Mirrormask | Filmheader
gbang
djtokyoboogie
Topp

powered by FreeFind

Gjemmestedet er en dedikert temablogg om film. Her kan du lese saker og lengre innlegg om gamle som nye filmer på kino og DVD. Vi sveiper til tider også lett innom TV-serier som interesserer oss og noe litteratur om film. I tillegg kan du lese lengre anmeldelser av filmer vi ser og har lyst til å si noe om. Utvalget er foreløpig basert på tilfeldigheter og personlige preferanser. Inntil noen begynner å kaste DVD'er og kinobilletter etter oss vil det fortsatt være slik.
Les eller la vær!

Kommentarer



Den gyldne Q

Meta

Gjemmestedets feed webtwoohh Ta webben tilbake! Powered by Blogger Valid XHTML 1.0 Strict Button Maker Valid CSS Creative Commons License Last.fm bloglines.com Save the internet Browse Happy twofifty.org

HaloScan kommentarsystem LastHalo hacked

fredag, april 28, 2006

 

The Proposition (2005) - anmeldelse

The PropositionThe Proposition [IMDb] er en grim fabel fra outback Australia i 1880-årene, skrevet av ingen ringere enn Nick Cave. Filmen er regissert av John Hillcoat som også lagde den beryktede Ghosts... of the Civil Dead [IMDb]. The Proposition fokusere på tre kriminelle brødre som nok aldri kan kalles mors beste barn. Ettersøkt for drap, ran og voldtekt er Kaptein Stanley mannen med oppgaven å stanse dem. Filmen starter i det han fanger to av brødrene, Mike og Charlie Burns. Stanley mener likevel at hovedmannen bak er den eldste broren Arthur. Proposisjonen stilles av Stanley til Charlie: finn og drep din bror, eller la Mike ta straffen for hans handlinger. Dette stiller Charlie i en vanskelig situasjon, men Stanley sliter også med å rettferdiggjøre dette overfor sin kone og byens beste borgere.

The Proposition er mørk og dyster film, og man kunne vel ikke forventet annet fra Nick Cave. Likevel er den full av styggvakre bilder fra et fantastisk landskap. Enkelte har pekt på at denne filmen både revitaliserer western-genren og at den er ganske så saktegående. Egentlig gjør denne filmen ikke stort annet enn det Peckinpah gjorde for nesten 40 år siden, om enn en smule mer grafisk. Jeg er heller ikke blant dem som synes filmen er spesielt saktegående eller kjedelig. Jeg ble fengslet av fluene, møkka, volden og det golde landskapet, og merket vel ikke at filmen virket spesielt lang. Volden er blodig ærlig og veldig vond. Eksploderende hoder, oppkuttede struper, piskeslag og kulehull blir presentert i ganske grafiske glimt, men det blir sjelden vemmende eller ekkelt. Bare fryktelig vondt. Musikken i filmen, komponert av Caves mangeårige samarbeidspartner Warren Ellis, er ganske spesiell og hjelper en del på filmens framtoning. Tunge bassganger under Caves karakteristiske stemme fader ut og inn og gir landskapsbildene en ekstra dimensjon. Disse sekvensene er det beste med hele filmen. Resten preges av Guy Pearces lidende ansikt og Ray Winstones skiftende karakter fra kjærlig husbond til lovens harde hånd. Alt i alt er dette en solid og ganske god film. Jeg klarer likevel ikke å la meg begeistre helt.

Det er muligens det at det ikke finnes noen helter her, ingen å heie på og ingen karakter som utpeker seg. Historien dreier seg om flere svik og et brodermord med bibelske hentydninger. Den stiller flere moralske spørsmål og det viktigste er kanskje hva menneskets natur egentlig er? Om vi stripper alle lover og regler fra et samfunn, hva er det som skiller den rettvise fra den lovløse? Ingenting? Det er vel det historien bunner ut i, men jeg klarer ikke helt å se at det er et spesielt tilfredsstillende svar. Det er mulig det er det Nick Cave oppfatter mennesket som, og jeg tviler egentlig ikke på at han mener det, men for min egen del blir slutten på denne historien litt poengløs, den virker verken sannferdig eller spesielt tilfredsstillende. Karakterenes motivasjoner virker lite åpenbare, og noen vil kanskje se det som en styrke. Jeg skulle likevel ønske at filmen i det minste reiste et siste spørsmål, om ikke et svar, eller at vi ble vist en slags utvikling i den ene eller andre retningen. Hvorfor er det så vanskelig for Charlie å drepe sin bror til å begynne med? Hvorfor er det så overraskende enkelt på slutten? Hva er det som gjør Arthur til en så gal personlighet? Er alle like skyldige? Det finnes ingen slike svar i The Proposition, og i andre sammenhenger kan det være en styrke. Her forsvinner bare karakterer, western-mytologien og de moralske spørsmålene i et svart hull. Selv om filmen er en ganske sterk opplevelse ser jeg ikke at den er spesielt givende.


Arkiv

mars 2004   april 2004   mai 2004   juli 2004   august 2004   november 2004   desember 2004   januar 2005   februar 2005   mars 2005   april 2005   mai 2005   juni 2005   juli 2005   august 2005   september 2005   oktober 2005   november 2005   desember 2005   januar 2006   februar 2006   mars 2006   april 2006   mai 2006   juni 2006   juli 2006   august 2006   september 2006   oktober 2006   november 2006   desember 2006   januar 2007  

Too Cool for Internet Explorer