hovedeier og pådriver i Avtobus-gruppen.

Liaz (Tsjekkoslovakia)

Liberecke automobilove zavody, tsjekkoslovakisk (tsjekkisk) lastebil- og bussfabrikk. Også kalt Skoda-Liaz. Opprettet 1951 for å overta produksjonen av Skoda 706 fra Avia. Fabrikkene var de gamle RAF-fabrikkene, der det ble produsert biler også i begynnelsen av 1900-tallet. I 1957 kom en modernisert 706RT, i 1968 kom 706MT og i 1974 kom 100-serien. Karosserier til bussene kom først fra flere produsenter, bl.a. Karosa. Etterhvert overtok Karosa hele bussproduksjonen. Fra 1988 samarbeid med Tatra om førerhytter, og fra 1995 også et samarbeid med østerriske Steyr. Fra 1996 ble Liaz et heleid datterselskap av Skoda, under firmanavnet Truck International s.r.l. Produksjonen lå i 2001 på ca. 400 lastebiler i året, men ettersom stadig flere øst-europeiske lastbileiere fikk råd og tilgang til vestlige biler, ble volumet for lavt til at produksjonen var lønnsom. I 2002 gikk Liaz Sipox, som bedriften da het, konkurs. Siste og nyeste modeller var Xena og Fox som var i salg fra 1998. Konkursboet ble i 2003 kjøpt opp av Tedom Holding.
På denne adressen: http://liaz.cz/seriove_vozy_galerie.php finnes et galleri over alle Liaz-modeller.

Liberta

Se Fross-Büssing

Lider

Motorsykkel-modell fra IZh

Lidtke

Firma Fabrika Velosipedov i Avtomobilei "Union" Emil L. Lidtke i St. Petersburg, (sykkelfabrikk), bygde i 1901/02 noen få automobiler i samarbeide med Jakovlev, på en lisens fra den franske produsenten Georges Richard, under navnet Union eller Richard-Union.

Lilpop, Rau & Loewenstein

Det polske firmaet Lilpop, Rau & Loewenstein, en jernbane- og motorvogn-fabrikk, satte sammen General Motors produkter (Chevrolet, Buick og Opel) i årene 1936-37. Byggingen av en større fabrikk for produksjon av General Motors-biler startet i 1938, men p.g.a. krigen kom produksjonen aldri i gang. Se Lublin.

Lindcar

Tysk bilmerke, (1922-25). Lindcar Auto AG holdt til i Berlin-Lichtenrade og bygde småbiler utstyrt med Steudel- og Atos-motorer. En gearkasse med forvelger kunne leveres på forespørsel.

Lindström

Se Korvensuu

Linke-Hoffmann-Werke

Tysk maskinfirma. Se også Famo og IFA . Etablert i 1928 ved sammenslutning av Sächsische Waggonfabrik Werdau AG, Linke-Hofmann-Werke AG, Berlin og Waggon- und Masch.-Fabrik AG vorm. Busch, Bautzen.

Linser

Böhmisk bil- og motorsykkelmerke (Biler fra 1906-07, motorsykler fra 1904-10). Christian Linser var konstruktør med eget firma. I 1907 bestemte Baron Theodor von Liebig seg for å konstruere en bil som kunne konkurrere med bl.a. tsjekkernes Laurin & Klement, og kjøpte opp både Linser og firmaet hans for å danne Reichenberger Automobile Fabriek, RAF. Se videre historie der.

Lipsia

Tysk bilmerke, (1922-24). Lipsia Automobilfabrik GmbH holdt til i Schleussig ved Leipzig.

List

Firma Gustav List & Co. i Moskva bygde tidlig på 1900-tallet noen få komplette brannbiler. Senere bygde de brannbil-karosserier.

LK-serien (LK-1 og LK-2) var Sovjet-Unionens første trolleybusser. 1933-36. Bygd av SVARZ, på YaAZ chassis og med ZIS karosseri. I St. Petersburg bygde byens trolleybuss-selskap sin egen variant, LK-5, i 1936.

LMZ

Lvovskij MotoZavod. Ukrainsk motorsykkel-/mopedfabrikk. (1960-1995). Modellnavn er Karpati.

Loeb

Se LUC

Löffler

Øst-tysk sportsbil med Trabant-motor.

Lok Kollektiv

Øst-tyske sportsbiler. Etterkrigs. Volkswagen-, BMW- og Porsche-motorer. Først presentert under merkenavnet VW-Reichsbahn

Lomos

Tidlige motorsykkelmodeller fra DKW.

Lopasnia

Terrenggående 6-hjuls amfibie-kjøretøy for uframkommelige strøk. Basert på OKA/VAZ-1111 komponenter.

Loreley

Se Ley

Lorent

Se Kharkov

LOT

Polsk motorsykkelmerke, (1937).

Loutzky

Tyske Boris Loutzky er mest kjent for biler som han konstruerte for andre fabrikker, men i en kort periode (1899-1900) bygde han også biler under eget navn. Firmaet het Gesellschaft für Automobilwagenbau, lå i Berlin, og bilene som ble bygd var ganske små og enkle.

Lowa

Se IFA

L-S

Lux-Sport. Polsk prototype med 8-sylindret motor, tatt fram av PZInz i 1934 og bygd hos Wystawie Przemysw Mechanicznego i Elektrycznego (WPME) i Warszawa.
Se også http://www.116cui.gmxhome.de/D%20oldtimer.htm

LSH

Se Latarius

LSZ

Russisk mopedfabrikk. Leningradskij Severnij Zavod. (Leningrad Northern Factory). Overtok produksjonsutstyret da RMZ gikk konkurs i 1994.

LTZ

Russisk traktorfabrikk. Lipetskij Traktornij Zavod. (1947 - ).
Hjemmeside: http://www.ltz.lipetsk.ru

LuAZ

Lutsky Avtomobilny Zavod. (Automobilfabrikken i Lutsk, Ukraina). (1967 - ) Produserer små 4-hjuls-trekkere. På 1950- og 1960-tallet produserte fabrikken, da under navnet LuMZ, reservedeler for GAZ lastebiler, og spesial-karosserier som mobile butikker og kjølevogner. Den første egne bil-modellen, LuAZ-969B, ble utviklet hos ZAZ og fra 1965-67 produsert der. Motoren er som i ZAZ, en luftkjølt V4. En ny modell kom i 1979, og den ble eksportert til bl.a. Italia, der motoren ble byttet ut med en 1,1 liters Ford Fiesta-motor. Senere har det kommet enda nye modeller, og V4-motoren er byttet ut med mer moderne maskinkraft. Bilene kalles også Volyn, etter regionen fabrikken ligger i. I tillegg til egne modeller lisensproduseres flere VAZ (Lada) modeller samt UAZ-469/31512. IZh nyttekjøretøyer har også blitt montert her. Salg av den nye modellen LuAZ-1301 4x4 starter i Russland i 2003.
Enkel hjemmeside på http://www.luaz.com.ua/
Ny hjemmeside: http://www.luaz.com

Lublin

Polsk produsent av nyttekjøretøyer, (1951-59 og 1993- ) Se Zuk for historien 1951-93. Med jernteppets fall kom markedsøkonomien til Polen rundt 1989, og i 1993 presenterte polakkene arvtageren til de noe aldersstegne Zuk vare- og lastebiler. De nye modellene tok tilbake det opprinnelige merkenavnet, Lublin. (Zuk ble fortsatt produsert fram til 1998). Fra 1993-95 ble det også satt sammen noen tusen Peugeot 405 hos Lublin. Overtatt av Daewoo i 1995, samtidig med Nysa. I 1996 ble produksjonen av Daewoo-Tarpan Honker overført til Lublin, og Daewoo Nexia ble montert her i en periode. I 2001 gikk Daewoo-konsernet overende, og dette sendte også Lublin ut i krise. Selskapet Daewoo-Lublin ble erklært konkurs i 2002, og ble overtatt av motorprodusenten Andoria, (der Daewoo også hadde eierandeler). Andoria solgte året etter rettigheter og produksjonsutstyr videre til det nystartede selskapet Intrall Polska. Intrall overtok også rettighetene til Daewoo-Tarpan Honker. Lublin lisens-produseres i Hviterussland, hos BelAZ.
Hjemmeside, som fortsatt (2005) er i drift: www.daewoo.lublin.pl
Andoria-Mots hjemmeside: http://www.andoria-mot.com.pl/
Intralls hjemmeside: http://www.intrall.pl

LUC

Tysk bilmerke, (1909-14). Loeb & Co., Berlin. (Loeb und Co.) Etter å ha vært forhandler for flere anerkjente bilmerker startet Loeb & Co. egen produksjon i 1909. Fra 1911 av importerte man også engelske Daimler-chassis med Knight-motor, som fikk tyske karosseri og ble solgt som LUC-Knight. Under 1. verdenskrig gikk man over til kun å produsere lastevogner. Fra 1919 ble de samme personbilene som før krigen igjen tilbudt, under navnet Loeb, fram til fabrikken i 1920 ble overtatt av Dinos.

Lucas

Tysk motorsykkelmerke, (1924). Produsert i Gotha.

Lucznik

Polsk motorsykkelmerke (1938-39). Lettvektere på 98 ccm.

Lüders

Se Elite

Ludwig

Øst-tysk racerbil. BMW- og DKW-motor.

LUG

K-61 LUG er et (sovjet)-russisk beltegående militært amfibie-kjøretøy.

LuMZ

Lutskij Motonyi Zavod. LuMZ-945 var en kjølevogn-variant av Moskvitch 432 (Pilot). (Bygd 1964-65). 1-seter. Kjøleaggregatet stod der passasjer-setet skulle ha vært. Se også LuAZ.

Lundberg-Vasiljev

Russisk motorsykkelmerke. (1900-1901). Moskva. Lisenser fra De Dion-Bouton og Werner, begge franske. Muligens bygde de også en De Dion-Bouton bil.

Luther & Heyer

Fahrzeugbau Luther & Heyer GmbH i Berlin produserte i årene 1933-37 et lite antall trehjuls varebiler med 200 ccm DKW-motor.

Lutskoj

Ingeniør Boris Lutskoj arbeidet for Gottlieb Daimler. De første lastevognene som er nevnt i russisk historie, var konstruert av Lutskoj og bygget hos Daimler. De ble brukt til å frakte gods mellom Izhora og St. Petersburg i 1901. Fra 1904 til 1910 hadde firmaet Lessner i St. Petersburg lisens fra Daimler til å produsere lastevogner konstruert av Lutskoj.

Lutskoj-Daimler

Se Lutskoj og Lessner

Lutzmann

F. Lutzmann i Dessau var en av pionerene i tysk bilindustri. Han bygde fra 1893-98 biler etter Benz prinsipper. I 1898 solgte han produksjonsrettighetene til Opel, som kalte de første bilene for Opel "System Lutzmann".

Lux-Sport

Se L-S

M-66

Russisk motorsykkel. Produsert ved IMZ.

M-72

Russisk motorsykkel. Se IMZ, HMZ, GMZ og KMZ.

MAB

Мастерские автобазы мясомолочного комбината имени Микояна, Masterskie Avtobaz Mjasomolotchnogo Kombinata imeni Mikoyan. Betyr fritt oversatt noe sånt som Autorisert Bilselskap oppkalt etter Mikoyan. Russisk karosserifabrikk, Moskva. (1935-38). Bygde varebiler. (Anastas Mikoyan ble valgt inn i det sovjetiske politbyrået i 1935 og ble senere sovjetisk handelsminister.)

Mabeco

Tysk motorsykkelmerke, (1922-27). Produsert i Berlin-Prenzlauer Berg. De bygde også en trehjuls varemotorsykkel.

Maco

Tysk motorsykkelmerke, (1921-26). Produsert i Eisenach.

Madara

Bulgarsk lastebilfabrikk. Produksjon av traktorer og bildeler fra 1958. Lisens-produksjon av GAZ, IFA, Avia, Skoda og Liaz lastevogner fra 1967. GAZ-53 var den første modellen som ble lisens-produsert. Traktor-produksjonen innstillt 1968. Navnet er satt sammen av Ma, som betyr mor, og dara, som betyr gave, støtte eller bidrag. Med andre ord, et bidrag/en støtte fra mor (moderlandet).

Maestro

Se Rodacar

M.A.F.

Tysk bilmerke, (1908-23). Markranstädter Automobil-Fabrik Hugo Ruppe, (se også motorsykkelmerket Bekamo), ble grunnlagt av Hugo Ruppe, sønn av Arthur Ruppe. (Se Piccolo). Under 1. verdenskrig produserte firmaet lastevogner. Etter krigen fikk man aldri skikkelig sving på salget igjen, og i 1921 ble fabrikkene overtatt av Apollo, (som var grunnlagt av pappa Arthur Ruppe, se Piccolo). M.A.F.-bilene ble produsert sammen med Apollo fram til 1923.

Mafa

Tysk motorsykkelmerke, (1923-27). Produsert i Magdeburg.

M.Á.G.

Magyar Általános Gépgyár. (Hungarian General Factory). Ungarsk bilmerke. (1912-35). M.A.G.-biler ble mye brukt til drosjer, og mange overlevde som det helt opp til 1950-årene. Fabrikken ble reorganisert i 1920, og bilene ble deretter markedsført som Magomobil (fire-sylindret motor) og Magosix (seks-sylindret motor). Drosjebilene ble også kalt Magotax, og M.A.G. var Ungarns første masseproduserte bilmerke.

1929 M.A.G. Magosix

Magda

Tsjekkoslovakiske sports- og racerbiler. (1936-67). I starten ble det benyttet motorer fra amerikanske Nash, senere fra Fiat og til sist fra Wartburg.

Magma

Se Alfine

Magnet

Tysk bil- og motorsykkelmerke. (Motorsykler fra 1901-19, biler fra 1907-26). Magnet Motorenwerke GmbH i Berlin-Weissensee var allerede godt etablert som motorsykkelfabrikant da de i 1907 presenterte en 3-hjuling, en slags motorsykkel med sidevogn. Senere kom også en 4-hjuls bil.

Magomobil

Se M.A.G.

Magosix

Se M.A.G.

Mahindra

Den indiske Mahindra-jeepen ble en kort periode satt sammen i Werdau i Øst-Tyskland, i en av IFA sine gamle lastebilfabrikker.

Maljutka

En prototype fra 1956, 2-seter med motorsykkelmotor, bygget av MZMA.

Maltsov

Russisk firma, etablert 1874. Bygde et lite antall (ca. 7) lastevogner rundt forrige århundreskifte. I 1870-årene (1872-78) bygde de et antall damp-traktorer.

Malych

Eller Malysj. Ordet betyr noe sånt som "småen" og var navnet på en sammenleggbar moped som en gruppe teknikere i Leningrad viste fram i 1965. Den veide 22,3 kilo og kunne bæres i en sekk på ryggen.

Malyshev

Se ZiM (Ukraina)

Mamontionok

Eller Mamutek. Ordet betyr mammutkalv. Ekstremt terreng-gående lastebil laget i få eksemplarer. Bygd av Arktiktrans. Basert på GAZ-66.
Den tsjekkiske GAZ-klubben har en presentasjon her.

MAN-Star

Se Star

Marbus

Maribor Bus. Slovensk bussmerke. Fra samme konsern som TAM lastebiler, TVM. Se TAM.

Manet

Lettvektsmotorsykkelen Manet ble produsert i Tsjekkoslovakia fra 1948 av, og var en 90-kubikker utviklet av en tidligere ingeniør hos Jawa. I 1960 ble programmet utvidet med en 100 kubikks scooter, (senere 125 kubikk), og i 1965 presenterte man en ny scooter, også en 125 kubikker, som fikk navnet Tatran. Manet og Tatran ble eksportert gjennom de samme kanaler som Jawa, og solgt bl.a. i Danmark. Manet-fabrikkene ligger i dag i Slovakia og produserer fortsatt mopeder. Manet har i lange perioder produsert Jawa-sykler på lisens, og på 1970 og 80-tallet laget man mopeder under navnet Babetta.
Hjemmeside: http://www.manet.sk

Mari-Design

Tsjekkisk styling/tuning-firma. Hjemmeside: http://www.mari-design.cz/

MarKas

Polsk firma, etablert 1983. Først som tuning-firma, fra 1995 også kit cars. Samarbeider med JAK.
Hjemmeside: http://www.markas-motorsport.com.pl

Marsja

March på engelsk. Modellnavn hos VAZ (Lada). Spesial-utgave av Niva med overdimensjonerte hjul. (VAZ 1922). Produsert hos datter-selskapet Bronto.

MARTA

Se ROMAN og også http://www.team.net/www/ktud/marta.html

Martinek

Tsjekkisk tuningfirma. Hjemmeside: http://www.martinek-auto.cz/

Martinette

Tysk bilmerke, (1921). Ing. F.A.E. Martin konstruerte bilen, som ble bygd av Volta-Werke i Berlin. Martin gjorde seg bemerket ved å stille ut en bil lakkert i sebra-striper på bilutstillingen i Berlin, og bilene ble i hovedsak solgt i de nordiske landene.

MARZ

(Michurinsky AvtoRemontnyi Zavod) (1951 - ) By- og forstadsbusser. Fabrikken er også omtalt som MZPA. Hjemmeside på russisk: http://www.marz.ru

Matador

Tysk motorsykkelmerke, (1925-26). Produsert i Stassfurt.

Materikin

Firmaet Masterskaya P.V. Rodzianko i F.S. Materikin i St. Petersburg bygde i 1905 et motor/gear-sett som skulle konvertere hestevogner til motorvogner. Patentet kom fra det tyske firmaet Hagen og settet ble solgt under merkenavnet Samokat.

Matra

Ungarsk motorsykkelmerke, (1938-47). Laszlo Urbach Motorradwerk, Budapest.

Matreco Bil AB

Mangeårig svensk generalagent (importør) for sovjet-russiske biler.

M.A.T.

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1929-30). Tovarna na Motocycly, Milos Bondy & spol. I årene 1927-28 het firmaets motorsykler M.B.

MATY g. Sochi

Eller MATU. Masterskie AvtoTransportogo (Y)upravlenija g. Sochi. (Workshops of Motor Transportation Management of Sochi). Bygde egne busser for bruk i byen Sochi rundt 1955-58.

Mávag

Magyar Állami Vas-, Acél- és Gépgyárak. (Hungarian State Iron, Steel and Machine Works). Dette navnet ble tatt i bruk i 1905, men fabrikken ble egentlig grunnlagt i 1868 og overtatt av den ungarske staten i 1870. Opprinnelig produserte de utstyr, bl.a. lokomotiver for den ungarske jernbanen, samt landbruksmaskiner. Lastebil-produksjon fra 1923, busser fra 1927, og personbiler fra 1938-42, inkludert skinnegående biler. Fra 1928 hadde de lisensavtale med Daimler Benz om bygging av lastebiler. De senere personbilene ble lisensprodusert av komponenter fra Ford i Tyskland. Våpenproduksjon under krigen. Ingen bilproduksjon etter krigen. Innlemmet i Ganz-konsernet i 1959 og omdøpt til Ganz-Mávag.
Etter 1. verdenskrig ble Mavags anlegg i byen Arad liggende i Romania og gjort om til flyfabrikk i regi av konsernet Astra. Dette konsernet hadde også hånd om det som senere ble Autocamione Brasov. (Se Roman.)

MAW

Øst-tysk hjelpemotor for tråsykler. VEB Messgeräte und ArmaturenWerk, Magdeburg. Motorene ble bygd mellom 1950 og 1960.

MAZ

Minskij Avtomobilnij Zavod (Automobilfabrikken i Minsk, Hviterussland). Startet i 1947, etter sigende på grunnlag av et verksted som de tyske styrkene fikk bygget under krigen. Lastebil- og tilhengerprodusent. Overtok i 1950 produksjonen av Sovjet-Unions første lastebil med diesel-motor fra YaAZ. (YaAZ-200/MAZ-200). Tipp-biler har vært en spesialitet. MAZ-konsernet inkluderte BelAZ dumperslastebiler, nå er det to adskilte selskaper. Buss-produksjon fra 1992. Buss-divisjonen er kalt AMAZ. AMAZ har lisens for å bygge Neoplan/Auwärters Transliner-busser, i tillegg til egne modeller, inkl. trolleybusser. Samarbeidet med Neoplan var ingen suksess i starten. De tyske bussene tålte ikke russisk vegstandard, og ristet bokstavelig talt i stykker. MAZ busser er også bygd på lisens hos Kirov i St. Petersburg.
Hjemmeside: http://www.maz.com.by

MAZ-MAN

MAN lastebiler lisensbygd hos MAZ.
Hjemmeside: http://www.maz-man.by/

M.B. (CS)

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1927-28). Tovarna na Motocycly, Milos Bondy & spol. I årene 1929-30 het firmaets motorsykler M.A.T.

MB (DDR)

Øst-tysk racerbil. (MB = Melkus BMW). Konstruert av Ulrich Melkus.

M.C.

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1924-27). Motor-Company, Praha.

MC Köthen

Øst-tyske racerbiler. (Motor Club Köthen). Trabant-motor. Bilene ble konstruert av et team ledet av Siegfried Schulz og de var aktive i årene 1979-88. Bilen til Manfred Glockenmeier, en fører som stilte til start under eget navn, bygde bilen sin på et chassis fra MC Köthen.

MDK

(Sovjet)-russisk militærkjøretøy i BAT-serien.

Meduza

Polsk minibil fra 1957. Bygd hos Melex i Mielec. Prototype.

Medved

Russisk produsert av allhjulsdrevet kjøretøy. Se ATV.

Melex

Elektriske kjøretøyer. Polskproduserte. Til golfbaner etc. Produsert av PZL Mielec. (PZL er opprinnelig en flyfabrikk, Polskie Zaklady Lotnicze, (Den Polske Luftfartsfabrikk), som ligger i byen Mielec og også stod bak mikrobilene Mikrus og Meduza. Se også WSK.

