Mirrormask | Filmheader
gbang
djtokyoboogie
Topp

powered by FreeFind

Gjemmestedet er en dedikert temablogg om film. Her kan du lese saker og lengre innlegg om gamle som nye filmer på kino og DVD. Vi sveiper til tider også lett innom TV-serier som interesserer oss og noe litteratur om film. I tillegg kan du lese lengre anmeldelser av filmer vi ser og har lyst til å si noe om. Utvalget er foreløpig basert på tilfeldigheter og personlige preferanser. Inntil noen begynner å kaste DVD'er og kinobilletter etter oss vil det fortsatt være slik.
Les eller la vær!

Kommentarer



Den gyldne Q

Meta

Gjemmestedets feed webtwoohh Ta webben tilbake! Powered by Blogger Valid XHTML 1.0 Strict Button Maker Valid CSS Creative Commons License Last.fm bloglines.com Save the internet Browse Happy twofifty.org

HaloScan kommentarsystem LastHalo hacked

tirsdag, november 01, 2005

 

Yoji Yamada - One Line Samurai

Yoji Yamada [IMDb] lager nok en samurai-film. Den vil hete One Line Samurai og fortsetter antagelig i samme stil som The Twilight Samurai [IMDb] og The Hidden Blade [IMDb]. Disse to har blitt kritisert for å være alt for like. Det kan jeg egentlig ikke kommentere da jeg bare har sett The Twilight Samurai. Det er en film jeg likte veldig, og da mener jeg veldig, godt.

Yamada ble født 13. september 1931 i Osaka. Hans filmkarriere startet i 1968, men tok virkelig av i 1969 da han startet på filmserien "Tora-san". Denne føljetongen er i Japan kjent som (omtrentlig oversatt) "Det er hardt å være mann" og omhandler en omreisende handelsmann som alltid blir uheldig og ulykkelig forelsket. Hele 48 filmer ble laget i denne serien med den faste skuespilleren Kiyoshi Atsumi. Yamada regisserte nesten alle sammen. Ved hovedrolleinnehaverens død i 1996 tok serien en uungåelig slutt. Yamada er kjent for flere liknende serier (bl.a. en kalt "Gakko" og "Tsuribaka Nisshi"). Disse var på langt nær like populære eller varte like lenge. Og hvem kan slå det? Jeg har ikke hørt om en annen skuespiller som spiller den samme hovedpersonen i så mange år og i så mange filmer. Jeg aner fint lite om grunnene til at en serie med filmer kan vare så lenge, men antar at de innehar et folkelig element. Hver filmepisode starter med at Tora-san er på veien (slik en handelsreisende jo skal) og at han i forskjellige deler av Japan møter en ny kvinne. Han inviterer denne kvinnen til sitt hjem i Tokyo om hun skulle befinne seg i nærheten. Hun dukker selvfølgelig opp etter en stund og Tora-san forelsker seg like ubehjelpelig hver gang. I sin forelskelse blir han slukøret nødt til å se sin nye flamme bli hjulpet av ham selv i å finne sin virkelige kjærlighet. Det er plotet. 48 ganger. På 27 år!

Man kan jo kanskje være fristet til å klassifisere Yamada som en relativt ensidig regissør. Både med tanke på fortiden hans og de nyere samuraifilmene. Det eneste jeg vet er at Twilight Samurai er en stor, god, varm og humanistisk film. Om dette er betegnende for Yamadas kommende filmer så gjerne for meg. Siden du kan plukke den opp for en slikk og ingenting i en av landets største musikkjeder så finnes det egentlig ingen unnskyldning for ikke å sjekke den ut! Den er ikke en typisk samurai-film slik de fleste av oss vil definere genren. Her er det langt mellom de store kampscenene, ja faktisk finnes det kun to i hele filmen og de blir begge utkjempet som dueller (den ene i en eneste lang tagning uten klipp om jeg husker riktig). Ingen store fakter, ingen overdrivelser og ikke noe mas. Filmen er ytterst stillfaren av seg, og reflekterer i så måte hovedpersonen Skumring-Sebei på en ypperlig måte. Han tar seg av sin senile mor og sine to barn etter deres mors død, og jobber stort sett hele døgnet for å få endene til å møtes. Hans ungdomsforelskelse skiller seg fra en voldelig ektemann og gjenopptar en viss interesse for Sebei. Han blir imidlertid stilt overfor vanskelige valg da lojalitet og hans egen sosiale bevissthet ofte stiller seg i veien for det livet han helst vil leve. Det eneste jeg har å plukke på den er den noe overflatiske, eller skal jeg kanskje si unødvendige, rammehistorien hvor filmen av en eller annen grunn antar at den må ha en personifisert forteller. Småplukk! Denne filmen er vakker, ved et tilfelle ganske spennende og ikke minst utrolig rørende. Det er ikke ofte jeg får klump i halsen av en film, men når jeg gjør det er det et kvalitetstegn.

One Line Samurai er antagelig ferdig i løpet av 2006. Nyheten er hentet fra Goro's Asian Movies and Stuff Blog.


Arkiv

mars 2004   april 2004   mai 2004   juli 2004   august 2004   november 2004   desember 2004   januar 2005   februar 2005   mars 2005   april 2005   mai 2005   juni 2005   juli 2005   august 2005   september 2005   oktober 2005   november 2005   desember 2005   januar 2006   februar 2006   mars 2006   april 2006   mai 2006   juni 2006   juli 2006   august 2006   september 2006   oktober 2006   november 2006   desember 2006   januar 2007  

Too Cool for Internet Explorer