4 er en film som tvinger meg til å stille meg selv en del spørsmål. Hvorfor ser jeg så mye film som jeg gjør? Hva gir den enkelte film meg egentlig? Hva betyr det å se film? Hva er viktig med film for meg? Får alle disse spørsmålene meg til å like filmer som 4 bedre? Nei!

Åpningen på denne filmen er kanskje både det mest iøyenfallende og iørefallende jeg har sett på en stund. Det er bare så typisk og synd at begynnelsen ikke yter filmens avslutning noen rettferdighet. I det hele tatt. Fire løshunder som et symbol på det barbariske og organiske sitter utenfor en bar, før de flykter etter et øredøvende bråk fra mekaniske "metallmonstre". En prostituert, en kjøttselger, og en pianostemmer møtes tilfeldig på den samme baren midt på natten. De lyver alle om sine liv, og denne første halvdelen av filmen fungerer alldeles glimrende. Den pirrer nysgjerrigheten rundt tallet fire. Rundt historien om kloning som fortelles. Rundt de tre karakterene. Og den gir grobunn for flere mysterier som putrer forlokkende under lokk i borsj-gryta. Borsj blir ikke spesielt innbydende før den mørke massen får en god klatt med rømme i seg. Problemet med 4 er at det aldri blir tilsatt noe rømme. Det er en stygg film, en uinviterende film og en vanskelig film. Den grenser opp til eksperimentfilm til tider og spesielt siste halvdel vil være veldig vanskelig for enkelte å svelge. Vi følger den prostituerte, Marinka, til hennes hjemsted der hun nesten kommer for sent til sin ene søsters begravelse. Mens den første delen av 4 er interessant og dialogbasert er denne siste delen basert på gjørme og hjemmebrent. Marinkas to gjenlevende søstre bor sammen med en mann (bror? aner ikke) og en skokk med gamle kjerringer som tydeligvis livnærer seg på å lage dukker av drøvtygd brød. Ellers bedriver de tiden med å drikke, spise mye ekkelt, og løpe litt halvgale og -nakne rundt. Som om ikke det var nok er det mer eller mindre umulig å sette det noen av disse menneskene sier i en sammenheng. Alt virker isolert, og uten spesielle bindeledd til hverandre. Det hadde kanskje vært morsomt å sette disse bitene sammen for å få en mening, og en mulig narrasjon, men desto lenger galskapen pågår desto mer uinteressant og tilfeldig virker denne delen av filmen å være. Den kjører seg fast, går på tomgang og kommer aldri videre. Den forblir like forvridd, frastøtende og meningsløs som filmens siste timelange geriatriske fyllekule. Og ja, tallet fire dukker stadig opp. Det er stort sett fire av alt.

Hva tallet fire står for eller symboliserer er uvisst, men som den ene mannlige protagonisten uttaler så er nettopp dette tallet opphøyd og uangripelig fordi det ikke har noen mytologisk betydning. Det figurerer ikke i noen av våre skapelsesmyter eller religiøse forestillinger. Det bare er. Det er kanskje nok for regissør Iilya Khrjanovsky til å bruke det som en metafor på både moderne Russland og identitetssøking i dette forvirrede området av gamle nasjonaliteter? 4 skal ha ros for å forsøke. Den forsøker å bryte konvensjoner, både narrativt og formelt, og benytter uante sjokkeffekter for å vekke tilskueren. Elementer i filmen minner meg både om Stalker, Freaks og Gummo. Problemet er at 4 blir litt for lang og når sjokkene og den mistrøstige tilværelsen blir så gjentagende som i den siste timen uteblir interessen hos meg.

For de som ønsker å lete har nok 4 like mange lag som en matryosjka. Allegorier og metaforer for de fleste tendenser og betingelser i det russiske samfunnet blir presentert både åpenlyst og skjult. Likevel er det nok viktig for tilskueren å huske at noen ganger er en griseskrott bare en griseskrott. Og ofte er feilslåtte ambisjoner bare feilslåtte ambisjoner. Khrjanovsky er spillefilmdebutant og må nok lære å legge tøyler på seg selv. Å kutte 40 minutter med repetisjoner og skvalder fra 4 hadde nok kanskje gjort noe med stemningen, men fokuset hadde i mine øyne blitt langt mer interessant. 4 gir uansett en forståelse av hvor mange retninger personlig smak kan ta. Jeg tror dens tilhengere virkelig liker den. Det jeg synes er mye mer interessant er å spørre hva de får ut av den?