Melkus

Sportsbiler laget hos Wartburg. Oppkalt etter konstruktøren, Heinz Melkus, som også var en berømt øst-tysk racerbilfører, og som tidlig på 1950-tallet hadde konstruert og bygd flere racerbiler. I 1955 etablerte han eget firma, en kjøreskole. Byggingen av biler fortsatte også. De første serie-bygde bilene fra Melkus kom i 1959, da han satte et egenkonstruert to-seters coupé-karosseri i kunststoff på et antall Wartburg-chassis. To-takts-motorene og bilene ble preparert for landevegsløp i regi av den sosialistiske ledelsen i Øst-Tyskland. En av de mest kjente modellene var Melkus 64, (1964-75). Den var å finne på racerbanene til langt inn på 1980-tallet, i de senere årene ofte med Lada-motor. Gjennom 1970-årene var Melkus sin Rennsportwagen Type RS 1000 blant de raskeste i baneløp, og denne bilen ble "serieprodusert" i 101 eksemplarer i årene 1969-79. Inspirasjonen kom fra Lotus, og det måtte en lengre kamp med myndighetene til for å få lov til å bygge bilen. Motorene kom både fra Wartburg, BMW, Lada og Moskvitch. Svært få Melkus-biler var i privat eie. De fleste tilhørte den halvmilitære organisasjonen GST, ("Gesellschaft für Sport und Technik"), eller førere som tilhørte GST.
Sammen med sønnene Ulrich (Ulli) og Peter var Heinz Melkus involvert i mer enn 200 øst-tyske racerbil-prosjekter, og også flere familiemedlemmer har gjort seg bemerket på racerbanene. Wartburg 353 Melkus var den eneste Melkus-bilen som ikke var direkte tiltenkt racerbanene. Det var en "oppspritet" utgave av Wartburg 353 som ble produsert i noen og tyve eksemplarer i årene 1967-68. Ulrich Melkus bygde også racerbiler under merkenavnet SRG. (Socialist Racing Group). SRG brukte mye Lada-motorer, og som merkenavn på bilene ble også brukt MT (Melkus-Thassler), ML (Melkus-Lada), MB (Melkus-BMW), Reith, WK og Sticher. Ettersom de politiske tider endret seg, sluttet Heinz Melkus med racerbilbygging, og ble den første BMW-forhandleren i det østlige Tyskland.
Sepp Melkus, sønn av Peter, startet i 2005 eget firma, og året etter etablerte han sammen med faren firmaet Melkus Sportwagen KG. Gjennom dette firmaet er det bygget fem helt nye kopier av Melkus RS1000, i forbindelse med 50-års-jubiléet for Heinz Melkus første firma. Det foreligger også planer om en helt ny sportsbil, kalt Melkus RS2000.
Hjemmeside: http://www.melkus-motorsport.de

Melkus 64 ble "serieprodusert" i 92 eksemplarer i årene 1964-75. 50 av dem ble eksportert til Sovjet-Unionen, Tsjekkoslovakia og Ungarn. (Klikk på bildet for en større kopi).
Foto fra Wolfgang Melenk.

Melkus RS 1000 var inspirert av britiske Lotus, og ble bygd i årene 1969-79. Uten gode politiske kontakter ville Melkus aldri fått tillatelse til å bygge en slik bil i Øst-Tyskland. Til å begynne med var det bare registrerte racerbilførere som kunne kjøpe bilen, men etterhvert kunne også noen av Øst-Tysklands rikeste "playboys" observeres i Melkus RS 1000. (Klikk på bildet for en større kopi).
Foto fra Wolfgang Melenk.

Mencel

Karosseribygger fra tiden før 1917. (Warszawa).

Méray

Ungarsk motorsykkel- og bilmerke. (1920-48). Biler fra 1927-32, og da mest nyttekjøretøyer. Motorsykler fra 1921-44. Oppkalt etter grunnleggerene, brødrene Lóránd og Endre Méray-Horváth. Brødrene var agent for tyske Adler, og Adler-biler ombygd til nyttekjøretøyer hos ungarske karosseriverksteder, bl.a. hos Uhri, ble solgt som Méray-Adler. Noen få personbiler fikk også ungarsk karosseri.
Mer historie under http://www.team.net/www/ktud/meray.html

Metal-Incar

Polsk firma som mellom 1994 og 1997 produserte en Fiat 126 basert "buggy-jeep" kalt Wadera. Siden 1997 har bilen blitt produsert av firmaet Bartek.

Meteor

Tsjekkisk/tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1909-26). Vyroba Motocyclu Frantisek Radvan, Praha. I årene 1925-26 var det også en tysk motorsykkel som het Meteor.

Metrovagonmash

Se MMZ

Meyer

Firma Hugo Meyer i Berlin bygde kjøretøyer i årene 1899-1900. En liten voiturette med fransk Belvalette-motor, et "avant train" (for ombygging av hestekjøretøyer til motordrift) og komplette kjøretøyer basert på det samme "avant train".

MFZ

Tysk motorsykkelmerke, (1928). Produsert i Berlin-Köpenick.

M.I.C.M.

Se ARO

Mielec

Se Melex og Mikrus

MIG

I MIG-register-sammenheng en forkortelse for Moskvitch, IZh og GAZ. MiG er også navnet på en serie (sovjet)-russiske jagerfly, og da står bokstavene for Mikoyan Guryevitsj, byrået som konstruerte disse flyene.

Mikrus

Polsk minibil, (1958-60), produsert av WSK (Wytwornia Spretzu Kommunikacyjnego, Fabrikken for transportutstyr), som igjen var en underavdeling av PZL Mielec. Ordet Mikrus betyr dverg på polsk. Se Melex og http://www.autohistories.com/mikrus/

MILITÆRE KJØRETØYER

Dette temaet kan fylle et leksikon alene, og er ikke spesielt omtalt på MIG-registerets sider. Den som ønsker å fordype seg videre i temaet russiske militær-kjøretøyer kan f.eks. besøke wwiivehicles.com
Andre sider med russiske militær-kjøretøyer som tema er
wargaming.net og
yahoo.com/recreation___sports/aviation/military og
leon-esman.chat.ru og
legion.wplus.net/index_e.html eller
legion.wplus.net/guide/army/tr/ eller
http://www.cartinki.ru
Oversikt over all verdens militære kjøretøyer finnes på http://www.jed.simonides.org/

Milnes-Daimler

Se M.M.B.

Minicar

Tsjekkoslovakisk minibil fra 1950-årene. Konstruert av Rudolf Vykoukal. To-takts motor på 200 ccm.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

Minor

Se Aero Minor

Minsk

Motorsykler (Se MMVZ)

Mipal

Tsjekkoslovakisk minibil fra 1950-årene. 250 ccm Jawa-motor. Konstruert av byrået PAL. 250 ccm motor fra Jawa.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

Mirda

Tsjekkoslovakisk minibil fra 1950-årene. 250 ccm Jawa-motor. Konstruert av Václav Vejvoda i Praha.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

Mirka Motors

Polsk firma, etablert 1994. Har siden 1996 laget replicaer av AC Cobra.

Mirov

Skulle du komme over bilder av en rød og lav sportsbil med navnet Mirov 2, og dekorert med den sovjet-russiske stjerne og bokstavene CCCP, så er det slett ikke noen russisk sportsbil du ser. Mirov 2 ble bygd i England på slutten av 1980-tallet, i et eksemplar, av forsikringsselskapet Norwich Union, for å brukes i TV-reklamer. Bilen eksisterer fortsatt.

Mishka

Ordet betyr bjørn. Mishka er en småbil som etter planen skal produseres i St. Petersburg fra 2003, i regi av ASM-Holding. En "folkebil" der også det russiske Enhetspartiet er involvert. ZAZ/Daewoo skal levere motorene. Aftenposten har en artikkel om prosjektet her.

Mitteldeutsches Autohaus

Dette øst-tyske firmaet, en tidligere Opel-forhandler, bygde i etterkrigsårene racerbil(er) basert på førkrigs BMW 328. Bilen(e) ble konstruert av Gerhard Erfurth.

Polsk motorsykkel fra 1930-tallet. Konstruert og bygd av M. Karpowski.

Øst-tysk racerbil. (ML = Melkus Lada). Konstruert av Ulrich Melkus.

ML-3

Motorsykkel fra SMZ

M.M.B.

Tysk bilmerke, (1899-1902). Motorfahrzeug- und Motorenfabrik Berlin AG, et firma grunnlagt av tidligere ledere hos Daimler. De startet produksjon av biler basert på Daimlers patenter uten å ha innhentet de nødvendige tillatelser, og til tross for protester brukte de også Daimler-navnet i markedsføringen. Firmaet produserte også Columbia elektriske biler på lisens. En egenkonstruert bil ble levert fra 1901, men ellers var det nyttekjøretøyer som var firmaets spesialitet. I 1902 ble firmaet kjøpt opp av Daimler, og personbilproduksjonen ble stoppet. Produksjonen av nyttekjøretøyer holdt fram, under merkenavnet Daimler-Marienfelde. I England ble nyttekjøretøyene solgt som Milnes-Daimler.

M.M.E.

En sportsbil bygd i et eksemplar i 1914 av en russisk ingeniør. Motor fra østerriske Laurin & Klement og gear fra franske Berliet.

MMZ (Lastebil)

Mytistsji Machinery Zavod, Moskva. Underavdeling av ZIL. Bygger bl.a. tipp-biler på ZIL chassis. (1946 - ) Navnet er i dag endret til Metrovagonmash.
Hjemmeside: http://www.mwm.ru/english/produce.htm

MMZ (Motorsykkel)

Se Moskva (Mc)

MMVZ

Hviterussisk motorsykkelmerke. Minskij Moto Velo Zavod (Minsk Motorcycle Works). Lager delvis de samme modellene som IZh. Fabrikken ble bygd av tyskerene i 1945, under siste del av okkupasjonen. Startet opp som tråsykkel-produsent i 1946, og 1951 ble produksjonen av motorsykkelen Moskva flyttet til MMVZ. Firmanavnet ble i 1999 endret til Motovelo Corp. På hjemmemarkedet har MMVZ vært merkenavnet, på eksportmarkedene Minsk, nå Motovelo. (I Storbritannia ble eksportnavnene Cossack og Regent brukt på 1970- og 1980-tallet, og en senere importør, Neval, brukte sitt eget navn som merkenavn. I Irland ble Minsk-syklene døpt om til Sabre). MMVZ produserer fortsatt både tråsykler og motorsykler.
Hjemmeside: http://www.motovelo.com

MoAZ

Mogilyovskij AvtoZavod. (1961 - ) (Kjøretøyfabrikken i Mogilyovski), Hviterussland. Lager anleggsmaskiner og dumperslastebiler.

Mobbel

Se Piccolo

Mobra

Rumensk mopedmerke. Produsert av sykkel- og maskinfabrikken S.C. Tohan i byen Zarnesti. Tohan lisensproduserer også indiske Hero-mopeder.
Hjemmeside: http://www.tohan.ro

Mofa

Tysk motorsykkelmerke, (1920-25). Produsert i Kemberg.

Mogürt

Eksportnavn på ungarske Dutra, Csepel og Rába.

MOJ

Polsk motorsykkelmerke, (1937-39). Kjennetegnet av rammer i firkant-profiler. Lettvektere på 98 ccm.

Moll

Tysk bilmerke, (1922-26). Moll-Werke AG hadde hovedkvarter i Chemnitz, og flere fabrikker andre steder. Modellen Moll-Wagen var en konvensjonelt bygd bil, mens Mollmobil (introdusert i 1924) var en liten tandem to-seter med 200 ccm DKW-motor. I England ble Moll-Wagen solgt under navnene Hornsted (etter den engelske importøren L.G. Hornsted) eller Summers. Moll-Werke gikk konkurs i 1925, men bilproduksjonen ble holdt gående i regi av et annet firma til 1926.

Molmashstroy

Russisk bedrift i påbyggerbransjen, 1968 - . Tankvogner for melk og vann. Dalmatovo i Kurgan-regionen.

Molot

Russisk mopedmerke, produsert hos den tidligere VPMZ. I dag har hele bedriften skiftet navn til Molot. I tillegg til mopeder lages også bl.a. bil-tilhengere. Ordet Molot betyr "hammer" og brukes som symbol for styrke.
Hjemmeside: http://www.molot.net

Molotov

Vyacheslav Mikhaylovič Molotov, mektig politiker og utenriksminister i Sovjet-Unionen to ganger, fra 1939-49 og fra 1953-56. Fra 1949-53 var han eksportminister. Hans forbokstav M går igjen flere steder i russisk bil- og motorsykkelindustri, bl.a. i M-72, ZIM og og GAZ-M1.

Monos

Tysk bilmerke, (1928-30). Monos Fahrzeug-Gesellschaft mbH, Berlin-Lichtenberg. En 3-hjuls sykkelbil designet av Fritz Görke, som hadde designet biler for flere sykkelbil-produsenter, og bl.a. hadde tegnet Mollmobil.

Moravan

Se Avia

Morgan

Morgan Auto-AG i Berlin hadde ingen forbindelser med den engelske bilmerket Morgan. Morgan-bilene fra Berlin ble produsert fra 1924-25 og var basert på et patent fra engelsk Sunbeam-Mabley. I praksis var de en motorsykkel med to støttehjul og karosseri som en bil.

Morgenstern

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. Bugatti-motor.

Morrison

Se Krupkar

Mosavtogruz

"Workshops of Transport Trust", Mosavtogruz, i Moskva bygde rundt 1936-38 endel tippbiler og biler for transport av sement på ZIS-5 chassis.

Moskovskoe Taksi

Se Zleks Poljus

Moskva (Bil)

Protype fra ZIL (1956)

Moskva (Buss)

Se MTB

Moskva (Mc)

Russisk motorsykkelmerke. Russerene hadde produksjonsrettighetene til DKW RT-125 med hjem som krigsbytte, og startet i 1946 produksjon i ZIS-fabrikkene i Moskva. Syklene fikk navnet Moskva M-1-A. Motorsykkelfabrikken ble kalt MMZ, (Moskovskije Motocycletnij Zavod). Samtidig startet det opp produksjon av samme sykkel hos ZiD, under navnet K-125. Moskva-produksjonen ble i 1951 flyttet til MMVZ i Minsk, og syklene fikk der navnet MMVZ M-1-A. Også den produksjonen av M-72 motorsykler som foregikk i ZIS-fabrikkene før 2. verdenskrig, (se IMZ), er omtalt som MMZ.

Moskvitch



ZMA 1947-56


MZMA 1956-68

AZLK 1968-86

AZLK 1986 -

Russisk bilfabrikk. Ordet betyr moskovitt eller "Moskvas sønn". Også skrevet som Moskvich, Moskwich, Moskwitch, Moskvitsh,, Moskowitch og Moskvič. Москвич på russisk. Historien til Moskvitch starter i 1947, men fabrikkene der den ble laget har en historie som går helt tilbake til 1904. Se AMO, Iljin, KIM og Spartak for fabrikkens historie fram til 2. verdenskrig.
I juni 1946 forlot et godstog med 56 vogner Berlin i Tyskland, og ombord var alt som hadde med produksjonen av førkrigs Opel Kadett å gjøre. Til og med arbeiderenes toaletter. Sovjet-russerene hadde fått Opels anlegg i Brandenburg ved Berlin i krigsskadeerstatning og hadde det travelt med å komme seg hjem. Spartak-verkene i Moskva var blitt fraflyttet i 1941, og ble nå døpt om til ZMA. (Zavod Malolitratsjnij Avtomobilij, Fabrikk for montering av små biler). Her ble den komplette Opel-fabrikken montert, og allerede sommeren 1947 trillet den første Moskvitch-bilen ut, Moskvitch 400, som en kopi av Opel Kadett. I 1954 kom en forbedret utgave, 401. En Moskvitch 422 stasjonsvogn med tre-karosseri ("woody") ble også produsert.

Moskvitch 422 "Woody"
(Fra 1948-54 basert på Moskvitch 400, fra 1954-56 basert på Moskvitch 401)

Moskvitchens andre generasjon kom i 1956 med modellen 402. Samtidig ble det hengt på en M (for Moskva) foran navnet på fabrikken, slik at den nå het MZMA. En modifisert utgave av 402, kalt 407, kom i 1958. En 4x4-versjon av 402/407 het 410 eller 410N. Prototypen til ZAZ-965 ble laget hos Moskvitch i 1959, og gitt navnet Moskvitch 444. I 1963 kom Moskvitch 403, en oppgradert utgave av andre generasjon, og som ble produsert parallelt med 407. Det kan synes merkelig at russerne gikk fra 407 og "tilbake" til 403 når de skulle velge navn, men de hadde allerede bebudet at 407'erens etterfølger skulle være en helt ny bil, og derfor kunne ikke en oppgradert 407 kalles for 408. De måtte gå bakover i systemet, og 403 var ledig. 402/407/403-generasjonen gikk i flere land, inkludert Norge, under fellesnavnet Moskvitch Pilot. Så, i mai 1964, ble den helt nye Moskvitch 408 presentert, med tilnavnet Carat, (Elite i Sverige og Finland). 408 var en moderne bil for sin tid, og var i produksjon til 1975. Den var også den første Moskvitch-modellen som i tillegg til produksjonen i Moskva, også ble produsert hos IZh. (Kapasiteten i Moskva var for liten, og derfor ble det bestemt at det også skulle bygges Moskvitch-biler hos IZh). I 1968 kom modell 412, med forbedringer som gulvgear og ny 1500-motor. Denne motoren var utviklet med hjelp fra BMW. Samtidig fikk fabrikken igjen nytt navn, denne gangen AZLK, Avtomobilnij Zavod imeni Leninskogo Komsomola (Fabrikk oppkalt etter Lenins Ungkommunister). Og dette navnet har den beholdt, også etter at Sovjet-Unionen ble borte. 412 ble så erstattet av den fjerde generasjon Moskvitch, 2138/2140 eller Elite, i 1976.
Fra 1966 til 1991 ble Moskvitch også produsert hos Balkan i Bulgaria. Modellene 408, 412, 1500 (2136/2140) og Aleko ble produsert her, og 408 ble i en periode (1966-68) kalt for Moskvitch Rila. Det blir sagt at russerene ikke klarte å levere CKD-settene (delene) som de bulgarske Moskvitch-bilene ble satt sammen av, og at det var derfor det stoppet opp i 1991.
Mot slutten av 1960-årene var det konkrete planer om å produsere Moskvitch i Australia, men disse planene ble aldri realisert.
Stasjonsvogner og varebiler/pickups hadde egne nummerbetegnelser, se lenger nede. 2138 hadde den gamle 1300-motoren fra 408, 2140 en ny 1500-motor. Fram til 1970 ble hovedtyngden av produksjonen eksportert. 2140 ble på eksportmarkedene solgt som Moskvitch (Elite) 1500 SL. I Belgia ble både andre, tredje og fjerde generasjon utstyrt med britiske Perkins og franske Peugeot/Indenor dieselmotorer hos firmaet Scaldia-Volga.
En ny Moskvitch, Aleko, (Moskvitch 2141), en moderne halvkombi-bil designet ut i fra den franske Simca/Chrysler 1307/1308, ble presentert i 1986, og gikk i produksjon i 1988, samtidig som den gamle modellen ble lagt ned. Aleko hadde forhjulsdrift, mens en bakhjulsdrevet "fetter", IZh 2126 Orbit (senere Oda), ble produsert hos IZh i Isjevsk fra 1991. Aleko ble produsert til 1998. Fra 1996 og i noen år var det forholdsvis liten produksjon hos Moskvitch. Markedet for de gamle modellene hadde sviktet, og man trengte tid til å utvikle nye modeller. Blant de nye modellene som ble presentert første gang i 1997 og som senere kom i produksjon, finner vi modellnavn som Kalita, (toppmodellen), Svjatogor (en oppdatert Aleko) og Knjaz Vladimir. Fabrikken låner som "attåtnæring" ut lokaler til OAO Avtoframos, et joint-venture selskap med franske Renault og Moskva by som eiere. Avtoframos setter sammen Renault 19 og Renault Mègane, og har planer om sammensetting av Renault Clio, importert som CKD-sett fra Tyrkia. Russerne vil helst at Renault skal overta hele eller deler av AZLK, slik at man kan få inn frisk kapital og ny teknologi, men franskmennene er lunkne. De nyeste Moskvitch-bilene benyttet både russiske UZAM-moterer (som Lada) og Renault-motorer. Firmanavnet ble endret til OAO Moskvitch i 1998.
Moskvich-importen til Norge:
De første Moskvitch-bilene ble importert til Norge i 1953, i en etterkrigstid med streng bilrasjonering. Dette året kom det et parti biler som norske myndigheter hadde byttet til seg mot norsk sild. I 1954 ble det åpnet for fri import av biler fra Øst-Europa og Israel, og i 1955 ble det undertegnet en bilateral handelsavtale mellom Norge og Sovjet-Unionen. Denne avtalen la nok mye av grunnlaget for det store salget av sovjetiske bilmerker i Norge før 1960. Regulær import av Moskvitch foregikk fra 1955 til 1981, og første norske importør var Ragnar Andresen og hans firma Siraco A/S. I 1953 hadde han lest i Aftenposten at den sovjetiske ambassaden ønsket å selge noen av bilene sine. Andresen kjøpte alle sammen, og fikk etter en tid tilbud om å bli importør for Moskvitch. Rundt 1957 ble importen overtatt av Oslo-firmaet Oscar Mathiesen A/S, som til da hadde vært forhandler. (Firmaet var grunnlagt av den i sin tid legendariske skøyteløperen Oscar Mathiesen).
I 1960 ble bilsalget frigitt, og konkurransen ble hardere. Mot slutten av 1960-årene begynte salget av sovjetiske biler å dabbe av i Norge, og det ble da inngått et salgssamarbeide mellom Moskvitch-importøren, Volga-importør Norske Drosjeeieres Felleskjøp og sovjetiske myndigheter. Dette var starten på Konela Norge A/S, (etablert 1969), et etterhvert heleid (sovjet-)russisk firma som siden stod for importen av (sovjet-)russiske biler like fram til den siste Lada ble solgt i 1999.

Moskvitch-fabrikkene produserte i år 2000 3501 kjøretøyer, nyere tall foreligger ikke, og i august 2001 ble produksjonen av biler og deler stoppet. Siste nytt om OAO Moskvitch er at bedriften ble tatt under konkursbehandling i april/mai 2002, og at hele anlegget, inkludert Moskvitch-muséet, ble beslaglagt av konkursboet. Det arbeides med løsninger for å få fabrikken på beina igjen, men pr. juni 2004 er den fortsatt stengt, og fabrikken er tømt for det meste av verdi.
Fabrikkens hjemmesider:
http://www.azlk.ru og http://www.moskvich-azlk.ru

Noen flere modellbetegnelser:

422: Stasjonsvogn ("Woody") av 400

420K/420A: Chassis-versjon/cabriocoach-utgave av 400

423/423N: Stasjonsvogn av 402/407

411/411N: Stasjonsvogn av 410/410N (Som 410/410N med firehjulsdrift)

424: Stasjonsvogn av 403

426: Stasjonsvogn av 408

427: Stasjonsvogn av 412

430: Varebilutgave av 407

432: Varebilutgave av 403

433: Varebilutgave av 408

434: Varebilutgave av 412 (*)

2135: Pickupversjon av 2140

2136: Stasjonsvogn av 2138

2137: Stasjonsvogn av 2140

2141: Aleko

2142: Duet, Duet 2, Kalita og Knjaz Vladimir

2335: Pickupversjon av Aleko

2733: Varebilversjon av 2138

2734: Varebilversjon av 2140

2901: Varebilversjon av Aleko

(*) Det ble også laget en pickup-versjon av 434, kalt Pikap, men den fikk ikke noe eget nummer. Den var ganske populær i Storbritannia, så populær at britiske forhandlere i perioder fikk lokale karosseriverksteder til å bygge om varebiler til pickups, for å kunne dekke etterspørselen.

Moskvitch bygget opp gjennom årene mange prototyper, og noen av dem finner du bilder av her: www.autogallery.org.ru/moskvich.htm


2 x Moskvitch 2140 klar til bryllup Dette er "Obersten" t.v. og "Hartvig". Begge fra 1977 og hjemmehørende hos MIG-register-medlemmer i Båtsfjord i Finnmark	Moskvitch 1. generasjon Moskvitch 400/401 1947-56

Moskvitch IZh

Se IZh

M.O.S.Sh.

