Mirrormask | Filmheader
gbang
djtokyoboogie
Topp

powered by FreeFind

Gjemmestedet er en dedikert temablogg om film. Her kan du lese saker og lengre innlegg om gamle som nye filmer på kino og DVD. Vi sveiper til tider også lett innom TV-serier som interesserer oss og noe litteratur om film. I tillegg kan du lese lengre anmeldelser av filmer vi ser og har lyst til å si noe om. Utvalget er foreløpig basert på tilfeldigheter og personlige preferanser. Inntil noen begynner å kaste DVD'er og kinobilletter etter oss vil det fortsatt være slik.
Les eller la vær!

Kommentarer



Den gyldne Q

Meta

Gjemmestedets feed webtwoohh Ta webben tilbake! Powered by Blogger Valid XHTML 1.0 Strict Button Maker Valid CSS Creative Commons License Last.fm bloglines.com Save the internet Browse Happy twofifty.org

HaloScan kommentarsystem LastHalo hacked

fredag, mars 18, 2005

 

Rocketeer (1991) - anmeldelse

RocketeerTegneserien om Rocketeer, den flyvende helten som redder Amerika fra terrorisme på 1930-tallet, var en langvarig sak som ble laget fra 1981 til 1995. I 1991 tok helten steget over på lerretet. Filmen om Rocketeer er en film som er voldsomt underholdende og sjarmerende, men den etterlater også en følelse av at den kunne vært så mye mer.

Rocketeer er en film som skulle bli stor. Markedsføringen var massiv, en mengde penger ble spyttet inn for å lage effektene som trengtes og suksess-serien den bygget på skulle sikre et stort publikum. Filmen tjente nok inn utgiftene, men det hadde seg slik at Rocketeer hadde premiere nesten samtidig med en annen umåtelig populær film. Den heter Terminator 2...

Dette er litt synd for filmen er på mange måter den ultimate underholdningsfilm, en spenningsfilm for hele familien. Her er det fart, action, romanse, teknikk og komikk som ingen vil ta anstøt av. Den klarer det mesterstykke å være spennende og koselig på en og samme tid. Skuespillerne er det ikke mye å si på. Bill Campbell er kanskje litt puslete i hovedrollen som den flyvende Cliff Secord, men til gjengjeld er Jennifer Connelly strålende som hans kjæreste, Jenny. Og Timothy Dalton viser hvilken skuespiller han egentlig er som den sleske naziskuespilleren Neville Sinclair.

Handlingen finner sted i Hollywood sent på 1930-tallet. Piloten Cliff Secord og hans beste venn Peevy finner en gjemt bag i et fly. I bagen ligger en ryggrakett som gjør det mulig for den som bærer den å fly. Det de ikke vet er at det er flere som er ute etter raketten. Den er gjemt der av en gangster på flukt fra politiet. Gangsteren er leid av skuespilleren Neville Sinclair, en mann med sterke bånd til Hitler og det tredje rike. I tillegg er FBI på sporet av raketten, og ikke minst skaperen, ingen ringere enn Howard Hughes. Cliff blir nødt til å prøve ut raketten når han må redde en annen pilot i nød og plutselig er "Rocketeer" på forsiden av alle aviser. Handlingen går ball i ball etter dette og innebærer en leiemorder, nazi-sympatisører, en skikkelig shoot-out og en tysk zeppeliner. Ikke kjedelig et sekund og alltid visuelt slående.

Det som virkelig står seg ut i denne filmen er likevel settingen. Regissør Joe Johnston er ikke et navn man hører alt for ofte, men etter å ha sjekket rullebladet hans har han nå et par stjerner i min bok. Hør bare: han designet kjemperoboten i Gutten og jernkjempen (The Iron Giant), jobbet på de første Star Wars-filmene med visuelle effekter, og laget i 1999 den ytterst sjarmerende October Sky. Av de mer flaue produksjonene må Jumanji og Hidalgo nevnes, men i Rocketeer viser han at han har et skarpt øye for detaljer. Her har han gjenskapt et ytterst levende Hollywood på 1930-tallet og alt fra klær, biler, arkitektur til den gigantiske zeppelineren vitner om stor forståelse for tiden. Skal man ha noe å utsette på filmen vil det først og fremst stå på hovedrollen. Bill Campbell blir for veik og klarer ikke å portrettere den helten han skal være. Han tilfører ikke handlingen så mye, og virker sørgelig lite tilstede i rollen. Samspillet med Jennifer Connelly virker litt anstrengt og selve romansen lider stort på grunn av dette. Som sagt er filmen basert på en tegneserie som igjen er basert på en rekke med gamle pulpromaner og -filmserier fra 1940 og -50-tallet. Enda større vekt på denne pulp-aktige framstillingen ville gjort filmen enda mer seerverdig. Vi får litt av dette i designet på Rocketeer-drakten og selvfølgelig i selve nazi-trusselen. Dette kunne med andre ord vært tatt enda mer ut, og med litt mer "over-the-top"-action samt en dose kitsch kunne dette blitt stort.

Effektene virker kanskje litt utdatert i dag, men ikke alle. Se Rocketeer fly gjennom luften, og beundre zeppelineren. Her er alt gjennomført med stil og eleganse, og måten det er gjort på virker mer besnærende og tidsriktig enn latterlig. Nå er heller ikke dette en film man skal ta så alvorlig. Den er rett og slett en god porsjon filmmoro. Se den i stedet for å se Indiana Jones en gang til, men gjerne sammen med Sky Captain and the World of Tomorrow (2004) for en helaften med nostalgi, fart og aerofil nytelse.


Arkiv

mars 2004   april 2004   mai 2004   juli 2004   august 2004   november 2004   desember 2004   januar 2005   februar 2005   mars 2005   april 2005   mai 2005   juni 2005   juli 2005   august 2005   september 2005   oktober 2005   november 2005   desember 2005   januar 2006   februar 2006   mars 2006   april 2006   mai 2006   juni 2006   juli 2006   august 2006   september 2006   oktober 2006   november 2006   desember 2006   januar 2007  

Too Cool for Internet Explorer