BRUNSTJAKT I SKOTTLAND
Bilder tatt av Arne Bilder tatt av Allan
Litt om turen, jakten og oppholdet i Skottland
3 Oktober 2004 satte jeg (Arne R. Drønen) og Arne Børtveit oss på flyet
fra Flesland mot Glasgow.
En liten mellomlanding i Danmark, så skulle alt være klart for den jaktturen
som vi har ventet og drømt om så lenge.
Vi møtte tidlig opp på Flesland i tilfelle det skulle bli noe kluss med å ta våpnene
med ut av landet.
EU Våpenpass og Firearms sertifikat var på plass, og vi ble vel noe forundret
over hvor lett dette gikk i innsjekkingen.
Ingen papirer måtte vises, og ingen våpen/ammunisjon skulle kontrolleres.
Så da fikk vi meget god tid på Tax free'en til diverse innkjøp.
Ved ankomst Glasgow ble leiebil ordnet, og etter litt småplunder så var vi
klar til å prøve venstrekjøring for første gang.
Arne B. fikk den utakknemlige oppgaven med å kjøre, men det gikk mye lettere enn først
fryktet.
Etter 1.5 times kjøring kom vi frem til en liten by ved navn Killin. Her kjørte vi inn til vertshuset Dall
Logde som er et lite
og meget hyggelig sted å bo. Område vi skulle jakte i heter Glen Lochay.
Glen Lochay er av navnet en dal som ble demmet opp for mange år siden, det
bodde ca. 800 mennesker der som da
mistet sine hjem. Det ble bygget hus på nedsiden av demningen til de som mistet
husene.
De fleste tok i mot disse nye husene, men solgte dem etterpå og flyttet så
bort.
Vel fremme ved Dall Lodge ca. kl 23.30 så hadde vi et lite møte sammen med de andre vi
skulle jakte med.
Det var Søren Ervig som var jaktleder og som hadde dratt i gang opplegget gjennom
Diana Hunting Tours.
De 3 andre jegerne var alle Danske og deres navn er Lau, Allan og Christian
På hotellrommet til Søren kunne han fortelle at Diana hadde brutt en del av
avtalen og kunne bare tilby 3:1 og ikke 2:1
slik avtalen var, og som vi hadde betalt for.
Siden vi var 6 jegere så betydde dette at jeg og Arne måtte ha med oss en annen
jeger. Søren trakk seg fra jakten slik at Allan og Lau
kunne få sin 2:1 jakt.
Vi sendte pr. faks en formell klage til Diana for brudd på avtalen før jakten
startet, men fortsatte opplegget uten å returnere hjem.
Dette betydde at jeg og Arne måtte ha med oss Dansken Christian under hele
jakten.
Ved loddtrekking gjort på hotellrommet skulle Arne skyte hjort nr 1, jeg skulle skyte hjort nr. 2, Christian hjort nr 3 og 4,
så meg og
Arne til slutt.
Edit : Etter jaktens slutt ble denne saken tatt opp med
Diana, og etter noen samtaler så valgte Diana og gi oss en "tilgode"
lapp
på 1/3 hver av det som jakten hadde kostet oss. Denne tilgode lappen kan vi ta
ut i en ny jakttur.
Jeg vil berømme den måten Diana valgte til slutt å løse dette på, og jeg
ser frem til å reise på en ny jakttur med Diana.
Dette er ei brunstjakt, det betyr at de siste månedene har det gått store flokker med stags i
sammen, (300-400 dyr kan være mulig å se)
men disse begynner nå å bryte ut av flokken, danne grupper med hinds samt at
de
brøler mye. Aktiviteten hos bukkene er svært høy nå.
Søren forteller at uke 41 er det normalt at brunsten er på sitt beste, men i
år er dette litt utsatt av ukjente grunner,
men vi vil komme til høre brøling selv om toppen ikke er nådd enda.
Å være hjortejeger på Glen Lochay er et mye mer behagligere liv enn det å
være Norsk elgjeger i Setesdølen.
Vi gikk ned i frokost salen klokka 8:15 am og fikk en tradisjonell Engelsk frokost. Klokken 9:15 var det å møte vår stalker
utenfor hotellet.
Videre så ble vi kjørt inn i terrenget med en Rover på en noe humpete vei.
Det ble brukt mye kikkert fra utkikkspunkt for å lokalisere hvor dyrene sto
oppi fjellene, så ble videre slagplan lagt derifra.
Første dagen så skulle Arne prøve seg på en fin stag som gikk i lag med
noen hinds, Jeg fulgte bak Arne og Angus som er vår stalker.
Dansken fulgte etter uten gevær. Arne kom seg tett innpå bukken, men så ble
den plutselig skremt av noe sheeperds som samlet sau.
Bukken stilte seg med full breiseide for Arne, men da sto den i skyline og den
kunne ikke skytes.
Vi hadde nå gått 500-600 meter fra veien og vår Danske venn var fullstendig
sprengt, så han returnerte til bilen.
Vi jaktet oss oppover etter bukken, men mistet den av syne, men da vi endelig
var på toppen så jaktet vi oss videre innover fjellet
uten å se så mye.
På vei nedover på motsatt side av fjellet kom vi på en flokk med hinds, og en
fin stag midt i flokken. Arne og Angus smøg seg innpå dem,
og noen minutter senere smalt det fra en Howa 300WM og vår første hjort var
tatt, en fin 8 tagger.
Været var guffent med regn, vind og så pass kaldt at det lå snø på de høyeste
fjelltoppene.