Masterskaya Oficerskoi Strelkovoi Shkoly, St. Petersburg. Egentlig en offisersskole. Bygde i perioden 1915-16 noen og tyve pansrede kjøretøyer, (de fleste 3-hjuls), med deler fra amerikanske Hupmobile, Case og Maxwell. De pansrede karosseriene ble bygd hos Obukhovskij Zavod, og bilene var designet av skolens kommandører, oberst Filatov og praporshchik Uljatovskij.

Mossler

Øst-tysk racerbil. Wartburg-motor.

Mostransavto

Russisk firma. Lager bl.a. busser.

Moto Plast

Polsk firma. Lager pr. 2002 replicaer av Porsche 356 Speedster.
Mer om polske replicaer/kit cars på http://www.auta.b7.pl/repliki.htm

Moto-Reve-Dux

Se Dux

Motor Excel

Tsjekkisk tuningfirma. Etablert 1992.
Hjemmeside: http://www.motor-excel.cz/

MOTORSYKLER

På siden http://www.motoprom.ru/articles.php finnes en rekke artikler om russisk motorsykkelproduksjon. Bruk http://www.translate.ru til å oversette dem med.

Motovelo

Se MMVZ

Möve

Tysk motorsykkelmerke, (1903-08). Eckhard Walter & Co. GmbH, Mühlhausen/Thüringen. "Möve" betyr måke på tysk.

Moy

Polsk motorsykkelmerke, (1937-40). Fabrika Motocyclova "Moy".

MPK

Se PNTKM

MS (DDR)

Se Wetterling

MS (PL)

Polsk motorsykkel, konstruert av Mandelot og Szwajcer. En forløper for Orle motorsykler.

Se Melkus og Thassler

MTB

Moskovskij Trolley Busnyi. MTB-82 var standard trolleybuss i Sovjet-Unionen i mange år. Presentert 1947, og benyttet bl.a. i Moskva, St. Petersburg (Leningrad) og Gorkij. Prototypen bygget hos YaMZ. Produsert hos TMZ i Moskva fra 1947-1950. Deretter ble produksjonen overført til ZIU. Det fantes også en trikk med samme design, kalt MTV-82. Også bussen ZIL-154 benyttet samme design. (MTB-10, se MTRZ.) Mer om MTB-82 her: http://trolibusz.budapest.hu/mtb/mtb82_en.html

MTD

Øst-tysk racerbil. Konstruert av Heinz Melkus og navngitt etter førerens initialer.

MTK

Forløperen til MPK

MTRZ

Moskovsij Trolleybusnyi Revmontnyi Zavod. (Moskvas Trolleybuss-Repasjons Fabrikk). Etablert 1945. Har bygd trolleybusser basert på ungarske Ikarus, og på LiAZ, samt modellene YaTB-1M og MTB-10. Sistnevnte var en buss-type bygget i 1948, der "gamle" YaTB-chassis fikk påmontert nye MTB-82 karosserier.
Hjemmeside: http://www.mtrz.webzone.ru/

MT-T

(Sovjet)-Russisk militært beltekjøretøy.

MTX (CZ)

Tsjekkisk bilfirma, (1969 - ) opprinnelig etablert som et verksted for Škoda rally- og racerbiler. MTX er en forkortelse for firmanavnet Metalex. Firmaet var aktive innen trimming av Škoda (senere også Lada) og hadde eget rallyteam. Bygde rundt 1970 en Beach Buggy basert på Škoda, og fra 1989 og utover 1990-tallet spesialversjoner av Škoda, bl.a. cabriolet-utgaver av Škoda Rapid, Škoda Favorit og Škoda Felicia, samt en sportsbil med V8-motor basert på Tatra. Fra 2002 ble driften konsentrert rundt en Beach Buggy med Hyundai-motor. I dag (2008) foregår diverse ombygging av biler samt at firmaet er forhandler for Honda.
Hjemmeside: http://www.mtx.cz/
Modellkavalkade: http://auta5p.eu/katalog/mtx/mtx.htm

MTX (DDR)

Se Kuhn

MTZ (Buss)

Minskij Trollejbusnyi Zavod. Underavdeling av MAZ.

MTZ (Traktor)

Minskij Traktoro Zavod (Minsk traktor fabrikk) Grunnlagt 1946, produksjon av traktorer siden 1954. Her produseres Belarus traktorer.
Fabrikkens hjemmeside:
http://www.tractors.com.by/mtw/index12-e.htm

Muchow

Tysk bilmerke, 1926-31. Muchow & Co. kjøpte Berlin-avdelingen til Elitewagen, og fortsatte deres produksjon av elektriske kjøretøyer.

Müller

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. Motorer fra BMW og Lancia. GMG er brukt som merkenavn. (Gebrüder Müller, Güsten).

Multicar

(Øst-)Tysk universalkjøretøy. Små spesial-kjøretøyer med alle mulige påbygg. Bygd siden 1961, først av VEB Fahrzeugwerk Waltershausen, i dag Multicar Spezialfahzeuge GmbH. I starten het kjøretøyene Dieselameise. ("Ameise" = "maur" på tysk). Fabrikkens hjemmeside: http://www.multicar.de

Muravei

3-hjuls laste-scooter fra TMZ, også bygd av TMZs avdeling i Rybinsk. Navnet betyr "maur".

Murom (Industrial Co.)

Se AVP-093

MuZ

Se MZ

MVG

Se Rába

Tysk motorsykkelmerke, (1923-26). Produsert i Altenberg.

MWD

Motor-Werke mbH, Dessau, produserte biler fra 1911-1912. Deretter ble produksjonen overtatt av Anhaltische Automobil- und Motorenfabrik, som produserte bilen videre under navnet Der Dessauer.

MWF

Tysk lastebil- og bussmerke, (1924-28). Magdeburger Werkzeugmaschinen-Fabrik, i Magdeburg.

Myron

Automobil- und Flugmotorenfabrik Myron. Tsjekkoslovakisk bilmerke (1934). Prototyper, ingen serieproduksjon.

Øst-tysk motorsykkelfabrikk, tuftet på de gamle DKW-fabrikkene i Zschopau. (1956 - 1992 - ) Bokstavene stod opprinnelig for Motorräder Zschopau. I 1945 hadde russerene overtatt rettigheter og produksjonsutstyr fra DKW som krigsskadeerstatning, og i 1945/46 ble alt utstyret i DKWs motorsykkel-fabrikk demontert og flyttet til Sovjet-Unionen. (Se Moskva (Mc), IZh og ZiD). Tidligere ansatte hos DKW fikk tross manglende utstyr igang ny produksjon av deler og motorer i en gammel fabrikk i nabobyen Willischtal, og oppbygging av et nytt fabrikkanlegg i Zschopau ble startet. I august 1948 ble det nye anlegget åpnet, og nå var også IFA dannet. Fra 1949-56 ble motorsyklene fra fabrikken i Zschopau solgt under merkenavnet IFA, deretter ble merkenavnet MZ tatt i bruk. Fra 1992, etter Berlinmurens fall og privatisering av næringslivet, heter fabrikken MuZ, (Motorrad und Zweiradwerk). Syklene het også MuZ i en periode. Da rettighetene for bruken av det gamle MZ-navnet var klarlagt kom det tilbake som merkenavn. Dagens eiere er fra Malaysia.
Hjemmeside: http://www.muz.de

MZKT

Minskij Zavod Koliosnih Tiagacheij. (Minsks fabrikk for hjulgående tunge kjøretøyer). Var tidligere en del av MAZ og leverte da spesial-chassier til bl.a. militær-kjøretøyer. I dag er de et selvstendig selskap med spesial-kjøretøyer og chassis på programmet. Som MAZ med førerhus fra Iveco.
Hjemmeside: http://www.minsktruck.com/menu_eng.htm

MZMA

Moskovskij Zavod Malolitratsjnij Avtomobilij. (Moskvas fabrikk for montering av små biler). Se Moskvitch.

MZPA (Brannbiler)

Миусский завод пожарных автомобилей, Miusskyi Zavod Pozharnik Avtomobilei. (Miuss fabrikk for brannbiler). 1925-39. Moskva.

MZPA (Buss)

Bussprodusent i Michurinsk. Mitsjurinskij Zavod po Proizvodstvo Avtobusov. (Michurinsk fabrikk for produksjon av busser). Merkenavn MARZ.

Nacke

Tysk bilmerke. Automobilfabrik E. Nacke, Coswig, grunnlagt 1901. I starten ble bilene kalt for Coswiga. I 1913 la Nacke ned produksjonen av personbiler, men produserte fortsatt nyttekjøretøyer fram til 1930.

Nadesjda

Modellnavn hos VAZ (Lada). (Lada 2120).

NAG

Tysk bilmerke, Berlin. (1908-34). I 1901 startet det tyske elektro-konsernet AEG (Allgemeinen Elektricitäts-Gesellschaft) produksjon av (bensindrevne) biler. De første var basert på et teknisk patent de hadde kjøpt fra et annet berliner-firma, A.A.G. Salget stod NAG (Neue Automobil-Gesellschaft) for. I 1902 kjøpte AEG også opp Kühlstein. Og i 1904 presenterte de sin første buss. Fra 1908 overtok NAG også ansvaret for produksjonen av AEGs kjøretøyer og merkenavnet ble nå endret til NAG. I tillegg til personbiler leverte NAG store mengder lastebiler til Hæren, samt busser og sivile lastebiler. I 1917 ble ordet "Neue" i firmanavnet skiftet ut med "Nationale". Fram til 1926 var bedriften i vekst, men så begynte nedturen. De hadde utvidet til en enorm kapasitet, og hadde 5000 ansatte, men manglet en modell som egnet seg til masseproduksjon. I 1926/27 kjøpte NAG opp tre konkurrenter, Protos, Presto og Dux, og fikk enda større kapasitet, som man slett ikke trengte. I tillegg ble spesielt Presto et pengesluk. I 1931 ble produksjonen av nyttekjøretøyer solgt til Büssing, (som videreførte produksjonen under navnet Büssing-NAG), og i 1934 sa aksjonærene stopp. Firmaet ble omgjort til et eiendoms- og kapital-selskap, og fabrikkene i Berlin ble leid ut til Büssing. (Büssing fortsatte å bruke navnet Büssing-NAG helt til 1950.) De tidligere Presto-fabrikkene ble solgt til Auto-Union. Etter 2. verdenskrig havnet Berlin-fabrikkene i den sovjetisk-kontrollerte østsonen.

NAG-Presto

Se NAG og Presto. Bilmerket NAG-Presto eksisterte fra 1927-28.

NAG-Protos

Se NAG og Protos. Bilmerket NAG-Protos eksisterte fra 1926-28.

NAG-Voran

Se Voran. Bilmerket NAG-Voran eksisterte fra 1933-34.

Nagel

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. DKW-motor. IFA DKW ble brukt som merkenavn.

Nagetusch

Øst-tysk produsent av campingvogner. Fahrzeugbau Richard Nagetusch, Dresden. Se kopi av annonse her .

NAIG

Tysk bilmerke, (1909-11). Neue Automobil-Industrie GmbH i Berlin-Charlottenburg produserte kun et lite antall biler.

Naletov

Russisk motorsykkelmerke. St. Petersburg. Før 1917. Lisens fra franske Werner.

NAMI

Navtsjnij-issledovatelskij Avtomobilnij i AutoMotornij Institut. (Vitenskapelig Forskningsinstitutt for Automobiler og Automobil-Motorer, Moskva). NAMI utviklet den første personbilen (NAMI-1) som både var designet og bygd i Russland (Sovjet-Unionen). NAMI-1 ble produsert i 300 eksemplarer av Spartak-verkene (også i Moskva, se Iljin) i årene 1927-1930, (de fleste karosseriene ble bygd av BTAZ), og bilen var den sovjet-russiske planøkonomiens første forsøk på bilproduksjon i stor skala. Neste modell fikk navnet NAMI-2, men ble bare en prototype. KIM-10 (se KIM) ble også utviklet her. NAMI har senere fortsatt som design- og utviklingsbyrå og eksisterer fortsatt. Se også El Motors, Tachanka og Umka.

Narcisso-Lopez Works

Se KamAZ

NATI

Russisk motorsykkelmerke, bygget hos Izhmash. (1933). Kopi av amerikanske Indian og Harley-Davidson. Bare noen få eksemplarer ble laget for testing og utvikling. Prosjektet ble så overlatt til PMZ i Podolsk, der syklene ble satt i produksjon under navnet PMZ-750.
Også biler og traktorer har blitt laget med NATI, (Navtsjnij Avto-Traktornyi Institut), som merkenavn. På samme måte som NAMI var NATI mest et byrå for forskning og utvikling, mens produksjon ble lagt til andre steder.

National

Tysk motorsykkelmerke. Før 2. verdenskrig. Heinsberger Metallwerke i Heinsberg ved Dresden. Se også HMW.

NAZ

Se GAZ

Neco

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1923-27). August Negedly & Co., Bratislava.

NefAZ

Russisk bussfabrikk og lastebil-påbygger, 1978 - , (Neftekamskij Avtobusnij Zavod), datterselskap av KamAZ. Bygger bl.a. den tyrkiske Mercedes Benz-bussen O325 på lisens og buss-påbygg på kraftige 6x6 lastebilchassis. Se også NZAS.
Hjemmeside: http://www.nefaz.ru

Nejedlŷ

Østerrisk (tsjekkisk) bilmerke (1911-13). Fabrikken het K.A.N. (Kuklenách tovarna automobilu Alois Nejedlŷ eller Köningsgrätzer Automobilfabrik Alois Nejedlŷ på tysk) og lå i byen Kukleny. Før Tsjekkoslovakia ble dannet i 1919 lå byen i Østerrike.

Nemalette

Tysk bilmerke, (1923-25). Produsert av Netzschkauer Maschinenfabrik. 3-hjuling med enkelt forhjul.

Neman

Hviterussisk buss-produsent. (1990 - ) Neman Optnij Zavod. (Nemans eksperimentelle fabrikk.) Lager egne modeller, samt LiAZ på lisens og modeller basert på GAZ Gazelle. Fra juli 2003 lisensproduksjon av slovenske SlovBus.
Hjemmeside: http://www.neman-lida.h1.ru

Neobus

Jugoslavisk (serbisk) bussprodusent. Het tidligere Autokaroserija Novi Sad og var en av to karosseri-bedrifter som laget busser for TAM. I dag brukes chassis fra flere leverandører.
http://www.neobus.co.yu

Neoplan Polska

Se Solaris

Neretva

Se TAZ

Nesselsdorf

Se Tatra

Nestor

Se JAK

Neuber

Øst-tyske racerbil. BMW motorsykkel-motorer.

Neval

Det britiske firmaet Neval Motorcycles (UK) Ltd., en tidligere forhandler, hadde fra 1979 til midten av 1990-tallet importen av sovjet-russiske motorsykler til Storbritannia, og til noen stater i U.S.A. Bl.a. Dnepr- og Ural-sykler ble tatt inn, tilpasset til vest-europeiske og amerikanske krav, og solgt under merkenavnet Neval. Neval overtok etter Satra Belarus, som hadde brukt merkenavnet Cossack på syklene. Neval brukte navn som Phoenix, Classic og Custom på Dnepr. Og Soviet Knight, Soviet og Gallant på Ural. Minsk- og IZh-sykler ble også solgt under merkenavnet Neval.

Next

4x4 "Fun Car" presentert 1996 av Kardi Car Design Co. Basert på VAZ (Lada) Niva. Se også Tetra.

Niemen

Polsk motorsykkelmerke oppkalt etter en elv i produksjonsbyen Grodno. (1934-39). Bygd av Starowolski Bicycle & Motocycle Company. Lettvektere på 75 og 98 ccm. Grodno ble etter 2. verdenskrig liggende i Hviterussland.

Niewiadow

Polsk produsent av tilhengere, campingvogner og bobiler. Etablert i 1922. Privatisert i 1995 som Fabryka Przyczep ”Niewiadów”, tilhengerfabrikken "Niewiadow". Glassfiber-campingvogna Poletta ble produsert av Niewiadow, og importert til Norge på 1970-tallet. I modernisert utgave produseres den fortsatt.

Niva

Bilmodell fra VAZ (Lada). Ordet Niva betyr mark eller eng. Også lisensprodusert hos Zastava i Jugoslavia. I Tsjekkia lages en større stasjonsvogn-utgave, Niva-Special, av firma Cano Car s.r.l., og firmaet Bronto lager flere spesial-utgaver av Niva. Nivas historie kan føres tilbake til IZh-18, en fire-hjuls-drevet prototype som ble utviklet av ingeniørene ved Izhmash i 1972. Men de som bestemte var av den mening at IZh skulle holde seg til å produsere Moskvitch-biler, og dermed ble prosjektet overlatt til VAZ, der den første serieproduserte Niva rullet av samlebåndet i 1976, som 1977-modell. Fra september 2002 produseres modellen Chevrolet Niva, (Sporty-Niva), i et samarbeide mellom VAZ og General Motors. Den gamle Niva-modellen skal etter planen fases ut hos VAZ i Togliatti i løpet av mars/april 2003, men produksjonen av den vil fortsette i Kazakstan og Sør-Amerika. (Paraguay og Equador).
Se også hjemmesidene til Norsk Lada Niva 4x4 Club.

Lada Niva 2121

Nizhegorod Motors

ZAO Nizhegorod Motors produserer fra høsten 2001 Fiat-modeller i Nishnij Novgorod, i en joint-venture avtale mellom Fiat og GAZ.

Nobel

Firmaet St. Peterburgskij Zavod L. Nobelja "Russki Diesel" satte i perioden 1910-14 sammen noen få svenske Scania lastevogner.

Noi Dong Tu

Ordet er vietnamesisk og betyr triumf. I 1959 ble det vist bilder av en bil sammensatt i det kommunist-styrte Nord-Vietnam. Fronten ligner umiskjennelig på Chaika og resten av bilen på GAZ Volga M21.

NordTroll

Se Severnij

Northern Kommunar

Severnyi Kommunar (Северный Коммунар) i byen Vologda bygde i 1936 noen spesialkjøretøyer for transport av tømmer og trelast. Senere ble produksjonen av slike kjøretøyer overlatt til SMZ (Solombalsky Machine Building Factory) i Arkhangelsk.

Noricum

Tsjekkisk motorsykkelmerke, (1903-06). Konstruert av Ladislav Svestka, Praha. Oppkalt etter en tidligere romersk provins.

Nova (H)

Ungarsk motorsykkelmerke, (1925-28). Gep es Vasutfelszerelesi Gyar R.T., Budapest.

Nova (RU)

Modellnavn brukt av VAZ (Lada) i Tyskland. (Lada 2105).

Novo

Se Novotný

Novoplan (Novohrad)

Bussmerke fra Slovakia, tidl. Tsjekkoslovakia. Het til 1994 Novohrad, nå er firmanavnet SAO. Samarbeid med Karosa.
Hjemmeside: http://www.sao.sk

Novosibirsk Avtoremont

Russisk firma. Bygger bl.a. busser. Er med i Avtobus- og Alterna-gruppene.

Novotný

Den tsjekkoslovakiske ingeniøren Břeteslav Novotný konstruerte bl.a. sykkelbilen D.I.S.K. (1924), som ble videreutviklet til Enka (1925). Konstruksjonen ble i 1928/29 satt i produksjon hos Aero og Z. Han bygde også en sykkelbil som han kalte Novo (1922), og en litt større bli kalt Omega (1923).

NPF

Russisk forkortelse for "Research- and Production Company". (Forsknings- og produksjonsbedrift).

Nysa

Mest kjent som en polsk varebil/minibuss. Fabrikken ble etablert 1958 som Zaklady Bodowy Nadwozi Samochodowych Nysa, beliggende i byen Nysa. Hadde tidligere (fra 1948) produsert bl.a. bildeler, karosserier og spesialchassis for store lastebiler, mest for FSO. Myndighetene så at det manglet en varebil i klassen opp til 3,5 tonn på det polske markedet, og de fikk bygget to prototyper i 1957. En hos FSO, en hos Nysa. Av kostnadshensyn skulle motorer m.m. hentes fra Warszawa, og bilen fikk med andre ord samme motor som i GAZ Pobeda. Nysa sin prototype ble ansett for å være best og dermed ble produksjonen lagt dit. De første modellene ble kalt N-58, deretter kom N-59, og i 1964 kom en modernisert bil, Nysa 501, med sju ulike karosserivarianter. Fabrikken endret navn til Fabryka Samochodow Dostawczych (FSD) (= Fabrikken for varebiler (delivery vehicles)) fra 1969, samtidig kom en ny modell (521/522) fra høsten 1970. Bilene het fortsatt Nysa. Minibusser i samarbeid med San 1962-69. Modellendringer igjen i 1977. Nå tok man i bruk motorer og komponenter fra Polski-Fiat. I 1985 ble fabrikken overtatt av FSO, og begynte i tillegg å produsere pickup-utgaver av FSO Polonez. Disse ble senere solgt gjennom Daewoo-FSO som (Daewoo)-FSO Truck. (Daewoo kjøpte Nysa-fabrikkene, sammen med et annet fabrikkanlegg i Lublin, da de ble privatisert i 1995).
Nysa 521 og 522 ble produsert parallelt med FSO Truck fram til februar 1994.
Fra 1998 hadde fabrikkene i Nysa også lisens-produksjon av Citroën Berlingo og Citroën C15, men noen år senere valgte Daewoo å avvikle driften i Nysa, og fabrikken ble erklært konkurs i juni 2002. Året etter gikk en gruppe polske Daewoo-forhandlere inn med nok penger til at produksjonen av FSO Truck kunne tas opp igjen, og i 2004 ble selskapet PFS etablert. Dette selskapet viderefører i dag produksjonen av FSO Truck under navnet PFS Truck.
De gamle Nysa-modellene:
http://formule-1.cz/katalog/nysa/nysa.htm
Hjemmesiden til PFS: http://www.pfssa.pl

Se Tatra

NZAS

Neftekamskij Zavodo AutoSamosvapov. (Neftekamsk Factory of Autodumpers). Lager bl.a. buss-påbygg på terrenggående lastebiler. KamAZ og Ural. Se også NefAZ.

P1, P2 og P2 var en serie terreng-gående kjøretøyer for den øst-tyske armé.

P 80

Polsk minibil fra 1957. Prototype. Motor fra CZ 250.

Paffrath

Tysk motorsykkelmerke, (1924-26). Produsert i Altenburg.

PAG

Se Pskovauto

Pander

Latvisk motorsykkelmerke, (1936-38).

Pánek

Tsjekkoslovakisk bilmerke (1921-22). Oppkalt etter konstruktøren, B. Pánek. Små sykkelbiler med en 2-sylindret motor på 12 hk.

Panni

Se Csepel

Pannonia

Ungarsk motorsykkelmerke, (1954-62), opprinnelig produsert som Csepel. Csepel produserte fra 1950-tallet og framover motorsykler under flere ulike merkenavn, Pannonia, Panni, Danuvia og Tünde, fram til motorsykkelfabrikken ble nedlagt i 1975. Pannonia er det gamle navnet på Ungarn.
En ungarsk web-side om Pannonia motorsykler finnes her .
Norsk agent for Pannonia på 1950-tallet var Henry Olrich i Schweigaardsgate i Oslo.

