"Realistens kunstneriske trang tilsa ham at levere mennesker som de stod og gik i det virkelige liv. Men menneskene som de staar og gaar i det virkelige liv, de er ikke skjønne, højstærværdige herrer!"
I Kristiania foregår det en større debatt om naturalismen og determinismen. Jæger leser høy fra boken sin som ennå ikke er kommet ut, og mottar både applaus og skepsis. Men Bohêmen vokser i antall, flere og flere kjenner seg igjen og finner seg til rette blant de nye ideer. I november går boken i trykken mens Krohg, som er tilbake i byen, starter en tegne- og malerskole sammen med to venner. Holtermann Knudsen sender Jægers bok til innbinding, og dermed begynner sirkuset. Bokbinderen leser innholdet, tar med seg noen utvalgte deler av boken og går rett til formannen i Kristiania forening for sædelighet , Augustus Koren. Koren tar disse med seg og leverer dem til politimester Hesselberg, som igjen bringer dem videre til Justisdepartementet den 2. desember. Men man kan ikke gjøre noe før boken er kommet ut. Slik er loven.
11. desember 1885, en viktig dato i norsk litteraturhistorie. Om Jæger har fått vite noe, eller bare har en forutanelse, vites ikke. Men han har alliert seg med advokat Ludvig Meyer i tilfelle bråk. Og bråk skal det bli! Men Jæger har ordnet det slik at alle subskribenter får sine eksemplarer av boken med bybud tidlig om morgenen. Hvem vet hva historien ville skrive i dag om ikke Jæger hadde ordnet det på denne måten. For Fra Kristianiabohêmen , i to bind, som har et førsteopplag på 2000, blir beslaglagt samme dag. Politiet klarer å inndra i overkant av 600 stk av bind I og litt over 1700 stk av bind II. Tre dager senere bes det om at Hans Jæger må tiltales etter Kriminallovens kapittel 8, paragraf 1 og 3. Disse lød den gang:
§1. Den som forhaaner eller bespotter Guds hellige Ord eller Sakramenter, eller forøvrig driver spott med Statens offentlige religion, straffes med fengsel eller bøter, men hvis det skjer i trykt skrift, med fengsel eller straffearbeid i femte grad.
§3. Hvis noen i trykt skrift krenker sedeligheten eller bluferdigheten, straffes han med bøter eller fengsel.
Jæger forventer et helvete i pressen, men det uteblir. Det som kommer, er noen korte referater om det som har skjedd - samt en kommentar om at Jæger bør bli grundig undersøkt for sin mentale helse.
Julaften får Jæger en spesiell presang fra staten. For første gang i Norgeshistorien blir et litterært verk kriminalisert, og det tas ut tiltale mot Hans Jæger. Virkeligheten ble for sterk kost for borgerskap og samfunnstopper. Johan Sverdrup, som i 30 år har pratet om liberalisme, er fraværende; men Jonas Lie forsvarer Jæger. I en samtale med Arne Garborg, uttaler han:
"Det er en forferdelig bok. Den er skrevet med revolver for pannen [.] Der har den stakkars mann satt inn hele sin borgerlige eksistens, hele sitt liv, bare for å få sagt, skreket ut, all den redsel som vi andre naturligvis var for pene til å røre ved. Det er et nødrop - et rop fra den dypeste og styggeste livets nød, et redselsskrik fra dem som synker [.] et storverk er det."
Lie forteller videre at: "Å stanse bevegelsen hos oss med en straffedom over en norsk forfatter, ville være omtrent det samme som å stoppe Golfstrømmen med en kork." Da politiet ikke klarte å få kloen i alle bøkene, gikk de bøkene som var igjen blant folket på rundgang. Enkelte gjorde seg gode penger på å leie dem ut.
1886. Gottlieb Daimler produserer en firehjulet motorvogn med forbrenningsmotor. Arne Garborg gir ut Mannfolk og forlanger at den må beslaglegges. Ibsen publiserer Rosmersholm . Edvard Munch maler blant annet Det syke barn og sitt første bilde av Jæger. Oda Engelhart debuterer som maler og stiller ut, sammen med blant annet Munch og Krohg, på Høstutstillingen 18. oktober. Men det skal bli Munch som får all oppmerksomheten, og skaper enorm skandale med sitt bilde Det syke barn. Kunstverden er ikke klar for de nye ideer innen billedkunsten heller.
Advokat Ludvig Meyer bygger opp forsvaret, samler venner og kjente og tilhengere av Hans Jæger. Teatersjef Gunnar Heiberg støtter Jæger med hud og hår, og bruker i sitt svarbrev til Meyer meget krasse ordelag mot samfunnets idioti i denne saken. Mens man venter på rettssaken, skrives det litt nå og da i avisene. 11.januar anmelder Arne Garborg boken i Politiken og denne anmeldelsen kommer også på trykk i Social-Demokraten. Garborg vingler mellom nedlatenhet og middelmådighet i sitt syn på Jæger og Fra Kristianiabohêmen. Kitty Kielland, blant mange, er fullt ut på Jægers parti og kritiserer Garborgs anmeldelse. Hun likte boken meget godt, og blir en stor tilhenger av Jæger og hans ideer.
