Yoji Yamadas The Twilight Samurai [IMDb] var en lekker og nydelig liten film. Med et litt varmere og uvant blikk på samuraiene enn det man kan være vant med. Antagelig er det en av mine favorittfilmer fra de siste årene. Derfor var forventningene til den andre filmen i det som skal bli en slags trilogi, basert på Shuhei Fujisawa historiske romaner, relativt store. The Hidden Blade [IMDb] skuffer på ingen måte selv om den ikke når helt opp til The Twilight Samurai.

Historien tar til på midten av 1800-tallet, og det japanske føydalsamfunnet begynner å påvirkes av vaner, våpen og krigstaktikker fra vestlige land. Det er også en del uroligheter, rebeller, spioner og gnisninger mellom høytstående samuraier. Filmen sentrerer seg rundt den rettskafne og lavtstående samuraien Munezo Katagiri. Hans far begikk harakiri etter han tok på seg skylden for et prosjekt som gikk ganske galt. Dette har merket ham på flere måter. Som i The Twilight Samurai er det hovedpersonens omsorg og handlinger overfor andre mennesker, uavhengig av hvem de er, som både gir oss historien og forteller oss hvem han er. Katagiri er som Skumrings-Sebei en som ikke kan stå og se urett bli begått uten å handle. Dette bringer dem selvsagt opp i vanskelige situasjoner etterhvert, og ender med at de må frasi seg den delen av dem selv som definerer hvem de er i det japanske kastesystemet. Yamadas siste to filmer (og muligens resten av filmografien hans også) er preget av en sterk humanisme og menneskelighet representert ved svært så skikkelige og likandes hovedkarakterer. Han har også et godt øye til barn, og bruker den barnlige uskylden med emosjonell eleganse. Man kan bli lurt til å tro at dette er rene kjærlighetshistorier da begge karakterene i disse filmene må velge å ofre deler av sin livsførsel for kjærligheten. De er da også det, men jeg liker også å se på dem som sterke karakterportretter og ikke minst ganske troverdige tidsportretter. Katagiri i The Hidden Blade møter to store utfordringer. Historien kan i så måte sies å være todelt. Han må først hjelpe og til slutt befri sin tidligere hushjelp som giftet seg til slaveri og mishandling. Hun kommer fra en bondefamilie, og til tross for at det er sterke bånd mellom de to holder de begge tilbake fordi de kommer fra vidt forskjellige lag av samfunnet. Den andre historien tvinger Katagiri til å møte en tidligere kamerat, nå opprører og rømling, til duell. Den intense kampen som utspilles mellom dem, er en relativt rolig affære med mye taktikk. Den er likevel intens og Katagiris blandede følelser gjør den vanskeligere enn den kanskje kunne vært.

The Hidden Blade omhandler en tid med flere spenninger i kastesystemet, den økende vestlige innflytelsen og generell uro og misnøye. Det er en alvorlig tid, men Yamada er ikke redd for å løse opp historien med humor og lykkelige øyeblikk. Fortellerstilen er myk, grasiøs og tidvis veldig intim. Man blir plassert på bakerste rad, litt flau og beskjemmet over å være i så flott selskap som man er med disse filmene. The Twilight Samurai var nok en mer rørende opplevelse for meg, og det kommer antagelig av skuespillerene, men også fordi Skumrings-Sebei lever et mer tragisk liv der toppene og bunnene føles lenger fra hverandre. Katagiri har det vel egentlig ikke så verst, og han har både råd og tid til å ta seg de frihetene han må. Derfor føles også Sebeis historie sterkere. Likefullt er The Hidden Blade en fantastisk film. Den er fyllt til randen med stemning, pene bilder og kjærlighet. Som sist inneholder filmen kun to scener som kan minne om sverdkampene man forbinder med slike filmer. Katagiri trekker sjelden sverdet, og det er mange år siden sist. Han har likevel noen triks i ermet (bokstavelig faktisk) og er farligere enn man skulle tro. Jeg er fortsatt spent på Yamadas siste film i trilogien, og håper han også har flere triks i ermet.