Filmer, romaner og fortellinger om romvesener som på forskjellig vis inntar våre kropper og styrer oss finnes det utallige varianter av. The Hidden [IMDb] er nok et av ytterpunktene i denne sammenhengen da romvesenene her bokstavelig talt crawler seg fra det ene til det andre mennesket. De få scenene som omhandler dette er ganske gufne. Men The Hidden er all hovedsak en film som dreier seg om en jakt. spiller den noe asosiale FBI-agenten Lloyd Gallagher og sammen med politimannen Tom Beck jakter han på en forbryter som hele tiden viser seg å være en annen en den man først trodde. Tom blir ganske så forvirret av dette, men også av hans nyervervede partner Lloyd som oppfører seg ganske merkelig. Forklaringen på dette ligger selvfølgelig i at både Lloyd og rømlingen er romvesener i menneskekropper som de skifte forholdsvis lett. Deres jakt har ført dem gjennom flere galakser og Lloyd er nå nærmere enn noen gang før. Han har også, viser det seg, en ganske personlig grunn for jakten. The Hidden gir ganske høye b-film-vibber, men dette er en av de gode b-filmene folkens! En av de som man kan flire litt av, og som tidvis er ganske spennende. Volden er forholdsvis ekkel og heftig, bilene er litt tøffe, musikken er grisete og de fleste skuespillerene, bortsett fra , gjør en under middels jobb. Jeg liker sånne filmer! De er så ufattelig lettfattelige. De krever ikke stort, det er ingen fare for at man skal sovne med fjernkontrollen i hånda og slutten er alltid en nedtur. Så også her. Slutten faller kraftig gjennom og man tenker "Javel, den så jeg komme fra mils avstand, men jeg hadde liksom håpet at de ikke måtte gjøre det på den måten." The Hidden har en litt skrudd humor, som ikke alt for ofte kommer til overflaten, men når den gjør det er det godt at det er den stive som står for moroa. Det at vi alle forstår hvem han er og hvorfor han oppfører seg som han gjør, gjør de lange blikkene og de reiste øyenbrynene desto mer latterlig. The Hidden er ikke spesielt smart, men den er fryktelig god tidtrøyte.
The Last Wave [IMDb] er en merkelig film. Australske har gjort mye bra gjennom årene, men denne er kanskje en av de filmene som virkelig skiller seg ut. Den har et sterkt 70-tallspreg, men i noen øyeblikk presterer den bilder som er uhyre sterke, moderne og symbolrike. Og fortellingen er flott og ekte. Den er også forholdsvis unik da det er den første filmen som forsøker å presentere de australske urinnvånerene på deres egne premisser. fikk hjelp av en eldre aboriginerleder til å håndplukke de deltakende fra en nord-australsk stamme. Disse hadde en sterk påvirkning på både dialog og den ferdige filmen. Fortellingen finner sted i Sydney der det hevdes at ingen av aboriginerene lever etter den gamle stammekulturen og -loven lenger. Likevel får advokaten David en stri sak da noen urinnvånere blir tiltalt for drapet på en annen urinnvåner. David blir etterhvert viklet inn i aboriginerenes egne lover og regler, samt merkelige hendelser som ikke kan forklares på en rasjonell måte. Når David i tillegg opplever å ha drømmer som gir frampek om hva skal skje begynner saken å ta en helt annen form enn han hadde forventet. The Last Wave er seriøst bra saker. Den handler om så mye mer enn et drap eller et et moderne rettssystems møte med en oldkultur. Den handler om en gruppe mennesker som er fremmede i sitt eget land, og det handler om et logisk tenkende menneskes møte med noe han ikke forstår. er såpass smart at han heller ikke forsøker å løfte pekefingeren og bevege seg over på en moralsk slagmark. Her har alle rett, og ingen. Drømmesekvensene, spesielt de under vann, og filmens aller siste scener er pene og ganske surrealistiske. Filmen foregår i storbyen, men i historien virker naturen både nærmere og mer skremmende enn man skulle tro. Slik blir også aboriginerenes mytologi både mer forståelig og sømløst integrert i historien. Filmen regnes inn blant det som kalles den australske bølgen på 70-tallet der en rekke regissører, sponset av staten for første gang, forsøkte å fange en bit av landets essens og identitet. Etter å ha vært et Hollywood-styrt kulturmiljø fram til da fikk de nye regissørene lov til å utfolde seg med Australia som bakteppe. The Last Wave anbefales!Baseball's hard. You can love it but, believe me, it don't always love you back. It's kinda like dating a German chick.
Bad News Bears [IMDb] er ingen fullverdig oppvarmer til s neste film, A Scanner Darkly [IMDb]. Den føles mer som en slags oppfølger til The School of Rock [IMDb] som var over middels tidtrøyte. Det er også Bad News Bears, men den er også overraskende morsom og sjarmerende, med passende musikk. Jeg sliter vanligvis noe fryktelig med baseballfilmer, og det er ene og alene på grunn av sporten som jeg har omtrent likt forhold til som jeg har til golf - litt kjedelig med andre ord. Av den grunn kan jeg ikke huske en eneste slik film, men formelen virker klar - vi må ha en trener med problemer utenfor banen, her, og vi må ha spillere som utpeker seg med problemer utenfor banen. Dette påvirker selvfølgelig selve spillet også. I Bad New Bears har trener Morris Buttermaker et helt lag med slike spillere: juniorlaget Bears. Det bør kanskje nevnes at filmen er en remake av en film med samme navn fra 1976 [IMDb]. Laget består av 10-14-åringer (roughly...), og i begynnelsen virker de alle å være der fordi foreldrene har betalt for at de skal være der. Trener Buttermaker er en rotte-eksterminator på dagtid, trener på kveldstid og drukkenbolt på fulltid. Laget består av en gutt i rullestol, en tjukkas og en rekke andre småpingler. Treneren forsterker laget med sin egen tenåringsdatter og hennes utkårede, en mopedkjørende ramp. Lagets og filmens redning er selvfølgelig og her er han i omtrent samme rolle som i Bad Santa. Det kan virke som om disse kvinnehatende, fordrukne og frekke rollene er noe han foretrekker, og på lik linje med f.eks. klarer han å fornye seg akkurat så mye at det blir ganske underholdende. For Bad News Bears er morsom. Faktisk overraskende morsom. Mye mer enn [IMDb] som jeg syntes var en liten nedtur. Og den er fryktelig sitatvennlig, gjerne med seksuelle henydninger, men ikke så åpenbare at de blir flaue. Det er en liten prestasjon i seg selv. Bad News Bears er akkurat så underholdende at den faller ned på godsida mi. Den er et perfekt følge til en halv grandis og en flaske Cola.Now, my old coach used to say a tie is like kissing your sister, but the way we've been playing, it's more like kissing a really hot stepsister.
mars 2004 april 2004 mai 2004 juli 2004 august 2004 november 2004 desember 2004 januar 2005 februar 2005 mars 2005 april 2005 mai 2005 juni 2005 juli 2005 august 2005 september 2005 oktober 2005 november 2005 desember 2005 januar 2006 februar 2006 mars 2006 april 2006 mai 2006 juni 2006 juli 2006 august 2006 september 2006 oktober 2006 november 2006 desember 2006 januar 2007