Jeg har skuslet bort Gjemmestedet mitt den siste tiden. Det er jo ikke bra. Kanskje folk glemmer at det eksisterer et Gjemmested? Det ville vært trist. Jeg holder i hvert fall på med å tørke støv i kroker og kriker. Børster bort litt spindelvev og polerer noen gamle anmeldelser. I tillegg snakkes det både lystig og heftig borte i vårt splitter nye forum, der fortsatt alle som vil dele noe med oss er velkomne. Jeg har også rukket å se en del film, men mye har vært så lite interessant at jeg ikke har tatt meg bryet med å skrive noe om dem. Det kommer likevel en lengre samlepost om en ukes tid. I mellomtiden er det to filmer av den noe underkjente og lite kjente regissøren Vincenzo Natali som jeg vil si noe om. Her får han og to av hans kultpotensielle filmer litt av den oppmerksomheten de fortjener.

I Cube [IMDb] våkner syv vidt forskjellige personer opp i et rom med fire lukkede luker. Lukene leder til nye rom med samme antall luker. I nesten hvert rom de beveger seg inn i befinner det seg dødbringende feller, men det eksisterer kanskje et system for å unngå fellene? En vei som ikke vil ta livet av dem alle? En vei ut av kuben de er innesperret i? Spekulasjonen rundt hvem som står bak må etterhvert vike for det det eneste av betydning: å overleve lenge nok til å se dagslyset igjen. Cube kunne vært mer klaustrofobisk (se for eksempel Shinya Tsukamotos siste film, Haze). Den kunne kanskje vært litt mer intens. Men den kunne ikke vært så mye mer nervepirrende og spennende. Etter hvert som de syv bli færre øker også primærinstinktene i flere av de overlevende. Å overleve blir så viktig at selv ikke det helligste ikke kan ofres. Slik er også Cube en interessant psykologisk studie av mennesker i en sterkt presset situasjon. Heldigvis handler ikke alle de innesperrede helt likt (det ville de gjort om denne filmen var regissert av Park Chan-wook), og jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at det er en av de minst tenkelige som redder skinnet. Cube handler ikke om hvem og hvorfor, men heller om hvordan. Det, og dens budsjettmessige oppfinnsomhet, er dens største styrke.

Cypher [IMDb] er en sci-fi-film med spesiell stemning om identitet. En uvitende og relativt naiv mann, Morgan Sullivan, finner seg selv viklet inn i et nett av industrispionasje, vakre kvinner og spenning. Langt fra det kjedelige ni-til-fire-livet han er vant til. Etter hvert blir oppdragene han får mer og mer merkelig. Snart må han spille dobbeltagent for å overleve og endelig skjønner han alvoret. Det er ikke mindre enn en ondsinnet plan bak alle seminarene, liksomspionasjen og reisene han må foreta for bedriften han jobber for. Han innser at han er en forsøkskanin i et eksperiment som involverer hjernevasking og manipulering med subjektenes identitet. Morgan skifter også personlighet, og som en kameleon glir han inn i de forskjellige miljøene han må oppsøke. Med seg i jakten på en løsning har han en vakker kvinnelig agent som tydelig skjuler ting fra ham. Løsningen på mysteriet er ganske overraskende og faktisk en morsom vri selv med tanke på hvor mange filmer som etterhvert spiller på det samme. Dessuten er Cypher en lekker film. Den ser bedre ut enn Cube, men begge filmene overbeviser med fargekombinasjoner, kameravinkler og full budsjettutnyttelse.

Vincenzo Natali er en spennende regissør som vet å skape stemninger og karre til seg gode manus. Kombinasjonen horror/sci-fi er også ting han utmerket klarer å kombinere. Dessuten har han et gjenkjennelig fingeravtrykk, spesielt i fargebruk og stemning, som vises godt i disse to filmene. Han har laget en film med tittel Nothing [IMDb] som jeg vet lite om, og en dokumentar der han følger Terry Gilliam under produksjonen av Tideland [IMDb] (dvd-materiale sikkert). Av kommende prosjekter ser det ut som om J.G. Ballard-filmatiseringen High Rise [IMDb] er neste film ut. Den omhandler beboerene i en skyskraper som starter stammeliknende kriger med hverandre. Det kan bli spennende, og jeg planlegger å følge den effektive og interessante Natali om sjansene byr seg.