I dette tredje besøket i Phantasm-serien er Michael Baldwin tilbake som Mike (som han også spilte i den første og fjerde filmen), men det er også en av episodene i serien der vi ser minst til ham. Bill Thornbury er også tilbake som hans bror. Fokuset her ligger heldigvis ikke på disse, men på vår gode og kåte venn, iskremselgeren Reggie. Mike har blitt bortført av The Tall Man og vi følger Reggie på sin vei gjennom statene for å finne sin forsvunne venn. På veien ser han The Tall Mans ødeleggelser og treffer to nye følgesvenner: guttungen og skarpskytteren Tim og den nunchaku-svingende G.I. Grace Jones-baben med det treffende navnet Rocky. De treffer også tre insisterende zombier og så dukker Mikes antatt døde bror Jody opp som en av den høye mannens dødbringende sølvkuler. Er Jody venn eller fiende, eller begge deler? Merkelig? Minst like merkelig, men også mye mer actionpreget enn de to første filmene. Phantasm III: Lord of the Dead er stor moro!

Å følge opp en ganske original skrekkfilmhybrid med en god nummer to er ikke hverdagskost. Å klare det en tredje gang skjer ytterst sjelden. Don Coscarelli klarer det med minimale budsjetter. Noen bør umiddelbart begynne å kaste penger etter denne mannen! Reggie Bannister var tydeligvis blitt så populær blant phansen at regissøren praktisk talt har gitt ham hele filmen, og det fungerer utrolig nok fantastisk. Reggies tidligere misjon har vært som en slags "comic-relief", men her er han både actionhelt og moromann. Han har ikke helt utseende med seg, men legger ned damer i tid og utid. Denne gangen er det Rocky som er gjenstand for hans affeksjon (Have you ever tried vanilla?). Referansene til andre filmer er fortsatt synlige og her blandes det inn scener fra Evil Dead 2 [IMDb], Dødelig Våpen [IMDb] og Home Alone [IMDb]. Filmen er som Phantasm II [IMDb, anmeldelse] mer actionpreget, men Phantasm III er muligens den mest voldelige og blodsprutende av alle i serien. Filmen er også kanskje den mest ordinære i klipping og narrasjon. Den forsøker også å forklare (litt) mer enn de foregående, noe som gir seg utslag i at den bemerkelsesverdige Angsu Scrimm som The Tall Man har mer dialog i filmens første kvarter enn han hadde i de to første filmene tilsammen (BOOOOOOYYYY!!!).

Som vanlig ender filmen med skikkelig klippehenger og en av de få tingene jeg har å pirke på er kanskje at storebror Jodys tilbakekomst virker litt malplassert og lite gjennomtenkt. Ellers er denne minst på høyde med de to første filmene. Bare så synd at gjengen ikke leverer de samme varene i Phantasm IV: Oblivion [IMDb].