Panther

Tysk motorsykkelmerke, (1903-06). Produsert i Magdeburg.

Paris

Øst-tyske racerbiler. BMW motorsykkel-motorer. PGW ble brukt som merkenavn.

Parviainen

Firmaet Parviainen & Co. Mekhanicheskii i Chugonoliteinyi Zavod, i St. Petersburg, bygde i 1911 eller 1912 en lastebil. Sannsynligvis til eget bruk. Bilen hadde en fransk Aster-motor og gikk under navnet Aster-Parviainen.

PAT

Tsjekkoslovakisk minibil fra årene etter 2. verdenskrig. Konstruert av Adolf Patrman. 125 ccm CZ motorsykkel-motor.
http://www.feudal.cz/lidovky/html/galerie.htm

Patrol-3M

Russisk terrenggående 6-hjuls-kjøretøy for uframkommelige strøk.

Pavesi

Den italienske artilleri-traktoren Pavesi, som også det norske Forsvaret har hatt noen eksemplarer av, ble i mellomkrigsårene lisensprodusert hos Weiss Manfred i Ungarn.

Pavlodartraktor JSC

Russisk traktorfabrikk.

Pawi

Tysk bil- og motorsykkelmerke, (1921-22). Bilen de bygget var en konvensjonell liten bil. Firmaets grunnlegger og konstruktør var Paul Victor Willke, og de holdt til i Berlin-Reinickendorf.

PAZ

Pavlovski Avtobusny Zavod. (Bussfabrikken i Pavlov). (1951 - ). De første modellene, PAZ-651, var basert på GAZ-51 lastebilchassis, og var tvillinger av KAvZ-fabrikken sin KAvZ-651. Noen av PAZ-bussene lages også som GAZ, bl.a. PAZ 672/GAZ 3201. Nye modeller presentert 1999. Benytter komponenter fra bl.a. MMZ, ZIL, polske Autosan og svenske Volvo. Har også en joint-venture (samarbeids-) avtale med tyske MAN, og de kjøper chassier hos Autosan. ScanTat er et samarbeidsprosjekt der russiske myndigheter deltar, sammen med svenske Volvo, og som går ut på at KamAZ i Tatarstan skal bygge buss-chassis med Volvo-spesifikasjoner, sette inn egne diesel-motorer, og sende chassiene videre til PAZ for karosseri og utrusting. PAZ-busser lisensbygges hos LAZ i Ukraina, og hos en produsent i Kasakhstan.
Hjemmeside: http://www.paz.nnov.ru/

Peer Gynt

Det er uvisst hvor inspirasjonen til navnet kom fra, men da firmaet Dickmann AG i Berlin bygde en enkel og liten sykkelbil i 1925, kalte de den for Peer Gynt. Bilen hadde en en-sylindret totakts-motor.

Pegaz

Polsk mopedmerke. Syklene ble produsert hos ZZR.

Pels

Tysk lastebilmerke, (1911).

Pente

Ungarske Weiss-Manfred Steel Works begynte under 2. verdenskrig å utvikle en liten bil med hekkmotor, inspirert av tyskernes KdF-Wagen, den som etter krigen ble omdøpt til Volkswagen. Ungarerene kalte sin versjon for Pente, etter konstruktøren J nos Pentelényi. Den første, Pente 500, ble vist i 1946 og hadde en to-sylindret motor på 500 ccm. Senere ble det også laget en versjon med 600 ccm motor. Men i 1949 ble den ungarske industrien nasjonalisert, og dermed ble det ikke noe produksjon av denne ungarske versjonen av Folkevogn-Bobla. Weiss-Manfred produserte senere motorsykler under navnene Csepel og Pannonia, og lastevogner under navnet Csepel.
Mer om Pente her: http://www.csepel-sziget.hu

Per

Tysk motorsykkelmerke, (1925).

Perkins

Britisk produsent av diesel-motorer. Slike motorer ble bl.a. montert i Moskvitch og Volga-biler satt sammen hos Scaldia i Belgia. (Moskvitch Scaldia, Scaldia-Volga, Volga Rover).

Perkun

Polsk motorsykkelmerke (1938-39). Lettvektere på 98 ccm. Warszawie Towarzystwo Fabryki Motorów „Perkun" S.A

Persona

Limousine-utgave av GAZ Volga 3102.

Persu

Aurel Persu var en rumensk oppfinner, som i 1923 fikk patent på en strømlinjeformet personbil. Den første bilen konstruert i Romania. Det ble med en prototype.

Perun

Tsjekkisk/tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1904-24). Vyroba Motocyclu
F. & J. Ordet "perun" betyr "torden" på slavisk.

PES

Спецавтобусы ПЭС (Specialautobuses PES) i Penza bygde elektrisk drevne varebiler og busser på GAZ lastebilchassis.

Peta

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1921-24). Peta spol., tovarna na motocycly

Peter-Moritz

Tysk bilmerke, (1921-25). Autowerke Peter & Moritz AG i Eisenberg/Thüringen, senere flyttet til Naumburg/Saale. To modeller, en Tourenwagen og en Sportwagen.

Peters

Tysk motorsykkelmerke, (1924). Produsert i Berlin.

Petersburg Traktornij Zavod

Se Kirovets.

Petrášek

Tsjekkoslovakisk bilmerke (1921).

Petunin

D.N. Petunin fra Verhnjaja Tura (Ural) bygde ca. 1914 en egenkonstruert lastevogn med 6 hk motor.

PFA

Polsk bilmerke, (1923-24). Poznanska Fabryka Automobilowa, (Automobilfabrikken i Poznan), bygde bare noen få prototyper.

Pfeiffer

Øst-tysk racerbil. Wartburg-motor, samt endel britiske Triumph-komponenter.

Pfeil

Tysk motorsykkelmerke, (1903-07). Produsert i Mühlhausen.

Pflüger

Tysk bilmerke, (1900). Vereinigte Accumulatoren- und Elektrisitätswerke Dr. Pflüger & Co. i Berlin produserte et lite antall elektrisk drevne biler.

PFS

Polska Fabryka Samochodow, (Den Polske Kjøretøyfabrikk). Dette selskapet ble opprettet i 2004 for å ta over produksjonen av (Daewoo)-FSO Truck, pickup-utgaven av FSO Polonez, etter at den forrige produsenten, Nysa Motor, gikk konkurs i 2002, i kjølvannet av kollapsen i Daewoo-konsernet.
De holder til i den tidligere Nysa-fabrikken.
Hjemmeside: http://www.pfssa.pl

PGW

Se Paris

Phänomen

Firma Gustav Hiller i Zittau i Sachsen startet opp i 1888, med produksjon av maskiner for tekstilindustrien. I 1898 utvidet Hiller assortementet til tråsykler, og fra 1903 også motorsykler. (Motorsykkel-produksjonen ble avviklet rundt 1910, men gjenopptatt i 1931). I 1907 introduserte fabrikken en tre-hjuling under navnet Phänomobil, med motoren over forhjulet. Disse ble også importert til Norge, og til tross for patent-stridigheter og anklager om plagiat av en annen trehjuling, Berliner Cyclonette, (som også kom til Norge), ble Phänomobil produsert like til 1927. Mellom 1912 og 1927 hadde fabrikken i tillegg til Phänomobil en beskjeden produksjon av ordinære personbiler. Fra 1927 konsentrerte Phänomen-Werke seg om lastevogner, som fra 1931 av ble markedsført under modellnavnet Granit, og om motorsykler. Etter 2. verdenskrig lå fabrikkene i Øst-Tyskland, og bilene ble hetende IFA-Phänomen da produksjonen av sivile kjøretøyer startet opp igjen i 1949. (Det ble ikke produsert motorsykler under eller etter krigen). Mellom 1946 og 1949 ble det levert ca. 1000 lastevogner til Den Røde Armé. I 1956 ble fabrikken og bilene omdøpt til Robur .

Phänomobil

Se Phänomen

Phoenix (Lastevogner)

Firma Phoenix i St. Petersburg bygde lastevogner i konkurranse med Russo-Balt

1915 Phoenix, 10 tonn lasteevne

Phoenix (Motorsykler)

Se KMZ

Phönix

Ungarsk bilmerke, (1905-15). Bilene var basert på den tyske Cudell Phönix, og ble bygd i flere størrelser, inkl. busser. Kjededrift. Fabrikken ble senere brukt av M.A.G. til produksjonen av bilene Magomobil og Magosix.

Piccolo

Tysk bilmerke, (1904-12). Produsert hos firma Arthur Ruppe & Sohn i Apolda. Før de startet med bilproduksjon hadde firmaet allerede i flere år produsert landbruksmaskiner, og Piccolo-bilene var blant de første tyske biler som ble levert med luftkjøling. En forenklet utgave av bilene ble introdusert i 1910 og markdeført under navnet Mobbel. Samme år byttet firmaet navn til Apollo-Werke og introduserte en ny modell-serie under det navnet. De luftkjølte Piccolo-bilene ble solgt som Piccolo fram til 1912, deretter ble de kalt Apollo-Piccolo. Med et avbrudd under 1. verdenskrig ble Apollo-bilene produsert fram til 1926, og merket var framgangsrikt på racerbanene, der de bl.a. konkurrerte med Bugatti. Arthur Ruppes sønn Hugo ble etterhvert en anerkjent konstruktør, og stod bl.a. bak bilfabrikken M.A.F. og motorsykkelfabrikken Bekamo.

Piccolo
(Heilbad-Heiligenstadt)

Se Weber (Heilbad-Heiligenstadt)

Pille

Se Zsolt

Pilot (Sovjet-Unionen)

Modellnavn brukt på 2. generasjon Moskvitch.

Pilot (Tyskland)

Tysk bilmerke, (1923-25). En modell, en 6/30 PS med 4-sylindret motor. Bygd hos Pilotwagen AG i Bannewitz ved Dresden. Sächsische Waggonfabrik kjøpte aksjemajoriteten i selskapet i 1924 og fra da av ble karosseriene bygget i Werdau.

Pilot-Wagen

Se Pilot (Tyskland)

Pionier

Polsk minibil fra 1953. Prototype.

Pirin-Fiat

Den bulgarske Balkan-fabrikken, som i all hovedsak monterte Moskvitch-biler for salg innenlands, monterte i årene 1966-1968 også noen hundre Fiat-biler under navnet Pirin-Fiat.

Pitty

Øst-tysk scootermerke, (1955-68). Produsert av IWL.

PKT

(Sovjet)-russisk militær-kjøretøy. Hjulgående doser. Produsert av MAZ.

Planet

Tysk bilmerke, (1907). Planetwerke Max Bohm i Berlin-Chalottenberg produserte to modeller, en 4 PS og en 10 PS. Begge hadde planet-gear, derav navnet på bilmerket.

Planet (DDR)

Se Dietzel

Planeta

Motorsykkel-modell fra IZh

Playmat

Tsjekkisk tuningfirma.

Pluto

Se Ehrhardt

PMG

PM står for Pazharnaya Machijna (brannbil) og G'en står for GAZ. Med andre ord en brannbil på GAZ-chassis.

PMZ (Brannbiler)

Pazharnaya Machijna ZIS (Brannbil fra ZIS) Brannbiler på ZIS-5 chassis

PMZ (Busser)

Pavlograd Mshinostroitel'nyi Zavod, Ukraina. (Pavlograds Maskinfabrikk). Datterselskap av YuMZ .
En annen bussprodusent, Pskovauto, het også PMZ (Pskovsky Mekhanitsjeskny Zavod) fram til 1991.

PMZ (Motorsykler)

Podolskij Motocykletnij Zavod. Podolsk ved Moskva. PMZ-A750 var utviklet hos NATI, ble produsert fra 1935-39 og ble brukt av Den Røde Armé før M72-syklene (Ural) kom. På folkemunne kalt Podolski. Se også IMZ. I 1936 startet PMZ, sammen med folk fra en annen fabrikk, "Krasnij Etna" eller "Vulcan" i Gorkij, å planlegge en mindre motorsykkel. Den fikk etterhvert navnet ML-3, men da det i 1938 ble bestemt å bygge en ny motorsykkelfabrikk i Serpuchov, ble produksjonen av ML-3 lagt dit. (Se SMZ).

PNTKM

Przedsiębiorstwo Naprawy Taboru Komunikacji Miejskiej Sp.z.o.o. Polsk bussprodusent. Jelcz chassis. Divisjon av Trobus. Lagde m.a. trolleybussen Kapena. Trobus var eid av byen Gdynia, men ble nedlagt i januar 2003.

Pobeda

Stavet Pobieda på engelsk. Bilmodell fra GAZ, produsert fra 1946 til 1958, og basert på amerikanske Ford-konstruksjoner. Utviklet allerede under 2. verdenskrig av sjefsingeniør Andrej Lipgart og hans folk, og derfor kunne den også presenteres bare noen dager etter seieren over Nazi-Tyskland. Navnet Pobeda betyr "seier", og "seieren" var selvsagt den over tyskerne. GAZ-20M var offisiell betegnelse på den første utgaven, og M'en stod også her for Molotov. Pobeda var den første europeiske bilen med pontong-karosseri, altså uten utstikkende skjermer. I 1948, etter ca. 700 produserte biler, ble det oppdaget en del konstruksjonsmessige svakheter som måtte utbedres, og produksjonen stod stille i oktober og november 1948. Allerede leverte Pobeda'er ble kalt tilbake til fabrikken og modifisert. Den forbedrede utgaven var lik å se til, men hadde en rekke forbedringer "under skallet". Rattgear fra 1949. Fra og med årsmodell 1955 kom en modernisert utgave, GAZ M20V Pobeda. Det fantes også en M20G med 6-sylindret motor, og det fantes varianter som Cabriocoach (stort soltak, 1948-53) og Pobeda M-72 4x4 (1955-58). Sistnevnte med GAZ-69 understell. Pobeda ble importert til Norge fra 1954 av, og kom da pakket i store og solide tre-kasser, men uten dekk. Importør var Majorstua Bilsentral A/S i Trondheimsveien 100 i Oslo. Pobeda var en solid bil, og populær som drosje. Tilsammen 2838 Pobeda ble registrert i Norge fra 1955-58, (statistikk for 1954 finnes ikke), av de totalt 236.000 som sovjet-russerne bygget. Ca. 300 av de bilene som kom til Norge ble registrert som drosjer. Mange Pobeda-eiere satte mønet tak på tre-kassen, og brukte den som garasje. Pobeda ble lisensprodusert hos FSO i Polen helt fram til 1973, under navnet Warszawa. Også Warszawa-biler ble solgt i Norge. GAZ Pobeda ble gradvis avløst av GAZ Volga fra 1956, og du kan lese mer om dem i en artikkel av Tor Ivar Volla på bilnorge.no
En norsk hjemmeside om Pobeda finner du her .



Pobeda-brosjyre, 1954 eller eldre

Pobeda (Motorsykkel)

Motorsykkelmerket Pobeda ble produsert i St. Petersburg, fra 1901-05. Lisens fra belgiske FN og franske Soesen. Firmaet Pobeda bygde også bil-karosserier fra 1905-15. Se Tansky.

Podeus

Bilmerket Podeus (1905-18) ble produsert ved Paul Heinrich Podeus Machinenfabrik (fra 1912 Automobilfabrik Paul Heinrich Podeus) i Wismar i (Øst-)Tyskland og kom til Norge i noen få eksemplarer. Personbiler ble kun produsert i årene 1912-14. En av disse, som på 1920-tallet gikk som drosje i Oslo, er tatt vare på, og befinner seg i dag på Norsk Teknisk Museum. Bilene var kjent for solid konstruksjon, og var designet av Josef Vollmer, som også arbeidet for Kühlstein. Oppkalt etter Paul Heinrich Podeus, som startet sin forretningskarriere i 1870 som kull-og vedhandler. Senere kom et jernstøperi (1879), den nevnte maskinfabrikken (1879), sag- og høvlerivirksomhet (1883), og en jernbanegodsvognfabrikk (1894). Bilene ble i hovedsak solgt i Nord- og Øst-Europa, de største lastebilene hovedsaklig til Russland. Beltegående traktorer stod også på programmet. Etter 1. verdenskrig ble Podeus-konsernet overtatt av et svensk konsern, Kahn. Alle fabrikkene, unntatt jernbanevognfabrikken, gikk konkurs i 1930. Jernbanevognfabrikken ble etter 1945 liggende i Øst-Tyskland, og ble til VEB Dieselmotorenwerke Rostock.

Podkowa

Eller Podkow. Polsk motorsykkelmerke. (1938-39). Lettvektere på 98 ccm. Zakłady Przemysłowe „Podkowa" S.A.

Podolski

Se PMZ (Motorsykler)

Pogarz

Петроградском объединении государственных авторемонтных заводов, Petrogradskom obedinenij gozudarstvennyi avtoremontnyi zavoda. (The Petrograd Incorporated State Autorepair Factory). 1921-24. Dette statlige selskapet i Petrograd (St. Petersburg) inkluderte bl.a. de tidligere fabrikkene til Breitigam og Russki Renault.

Polda

Se FSO og Polski Fiat.

Poletta

Polsk glassfiber-campingvogn, produsert av firmaet Niewiadow, og importert til Norge på 1970-tallet. I modernisert utgave produseres den fortsatt.

Polmo

Polsk statseid "paraply"-selskap (konsern) som fra 1945 og fram til jernteppets fall og den påfølgende privatisering på 1990-tallet var "overhode" for en rekke polske kjøretøy- motor- og/eller dele-produsenter. (Bl.a. FSR. Se Tarpan.) Polmo ble splittet opp og privatisert i 1996.

Polonez

Se FSO eller
http://www.autohistories.com/fso/

Polonia

Polsk bil. Prototype. 6-seter. Bygd 1923-24. Ble senere gitt bort som lotteri-gevinst.

Polski Fiat

1930-tallets Polski Fiat logo

Polsk bilmerke, (1968-81). Produsert av FSO, og merket endret navn til FSO i 1981. Polski-Fiat (FSO) var i salg i Norge fra 1972/73 og fram til 1983. Modellen 125p pickup fra 1977-82. Ca. 2300 Polski-Fiat (FSO) 125p og ca. 350 av etterfølgeren Polonez ble solgt i Norge.
I Danmark ble Polski Fiat/FSO 125p solgt som Polski Fiat/FSO Polda.
Det fantes også på 1930-tallet (1931-39) et bilmerke som het Polski-Fiat, og som lisensproduserte Fiat-biler. Både personbiler og nyttekjøretøyer, inkludert en halvbeltebil av Kegresse-type, for militært bruk. Polski Fiat 508, en avlegger av den italienske Fiat 508, ble Polens første masseproduserte bil. 1930-tallets Polski Fiat ble dengang produsert både i de tidligere CWS (PWS) fabrikkene, som ble omdøpt til FSOP og var underlagt det statlige foretaket PZINz, og i PZInz egen fabrikk.
Se http://www.autohistories.com/pzinz/PolskiFiat.html for mer om 1930-tallets Polski-Fiat, og http://www.autohistories.com/fso/ eller bilnorge.no for mer om Polski-Fiat produsert av FSO.

Polskie Autobusy

Salgsselskap innen Zasada-konsernet. Opprettet 2003 for å ta seg av salg og markedsføring av Autosan og Jelcz busser.

Polymobil

Biler fra Polyphon-Werke. Se Dux (Tyskland).

Portaro

Se ARO

Postler

Tysk motorsykkelmerke, (motorscooters), (1920-23). Produsert i Niedersedlitz.

Poustka

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1924-34). Frantisek Poustka, Mech-Dilny, Praha.

Pozis

Firma Pozis (tidligere Sergo) har lisens på produksjon av tsjekkiske Karosa-busser. Proizbodstbennoe Obedinenie Zavod imeni Sergo. (Produksjonsbedrift oppkalt etter Sergo (Orzhonikidze). (Som var fra denne regionen, og et av de store navnene fra oktober-revolusjonen). Pozis har som hovedgeskjeft å produsere kjøleskap og mikrobølgeovner, men lager også ammunisjon og granater.

Pozhtechnika

Sovjetisk produsent av brannbiler. (1939-41 og 1953 - ). Basert på et traktor-reparasjonsverksted som ble startet i 1930.
Hjemmeside: http://www.pozhtechnika.ru

Praga

Tsjekkoslovakisk motorsykkel- og bilfabrikk, den tredje eldste i landet, etablert i 1907. Etablert i Prag (Praha), derav navnet. De aller første bilene fra Praga var basert på lisenser fra Isotta-Fraschini, Benz, Renault og Charron, fra 1911 kom det egne modeller. I 1929 fusjonerte de med flymotor- og motorsykkelfabrikken Breitfeld & Danek. Før 2. verdenskrig laget Praga m.a.o. både fly, flymotorer, motorsykler (fra 1929 til 1935), personbiler og lastebiler, men etter krigen ble det kun lastevogn-produksjon, med unntak av noen få personbiler til de tsjekkoslovakiske myndighetene i 1946 og 1947. I personbilfabrikken ble det etablert traktorfabrikk. (Se Zetor). Praga lastevogner ble i perioden 1939-42 bygget på lisens i Slovakia, under navnet Orava, og i Jugoslavia, der de la grunnlaget for etterkrigslastebilene TAM. Praga lastevogner ble også importert til Norge på 1950- og 1960-tallet. Fabrikken samarbeidet på 1950- og 1960-tallet med Skoda sin lastebilavdeling, og de bygde i mange år lette nyttekjøretøyer basert på en lisens fra franske Renault-Saviem. Rundt 1961 ble fabrikken i Praha gjort om til dele-produksjon, mens lastebilproduksjonen ble samlokalisert med Avia. Den tidligere statlige bedriften ble privatisert i 1992. I dag (2004) lager fabrikken Unimog-lignende terrenggående kjøretøyer, og har nylig startet produksjon av cross og enduro motorsykler.
Hjemmeside: http://www.praga.cz

Predom

Predom er et polsk ingeniør- og konstruksjonsbyrå som på 1970- og 1980-tallet konstuerte og bygde små lette campingvogner i glassfiber, under navnet Predom Prespol. De ble solgt i Storbritannia som Freedom, (ordet Predom betyr frihet på polsk), og i Canada som Cadet. Vognene veier rundt 350 kilo og kan dras av f.eks. en FSM 126p eller en Trabant.

Premer

Modellnavn hos VAZ (Lada 1108)

Premier

Tsjekkisk bil- og motorsykkelmerke (Biler kun i 1913, motorsykler fra 1913-1933). Premier Fahrrad- & Maschinenfabriks AG, Eger (Cheb).

Prestige

Stylet GAZ Volga 3110. Stylet for å ligne på nyere Jaguar-modeller.

Presto

Tysk bil- og motorsykkelmerke. (Biler fra 1907-1927, motorsykler fra 1901-1907 og fra 1931-44). Produsert i Chemnitz, i det som senere ble Øst-Tyskland. Opprinnelig sykkelfabrikk, grunnlagt i 1898 av Georg Günther. Ordet Presto er hentet fra musikkens verden, er opprinnelig italiensk, og betyr "meget hurtig". I 1926 introduserte de en ny seks-sylindret modell, som skulle vise seg å ha så mange feil og mangler at den ødela hele ryktet til Presto. Samme år kjøpte de opp Dux-Werke, men økonomien skrantet, og i 1927 ble de selv oppkjøpt av NAG . Fram til produksjonen opphørte i 1928 ble bilene solgt som NAG-Presto. Produksjonen av Presto motorsykler ble gjenopptatt i 1931. Anleggene for bilproduksjon ble videresolgt til Auto-Union rundt 1935/36.

