"Og livet, højstærværdige herrer, livet som det er, livet i sin nøgne højhet, livet i sin kraft og fylde, livet, det levende virkelige liv - det er det, og det alene, som formaar at gribe menneskene."
1908. Vår kjære Jonas Lie vandrer heden. Hamsun gir ut Rosa og Benoni . Edvard Munch er i sitt personlige helvete, hallusinerer og sliter fælt, og legger seg etter hvert inn på Jacobsons nerveklinikk i København.
Patentpapirene innleveres. Fortsatt lever Jæger i dyp fattigdom, bare salget av en og annen bok er hans inntekt - foruten noen kroner her og der fra slekt og venner. Han forsøker å få arbeid i blant annet Social-Demokraten, men blir bare møtt med kulde og avvisning.
I Paris er det utlovet en premie på 100 000 franc til den som klarer å gå opp i Meudon, fly rundt Eiffeltårnet og returnere. Jæger vil forsøke å gå inn i et partnerskap med en flyver ved navn Ellehammer, og om nødvendig skal Jæger personlig foreta seg de nødvendige eksperimenter for å overbevise Ellehammer. Deretter ønsker han å dra til England og vinne to andre priser som er utlovet der, hver på 10 000 pund sterling. Jæger er hellig overbevist om at dette vil fungere.
På kjærlighetsfronten har Jæger slått seg til ro med fru Tiller, og tenker ikke på andre damer. Men han kan fortsatt "herje" litt med andre kvinner også. Bjørnstad skriver om en episode på middagsbesøk hos Ludvig Meyer:
"Jæger sitter i den store spisestuen og ser en ung kvinne komme gående over gulvet, Meyers datter Eli. Han tar på seg lorgnetten og sier anerkjennende: Se, brystene knopper seg allerede!"
Det ville ikke vært som det skulle om ting gikk i Jægers favør. Han får aldri patent på sin styremekanisme, og fortsetter i stedet å skrive, nå om sosialismen.
Forord --- Forrige --- Neste
