"Nej vorherre! - jeg pregte ud i natten - stig ned fra din himmel i den rædselsfuldeste skikkelse du kan paata dig; flyv her foran bougen af skuden og fortæl mig at det virkelig er saa; fortæl mig at jeg er skyldig til helvedes ild;[.]"
1877. En ukjent spire, ved navn Knud Pedersen, debuterer med boken Den Gaadefulde . Bjørnson gir ut Magnhild og skuespillet Kongen, og fra Ibsens side får vi Samfundets Støtter. Året etter debuterer Arne Garborg med Ein Fritenkar.
I 1877 var det ikke bare navnet, Christiania , som nå skulle skrives med K , som endret seg. Den kontroversielle Georg Brandes´ turne i Norge, med sin kritikk av "det gamle" og "de kjente og kjære", slukes rått av Jæger og vennene. Det engasjement som har ulmet under overflaten i Kristiania, får tilsig av frisk luft nå som noen endelig tør å snakke offentlig om dette. Selv Arne Garborg, som først hadde stått på den andre siden, som en representant for kristen-Norge, blir overbevist. Fornuften og virkeligheten må råde.
Jægers arbeide med Kant og Hegel resulterer etter hvert i en liten bok i 1878, Kants fornuftskritik , som også inneholder Gunnar Heibergs debut - et dikt kalt En Soirée dansante . Boken gis ut anonymt på eget forlag og vekker ikke særlig oppmerksomhet.
1880. Ibsens Et Dukkehjem, fra 4. desember året før, har skapt debatt. I den såkalte Vetostriden vedtar Nasjonalforsamlingen at Kongen kun har utsettende vetorett. Jæger innleder sin politiske virksomhet.
Det nærmer seg tiden for det som senere skal bli til store deler av boken, Fra Kristianiabohemen . Det er nå Jæger møter den seks år yngre Johan Seckmann Fleischer, i forbindelse med at Jæger trenger en som kan hjelpe til med å få skrevet ut det stenografiske arbeidet som har hopet seg opp fra Stortinget. Forholdet dem i mellom begynner dårlig, da ingen av dem er særlig interessert i å arbeide i den varme sommerluften.
Samme år dukker Lily Brun opp i Jægers liv, i forbindelse med at han leier seg inn i et værelse hos familien Brun. Jæger begynner å kurtisere Lily, som for tiden har kjærlighetssorg. Slik Jæger ser det, er hun et offer for borgerskapets trangsynte moralbegreper, der hun sitter trist og resignert og sørger over sitt tap. Jæger bruker alt han har lært, og setter inn et angrep mot Lily for å befri henne fra samfunnets moralske lenker. Og sakte, men sikkert mykner hun opp. Han leser fransk med henne og introduserer henne for "en annen" litteratur - blant annet den frimodige Balzac. Lily og Jæger blir gode venner, mens han hele tiden er bevisst på å spille sine kort riktig for ikke å skremme henne vekk.
1881. Dostojevskij dør og etterlater seg en fabelaktig produksjon. I Karasjok settes det kulderekord med -50,1°C. Henrik Ibsen gir ut Gjengangere , som Garborg senere skal slakte i Dagbladet. Christiania Theater liker det heller ikke, og nekter å sette det opp, og for første gang er Ibsen refusert.
Jæger flytter etter hvert ut fra familien Bruns hus, men fortsetter å treffe Lily. Han forsøker seg med seksuelle hentydninger, men Lily er ikke helt med på leken. Men av en eller annen grunn avviser hun ikke Jæger fullstendig. Samtidig holder han også på med andre jenter, i samme ærend. Men det er Lily Brun som opptar Jæger mest. Han fyller henne med frihetstanker og filosofi, og noen ganger fungerer det mens andre ganger er det totalbom. Etter hvert har også Jæger og Fleischer blitt gode venner. De deler interesser for promenader langs Karl Johan, politikk, drikk og damer. Slik blir det til at de oftere treffes og slår av en prat, og et dypere vennskap innledes. Sammen med at Jæger begynner å tenke på å skape en pikeskole, hvor han skal slippe jentene fri i stedet for at samfunnet skal fengsle dem, begynner han å kurtisere enhver jente som er villig til å lytte. I forbindelse med denne ideen kommer Fleischer med innspill og ideer, men som oftest blir disse forkastet, noe som gjør forholdet mellom Fleischer og Jæger noe anstrengt igjen.
Forord --- Forrige --- Neste