Primus

Tysk traktorfabrikk, Berlin-Lichtenberg, (1935-39). Første tyske fabrikk til tilbød dieselmotor i små traktorer.

Procar

Se JAK

Profintern

Russisk traktorfabrikk. Lå i byen Brjansk. (192? - 1929?)

Progat

Tysk motorsykkelmerke, (1924-26). Produsert i Progat.

Prokhorov

Prokhorov Automotive Plant produserer bl.a. militære kjøretøyer og chassier (BTR-seriene)

Prombron

Se BTAZ

Promet

Det russiske firmaet Promet (St. Petersburg/Leningrad) var en del av sammenslutningen Tremass, og bygde fra 1930-33 motorsykler for dette selskapet. (Se L). Motorene til motorsyklene kom fra en annen fabrikk i Leningrad, Krasnij Oktjabr. (Krasnij Oktjabr overtok i 1933 hele motorsykkelproduksjonen). I 1931 startet Promet også produksjon av motoriserte brannpumper, med samme motor som i motorsyklene. En av ingeniørene ved fabrikken, A. Bajkov, fikk en idé om å kombinere motorsykkel og brannpumpe til en brann-motorsykkel. Resultatet ble L-600, en sidevognssykkel med påmontert brannpumpe, slanger etc. Prototypen stod klar i desember 1932, og syklene ble produsert mellom 1934 og 1939. Dessverre er ingen bevart. Promet bygde også brannbiler og annet brannvernutstyr, fra 1927-36.

Promot

Polsk motorsykkelmerke, (1966-74). (Promot-Motoimport). Syklene ble bygd av PZM (Polskiego Zwiazku Motorowego), og hadde Puch-motorer.

Protos

Tysk bilmerke. Ordet Protos er gresk og betyr "den første" eller "den opprinnelige". (Jfr. ordet prototype). Produsert i Berlin fra 1898-1908. I 1908 ble merket kjøpt opp av elektro-konsernet (og bilprodusenten) Siemens-Schuckert og produksjonen ble flyttet til deres anlegg i Siemensstadt. Tanken var først å produsere kun elektriske biler, men fornuften tilsa å satse på bensinmotorer. (Siemens-Schuckert produserte sine egne elektriske biler fram til 1910). Før 1. verdenskrig hadde Protos et ganske omfattende modellprogram, som ble endel forenklet da produksjonen startet opp igjen etter krigen i 1918. Fabrikken satset nå mer på styrke og kvalitet enn på hurtighet og mange hestekrefter. Siemens-Schuckert solgte i 1926 bil-produksjonen videre til NAG, som videreførte den. Nyttekjøretøyene fram til lageret av deler var tømt i 1927, personbilene et år lenger. Personbilene ble fra 1926-28 markedsført som NAG-Protos.

Prüfer

Se Grün

Prvenac

Jugoslavisk prototype på en minibil, vist fram i 1959. Den var konstruert av Prof.Ing. Miroslav Nestorovic ved den mekaniske høyskolen i Beograd, og hadde de fire hjulene plassert med et foran, et bak, og et på hver side. Drivakslingen var plassert mellom de to på hver side. 200 ccm Tomos-Puch motorsykkelmotor.

Pskovavto

Russisk mekanisk firma, 1991 - . Produserer bl.a. minibusser og kjølevogner på basis av GAZ Gazelle, UAZ-452 og ZIL Bychok.
Firmaet er basert på det tidligere PMZ (Pskovsky Mekhanitsjeskny Zavod) som under sovjet-tiden bygde midibusser under navnet PAG. De modellene som ble produsert i noe volum var PAG-2 (1968-1972) og PAG-2M (1972-89). PAG-bussene ble bygd på GAZ-52 og GAZ-53-chassis. Derav navnet PAG (Pskov Autobus GAZ).

Trolleybuss-serie bygget hos PTZ.

PTS

(Sovjet)-Russisk militært beltegående amfibiekjøretøy.

PTZ (Buss)

(St.) Petersburg Trolleybus Plant. (Petersburg Trollejbusnyi Zavod). Dette er egentlig to fabrikker, PTZ og PTMZ. Fra starten i 1934 og til 1940 var det en fabrikk, som het VARZ No. 1. (Vagony AvtoRemontny Zavod, (Fabrikken for reparasjon av vogner)). Her ble byens første trolleybusser satt sammen, (se LK), før man gikk over til å kjøpe ferdige busser. I 1948 ble trolleybuss-fabrikken skilt ut som eget selskap, og kalt bare Trolleybussfabrikken, (Trollejbusnyi Zavod), der bl.a. trolleybussen MTB ble satt sammen. I 1975 gikk de to sammen igjen, til ZRGET, som er forkortelse for noe sånt som Fabrikken for Reparasjon av Byens Elektriske Kjøretøyer. Og i 1993/94 ble det igjen en deling, i en trolleybuss-del, PTZ, og en avdeling for skinnegående kjøretøyer, PTMZ. I begge fabrikker er det blitt laget (og reparert/ vedlikeholdt) hjulgående busser. Ingen produksjon av busser pr. 2003.

PTZ (Traktor)

Fabrikken som i dag produserer Kirovets-traktorer heter JSC Petrogradskij Traktornij Zavod, forkortet PTZ, og er et datterselskap av Kirovskij Zavod. Fabrikken har vært et selvstendig selskap siden 1995. Se Kirovets for mer historie. Kirovskij Zavod er også innvolvert i buss-produksjon. Se Kirov Bus Plant.

PTMZ

Petersburg Tramvajno Mekhanicheskij Zavod. Se PTZ (Buss)

PTSZ

PTSZ-M er et (sovjet)-russisk beltegående militært amfibie-kjøretøy.

Puli

Småbiler og nyttekjøretøyer produsert i Ungarn. Mer om Puli her:
http://nagyvasak.freeweb.hu/

Purga

GAZ-5903B. Hurtiggående og terrenggående brannbil basert på militær-chassis.

Pusyrjev

Firma Russki Avtomobilnij Zavod I.P. Pusyrjev (Pusyrjov) (RAZIPP) i St. Petersburg (engelsk: Puzyriov eller Puzyrev) produserte biler fra 1911 til fabrikken brant ned i 1914. Totalt 38 biler basert på den amerikanske Case og den spanske Hispano-Suiza.

Putilovets/
Putilovskij Zavod

Se Austin-Putilovets, Fordson-Putilovets og Krasnij Putilovets.

Putnins

Latvisk motorsykkelmerke, (1931-48).

Puzanov

M.P. Puzanov i St. Petersburg bygde i 1901 en tre-hjuls bil, basert på den franske Léon-Bollée, under navnet Bollée-Puzanov.

Puzyriov

Se Pusyrjev

PWS

Panstwowa Wytwornia Samochodow (National Automobile Works). Se CWS

PZInz (P.Z.I.)

Panstwowe Zaklady Inzynierji (State Engineering Works) ble etablert i Warszawa i 1928, da den polske staten samordnet landets kjøretøyproduksjon. Bl.a. CWS og Ursus ble underlagt PZInz. PZInz satset på lisensproduksjon framfor utvikling av egne modeller, og kjøpte bl.a. lisenser fra sveitsiske Saurer (for lastebiler som ble produsert hos Ursus), og fra italienske Fiat (for personbiler og lette lastebiler, som ble produsert både hos PZInz og i de tidligere CWS fabrikkene). Under eget merkenavn utviklet og produserte PZInz ca. 100 busser og lastebiler kalt "703". Motorsykler ble produsert fra 1930-39. Først under merkenavnet CWS-Sokol, fra 1936 bare Sokol. Etter krigen ble produksjonen av Sokol gjenopptatt fra 1947-50. Fabrikken het da PZS (Panstowy Zaklady Samochodow).

PZL Mielec

Se Melex og Mikrus

PZM (Polen)

Se Promot

PZM (Sovjet-Unionen)

Militær utgave av den (sovjet)-russiske traktoren T-150K, som blir produsert hos ChTZ.

PZS (Polen)

Se PZInz

RÁBA

Ungarsk bilfabrikk. Med aner tilbake til 1896, da firmaet Magyar Vagon es Gepgyar Resvenitarsasag ble etablert i byen Raab, i det daværende Østerrike-Ungarn. Den første lastebilen ble bygd i 1904. Senere ble det lisens-produksjon av Praga, Krupp og Austro-Fiat, både person- og lastevogner. Det ble også bygd hassier for Csonka i Budapest og Spitz i Wien. Deretter kom egne modeller, men i 1941 ble bilproduksjonen stoppet. (Siden 1925 hadde Rába bare produsert nyttekjøretøyer). Etter krigen ble Rába satt til å lage jernbanevogner, og holdt seg til det inntil man i 1961 igjen produserte en liten serie dumpere. Da under firmanavnet Wilhelm Pieck Vagon es Gepgyar, og byen het nå Györ. (Dumpermodellen finner vi senere igjen hos Dutra ). I 1967 inngikk Rába en avtale med bl.a. Renault og MAN om lisenser. Først om produksjon av motorer og komponenter, fra 1970 kom en lastebil-serie med MAN førerhytter. Samtidig endret fabrikken igjen navn, til Magyar Vagon es Gepgyar, MVG. Førerhytter fra DAF har også vært brukt, på senere modeller, fra 1980. Forsvaret har vært en stor kunde, Rába har faktisk vært eneleverandør av enkelte typer kjøretøy, og bl.a. panserkjøretøyer har stått på programmet. Selskapet ble privatisert i 1997, og gjennomførte en større omorganisering i 1999. Er en av verdens største produsenter av lastebil-akslinger. Har fra 2001 innledet et samarbeid med Mercedes-Benz.
Hjemmeside: http://www.raba.hu/

Racerbiler

En oversikt over (sovjet-)russiske racerbiler finner du bl.a. her.

Race Tech Ltd.

Se ESTfield

RACERBILER

Italienske Michele Cuoccio har laget en web-side som er dedikert til russiske og andre øst-europeiske racerbiler.
Se: Automotorusse-formula.htm

Radvan

Tsjekkisk motorsykkelmerke, (1909-26). Oppkalt etter konstruktøren, Frantisek Radvan.

Radwan

Polsk prototype. 1929. Forhjulsdrevet bil.

RAF (Latvia)

Rizhskaya Automobilnaya Fabrika/Rigas Autobuso Fabriku, (Rigas Automobilfabrikk/Rigas Autobussfabrikk), i Jelgrava, Latvia, tidl. Sovjet-Unionen. Offisielt grunnlagt 1955, men basert på tidligere fabrikker. (Se REF). Før 1955 hadde man produsert trolleybusser, GAZ-51 lastebiler og bussen RARZ-651, en snutebuss som også var basert på GAZ-51. Den første RAF-modellen, RAF-251, (1955-58), var en 22-seters bulldog-buss, men fremdeles basert på GAZ-51. Senere ble fabrikken spesialisert til å bygge minibusser. Utviklingsarbeidet til denne sistnevnte biltypen foregikk delvis hos Moskvitch. Man importerte en Volkswagen Transporter for å se hvordan tyskerene gjorde det, men valgte å ha motoren, som kom fra GAZ, foran. De første prototypene ble kalt Moskvitch-8 eller RAF-8. Den modellen som kom i serieproduksjon, RAF-10, ble vist i 1957 og serieproduksjon kom i gang i 1958. RAF-10 ble avløst av RAF-977 i 1959, og den modellen var i produksjon helt til en ny fabrikk stod ferdig i 1976. Da kom en modernisert utgave, RAF-2203. RAF-bilene har tilnavnet Latvija. I 1962 viste man en varebil utviklet fra minibussen 977, men grunnet kapasitetsproblemer ble varebil-produksjonen fra 1967 av lagt til en søsterfabrikk i Jerevan, ErAZ. Et lite antall RAF varebiler ble også produsert hos LARZ. Stasjonsvognvarianten av GAZ-M13 Chaika, GAZ-M13S, ble laget hos RAF. Med oppløsningen av Sovjet-Unionen forsvant det største markedet til RAF, og produksjonen stoppet opp i 1997. Motor og drivverk kom hele tiden fra GAZ, og finske Tamro laget en ambulanse-utgave.

RAF (Tsjekkoslovakia)

RAF er også forkortelse for Reichenberger Automobile Fabriek, (Liberecká továrna automobilü på tsjekkisk), grunnlagt i 1907 og produsent av både personbiler og nyttekjøretøyer. Blant de tre grunnleggerene var Baron Theodor von Liebig, som regnes som den første i historien som gjennomførte en langdistansetur med bil. I 1894 kjørte han en Benz Victoria fra Reichenberg til Mannheim, en strekning på 920 kilometer, på 69 timer. Ved oppstarten i 1907 lå Reichenberg og RAF-fabrikkene i Østerrike, etter 1. verdenskrig ble området en del av Tsjekkoslovakia. (Se også Linser). Fabrikken fusjonerte i 1914 med Laurin & Klement, som senere ble en del av Skoda, men merkenavnet eksisterte ennå i et par år etter fusjonen. RAF-fabrikkene ble etterhvert gjort om til spinneri og senere teppe-veveri, men fra 1951 ble det igjen produsert biler i de gamle fabrikkene. Da startet LIAZ produksjon av lastebiler der.

RAF (Tsjekkia)

I 1995 ble bilmerket RAF gjenopplivet i form av en to-seters sportsbil kalt RAF Mk. 1, ikke helt ulik de britiske Morgan-bilene. Mannen bak er en ingeniør Brabcová fra Plzen i Tsjekkia. Les mer her .

RAK

Polsk sportsbil fra rundt 1960. Laget i få eksemplar av konstruktøren J. Jankowski. På samme måte som i Melkus-bilene ble det brukt Wartburg-komponenter.

Ralf-Stetysz

Polsk bilmerke. Oppkalt etter konstruktøren, Stefan Tyszkiewicz. (Rolnicko-Automobilowa Fabryka Stefana Tyszkiewicza / Agriculture & Automobile Factory of Stefan Tyszkiewicz). De aller første bilene ble bygd i Frankrike, der Tyszkiewicz hadde en liten fabrikk, men hovedproduksjonen foregikk i Warszawa. Ca. 200 biler bygd i årene rundt 1928, før fabrikken brant ned og merket forsvant. Tyszkiewicz ble senere polsk importør for Fiat og Mercedes Benz.

Ranger

Se Autokam

Rapan

Prototype fra VAZ (Lada). Presentert i 2000. Elektrodrift.

RARZ

Se REF

RAW

Se Reissig

RAZ

Siden august 1930 var det blitt satt sammen Ford/GAZ-biler ved Spartak-verkene (KIM) i Moskva. I hovedsak ble det satt sammen GAZ-AA lastevogner her. Delene kom først fra Ford i U.S.A., senere fra GAZ i Gorkij. Mot slutten av 1930-tallet ble det bestemt at Spartak-verkene (KIM) skulle bygge en ny småbil, (se KIM), og byggingen av Ford/GAZ-biler ble derfor overført til en annen fabrikk, Rostovskyi Avtosborochyi Zavod, (Rostov Car Assembly Factory), i Rostov. Her ble det satt sammen GAZ-biler fram til 1941.

RAZIPP

Se Puzyrjev

RBVZ

Russko-Baltyskij Vaggonij Zavod. (Den Russisk-Baltiske Vognfabrikk, Riga). Se Russo-Balt.

RCM

Se EL Motors

REAF

Se REF

REF

Rigas Eksperimentelle Fabrikk. Også skrevet REAF, der a'en da står for Automobil. En forløper til latviske RAF, med base i RARZ No. 2. (Riga AvtoRevmontnij Zavod No. 2 / Rigas autoreparasjonsverksted nr. 2). Fra oppstarten i 1947 og fram til 1950 klarte folkene ved REF etter mye om og men å produsere et par prototyper av biler, den siste med navnet REAF-50, men prosjektet ble underkjent av myndighetene i Moskva, til tross for at det hadde fått ganske mye statlig pengestøtte. Etter dette mislykkede prosjektet produserte fabrikken trolleybusser, fra 1953 lastebiler basert på GAZ-51, og fra 1954 bussen RARZ-651, som også var basert på GAZ-51. I 1955 ble fabrikken døpt om til RAF, og introduserte samme året bussen RAF-251. Se RAF for historien videre.

Regent

Eksportnavn på Minsk (MMVZ) motorsykler. Brukt i Storbritannia.

Regina-Dixi

Se EMW

Reif

Øst-tyske racerbiler, konstruert av Erich Reif. Etterkrigs, (1949-53). Flere motortyper, bl.a. en med Ferrari-motor. Flere Reif-biler ble eksportert til Vest-Tyskland. Karosseriene ble designet av Georg Hufnagel.

Reinsberger

Øst-tyske racerbiler. Etterkrigs. Volkswagen-motor.

Reissig

Tysk bilmerke, (1912-14). Automobilwerk "Siegfried" Arno Köhl-Krügel, Plauen. En liten bil laget i små antall. Reissig er også referert til som RAW, og de ble solgt under navnet Siegfried.

Reith

Se Melkus

Rekord

Tysk bilmerke, (1905-08). Internationale Automobilzentrale Dr. Mengers & Bellman, Berlin. Fabrikken laget flere ulike modeller, alle basert på deler levert fra leverandører i Frankrike.

Remag

Tysk bilmerke, (1920-24). Richter & Maak AG i Chemnitz. Ingen stor produksjon. Bilene var sportsbiler med lettmetallkarosseri. Remag blir noen steder forvekslet med Rhenag, (Rhenania Motorenfabrik AG), som lå i Mannheim (Vest-Tyskland).

Renard

Estisk motorsykkelmerke. Førkrigs. (Ca. 1938). 98 ccm Sachs-motor.

Renault

Se Avtoframos og Dacia

Renner-Original

Tysk motorsykkelmerke, (1924-32). Renner & Poppe GmbH, Dresden.

Rennkollektiv

Dette var en fellesnevner for flere øst-tyske racerbiler/racingteam som var støttet av Sovjet-Unionen, den Øst-Tyske staten eller det Øst-Tyske Motorsportsforbundet i årene etter krigen. Disse bilene ble ikke solgt til private førere. Det fantes et eget sovjet-støttet konstruksjonsbyrå basert på det tidligere konstruksjons-kontoret til Auto-Union. Det ble brukt merkenavn som DAMW, IFA, IFA EMW, EMW, og i et enkelt tilfelle, Sokol. Motorene var basert på BMW/EMW-konstruksjoner. Rennkollektiv, som først holdt til i Berlin, senere i Eisenach, skulle vise sosialist-statenes dyktighet og det ble ikke spart på pengene. De gjorde det også godt i konkurranser, men øst-tyskernes overgang fra EMW med firetaktsmotorer til IFA og Wartburg med totaktsmotorer gjorde at Rennkollektiv ble avviklet etter 1956-sesongen.

Rennsteig

Tysk motorsykkelmerke, (1924-30). Produsert i Suhl.

Renocar

Tsjekkisk tuningfirma. Hjemmeside: http://www.renocar.cz/

Rentel

Karosseribygger fra tiden før 1917. (Warszawa).

Republic

Motorsyklene til Laurin & Klement ble solgt under dette navnet, (1899-1908).

Reshetnikov

Russisk motorsykkelmerke. Før 1917. Produsert i Alatyr på lisens fra tyske Comet.

Retro-Style

Kirgisisk firma som bl.a. har bygd Barkhan, en kopi av den amerikanske AM Hummer. De restaurerer gamle biler, og de designer hot rods, f.eks. på basis av Moskvitch 401.
Hjemmeside: http://www.retro-style.ru

Revoz

Se IMV

Rex (D)

Se Rex-Simplex

Rex (EST)

Estisk byggesettbil. (Kit car). Kan bygges med deler fra Lada eller Ford.

Rex-Simplex

Tysk bilmerke. Firmaet produserte opprinnelig komponenter for andre bilfabrikker, og de første egne modellene ble introdusert i 1901. Den største under navnet Rex, den enklere under navnet Rex-Simplex. Senere ble Rex-Simplex brukt på alle modellene. Fra 1911 het firmaets sjefsdesigner Valentin. Han arbeidet senere for Russo-Balt i Riga, og brukte mange av idéene fra Rex-Simplex der. Etter et avbrekk under 1. verdenskrig kom fabrikken i gang igjen, men ble i 1921 kjøpt opp av Elite. Bilene ble fortsatt produsert en tid framover, under navnet Elitewagen, men i 1923 ble fabrikken nedlagt.

Riat

Russisk firma (1992 - ). Razrabotka Izgotovlenie Avtomobilnoj Teknika. (Development Manufacturing of Automobile Engineering). Datterselskap av KamAZ. Lager spesial-utgaver av KamAZ lastevogner og OKA personbiler.
Hjemmeside: http://www.riat.ru

Ribi

Tysk motorsykkelmerke, (1923-25). Produsert i Berlin-Hellersdorf, senere Berlin-Friedrichshain.

Richard & Hering

Tysk lastebilmerke, (1904-22).

Richard-Union

Se Lidtke

Richter

Øst-tysk racerbil. Wartburg-motor. FR ble brukt som merkenavn.

Rida

Russisk firma (1992 - ). Lager pansrede kjøretøyer, limousiner m.m.
Hjemmeside: http://www.ridacars.ru

2002 Rida/GAZ 3111 Streched Limousine
(Klikk på bildet for en større utgave)

Riga

Litauisk moped. Se RMZ.

Rikas

Tysk bilmerke, (1922-23). Rikas Automobil-Werke, Berlin.

Rila

Modellnavn brukt på Moskvitch montert ved Balkan-fabrikkene i Bulgaria

Rinne

Motorfabrikken Rinne Motoren GmbH i Berlin produserte også motorsykler, i årene 1924-32.

Riva

Modellnavn brukt på VAZ (Lada) i Storbritannia og på Lada montert i Jugoslavia

Rjabusinski

Brødrene Rjabusinski grunnla i 1916 bilfabrikken AMO i Tufeleva Rostsja, en forstad til Moskva.

R & K

Tsjekkisk motorsykkelmerke, (1924-26). Rochter & Kroboth, Motorfahrzeuge, Sternberg (Mähren). Se også bilmerket Kroboth.

RMF

Se Csepel

RMZ (Buss)

Автобусы Сызранского РМЗ. Tidligere karosserifabrikk i Syzran. Busser på GAZ lastebilchassis.

RMZ (Motorsykkel)

Riga Motorcycklenij Zavod. Motorsykkelfabrikk i Riga, Latvia. (1958-94). RMZ var fabrikkens offisielle navn, men egentlig het den Sarkana Svaigsne (Zvaigzne) Zavod. (Fabrikken Den Røde Stjerne). Merkenavn Riga. Konkurs i 1998. Produksjonsutstyret overtatt av LSZ.

Roadster

Prototype (2000) fra VAZ (Lada). 2-seters sportsbil.