Men opplevelsen vi hadde var for oss så stor at dårlig vær ble ikke lagt
merke til, i tillegg så er vi Vestlendinger som vet hva regn er, og med
gode klær for slike værforhold så gikk dette meget bra.
Videre jakt den dagen ble resultatløs, det var kun noen småflokker med hinds
å se uten stag blant dem.
Klokka 17:00 sier Angus "its beer o'clok" og tok oss så til en
lokal pub hvor alle stalkere og deres jeger samles hver dag for utveksling av
erfaring og historier etter dagens jakt. Vår historie den dagen over en Pint
eller 3 var at en ørn forsøkte å fange en hjortekalv, men moren
presset kalven inn mot fjellveggen for å være mellom kalven og ørnen. Det var
akkurat da batteriet på mitt videokamera gikk tom.
Neste dag var ikke fullt så kald som dagen før, men til gjengjeld så
regnet det enda mer. Etter at vi hadde kjørt et stykke innover kjerresveien
så ser Angus noen hjort bare 500 m opp i fjellsiden. De står helt åpent til
og det er kun vissent ormegress mellom oss og hjortene.
Da er det ned på alle fire og krype opp slik at vi ligger under ormegresset.
Det kan nevnes at det lå mye sau skit der.
Det var mye hinds rundt bukken vi skulle ha, og som Angus sa" they are
jumpy" noe som betyr at de er urolige og vanskelige å komme innpå.
Når vi var kommet frem dit vi ville så hadde bukken flyttet på seg, og sto på ca.150m hold,
den kikket ned mot meg med full breiside.
Det var svært
bratt hvor jeg lå og ingen anlegg, så jeg krøp oppå ryggen til Angus og fikk så god støtte at skudd kunne avfyres.
Bukken gikk 10m nedover og falt
om i ei elv.
Vi kjørte så videre inn i terrenget og fikk øye på en fin bukk sammen med
mange hinds 1 km borte, og opp i fjellet.
Nå var det Dansken sin tur til å skyte, og jeg ble med han og Angus oppover.
Men Dansken hadde svært, svært dårlig kondisjon,
så dette tok laaaaang tid oppover. På vei mot bukken møtte vi på
2 mindre bukker, og disse sto slik at vi ikke kunne gå videre uten
å vindsette dem, og da ville de dra inn og ta resten av dyrene med seg.
Dansken
var nå så kjørt at han ville skyte den lille bukken, for hadde han kommet seg så langt opp, så skulle han ikke komme ned igjen uten dyr.
Fra
20m hold felte han denne bukken som var en 2 tagger.
Dagen etter ble blank ang. felte dyr, det hemmet jakten våres en del med
denne Dansken som ikke kunne gå, så vi kom oss ikke så langt inn
i fjellene slik det var ønskelig.
4 jaktdagen ble høydepunktet på turen vår, været ble bra og mange bukker
brølte i terrenget.
Vi tok Dansken med opp til en hjort som hadde 8-10 hinds rundt seg, denne
brølte uavbrutt og jaget på kollene. Vi kom ca. 200m i fra den
og Danske la seg til rette med godt anlegg. Bukken gikk mellom kollene så et
rent skudd var vanskelig. Angus begynte så å brøle på den, og fikk
svar ganske raskt. Den gikk noen skritt til siden og stilte seg opp med full
breiside og PANG. Perfekt lungeskudd fra en som skyter bedre enn
han gan gå. En fin 10 tagger til vår Danske venn.
Mens vi jaktet på denne bukken hadde jeg observert noen dyr langt oppe på et
fjell, Angus kikket og så en fin stag blant dem.
Vi satte Dansken igjen ved dyret og tok en hard oppstigning på ca. 700
høydemeter. Etter mye smyging kom jeg innpå dyrene,
men av en eller annen grunn hadde bukken forlatt kollene.
Vi gikk videre langs dette fjellet og så en
flokk på 20 dyr som beveget seg bort fra oss, vi fulgte dem et stykke, men så at de
ikke hadde til hensikt å stoppe.
Vi gikk så et
stykke videre og kikket så ned i en dalbunn, her gikk det en fin flokk på ca. 70 dyr, deriblant 7-8 store bukker.
Vinden var slik at vi måtte
ned for å komme innpå dem, vi fulgte da en liten bekk nedover som rant bare 400 m fra
dyrene.
I bunnen av dalen rant en større elv, denne elven måtte vi krype i oppover for å komme i skjul bak en liten
haug mellom oss og dyrene.
Alt dette gikk bra og vi kom frem til haugen, men da hadde dyrene beveget seg
bort, og sto ca 300 m unna.
De hadde blitt urolige og dro så opp dalen i fra oss. De større bukkene sto
på motsatt side av flokken i forhold til oss og vinden,
slik at når kollene begynte å bli urolige så stakk bukkene med en gang. Det
er nok også grunnen for at de bukkene er blitt store.
Siste jaktdagen så snudde vinden og vi hadde kun en gunstig plass å jakte,
vi hadde ikke vert der før og var ganske spent. Dessverre så var det
ikke dyr i dette område denne dagen og vi måtte returnere uten flere dyr.
Vi hadde løyve på 2 bukker på denne turen, men opplevelsene var så gode at
vi bryr oss ikke så mye at det ble et dyr mindre på hver.
En opplevelse for livet, og ganske så sikker at dette ikke var siste gange jeg besøker Skottland med børse på ryggen.