Justissak 33/86 holdes i den store rettssal i Kristiania Byrett den 18. og 29. januar, 22. Februar, og 8. og 15. mars. I mellomtiden foregår det sterke og opphetede debatter rundt om i Kristiania. Det holdes mange møter i forskjellige foreninger og forbund, fordi det er viktige prinsipper som nå er oppe til utprøving i rettssystemet. Avisene begynner å ta opp saken og skrive om den. Og det er i løpet av denne tiden man kan si bohembevegelsen virkelig blir skapt. Bohemene vanker på Grand, eller retter sagt de blir nærmest fast inventar der, med sine toddyer, pjoltere, sin absinth og sine sigarer. Etter hvert blandes også billedkunsten inn i diskusjonene. Krohg går i spissen for å male livet og virkeligheten. Munch på sin side, er ubeskrivelig fascinert av Jægers bok, men har ikke lyst til å følge de gamle malermesteres stilarter, og bedriver derfor mye tankevirksomhet rundt valg av motiver og uttrykk. I den forbindelse, i en samtale med Jæger i denne tiden, kom han til å spørre: " Hva skal en male?" Jæger svarer uten å nøle: " Du skal male ditt liv."
Torsdag 29. april i 1886 faller dommen. Aktoratet hadde lagt ned påstand om 90 dagers arrest , men straffen skjerpes av retten. Hans Jæger dømmes til 80 dagers fengsel på sedvanlig fangekost - samt til å betale sakskostnader på 80 kr (tilsvarende ca 4200 kr i dag). I dommen står det blant annet at: "Jæger har på en utvetydig måte erklært krig mot samfunnets lover. Hans hensynsløshet overfor andres meninger, følelser og dyrebareste interesser er gjennomgående." Så noe riktig hadde de tross alt fått med seg i blant mye annet "svada" (i mangel på et bedre ord). Jæger anker straks dommen til høyesterett.
Christian Krohg er i gang med sin egen bok som skal bygge opp under hans bilder rundt motivet "Albertine". Jæger har knyttet sterkere bånd med både Christian og Oda, og får bare mer og mer sans for denne kvinnen. Men det hindrer han ikke i å flørte med- og kurtisere andre damer. Debatten rundt Jæger fortsetter med argumenter for og imot. Noen har til og med skiftet oppfatning mens det hele har pågått, og kommet over på bohemenes side. I tillegg har debatten havnet over kjølen, hvor også svenskene begynner å bry seg. August Strindberg er ekstatisk! Andre er kvalme og sinte. I Paris sitter Bjørnstjerne Bjørnson og er frustrert og forbandet, og surmuler over den støtte Jæger har i forfatterkollegene der hjemme. Disse begynner, på sin side, å bli mektig lei av Bjørnsons formynderi som har pågått i en "evighet". På toppen av det hele, har August Strindberg hånet og latterliggjort Bjørnson, noe som også hjelper til å øke "høvdingens" sutring. Jæger selv er fortsatt forbandet på Bjørnson for hans mangel på støtte, Bjørnson skulle jo tross alt være en mann for den nye litteraturen. Jæger vet at om Bjørnson hadde støttet ham, ville mye vært vunnet.
Men Hans Jæger var ikke den som ville gi seg så lett. På senhøsten i 1886 gir han ut Fra Kristianiabohêmen i Sverige, under tittelen Julefortællinger av H.J . Politiet tenner på alle plugger og beslaglegger 70 eksemplarer av boken, ca 230 eksemplarer forblir i omløp.
15. september kommer anken opp for Høyesterett, bak lukkede dører. Jæger forsvarer seg med en lang og velkomponert tale, hvor han blant annet forteller at alt han ville med boken var å gjenfortelle to virkelige liv. Men Jæger "snakker til veggene" i lokalet. Dommen fra Høyesterett faller 22. september, hvor den tidligere straffen reduseres til 60 dagers fengsel med vanlig kost, men med en bot på hele 600 kr (tilsvarende ca 31 000 kr i dag).
Jæger mister etter dette sin stilling som stortingsstenograf, noe han egentlig har ventet på i lang tid nå. 21. oktober går Jæger i fengsel i Møllergaten 19. Christian Krohg følger ham, til celle nummer 1, hvor de snakker sammen en stund, finner ut hva Jæger trenger i cellen sin, og så tar de farvel. Døren smeller igjen og låses for første gang bak ryggen på Hans Jæger.
Krohg skriver på Albertine , men får det ikke til helt slik som han vil ha det. Han besøker Jæger i fengslet og ber om hjelp, og Jæger er med på leken. Dermed ender det med at Jæger skriver de "vanskelige" delen av boken, de som omhandler det seksuelle og de prostituerte. Slike ting som Krohg ikke har peiling på. Dette forblir en hemmelighet da en naturalist ikke skal skrive om ting han ikke har begrep om, heller ikke skal han få andre til å gjøre det for seg.
20. desember slipper Jæger ut, og en del av feiringen er at Albertine kommer ut denne dagen, på Husebys Forlag. Selvfølgelig beslaglegges også denne boken, men det tar tid før de kommer i gang med aksjonen. Dermed klarer politiet bare å inndra 439 av totalt 1600 eksemplarer.
I begynnelsen av desember kommer et nytt tidsskrift på markedet, under slagordet: " Dette blad kommer ut av og til ." Impressionisten etableres med Christian Krohg i spissen som redaktør. Nesten hele nummer 1 er forbeholdt Hans Jægers beretninger fra distriktsfengslets innside. Impressionisten blir bohembevegelsens eget tidsskrift, hvor de kan skrive hva de vil og få det ut til folket.
Forord --- Forrige --- Neste