Robur

Tidl. østtysk lastebil- og bussmerke. Robur er latinsk for kraft. Merket ble til i 1956 da IFA-Phänomen Werke ble døpt om til Robur-Werke, og bilene fra IFA-Phänomen Granit til Robur Garant. Senere kom LO2500 i 1961 og nye modell-endringer fulgte i 1968 og 1974. LD/LO-3000, som kom i 1974, var i produksjon til merket ble nedlagt, og Robur-Werke i Zittau avviklet, i 1991. Det siste året var en modernisert utgave i salg. Med bl.a. luftkjølt diesel-motor fra Deutz. Buss-utgavene hadde karosseri fra VEB Karosseriwerk Halle. I 1993 forelå det planer om å starte produksjonen av Robur igjen, men da i Latvia.
Les mer om Robur på web-siden http://www.robur.de

Rocar

Rumensk bilfabrikk. Nyttekjøretøyer. Fabrikkene ble bygd 1951-53 og kalt Tudor Vladimirescu, (TV), etter en berømt hærfører fra oppstanden mot ottomanerne i år 821. Produserte til 1957 tilhengere, landbruksutstyr og bildeler. Busser fra 1957, basert på chassier fra S.R. (Roman). Autobuzul (som betyr busser) ble tatt i bruk som merkenavn i 1960, (fabrikken het nå Uzina Autobuzul Tudor Vladimirescu), samtidig som man startet å bygge også lette og mellomstore nyttekjøretøyer, bygget etter samme lest som sovjetiske UAZ. Motorer og drivverk kom fra ARO og var basert på konstruksjoner fra GAZ. Også etter 1960 er bilene blitt markedsført som TV eller Tudor i enkelte eksportland, bl.a. i Storbritannia, der de også ble markedsført som ARO TV. Moderniseringer og utvidelser av modell-rekken i 1962, 1964, 1969 og 1971. I 1971 inngikk de også en samarbeids-/lisensavtale med tyske MAN. Fra siste halvdel av 1960-tallet har fabrikken også bygget store busser. Bussene bygges på chassis fra DAC og Roman, og på egne chassis kalt Rocar, (Romanese Car), sistnevnte bygget på bakgrunn av avtalen med MAN. Varebilene kunne fra 1973 leveres med dieselmotor, samme type som ARO brukte. Produksjon av egne trolleybusser fram til og med 1975, har senere vært involvert i trolleybussprosjekter sammen med DAC. I 1990 skiftet hele bedriften (og bilene) navn til Rocar, samtidig som selskapet ble omgjort til aksjeselskap. I dag (2004) strever selskapet for å overleve og produksjonen er sterkt redusert.

Röck

Det ungarske maskinfirmaet Röck ble grunnlagt av István Röck allerede i 1802, og var et av de eldste industriforetakene i Ungarn. 100 år senere, i 1902, var det Röck's sønnesønner, István og Gyula, som drev firmaet, og deres befatning med bilproduksjon starter nettopp det året. Brødrene kom i kontakt med bil-pioneren Janos Csonka, og ble så interessert at de forsynte Csonka med støpeformer og deler til hans eksperimentelle kjøretøyer. I 1905 fikk Csonka en kontrakt om produksjon av biler til det ungarske Postverket, og det ble bestemt at bilene skulle bygges hos Röck. I årene fram til 1908 fulgte flere ordrer, og noen av bilene til Postverket ble også bygget hos Rába. Csonka bygde i disse årene også et mindre antall personbiler, der Röck bygde chassiene. Den siste ordren fra den ungarske Postverket kom i 1910, da det ble bygd et antall busser for bruk i Kroatia, som dengang var en del av Ungarn. Samme type busser ble også bygd hos MARTA. I 1912 ble samarbeidet mellom Csonka og Röck avsluttet. Det var likevel ikke helt slutt med bilproduksjon hos Röck. De bygde også et lite antall person- og lastevogner på lisens fra tyske Hansa-Lloyd i årene fram til 1915.

Rodacar

Bulgarsk fabrikk som tidlig på 1990-tallet satte sammen britiske Austin-Leyland Maestro. Prosjektet stoppet opp da den rumenske staten innførte høye avgifter på de importerte delene. De delene som stod igjen på lager i England ble solgt til en engelsk forretningsmann, som lagde biler av dem, og solgte bilene i Spania for ca. £4.000. Noen få ble bygd med høyreratt, og solgt i Storbritannia som landets billigste bil i 1999. Disse sistnevnte blir kalt Ledbury Maestro.

Rodae

Rumensk sammensettingsfabrikk for koreanske Daewoo. Fabrikken ble grunnlagt i 1994 på restene av Oltcit, men sliter i dag (2005) tungt, fordi den nye eieren av Daewoo (General Motors) ikke lar dem få eksportere sine biler. Attpåtil må de konkurrere med Chevrolet-merkede Daewoo-biler som General Motors importerer til Romania.
Hjemmeside: http://www.rodae.ro

Rödel

Øst-tyske racerbiler. Etterkrigs. Motorsykkelmotorer, bl.a. fra JAP. HRG og HRKG ble brukt som merkenavn.

Rodnik

Se RUP

Rodzianko

Se Materikin

Roeder

Øst-tyske racerbiler. Etterkrigs. DKW-motor. IFA DKW ble brukt som merkenavn.

Rogozin

Russisk karosserifrabrikk, 1915-17. Petrograd (St. Petersburg).

Roland

Tysk bilmerke, (1926). Produsert av firma Bertling i Dessau.

Roman

Rumensk lastebil- og bussmerke. Historien starter i 1908, da det ble etablert en automobilfabrikk i byen Arad, som dengang lå i Østerrike-Ungarn. Fabrikken, som ble bygget med hjelp fra den franske avdelingen til amerikanske Westinghouse Brake & Signal Co., fikk navnet (Magyar Automobil Részvénytársaság Westinghouse Rendszer, Arad / Hungarian Automobile Works, System Westinghouse, Arad), forkortet M.A.R.T.A. De begynte med jernbanemateriell, så kom noen dobbeldekkerbusser, og fra 1910 biler. Etter å ha bygd ca. 150 biler gikk de konkurs i 1912. Austro-Daimler overtok kontrollen og under endret firmanavn, MARTA Hungarian Automobile Ltd, Arad, holdt de hjulene i gang fram til 1915, da 1. verdenskrig satte en foreløpig stopper. Bilene var nå lisensbygde Austro-Daimler. Etter 1. verdenskrig ble Arad liggende i Romania. Selskapet MARTA Hungarian Automobile Ltd. ble oppløst ved årsskiftet 1921-22, og fabrikkene ble re-etablert som Fabrica de locomotive si vagoane. (Fabrikk for lokomotiver og vogner). Sammen med flere andre ex-ungarske industribedrifter ble fabrikken i Arad nå kontrollert av det rumenske selskapet Astra. Hovedvirksomheten var jernbanemateriell, men de drev også med bil- og flyproduksjon. Under merkenavnet Astra ble det produsert noen få personbiler i årene 1922-24, samt endel nyttekjøretøyer, fram til produksjonen av biler ble stoppet i 1926. Flyproduksjonen ble samtidig overført til et nytt selskap, I.A.R., i byen Brasov, mens fabrikkene i Arad konsentrerte seg om jernbanemateriell, noe de fortsatt gjør den dag i dag. I 1936 ble de ulike Astra-kontrollerte selskapene fusjonert inn i moderselskapet, og nytt navn på konsernet ble ASTRA - Prima Fabrica Romaneasca de Vagoarne si Motoare, som igjen ble forandret til Astra Fabrica Romana de Vagoane, Motoare, Armament si Munitiuni, i 1940. I 1948, i kjølvannet av 2. verdenskrig, ble det i Astras anlegg i Brasov åpnet et mekanisk verksted under navnet Uzina Steagul Rosu, (Røde Flagg Fabrikken), forkortet S.R. Som den første i etterkrigs-Romania startet S.R.-fabrikken opp med produksjon av biler i 1954, en lisens-produksjon av den sovjet-russiske lastebilen ZIS-150, som i rumensk utgave ble kalt S.R. 101. ZIS-150 var utviklet i årene 1935-38, og var dermed en nesten 20 år gammel konstruksjon i 1954. I 1959 kom en ny og mer moderne lastebil, S.R. 131 Carpati. I 1961 ble S.R.-fabrikken i døpt om til (Intreprinderea de) Autocamione Brasov, (herav A.B. i logoen), og i 1964 kom enda en ny modell, den noe større lastebilen Bucegi. I 1967 kom en frambygd versjon av Bucegi. Fra 1968 kunne bilene leveres med diesel-motor fra Mercedes Benz eller Perkins, men utenlandske kunder måtte da skaffe fram motoren selv, slik at fabrikken slapp å måtte bruke utenlandsk valuta. Også jugoslaviske diesel-motorer (Torpedo) kunne leveres. Central ITB Workshops i Bucuresti bygde i 1965 en buss på et S.R. 101 lastebil-chassis. Det ble starten på etterkrigsproduksjonen av litt større busser i Romania, men buss-produksjonen videre ble overlatt til T.V.-fabrikken, som allerede produserte minibusser. (Se Rocar). I 1969 innledet Autocamione Brasov et samarbeid med den tysk-franske konstellasjonen MAN-Saviem om lisensproduksjon, og da kom merkenavnet ROMAN inn. ROMAN betyr helt enkelt ROmanian MAN, rumensk MAN, og de første bilene med dette navnet kom på markedet i 1971. ROMAN lastebiler ble fra 1978 også satt sammen i Kina, hos Tsinan No. 2 Motor Vehicle Factory i Shantung-provinsen. Og den sovjet-russiske ZIL-130 ble satt sammen hos Roman. Autocamione Brasov benytter også merkenavnet DAC, se eget avsnitt. Selskapet ble privatisert i 1990. Samarbeider fortsatt med MAN, men også med Iveco, og kjøper motorer fra Renault-RVI, Steyr, Caterpillar og Navistar.
Hjemmesider: http://www.roman.ro og
http://roman1.rdsbv.ro/roman.html
Du finner mer historie og bilder på siden Rumanian Cars og hos KTUD.

Romanov

Konstruktør Ippolit V. Romanov i St. Petersburg fikk rundt 1900 bygd noen "selvgående vogner" med elektro-motor, etter mønster fra den amerikanske Morris & Salom. De ble forsøkt brukt som drosjer, uten noen stor suksess. I 1901 lagde han også en 15-seters buss med elektrodrift, etter et system utviklet av tyske Siemens & Halske. Bussen ble senere bygd om til trolleybuss. Alle Romanovs vogner ble bygd hos vognmaker Freze.

Romet

Polsk mopedmerke, (1970 - ). Syklene bygges hos ZZR.

Romloc

Se Roman

Rosenhammer

Øst-tyske racerbiler. Etterkrigs. BMW motorsykkel-motorer. ARo ble brukt som merkenavn.

Ros-Lada

Sammensetningsfabrikk for VAZ (Lada) i Syzran. Lada Samara bygges pr. 2006 fremdeles her, mens den er utfaset hos VAZ i Togliatti.
Hjemmeside: http://www.roslada.syzran.ru

Roessler & Jauernig

Firmaet ble etablert som bil- og motorsykkelimportør i den nord-böhmiske byen Aussig som dengang lå i Østerrike. Motorsykkelproduksjon fra 1902-07. Rundt 1908 prøvde seg med egenproduksjon av nyttekjøretøyer. En stor og ambisiøs serie, fra 1 1/2 og helt opp til 20 tonn. Bensin, parafin og elektrisk drift. De ble med ambisjonene. Etter 1. verdenskrig ble byen liggende i Tsjekkoslovakia og ble omdøpt til Usti nad Labem.

Ross

Tsjekkisk lastebilprodusent. Mest allhjulsdrevne vogner. Motorer fra italienske VM og Renault-RVI, og førerhus først fra Renault-RVI, i dag også fra Tatra.
Hjemmeside: http://www.rossas.cz

Rossija

Engelsk Rossiya. Se Leitner .

Rossijanin

Se GolAZ

Rostock

VEB Dieselmotorenwerke Rostock. Se Podeus.

Rostov Car Assembly Factory

Se RAZ

Rotter

Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Schönebeck.

Rover

Volga GAZ-M 21 med britisk Perkins diesel-motor ble på enkelte markeder solgt som Volga Rover.

Royal

Tysk motorsykkelmerke, (1902). Produsert i Berlin-Mitte.

Se Retro-Style

RTM

Øst-tysk racerbil. Konstruert av Heinz Melkus og navngitt etter førerens initialer. Se også SEG.

RTS

Se Thassler

RUD

Tysk motorsykkelmerke, (1927-30). Produsert i Dresden.

Rulliers

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1924-29). Konstruert av Frantisek Bousek og Frantisek Venda.

Rumpler

Tysk bilmerke, (1921-25), oppkalt etter grunnleggeren, Dr.-Ing. Edmund Rumpler. Rumpler arbeidet først for Nesselsdorf og Adler, før han fikk seg arbeid innen flyindustrien. Etter 1. verdenskrig skiftet han igjen over til biler, men tok med seg mange prinsipper fra flyindustrien. Spesielt dette med strømlinjeform, og bilene hans hadde et ganske spesielt utseende.

RUP (Hviterussland)

Tilhenger-divisjonen til hviterussiske MAZ.

RUP (Russland)

Rodnikovskoe Upravlenie Predprijatij. (Rodnikovsky Management of the Enterprises). Produserer bl.a. midibuss-karosserier og påbygg. Bussene kalles Rodnik.

Rupp

Tysk motorsykkelmerke, (1928-32). Rupp Fahrzeugbau lå i Swinemünde, som etter 2. verdenskrig ble polsk. Det polske navnet på byen er Świnoujście.

Ruppe

Se Piccolo

Rusich AO

Se KZKT

Ruspromavto

Russisk investeringsselskap. Kontrollerer bl.a. aksjemajoriteten i GAZ, PAZ, LiAZ, GolAZ, KAvZ og YaMZ. Forhandler om aksjemajoriteten i UralAZ, og har signalisert interesse for MAZ, dersom MAZ blir privatisert. (Pr. mars 2002).

Medlemsblad for MIG-registeret

Russia

Se Rossija

Russian Austin

Eller Russkij Austin. Også skrevet Russian/Russkij Ostin. Se Austin-Putilovets .

Russian Renault

Eller Russkij Renault. Også skrevet Russian/Russkij Reno. Franske Renualt etablerte seg i 1914 både i St. Petersburg og i Rybinsk. Men noe produksjon kom aldri i gang før revolusjonen i 1917. Fabrikken i Rybinsk produserte senere flymotorer, mens det i 1919 ble produsert 15 pansrede stridsvogner under navnet "Russki Renault" hos "Krasnij Sormovo"-verkene i Nishny Novgorod. Dette var Sovjet-Unionens første stridsvogner og var kopiert etter en kapret fransk stridsvogn. AMO leverte motor og drivverk.

Russland

Stort land i Øst-Europa. Før oktober-revolusjonen i 1917, (som etter den vestlige kalenderen skjedde i november 1917), var Russland en del av Petersburg-imperiet (oppkalt etter Peter den store) og styrt av en tsar. Fra 1917 til 1921 var det stort sett borgerkrig og elendighet i landet, og mange av republikkene i imperiet så revolusjonen som en sjanse til å bli selvstendige. Fra 1922 til 1991 var Russland en del av Sovjet-Unionen. Fra 1991 egen nasjon. Russland består av 20 såkalt autonome (selvstyrte) republikker og 1 autonomt område. En del av disse republikkene, bl.a. Tjetsjenia, ønsker å bli selvstendige.

Russo-Balt

Russisk/baltisk bilmerke. (1909 - 1923). Også skrevet Russobalt, Russko-Baltijskij eller Russo-Baltique. Mellom 1909 og 1915 produsert ved jernbanevogn-fabrikken RBVZ i Riga, Latvia. Fra 1912 i en egen bilfabrikk. Etter revolusjonen i 1917 ble bilene produsert i Petrograd (som St. Petersburg het fra 1914 og til byen etter Lenins død i 1924 ble omdøpt til Leningrad) og i 1922 ble produksjonsutstyret flyttet til BTAZ i Moskva. Russo-Balt var i stor grad kopier av det tyske bilmerket Rex-Simplex og det belgiske Fondu. Både personbiler og lastevogner. Kildene oppgir ulike antall, men det skal totalt ha blitt produsert ca. 581 biler av ulike typer i Riga, og ca. 51 biler med halvbelter i Petrograd. Antallet biler som ble produsert i Moskva vart svært lite. Planer om å lage biler basert på Hispano-Suiza ble aldri realisert.

1912 Russo-Balt Type K

Russo-Baltique

Se Russo-Balt

Russo-Buire

Se Iljin

Rüttger

Tysk bilmerke, (1920-21). Carl Rüttger Motorpflug- und Automobilwerke, Berlin-Hohen-Schönhausen. Dette var en traktorfabrikk, men de lagde også noen få eksemplarer (prototyper) av en bil. Fra 1915-18 bygde de lastebiler, formodentlig til militært bruk.

RWN

Tysk bilmerke, (1925-33). Fahrzeugfabrik Rudolf Weide i Nordhausen am Harz, bygde i små antall en 2-seters 3-hjuling.

Ryasan Experimental
Repair Plant

Russisk firma. Lager bl.a. busser. Er med i Avtobus-gruppen.

Rybinsk Motors JSC

Snøscooterprodusent, blant annet. Se Buran og Taiga. Engelsk hjemmeside: http://rybinskmotors.ru/old/English/
En annen snøscooterprodusent i Russland er UMPO.

Rys (Polen)

Polsk moped, (1958-63). Bygd av Zaklad Metalowe i Wroclaw. Ordet Rys betyr gaupe på polsk.

Rys (Russland)

Se UMPO

RZD

Se Torpedo

Rzewucki i Ska.

Karosseribygger fra tiden før 1917. (Warszawa).

S-1-L, S-3-L, S-3-A og S-3-B var små 3- og 4-hjuls-biler fra motorsykkelfabrikken SMZ. Tiltenkt krigsinvalider. Også de første racing-syklene fra forskningssenteret Vniimotoprom, som lå i tilknytning til SMZ, hadde navnet S. Senere ble racing-syklene kalt Vostok.

Sabre

Den irske importøren av Minsk og Dnepr motorsykler solgte på 1980-tallet syklene under merkenavnet Sabre.

Sachsenberg

Det tyske firmaet Gebr. Sachsenberg produserte i årene 1942-44 et antall dampdrevne traktorer/trekkvogner, ikke ulik de senere LOWA traktorene.

Sachsenring

Se IFA, Horch og Trabant.

Sachsenring P-240 (1956-59)

Sächsische
Accumulatorenfabrik

Denne tyske fabrikken bygde lastebiler rundt år 1900.

Sadko

4x4 lastebilmodell fra GAZ (GAZ 3308)

SAG Aue

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs.

SAG Bleichert

Se Bleichert

Sagitta

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1928-30). Ordet "sagitta" betyr "pil".

Sagona

Modellnavn brukt av VAZ (Lada) i Frankrike. Samara i sedan-utgave. (VAZ 21099).

SAM

Den polske sportsbilen SAM ble laget i perioden 1954-56, i et forsøk på å lage en polsk bilfabrikk som var uavhengig av Sovjet-Unionen. 12 biler ble bygd, alle var ulike.

Samara

Modellnavn hos VAZ (Lada), se VAZ

Samara Baltic

Modellnavn brukt på VAZ (Lada) Samara montert hos Valmet i Finland. (1996-98). Samara Baltic ble solgt i Norge. Valmet monterer også biler som Porsche Boxster, Saab 900 Cabriolet og Opel Calibra.

Samara Transport

Transportbedrift i Gazprom-konsernet. Har bl.a. produsert trolleybusser som en del av et industriprosjekt med økonomisk støtte fra Samara-regionen. En annen partner i prosjektet er SZTM. En parallell til et tilsvarende prosjekt i Moskva, der TMZ får økonomisk støtte fra Moskva til å produsere busser.

Samokat

Se Materikin

San

Se Autosan

Sanok

Se Autosan

Sanos

Se FAP Sanos

SAO

Se Novoplan

Saporochez

Se ZAZ

SAR

Tysk motorsykkelmerke, 1923-1930. S.A.R. Automobilgesellschaft, Motorradwerk, Berlin. Firmaet byttet senere navn til Maschinenfabrik Raetsch. To modeller, A27 og B27. Først levert med firmaets egen 125 ccm motor, senere kom motorene fra Kühne.

Sarenka

Polsk motorsykkel, (1961). Prototype fra WSK. Ordet Sarenka betegner på polsk en liten hunn-hjort.

Sarkana Svaigsne

Også skrevet Sarkana Zwaigzne. Se RMZ .

Sarmat

Orskija Zavod Traktornits Pritsepor Sarmat. (Orsk Fabrikk for Tilhengere - Sarmat). Russlands største tilhengerfabrikk, etablert 1969, som også lager busser. Medlem av Alterna-gruppen. Sarmatene var et nomadefolk som levde på de store steppene ved foten av Ural-fjellene. De var kjent for sine kvinnelige krigere.
Hjemmeside: http://www.oztp-sarmat.com/

SARZ

Se Semar

Satan

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1929). Firma Sikyr-Rott, Strojirna.

Saturn (D)

Tysk motorsykkelmerke, (1924-25). Produsert i Kamenz.

Saturn (RU)

Motorsykkelmodell fra IZh

SAZ

Saranskij Automobilnij Zavod. Lager bl.a. tipp-biler på GAZ-chassis, inkl. GAZ Gazelle. (Bilene fra SeAZ blir enkelte steder feilaktig omtalt som SAZ.)

Ca. 1970 GAZ-53B med treveis-tipp og plan fra SAZ

SAZ (Smolensk)

Смоленский автоагрегатный завод. Smolenskyi Avtoagregatyi Zavod. (Smolensk Automodular Factory).
Russisk bedrift i påbyggerbransjen. (1985 - ). Privatisert i 1994. Har spesialisert seg på påbygg til vegvedlikehold. (Brøyting, asfaltering m.m.).

S.B. (D)

Se Slaby-Behringer

SB (DDR)

Se Thassler

Scaldia

Belgisk fabrikk i utkanten av Brüssel. Monterte på 1960-, 70- og 80-tallet Moskvitch- og Volga-biler, både med original-motor og med Perkins eller Indenor diesel-motor. Scaldia ble til en viss grad også benyttet som merkenavn. Moskvitch 407 ble solgt som Scaldia 1400, Moskvitch 408 og Moskvitch 2138 som Scaldia 1300 og Moskvitch 2140 som Scaldia 1500.

