"Aahhh! fandtes der da ikke en større og bedre og retfærdigere gud som kunde slaa mig denne gud til jorden og styrte ham ned til satan i helvede hvor han hørte hjemme!"
I 1872 er Jæger i Kristiania for å ta skippereksamen. Hans interesser ved siden av skolen, er å rangle på byen, drikke og feste med venner og de "uskikkelige" jentene fra Vaterland. Men han rekker også å forelske seg, uten at det blir stort mer enn nettopp det. Han får oppleve flere skuffelser i sin ungdom, og resultatene av dette uteblir ikke. Jæger blir med tiden bare mer og mer resignert i forhold til sine følelser overfor sine medmennesker. Hva godt kommer det ut av å la seg forelske og hengi seg til ens følelser? Jæger og hans venner holder seg i stedet til de prostituerte i Vaterland, alt blir så mye enklere på denne måten. Og det er på vei til dans, på Klingenberg med noen prostituerte og en venn, at han får beskjed fra sin husvertinne om at hans eldste søster, Elisabeth Marie, er død. Det var onkelen som hadde sendt beskjeden. Jæger tenker på søsteren og hennes død, henter frem gamle minner og ser henne for seg, men kan ikke føle noe ved dette. Han tenker: "Er jeg virkelig blitt så følelseskald?" Jæger grøsser over seg selv. Vennen sitter i sofaen og lurer på om Jæger skal gå opp til onkelen. Jæger tenker seg om og svarer: "Nei så faen, vi skal da opp på Klingenberg å ha oss en svingom!"
En måned senere består Jæger Skippereksamen. Våren samme år tar han hyre som matros på et norsk skip på vei til Amerika. Før vinteren setter inn, er han hjemme igjen, nå som annenstyrmann. Men Jæger føler for å ta seg en pause fra havet, og går et par måneder i lære som seilmaker. Kanskje ville han forsøke å følge i sin morfars, Ole Henrik Foss´, fotspor. Men dette er ikke noe for Jæger. Han reiser til Frankrike for å oppleve noe annet, se verden, men også dette blir kortvarig. Jæger reiser hjem etter noen få måneder. Det er en tydelig rastløs sjel som leter etter holdepunkter i livet. Han vekkes om natten, på vei hjem fra Frankrike, det er lys i horisonten. Lindesnes fyr blinker der ute i mørket, i morgen vil han være hjemme. Hjem . Hva er hjem, hva skal han hjem for? Jæger føler ingenting, han kan ikke begripe de andres iver over dette å komme hjem . Vel, kanskje de har noen der hjemme, en kjæreste, en mor og en far, tenker Jæger. Han selv, har ingen. Hva skal han fylle livet med? Faen vet. Jæger tenker på sin triste tilværelse, men uten å bli sentimental. Han bruker natten og tiden til å filosofere over meningen med det hele, meningen med det livet han er tildelt. Det eneste han finner er et liv med fordømmelse, forakt og synd. Kristendommen ! Det er denne forbannede kristendommens skyld! Dens moralbegreper, dens kontroll over menneskenes liv og følelser. Jæger lengter etter friheten, friheten til å få leve sitt eget liv på sine egne premisser. Et oppgjør med Gud , er det som må til! Det går kulde og varme gjennom kroppen, hårene reiser seg på hodet hans. Året er 1872, Jæger er 18 år gammel og på vei inn Oslofjorden, på vei til ingen og ingenting. Men den unge gutten har funnet noe, om ikke meningen med livet - så i hvert fall det som forhindrer selve livet. Nemlig kristendommen. Hva han skal gjøre med livet sitt vet han ikke, men han vet han må ta et oppgjør med kristendommen og dens kvelende makt over de levende.
