"Katrine har noe hun gjerne vil ha sagt" (2002)
Omslag: Elisabeth Vold Bjone
Katrine har et og annet hun gjerne vil ha
sagt. Og noe hun skulle ønske hun ikke hadde sagt.
At storebror Georg reiste sin vei og kanskje kommer til å dø i Roma, er det
hennes skyld?
Katrine er 16 år og sammen med Robert. Eller kanskje ikke?
Dette må hun si til Robert: "Jeg kan ikke være sammen med deg hvis du skal
forsvinne hele tida."
(© J.W. Cappelens Forlag a/s, 1998)
Intervju:
Anmeldelser:
Adresseavisen (1/10-02)
Fædrelandsvennen
(2/10-02)
Hans Petter Laberg er ute med sin femte bok
om unge outsidere. Skoleflink mønsterungdom er ikke hans greie, heller den som
har vært utsatt for trasige opplevelser. Igjen er det noen som ikke fikser
livet sitt. Og for første gang er hovedpersonen ei jente. Katrine er 16 år og
aggressiv krutt-tønne. Hun krangler med foreldrene og lillebroren, og gir til
og med sin eneste venninne fingeren. Katrine er så irrasjonell og uspiselig
destruktiv at det pirrer leserens nysgjerrighet, særlig fordi hun samtidig kan
stå opp om natta for å hjelpe en senil nabo trygt hjem. Gradvis dreies det hele
mot opplevelser av skyldfølelse, manglende kommunikasjon, savn og en
kjernefamilie som nesten rives i stykker fordi eldstesønnen
er blitt narkoman, og sporløst borte. Laberg nøster opp forhistorien i
tilbakeskuende sekvenser, med et knapt, direkte og nøkternt språk. Han er
nærmest naturalistisk i sin direkte stil; her er lite optimisme og blikk for
det vanskelige. Lyspunktene kommer først i siste halvdel av boka. Igjen en
naken, tankevekkende og troverdig historie fra en forfatter som skiller seg ut
fra de fleste andre.
(Anmeldt av Ola Bye Rise, © Adresseavisen)
Fædrelandsvennen (2/10-02)
Labergs nye ungdomsroman er ikkje like vellykka som den som kom i fjor.
I fjor gav Hans Petter Laberg ut Fordi det er
sånn, ein skikkeleg
knyttneve av ei bok om mobbing. I år har han valt seg ei jente i 16-årsalderen
som hovudperson, Katrine. Pappa lyg (skriv bøker),
mamma masar, veslebror Simon ertar
ho og gamlekjærasten Stig overser ho. Men det er
Georg, den 23 år gamle bror hennar, som er det verkelege problemet. Han har flippa ut, blitt narkoman, og
Katrine går, utan at det er rett, med ei kjensle av å
ha skulda for det. Georg var gullguten, like til ho
kom og skipla freden i heimen. Ein ny gut, Robert,
ganske så spesiell, kjem inn i livet til Katrine, med underlege,
skriftlege meldingar og ein uvanleg hettegenser.
Som sagt, boka til Laberg i fjor, var svært
god, og prega av eit sterkt engasjement. Katrine har
noe hun gjerne vil ha sagt er ikkje like vellykka. Hovudpersonen Leif Harald i Fordi det er sånn er truverdig,
ekte, noko eg ikkje på same
måte synst Katrine er. Kan det ha noko
med kjønn å gjere? Måten Katrine oppfører seg på smakar meir 13-14-åring enn av
16-åring, særleg fordi ho er jente.
For meg verkar det
som om Hans Petter Laberg denne gongen har lagt opp til i alle fall ei bok til
om Katrine. Slik denne ungdomsromanen no står fram,
blir han for meg ein torso, med altfor mange lause trådar. Det kan også vere ei
årsak til at hovudpersonen så langt verkar bleik og uklår.
(Anmeldt av Bjarne Tveiten, © Fædrelandsvennen)
|
Materialet på dette
nettstedet er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Det er lagt ut for at
du skal kunne lese det på skjerm (+ evt. andre tilsiktede utnyttelsesmåter).
Uten særskilt avtale med copyright-holderne er
enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt
i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtaler med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til
åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel. |