Scampolo

Se Lehmann

Scandinavian Siberian
Bus Company

Se SSBC

Scania

Svenske Scania satte i 2001 i gang en bussfabrikk i nærheten av St. Petersburg. (Scania Peter LCC). Scania L94 chassis ble importert fra Sverige og påmontert sveitsiske Hess aluminiums-karosserier. En tilsvarende fabrikk, BaltScan, finnes i Tallinn, Estland. Pr. 2003 er det Scania L94 OmniLink som markedsføres fra fabrikken i St. Petersburg. I Ukraina bygger Scania busser i samarbeide med Ukravtobusprom. Scania gjorde også et forsøk på å få i gang en bussfabrikk i Russland i 1993, under navnet RusScan, men den gang strandet det på for høye produksjonskostnader.
Hjemmeside: http://www.scaniapeter.ru

Scan Tat

Et samarbeidsprosjekt der russiske myndigheter deltar, sammen med svenske Volvo, og som går ut på at KamAZ i Tatarstan skal bygge buss-chassis med Volvo-spesifikasjoner, sette inn egne diesel-motorer, og sende chassiene videre til PAZ for karosseri og utrusting. Målsetningen er 100 bybusser årlig i perioden 2002-2005, under modellnavnet Leopard.

Schebera

Tysk karosseribygger/bilfabrikant, Berlin. (1923-26). Se også Cyklon.

Scherban

Russisk motorsykkelmerke, St. Petersburg, før 1917. Lisens fra amerikanske Indian.

Schiemann

Tysk lastebilmerke, (1901-11). Max Schiemann i Wurzen var en pioner på trolleybusser i Tyskland. Den første linjen bygget han i Königstein i 1901, trafikert av busser bygget av Siemens & Halske etter hans design. Senere bygget han linjer både for busser og lastevogner, og han bygde elektriske "traction avant" vogner for å trekke hestekjøretøyer opp tunge bakker.

Schliha

Tysk motorsykkelmerke, (1924-33). Produsert i Berlin-Niederschöneweide.

Schmidt

Tysk motorsykkelmerke, (1922-24). Produsert i Fischendorf.

Schneider (I)

Tysk bilmerke, (1904-07). Produsert i Berlin.

Schneider (II)

Tysk motorsykkelmerke, (1924-26). Produsert i Görlitz.

Schönnagel

Tysk bilmerke, (1924). En liten bil, produsert av Automobil- und Motoren-Versuchs-Werkstätten Ing. H. Schönnagel i Berlin.

Schüler

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW-motor. Bilen stilte til start i sesongene 1952 og 1953. Deretter bygde Schüler den om til familiebil.


Schülers bil i racing-utgave (som Roadster) og som familiebil (Limousine). Klikk på bildene for å forstørre dem. Fotos fra Wolfgang Melenk.

Schulz

Tysk lastebilmerke, (1906).

Schumann

Motorsykkelmerke produsert i Revel (Tallinn) før 1917. Lisens fra amerikanske Matador og tyske Hildebrandt & Wolfmüller.

Schütte-Lanz

Tysk bilmerke, (1922-24). Schütte-Lanz-Werke AG i Königswusterhausen-Zeesen sør for Berlin var mest kjent for luftskip. Men bygde også bilkarosserier, og noen prototyper på biler under eget merkenavn.

Schüttoff

Tysk motorsykkelmerke, (1924-32). Schüttoff AG, Chemnitz.

Schwalbe

Se Simson.

Schwenke

Den tyske oppfinneren og ingeniøren Robert Schwenke (1873-1944) var en av pionerene i tysk bilindustri. I årene rundt 1900 arbeidet han bl.a. for elektrobil-firmaene Vulkan og Watt, og i 1902 tok han ut patent på et system som kombinerte bensinmotor og forhjulsdrift. En prøve- og demonstrasjonsbil med dette systemet ble bygd, og vist fram på utstillinger i 1905. Senere arbeidet Schwenke bl.a. med kardangdrift på motorsykler og med lastebiler med allhjulsdrift. Og ikke minst ble hans idéer for forhjulsdrift lagt til grunn da de første DKW-bilene ble konstruert i 1931.
Kilde: Halwart Schrader.

SeAZ

Også omtalt som SAZ. Serpukhovskij Avtomobilnij Zavod. (Automobilfabrikken i Serpukhov). Tidligere SMZ, i dag et datterselskap av AvtoVAZ. SMZ produserte fra 1952 av 3- og 4-hjuls invalide-biler med motorsykkelmotor, hvorav den siste, SMZ S3D, ble produsert fra 1970-1995. I 1982 startet planleggingen av småbilen Oka, et prosjekt som involverte flere russiske bilprodusenter, og med dette prosjektet fulgte store omorganiseringer hos SMZ i de følgende årene. Bl.a. navneendring til SeAZ rundt 1985, ny status som et datterselskap av VAZ, og en stor utbygging av fabrikkene. Produksjon av Oka-biler, inkludert invalide-utgaver, startet i 1991.
Hjemmeside: http://www.seaz.ru

Sedlák

Tsjekkoslovakisk bilmerke (1925).

Seepferdchen

Se Weber-Heilbad Heiligenstadt

SEG

(Sozialistische Entwicklungs-Gruppe). Fellesnevner for en gruppe øst-tyske racerbilførere som på 1960-tallet bygde egne biler utrustet med motorer fra Wartburg, Lada, Skoda, Trabant og Zastava. Som merkenavn ble brukt RTM, Kuhn, Greika, Krug, SEG-ADMV Lipsko og SEG-HT. Her var også forbindelser til Thassler, og de fikk en viss støtte fra Universitetet i Dresden. Gruppen bygde bl.a. den første øst-tyske racerbil med glassfiber-karosseri. Glassfiberen fikk de fra Hæren. Etter at Lada-biler og motorer ble tilgjengelige i Øst-Tyskland, ble SEG gjenopplivet en kort periode. De utviklet nå en bil som alle interesserte skulle kunne kjøpe tegningene til, og bygge selv. Slike biler var å se på racerbanene mellom 1973 og 1990.

SEG-ADMV Lipsko

Se SEG

SEG-HT

Se SEG

Seibt

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW motorsykkel-motor.

Seidel-Arop

Tysk bilmerke, (1925-26). Arop-Gesellschaft i Berlin-Charlottenburg bygde noen prototyper med selvbærende karosseri. Konstruktøren het Seidel.

Seifert

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW- og Volkswagen-motorer, samt en med Wartburg-motor under merkenavnet RES.

Selesta

En serie styling/tuning-sett fra firmaet A.S. (1992 - ), (Automobilnije Systemi), til bl.a. GAZ 3110.
Hjemmeside: http://www.selesta.nnov.ru

Selten

Russisk motorsykkelmerke, St. Petersburg, før 1917. Lisens fra sveitsiske Dufaux-Motosacoche.

Semar

Også skrevet Semer. Opprettet 1949 som det mekaniske verkstedet SARZ, Semenovskij AvtoRemontny Zavod. I dag er det offisielle navnet Semenovskij Optno-Eksperimentalnij Mekhanicheskij Zavod. (Semenovsk Faglig-Eksperimentelle Mekaniske Fabrikk). Navnet Semar er en forenkling/forkortelse av både det gamle og det nye navnet. Produserer bl.a. (buss-) varianter av GAZ Gazelle. Bussen SARZ-3280 er bygget på samme lest som KaVZ sine snutebusser, på GAZ-3307 chassis.
Hjemmeside: http://www.semenov.nnov.ru/semar.htm

Semenovski & Goch

Herrene Semenovski og Goch utviklet en bilmodell i 1910, og fikk den bygd i et eksemplar hos karosserimakeren Zavod Kale i den russiske byen Oryol.

Sergeev

Karosseribygger fra tiden før 1917. (St. Petersburg).

Sergo

Se Pozis

Serp y Molot

Se IMZ

Sevar

Militære trekkvogner basert på GAZ-66

Sever

Beltekjøretøy med GAZ Pobeda karosseri.

Severnyi Autobusnyi Zavod

Trolleybusser. (NordTroll). Severnij St. Petersburg. (Nordlige St. Petersburg). Bl.a. tiltenkt bruk i Arkhangelsk, på verdens nordligste trolleybuss-ruter. Samarbeidet med italienske Ansaldo Breda, men italienerene trakk seg ut, og det er usikkert om fabrikken i det hele kom i gang.

Servernyi Kommunar

Se Northern Kommunar

Sevronski

Også skrevet Sevronsky og Seewronsky. Se Skavronsski.

SFA

Se Autosan

S-Fortis

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1929-31). Firma Fonis-Werke AG.

SFM

Srczecinska Fabryka Motocykli i Szczecin (Stettin). (Stettinska Motorcycle Works). Polsk motorsykkelfabrikk, (1958-65). Bl.a. Junak-sykler ble bygd her.

SFW

Se Autosan

SHB-Sachs

Schweitzer Henrik, Budapest. Ungarsk motorsykkelmerke. (1938-39). 98 ccm Sachs-motor.

Shiguli

Fra starten av i 1970 ble VAZ (Lada) bilene fra Togliatti kalt VAZ 2101 Shiguli. Shiguli er en fjellkjede i nærheten av Togliatti, der VAZ-fabrikkene ligger. Navnet Lada kom litt senere, da eksporten begynte.

SHL

Polsk motorsykkelmerke, 1938-70. (Suchedniowska Huta Ludwików, i byen Huta Ludwików i Kielce.) Produksjonen ble stoppet i årene 1950-55, til fordel for WFM-sykler. Fra 1955 het fabrikken KZWM (Kielckie Zaklady Wyrobów Metalowych), motorsykkel-produksjonen ble tatt opp igjen, og syklene het fortsatt SHL.

SHTZ

Se ChTZ

SHW

Schwäbische Hüttenwerke AG. (Hüttenwerk = metallforedlingsverk). SHW bygde i 1924-25 tre prototyper av en bil som var tenkt å skulle bli en liten økonomisk bil "for folket". Bilprosjektet ble ledet av professor Wunibald Kamm, som i den europeiske bil-historien bl.a. regnes for en pioner innenfor fagfeltet aerodynamikk. SHW-bilene var teknisk avanserte for sin tid, med selvbærende aluminiumskarosserier bygd hos Zeppelin-Werke. Motorene kom fra BMW, og gearkassene med forvalg kom fra ZF. Prosjektet strandet av økonomiske årsaker, (BMW mistet interessen etter at de hadde kjøpt Dixi-Werke), og alle de tre prototypene ble hogd opp i 1928. Firmaet SHW eksisterer fortsatt.

Siam

GAZ-3934. Pansret kjøretøy på militær-chassis, brukt som pengetransporter. En utgave laget for politiet har navnet Omon.

Sibir

Beltekjøretøy med Moskvitch 2141 (Aleko) karosseri.

Sibrava

Tsjekkoslovakisk bilmerke, (1920-23). J. Sibrava i Praha bygde 3-hjuls Walter-biler på lisens et par års tid, under navnet Sibrava Trimobil, og også en bil av egen konstruksjon.

Sidekick

Utgave av VAZ (Lada) Niva (i Sør-Afrika)

Siegfried

Se Reissig

Siegfried (Mc)

Tysk motorsykkelmerke, (1924). Produsert i Kyritz.

Siemens & Halske

Siemens & Halske AG i Berlin konstruerte alt i 1882 et eksperimentelt trolleybuss-system. I 1899 presenterte de et nytt system, en slags blanding av trikk og buss. Senere gjorde de ingen egne kjøretøyer, men produserte utstyr for andre, bl.a. Schiemann.

Siemens-Schuckert

Berliner-firmaet Siemens-Schuckert startet sin bilproduksjon i 1903, da de kjøpte opp produksjonsrettighetene til de elektriske bilene til Nürnberg-firmaet Schuckert. Fra 1906 produksjon av egenkonstruerte elektriske, bensin-elektriske og bensindrevne biler. Etter at de hadde kjøpt opp Protos i 1908, og flyttet Protos-produksjonen til Berlin, stoppet de produksjonen av sine egne bensindrevne biler, men holdt fram med de elektriske fram til 1910. (Se også Protos.) Mellom 1910 og 1935 ble det ikke laget kjøretøyer med Siemens-Schuckert som merkenavn, men i årene 1935-39 leverte de en 2 tonns elektrisk drevet lastevogn under dette navnet, tiltenkt industri og varelager. Slike vogner var også i drift i Norge, bl.a. som terminalvogner på kaiene i Bergen.

Sieper

Øst-tyske racerbiler, konstruert av August Sieper. Etterkrigs, (1951-55). Fiat- og AFM-motorer, og ellers alt det Sieper kunne finne hos ulike skraphandlere, inkludert fronten fra en tidligere Auto-Union Grand Prix-bil.

Signet

Modellnavn brukt på Lada 2104 (i Canada)

Sikorsky

Igor Ivanovich Sikorsky, senere mest kjent som helikopter-konstruktør, var i perioden rundt 1. verdenskrig tilknyttet Russo-Balt-fabrikkene i Riga. Oppgavene hans der gikk mest på flykonstruksjon, som også var en del av Russo-Balts virksomhet.

SIL

Se ZIL

SIM

Se ZIM

Simson

Motorsykkelmerke (tidligere også bilmerke) fra det tidligere Øst-Tyskland. Aner tilbake til 1856, da brødrene Simson kjøpte et gammelt stålverk i det daværende Preussen og begynte våpenproduksjon. Første to-hjuling i 1896. Den første bilen ble presentert i 1908, og kom i produksjon i 1911 som Auto Simson. Lastevogner i årene 1913-17. I 1924 ble Auto Simson erstattet med en ny modell, kalt Simson-Supra. Simson Supra ble etterhvert navnet på flere nye modeller, men bil-avdelingen hos Simson ble aldri noe mer enn en liten del av virksomheten, og i 1934 ble bilproduksjonen lagt ned. Familien Simson var jøder, og året etter eksproprierte de nasjonalsosialistiske myndighetene hele konsernet og døpte det om til Berlin-Suhler Waffen- und Fahrzeugwerke Simson & Co. (BSW). (Simson-familien emigrerte til U.S.A.). Etter 2. verdenskrig gjenoppstod fabrikkene som en del av det statlige Awtowelo-konsernet, og myndighetenes planøkonomi påla fabrikken å utvikle og bygge en 250 ccm motorsykkel. Resultatet ble en kopi av førkrigsmodellen BMW R23, som fikk navnet AWO 425, og ble presentert i 1949. Produksjonsutstyret var tatt fra BMW som krigsbytte, men AWO 425 var videreutviklet og forbedret på flere punkter sammenlignet med BMW'en den var kopiert etter. I 1952 ble eierskapet til fabrikken overført fra Awtowelo til tyske myndigheter. Fra nå het bedriften VEB Fahrzeug- und Gerätewerk Simson Suhl, og var en del av det som offisielt het VEB Fahrzeug- und Jagdwaffenwerk "Ernst Thälmann" Suhl, IFA-Kombinat für Zweiradfahrzeuge. I 1955 kom den første etterkrigs-mopeden, SR1, og i 1957 ble det bestemt at merkenavnet skulle endres til Simson. SR1 ble etterfulgt av SR2 og KR50. I 1960 var man i gang med utviklingen av en større og mer moderne 350 ccm motorsykkel, som skulle etterfølge AWO 425, da det kom beskjed fra myndighetene at all produksjon av tunge motorsykler skulle skje hos MZ. Dermed måtte firmaet slutte med den type sykler, og fra 1964 har fabrikken holdt seg til lettvektere. Først ut i den såkalte "fugle-serien" av lettvektere var modellen Schwalbe, (svale). Senere fulgte Star, (stær), Spatz, (spurv), Sperber, (spurvehauk), og Habicht, (hauk). Etter at grensene mot vest ble åpnet dalte salget, og i 1991 ble fabrikken stengt. Arbeiderene overtok da bedriften, og året etter åpnet den igjen under navnet Suhler Fahrzeugwerk GmbH. Syklene het fortsatt Simson. I 2002 var det igjen kroken på døra, og i mai 2003 ble bedriften erklært konkurs.
Se også AWO. Mer om konsernet her og om lettvekterene her .

Simson-Supra

Se Simson

Sirius

Motorsykkelmodell fra IZh

Sirocco

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1925-28). Motorradfabrik Gustav Heinz, Schönberg (Mähren). Ordet "sicocco" betegner en kraftig vind eller storm. Se også Velamos.

SIS

Se ZIS

SIU

Se ZIU

SKAF

Polsk minibil bygd i tre eksemplarer i 1921. Oppkalt etter konstruktørene, Stefan Kozlowski og Antoni Franczkowski. Det første dokumenterte forsøket på bilproduksjon i Polen, som var blitt et selvstendig land i 1918.

Skavronski

Fabrika Tokarnyh Stankov "Skavronski & Syn" i St. Petersburg, ledet av D. Skavronski, bygde en, muligens noen få, automobil(er) i 1903. Basert på den franske Rocket med motor fra Aster.

SKB

Eller SKEB. Se Vostok

SKD

Semi-Knocked-Down. Utenlandske biler som settes sammen i Russland blir importert enten som CKD-sett (Completely Knocked Down = helt i sine enkelte faktorer), eller SKD-sett (= delvis i sine enkelte faktorer).

SKEB

Se Vostok

SKF

Se Vostok

Sko

Tsjekkoslovakisk motorsykkelmerke, (1924-26).

Skoda

Tsjekkisk (tidl. tsjekkoslovakisk) bilfabrikk. Skrives Škoda i hjemlandet. Firmaet har aner tilbake til 1859, da grev Wallenstein-Vartenberk la en del av sin industrivirksomhet til byen Plzeň i det daværende Østerrike-Ungarn. Den nye fabrikken produserte bl.a. maskiner for sukkerfabrikker og bryggerier, dampkjeler, og utstyr for bro- og jernbanebygging. I 1869 ble den kjøpt opp av ingeniøren og entreprenøren Emil Škoda, som utviklet den til et moderne stålverk, og som etterhvert også tok opp produksjon av tunge våpen, som f.eks. skipskanoner. Under 1. verdenskrig konsentrerte Škodovy Zavod, som fabrikken het, seg om våpen, men med freden i 1918, og opprettelsen av Tsjekkoslovakia, la man om til bl.a. å produsere damplokomotiver. De første Škoda-bilene kom i 1923, og var lisensproduserte Hispano-Suiza, med egne karosserier. Den første bilen ble levert til den unge republikken Tsjekkoslovakias første president, Thomas Masaryk. (Hispano-Suiza drev forøvrig også med våpen i tillegg til bilproduksjon). I 1924 fikk Škodovy Zavod lisens fra engelske Sentinel til å bygge deres dampdrevne lastevogner. Året etter, i 1925, kjøpte de opp bilfabrikanten Laurin & Klement i Mlada Boleslav, og la all bilproduksjon dit. Fra 1929 het alle bilene Škoda. Utover i 1930-årene kom flere modeller med sentralrørs-ramme, (slik også Tatra sine biler fikk), med modell-betegnelser som Popular, Favorit, Rapid og Suberb. (Sentralrørsrammene var et særtrekk for konstruktøren Hans Ledwinka, som både Skoda og Tatra brukte. Den samme Ledwinka var også delansvarlig for utviklingen av Folkevogn-Bobla).
Škoda har opp gjennom årene produsert både personbiler og nyttekjøretøyer, men bare personbilene har blitt (og blir) importert til Norge. (Med unntak av et antall Škoda trolley-busser til Bergen Sporveier på 1970-tallet. De første Škoda trolleybusser ble produsert i 1936, og nå i nyere tid (fra 1980-tallet) har Karosa sine karosserier og chassis blitt brukt som basis.)
(Trolleybussbilde:

)

Under 2. verdenskrig var Škoda en del av Hermann-Göring-Werke, og ble pålagt å omstille til militær produksjon, bl.a. militære biler. Og etter krigen, i 1946, ble konsernet nasjonalisert, under navnet AZNP Škoda. Produksjonen av nyttekjøretøyer ble flyttet fra Mlada-Boleslav til Ostrov. (Bortsett fra at lastebilen Tatra 805 ble produsert i fabrikken i Mlada Boleslav i årene 1951-53.) Lastebilen Škoda 706 ble først laget i fabrikkene til Avia fra 1946-51, deretter ble den omdøpt til LIAZ.
Planøkonomene i etterkrigstidens Tsjekkoslovakia hadde også notert seg at landet hadde flere små bilprodusenter, som hver for seg prøvde å favne om et vidt modellspekter. Nå fikk de istedenfor hver sine oppgaver, og Škoda ble tildelt rollen som produsent av små person- og varebiler. Den første etterkrigsmodellen var 1101, som kom allerede i 1945. Etter et par års tid kom en modernisert utgave, 1102. I 1952 ble 1101/1102 avløst av den noe større 1200-serien, og i 1954 kom Škoda 440, forløperen til den mer kjente Octavia. Škoda personbiler var populære biler i Norge på 1950- og 1960-tallet. Octavia (1959-64) var en viktig modell, Felicia var sportsutgaven. Fra 1964 kom Škoda 1000 MB med hekk-motor, (MB står for Mlada Boleslav), og senere flere hekk-motoriserte modeller, 100L, 110L, 120L, coupéen 130 Rapid m.fl.
Varebilen/minibussen Škoda 1203 ble hovedsaklig produsert for hjemmemarkedet og er et sjeldent syn utenfor Øst-Europa. Den ble produsert hos Škoda fra 1968 til 1981, deretter ble produksjonen overført til TAZ i Trnava (i Slovakia), der den ble produsert fram til 1999, nå under navnet TAZ 1500. (Fra 2000 har et tsjekkisk firma, Ocelot, overtatt produksjonsrettighetene til TAZ 1500).
Sviktende kvalitet førte til at Škoda fikk et dårlig rykte fra 1970-tallet og utover, men etter at personbildivisjonen, i forbindelse med privatiseringen av det tsjekkoslovakiske næringslivet, i 1991 ble en del av det tyske Volkswagen-konsernet, er kvaliteten nå fullt på høyde med vest-europeiske biler. (De andre divisjonene ble også gjort om til nye selskaper).
En ny epoke for Skoda startet med Skoda Favorit, som kom på markedet i hjemlandet i 1987. Senere ble andre gamle modellnavn som Felicia, Octavia og Suberb også tatt i bruk igjen. Laurin & Klement-navnet har gjenoppstått som modellnavn på en luksuriøs utgave av Škoda Octavia.
Lisensproduksjon i andre land:
På slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet ble Skoda-komponenter brukt som basis i den pakistansk-bygde Skopak, et lite nyttekjøretøy, og i Trekka, en liten Jeep-lignende bil som ble konstruert på New Zealand, og bygd der og i Indonesia. I årene 1963 til 1976 ble det også satt sammen høyre-rattede utgaver av Skoda 1000MB og Skoda 110L på New Zealand. Fra 1966 til 1986 ble det bygd Skoda pickups i Tyrkia, en modell som ble kalt 1202 og som var unik for Tyrkia. Den ble bygd hos C.M. (Celik Montaj), et datterselskap av den tyrkiske bilprodusenten Anadol. Mellom 1982 og 1986 ble det også satt sammen ca. 3600 varebiler av typen Skoda 1203 hos C.M.
I dag (2004) brukes mekanikk fra 1970- og 80-tallets hekkmotor-Skodaer bl.a. i den engelske byggesett-bilen Banham Spyder.
Norske importører:
Petter J. Brudal i Skoda Klubb Norge har gitt oss følgende oversikt: Den første importøren av Skoda i Norge var visstnok Sigurd Leversby A/S. Agenturet ble i begynnelsen av 1940 overtatt av det nystartede firmaet Skoda Auto A/S, grunnlagt av Arne Baumann, Finn E. Dahl, Per E. Dahl og Gustav Martinsen. De rakk å importere rundt 80 biler før krigen kom til Norge. Etter pålegg fra tyskerne måtte firmaet bytte navn, og ble omdøpt til F. E. Dahl & Co. A/S. Importen etter krigen startet i 1946 med 35 biler, og deretter var det pause igjen til 1953.
I 1973 ble F. E. Dahl & Co. norsk generalimportør for Toyota, og i 1977 ble
Skoda-agenturet overført til Traktor & Maskin A/S i Drammen, som var et
datterselskap av det statlige tsjekkoslovakiske handelsfirmaet Motokov. (Red.mrk.: Den nye Skoda 120 var på trappene, og det skal ha vært en medvirkende årsak til at tsjekkerne ønsket å overta importleddet selv. Samtidig så nok F.E. Dahl & Co. dengang kanskje et større potensiale i Toyota enn i Skoda.)
Litt senere skiftet den nye norske Skoda-importøren navn til Motokov Norge A/S. Hovedvirksomheten deres har hele tiden vært importen av Zetor traktorer.
På slutten av 80-tallet ble det solgt svært få Skodaer i Norge og
Motokov Norge mistet agenturet. I 1989 kom den nye forhjulsdrevne modellen Favorit. Importør var nå ESS Norge A/S, et nystartet hel-norsk firma.
I 1991 ble Skoda en del av Volkswagen-konsernet, og eksport og import av
Skodaer ble snart etter overtatt av VAG (Volkswagen-Audi-Gruppe). Det medførte at importen til Norge siden da har foregått i regi av Volkswagen/Audi-importøren, Møller-gruppen.
Motokov eksisterer ikke lenger, hverken i Norge eller Tsjekkia. Motokov Norge A/S ble i 2003 kjøpt opp av danske H.C. Petersen A/S, og byttet navn til H.C. Petersen Norge A/S. De står fortsatt for import av tsjekkiske landbrukskjøretøyer og maskiner til Norge. F. E. Dahl & Co. har blitt til Toyota Norge A/S.
Hjemmesiden til Skoda-fabrikken: http://www.skoda-auto.com
Og til importøren, inkludert en god historisk oversikt:
http://www.skoda-auto.no
Hjemmeside til den norske Skoda-klubben:
http://www.skodaklubbnorge.org/
Hjemmesiden til en polsk entusiast, Jakub Widła: http://www.skodovka.xu.pl

For lastebiler etter 1991, se LIAZ, og for busser etter 1991, se Skoda Electric og Skoda Ostrov.

Skoda Felicia, coupe med avtagbar topp, (1959-64), fant også vegen til Norge i noen få eksemplarer. Den samtidige Skoda Octavia kom i mange eksemplarer. Navnet Felicia gjenoppsto i 1994, da på en 4-dørs familiebil.

Skoda Electric

Skoda Electric a.s. holder til i byen Plzen, og ble etablert i 2003 for å overta den produksjonen av trolleybusser som tidligere ble gjort hos Skoda Ostrov.
Hjemmeside: http://www.skoda.cz/en/skoda-electric

Skoda-Ganz

Se Ganz Transelektro

Skoda-LIAZ

Se LIAZ

Skoda Ostrov

Var fram til 2003 bussdivisjonen i det tidligere Skoda-konsernet, skilt ut ved privatiseringen i 1991. Produserte trolleybusser. Denne produksjonen er nå overført til Skoda Electric a.s. Skoda Ostrov produserer nå (2008) deler til eldre trolleybuss-modeller.
Hjemmeside: http://www.skoda.cz/skoda-ostrov

Skoda Truck International

Se LIAZ

Skopak

Se Skoda

Slaby-Behringer

Også skrevet Slaby-Beringer. Firmaet Slaby-Behringer i tyske Berlin-Spandau, (oppkalt etter Dr. Rudolf Slaby og hans kollega Ing. Behringer), produserte elektriske biler mellom 1921 og 1924, da de gikk konkurs og ble overtatt av Jørgen Skafte Rasmussen og DKW. Slaby-Behringer og DKW hadde samarbeidet siden 1918, bl.a. om utviklingen av en elektrisk bil. Da den kom i produksjon var den Tysklands minste bil, hadde selvbærende karosseri av tre, og var ikke helt ulik den norske Bjering-bilen. I utgangspunktet hadde den kun et sete. Ved å henge på en ekstra seksjon fikk man to seter, etter hverandre, og seks hjul(!) Etter at DKW tok over, kunne bilen også leveres med DKW-motor, og som 4-hjuls 2-seter, men ble aldri noe suksess.

Slavuta

Modellnavn hos ZAZ

SlovBus

Slovensk buss-produsent, (1998 - ), som bl.a. satser på et marked i Russland. Bussene kan valgfritt leveres med motorer fra LiAZ eller Mercedes Benz. Lisensproduksjon hos Neman i Hviterussland.
Hjemmeside: http://www.slovbus.sk (Ute av drift pr. januar 2004)

SL-Tuning

Slovakisk tuningfirma. Hjemmeside: http://www.sl-tuning.sk/

Polsk motorsykkel. En 500-kubikker, (1934-36). (En annen kilde oppgir 1937). Oppkalt etter konstruktøren, Stefan Malcherk.

Smekal

Tsjekkisk bilmerke (1912). Firma R.A. Smekal lagde bl.a. hestetrukne brannpumper og brannvogner, og minst en bil.

Smyk

Prototype på polsk minibil. Ca. 20 biler ble bygd. 350 ccm motorsykkel-motor fra Junak. Ordet Smyk betyr skøyer(unge) på polsk.

SMZ

Serpukhovskij Motocycletnij Zavod. Motorsykkelfabrikk i Serpukhov, sør for Moskva. Fabrikken ble grunnlagt i juni 1939, basert på en statlig arbeidsleir for mindreårige. 15.000 motorsykler i året var planlagt, men i fra de første syklene ble laget i 1939 og fram til 2. verdenskrig satte en stopper for det hele, rakk man bare å lage 180 sykler. De første modellene ML-3, som var utviklet hos PMZ, og SMZ-350, som var basert på L-8. I 1941 ble både bil- og motorsykkelprodusenter i Moskva-regionen flyttet østover av frykt for fiendtlig bombing, og produksjonsutstyret fra SMZ havnet i Izhevsk (IZh) og Tyumen (TMZ), der det ble brukt til å lage motorsykler av typen AM 600, som opprinnelig var en modell fra TIZ. Men allerede i 1943 ble det laget en plan for gjenreising av motorsykkelindustrien etter krigen, og i 1946 var SMZ på nytt etablert i Serpukhov, først som et konstruksjons-, utviklings- og forskningsbyrå. Central Constructive (Experimental) Bureau. Forkortet ЦКБ på russisk. Dette byrået ble etterhvert et eget institutt i tilknytning til fabrikken, der man også drev aktivt med racing-motorsykler. (Se også Vostok og VNIImotoprom). Istedenfor motorsykler ble det 3- og 4-hjuls invalide-biler med motorsykkel-motor som ble hovedprodukt hos SMZ, og produksjonen av 3-hjulingene startet i 1952. Krigsinvalider kunne få en SMZ-bil helt gratis, andre kunne kjøpe den svært rimelig. En 3-hjuls-utgave kalt S3L har feilaktig blitt kalt SZL i vestlig litteratur. Den første 4-hjuleren kom i 1958. Den nyeste av SMZ sine invalide-biler, S3D, kom i 1970 og var i produksjon til 1995. I 1982 startet planleggingen av småbilen Oka, et prosjekt som involverte flere russiske bilprodusenter, og med dette prosjektet fulgte store omorganiseringer hos SMZ i de følgende årene. Fabrikken ble et datterselskap av VAZ og døpt om til SeAZ. Se videre historie der.

SMZ (Arkhangelsk)

Solombalsky Machinebuilding Factory, Соломбальский машиностроительный завод. (Solombalskyi Mashinostroitelnyi Zavod). 1954 - . Fabrikken ligger i Arkhangelsk og hovedprodukt er kjøretøyer for håndtering av tømmer og trelast.
Hjemmeside: http://www.smz.com.ru

S & N

Tysk motorsykkelmerke, (1901-08). Produsert i Dresden.

Sobimpex

I Belgia kunne GAZ Volga (M)21 på 1960-tallet leveres med dieselmotor fra Rover, installert av importøren Sobimpex.

Sobol

Minibuss-utgave av GAZ Gazelle

Sodomka

Josef Sodomka drev karosseri-fabrikk i tsjekkiske Vysoké Mýto fra rundt 1905. Det første bil-karosseriet ble laget i 1925. I 1948 ble Sodomkas bedrift, sammen med flere andre, nasjonalisert og organisert som det nye selskapet Karosa. Sodomka bygde også karosseriene til bilmodellene Aero 30, Aero 50, Praga Piccolo og Walter Junior.

Denne Tatra T600 med spesial-karosseri fra Sodomka, ble i 1948 gitt i gave fra den tsjekkoslovakiske staten til Sovjet-Unionens leder Josef V. Stalin.

Sofia

Sportsbilen Sofia ble konstruert og produsert av den bulgarske ingeniøren Velizar Andreev. Den første prototypen ble vist i 1981, den neste i 1985, og fra 1986 til 1989 ble det produsert ca. 6 biler. Utover 1990-tallet ytterligere 6 eller 7 biler. Sammen med sønnen produserte Andreev også noen og 60 eksemplarer av en liten "jeep".
Se mer på http://www.carhistorybg.com/makes.php?lid=2&id=3

Sojuz

Russisk motorsykkel. Laget i et eksemplar. (1925). Ordet betyr union, og Sojuz var første ledd i planleggingen av den nasjonale utbyggingen av motorsykkel-fabrikker i, og den første motorsykkel konstruert i, det nye Sovjet-Unionen.

Sokol (DDR)

Øst-tysk racerbil, utviklet innenfor Rennkollektiv-systemet, inspirert av Auto-Union sine tidligere Grand Prix-biler. Den kjørte bare et eneste race, i Moskva, som den til tross for 5 års utvikling og 300 involverte teknikere tapte p.g.a. feiljusterte forgassere. Bilen er bevart i The Donington Car Collection i England.

Sokol (PL)

Polsk motorsykkelmerke, (1930-39). Se PZInz.

Solaris

Polsk bussprodusent. Neoplan på lisens. (Tidligere Neoplan Polska). Grunnlagt 1994, startet produksjon i 1996.
Hjemmeside: http://www.solarisbus.pl

Solbus

Polsk bussprodusent

Solidor

Tysk bilmerke, (1905-07). Dette var franske Mendelsson (Passy-Thellier) biler som ble tatt inn til Tyskland i deler og montert sammen hos firmaet Bèaulieu & Krone i Berlin.

Solomobil

Tysk bilmerke, (1921-22). Kraftwagenfabrik Solomobil GmbH, Berlin. 3- og 4-hjuls biler med luftkjølte motorer.

SOR

Bussprodusent i Tsjekkia. Motorer fra Iveco. Var fram til 1990 en fabrikk for landbruksmaskiner. Privatisert i 1991, og startet fabrikasjon av busser i 1995.
Hjemmeside: http://www.sor.cz

Soviet Knight

Soviet og Soviet Knight ble brukt som navn på Ural motorsykler importert til Storbritannia av firmaet Neval, og modifisert for britiske forhold.

Sovjet-Unionen

Sovjet-Unionen (SSSR (Sojus Sosialistiskij Soviet Republika) eller USSR (Unionen av Sosialistiske Sovjet-Republikker)) eksisterte fra 1922 til 1991, og bestod av 15 såkalt sovjet-styrte del-republikker. Et sovjet er et styrende råd. De 15 republikkene var Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland (Belorussia), Georgia, Moldova, Ukraina, Armenia, Azerbadsjan, Turkmenistan, Uzbekistan, Tadsjikistan, Kazakhstan, Kirgizia, og tilsist Russland som den største og ledende. Etter at Sovjet-Unionen gikk i oppløsning i 1991 dannet 11 av republikkene en løs union, SUS, Samveldet av Uavhengige Stater. (D.v.s. alle republikkene unntatt de 3 baltiske og Georgia.) Georgia kom med senere, mens noen har meldt seg ut og så inn igjen. I dag er SUS et samarbeidsorgan med 12 selvstendige medlemsrepublikker. Dersom du ikke har noe i mot å lese dansk, finner du mye informasjon om Sovjet-Unionen her:
http://www.leksikon.org/html/dk/rusland.htm

Spartak

Se AMO, GAZ, Iljin, Moskvitch og NAMI

Spatz

Se Simson.

SpecAvto

Russisk firma, OOO NPF SpecAvto. Lager bl.a. tunede utgaver og forlengede limousine-utgaver.

Spetsavto

Russisk firma, lager bl.a. busser. Medlem i Alterna-gruppen.

Sphinx

Tysk bilmerke, (1920-25). Sphinx Automobilwerke holdt til i Zwickau.

Spiess

Se Triomobil

Spinell

Tysk bilmerke, (1924-25). Spinell Motorfahrzeuge GmbH i Berlin-Dahlem bygde små sportsvogner med lettmetall-karosseri og motorer fra Motosacoche.

Sport

Russisk motorsykkel. IZh Planeta Sport. En 340-kubikker bygd fra 1975, i samarbeide med japanske Yamaha. 32 hk. I 1980 trakk Yamaha seg ut, og neste generasjon Planeta Sport var "bare" IZh.

SPORTSVOGNER

Italienske Michele Cuoccio har laget en web-side som er dedikert til russiske og andre øst-europeiske sports- og racerbiler.
Se: Automotorusse-formula.htm

Sputnik

Sputnik var navnet på Sovjet-Unionens romfarts-program, men det ble også laget en prototype av en bil med navnet Sputnik, ca. 1967. En liten to-dørs coupé med 15 hestekrefters motor bak. Den ble bygget hos SMZ.

SR 101

ZIS/ZIL-150 lastevogner lisensbygd i Romania. S.R. = Steagul Rosu = røde flagg. Se Roman.

SRG

Se Melkus og Thassler

Ssangyong

Biler fra koreanske Ssangyong settes pr. 2006 sammen hos UAZ og hos ZMA.

SSBC

Scandinavian-Siberian Bus Company. Med base i elektronikk-bedriften Irtysh i Omsk bygges Volvo-busser på lisens (1998)

SSSR

Se Sovjet-Unionen

St. Petersburg Traktornij Zavod

Se Kirovets.

Stadion

Eller Stadium. Tsjekkoslovakisk motorsykkel-/mopedmerke, (1958-66).

Stalker

Navnet Stalker finnes pr. 2004 på to russiske kjøretøyer. Det ene er Altkam Stalker, eller "Hunter", et amfibie-kjøretøy med lavtrykksdekk, utviklet av Moskva-firmaet Avtodesign Ltd.
Det andre er en prototype på et fritidskjøretøy med plast-karosseri og VAZ/Lada-mekanikk, inkl. en 1500 ccm VAZ diesel-motor. Denne bilen er utviklet av Togliatti-firmaene AIAE og APALA.

Standard

Tysk bilmerke, (1911-12). Standard Atotomobilfabrik GmbH i Berlin-Charlottenburg produserte biler i et drøyt år, uten noen stor suksess. Også i årene 1933-35 var det et tysk bilmerke som het Standard, men de holdt til i Ludwigsburg i det som skulle bli Vest-Tyskland.

Stanislav Trebicki

Se Trebicki

Star

Polsk lastebil- og bussfabrikk. (1948 - ) Fabryka Samochodow Ciezarowych, i byen Starahovice. Rett etter 2. verdenskrig ble en gammel maskinfabrikk valgt ut til å produsere Polens første lastebil. De første bilene ble bygd på Ursus-fabrikkene i Warszawa. Størst i Polen på lastebiler i dag. Mangeårig leverandør av buss-chassier til bl.a. San/Autosan. Samarbeidsavtale med MAN, får førerhus fra Steyr, som er eid av MAN. Tilhørte etter 1990-tallets privatisering av næringslivet i Polen samme konsern som Autosan og Jelcz. (Zasada-gruppen). Solgt til MAN i desember 1999, og i 2001 ble Star slått sammen med MAN Polska til MAN-Star Trucks.
Hjemmeside: http://www.manstar.pl

Star (D)

Se D-Rad

Star (Mickik)

Øst-tysk moped. Se Simson.

Starley-Psycho

Akcionernoje Velosipednoje i Mekhanicheskoje Obshchestvo "Starley", fabrika velosipedov, avtomobilij i lodok "Psycho", St. Petersburg. (1901-11). (Grunnlagt i 1895 som Starley Russia Ltd.) Bygde biler fra 1898. Først tre- og fire-hjuls biler med franske motorer fra De Dion Bouton, Creanche og Clemet. Fra 1901 ble bilene bygd under navnet Starley-Psycho, og basert på de franske bilene Creanche, Bertran og De Boisse, men med russiske motorer av eget fabrikat. Kjøpt opp av firmaet Promet Co. i 1911.

Starowolski

Polsk sykkel- og motorsykkelfabrikk. Se Niemen .

Start (CS)

Tsjekkisk bilmerke (1921-30). (Královéhradecka tovarna automobilu Start). To småbiler ble produsert. En tredje ble presentert i 1929 men kom aldri i produksjon.

Start (SU)

Sovjetisk (ukrainsk) minibuss (1961-66). Bygd i Donetsk. Glassfiber-karosseri og motor fra GAZ M-21 Volga.

Stasiulevich

Mekhanicheskaja masterskaja inzh. V.N. Stasiulevich, i Odessa, Ukraina, bygde i 1909 en buss basert på franske Panhard-Levassor.

Steagul Rosu

Se Roman og SR 101

Stelka

Tsjekkoslovakisk bilmerke, (1920-21). (Pribramska Strojirna a Slevarna Spol sro). Fabrikken lå i byen Pribram og bilene var oppkalt etter eieren, Rudolf Stelsovsky. Det ble ikke laget mange bilene, og i 1925 gjorde de et nytt kortvarig forsøk, nå under merkenavnet A.S.P.A.

Steppke

Øst-tysk hjelpemotor for tråsykler. 38 ccm og 0,8 hk. Bygd hos VEB Werkzeugmaschinenfabriek Treptow i Treptow ved Berlin på 1950-tallet.

Stetysz

Se Ralf-Stetysz

Steudel

Tysk bilmerke, (1904-09). Horst Steudel Motorwagenfabrik, Kamenz. I 1909 sluttet Steudel med bilproduksjon og gikk over til å produsere motorer.

Sticher

Se Melkus

Sticherling

Tysk motorsykkelmerke, (1923-26). Produsert i Egeln.

Stock

Tysk motorsykkelmerke, (1924-30). Stock Motorrad AG, Berlin.

Stoewer

Tysk bilmerke, (1899-1945), grunnlagt i Stettin av brødrene Emil og Bernhard Stoewer. Brødrene drev da allerede et jernverk. I 1897 startet de produksjon av motorsykler, trisykler og quadrisykler, og fra 1899 biler. (Nyttekjøretøyer fra 1900). Også elektriske biler ble produsert. Busser var en spesialitet i starten, og det ble bl.a. levert 200 dobbeldekkere til London i 1906.
I 1934 ble en Stoewer vist på bilsalongen i Brüssel (Belgia) under merkenavnet D.S., (Dewaet-Stoewer), etter importøren, monsieur Dewaet. En annen modell, Greif Junior, ble produsert på lisens fra Tatra. Merket ble importert til Norge fram til ca. 1920, og våren 1940 søkte de ironisk nok på nytt etter norske forhandlere, bl.a. for sine "spesial terrengbiler til militært bruk". Under 2. verdenskrig produserte de kjøretøyer for militært bruk, inkludert NSU motorsykler (1943-44). Etter 1945 ble Stettin liggende i Polen, (byen kalles Szczecin på polsk), og fabrikkene ble overtatt av det statlige PZInz. I 1955 startet man å produsere Junak motorsykler her, og også en del av komponentene til Polski Fiat (1968-81) ble produsert her. I dag (2005) holder bildelprodusenten FMS Polmo S.A., http://www.fmspolmo.com.pl/indexen.htm , til her.

Stoll

Tysk lastebilmerke, (1903-05).

Straubel

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. BMW-motorer.

Strela

I Bulgaria hadde man i mellomkrigsårene en flyfabrikk kalt Aero, og i 1927 startet man her å bygge karosserier på Chevrolet-chassis. Personbiler, busser og lastebiler. Fra 1929 til 1931 ble produksjonen videreført hos Chevrolet-forhandleren Strela i Sofia.

Stritzl

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. DKW-motorer. IFA DKW ble brukt som merkenavn.

Stumpf

Øst-tysk racerbil. Etterkrigs. Volkswagen- og Porsche-motorer.

Style Co.

Se også Dragon Motor Co., Astero og Laura SXS

STZ

Stalingradskij Traktorij Zavod, 1930-61. Se VgTZ.

Subbotin

Karosseribygger fra tiden før 1917. (Moskva).

Summers

Se Moll

Sun

To tyske bilfabrikker har brukt merkenavnet Sun. Begge holdt til i Berlin, og de ble startet av hver sine brødre. Emile Jeannin bygde biler fra 1906-1908, i Sun Motorwagen-Gesellschaft E. Jeannin & Co. KG. Motorene kjøpte han fra sin bror Henri, som drev bilfabrikken Argus. Det andre merket eksisterte fra 1920-1924, og ble grunnlagt av den nevnte Henri Jeannin, som tidligere hadde arbeidet hos A.A.G. og altså da deretter grunnlagt bilmerket Argus. Dette andre firmaet het først Sun Automobil-Kleinkraftwagen Ges., senere Sun Motorfahrzeuge Henri Jeannin. De to Sun-merkene hadde ingen forbindelse med hverandre, bortsett fra navnet og slektskapet mellom Emile og Henri Jeannin.

Sungri

Lastebilen GAZ-51 ble lisensprodusert i Nord-Korea under navnet Sungri-58.

Super Avto

Russisk firma. Stiftet av VAZ i 1997 for å lage en luksus-utgave av VAZ (Lada) 2110.

Surgut Autoprom

Russisk firma. Lager bl.a. busser.

SUS

Se Sovjet-Unionen

SVARZ

Også skrevet SWARZ. Sokolniki Car Repair and Construction Works. (Sokolnicheskiy Vagono AvtoRemontnyi Zavod). En underavdeling kalt ZARM, Zentralie AvtoRemontnye Masterkie, (Det Sentrale Auto-Reparasjons-Verksted), eksisterte i årene rundt 1948-50. Produserer bl.a. (trolley)busser for Moskva. LK-serien (LK-1 og LK-2) var Sovjet-Unionens første trolleybusser. (1933-36). Bygd av SVARZ, og delvis av Aremkuz, på YaAZ chassis og med ZIS karosseri. I St. Petersburg bygde byens trolleybuss-selskap sin egen variant, LK-5, i 1936. SVARZ samarbeider med ungarske Ikarus. Dagens busser kalles AS-1, og benytter karosseri-moduler fra LiAZ. SVARZ ble grunnlagt i 1905 og bygde i sin tid også Moskvas første trikker. Medlem av Avtobus-gruppen. SVARZ sine aktive perioder som buss-produsent er årene 1933-36, 1955-69 og fra 1995.