Debuterende regissør Nimród Antal har med Kontroll klart å skape et nifst, skrekkelig og ikke minst fascinerende univers av noe så gjenkjennelig og dagligdags som kollektivtransport. T-banenettet til Oslo Sporveier blir neppe det samme igjen!

Utgangspunktet for Antals intense thrillerkomedie er en gruppe med relativt slitne og forsofne billettkontrollører. Ledet av den særs så mutte anti-helten Bulcsu bruker de dagene til å enten få juling av eller gi juling til snikere og annet pakk på undergrunnsbanen i Budapest. Bulcsu viser det seg, har ikke spesielt til liv og beveger seg kun i det labyrintiske nettverket som undergrunnen er. Og hvilke bilder det gir! Alt fra klaustrofobiske små tunneler til store metallhaller blir gjengitt med intensitet og klarhet som gjør dette grimme universet nesten uholdbart vakkert. Settingen er både sterkt gjenkjennelig og fremmed, men like viktig er kanskje persongalleriet. Alle karakterene og flere av passasjerene bidrar til å holde komikken oppe i denne intense og paranoide thrilleren. De virker alle velutviklete og i sin skitne groteskhet føles de ekte. Uten dette ville kanskje filmen blitt litt for mye? Bulcsus medarbeidere består av overivrige tjenestemenn, narkoleptikere, førstereisgutter, sadister, tilnærmede fascister og drankere. Felles for dem alle er at det er vanskelig å forestille seg dem et annet sted. Dette er personer og personligheter som ikke helt tåler dagens lys - mørkets skapninger kanskje? Bulcsu har tatt dette helt til sitt ytterste og tilbringer all sin tid i undergrunnen. Av uvisse grunner har han angst i forhold til å bevege seg opp fra sin dystre verden.

I denne dystre verden inntreffer to vidt forskjellige hendelser som skal forandre Bulcsus tilsynelatende fortapte tilværelse. En serie med ulykker på stasjonene viser seg å være noe helt annet enn ulykker. Passasjerer som tilsynelatende har hoppet foran ankommende tog viser seg å være en rekke med mystiske mordsaker utført av en svartkledd og skremmende skikkelse som har "tilfeldige" likehetstrekk med Bulcsu. På samme tid treffer Bulcsu en kvinne utkledd som teddybjørn og en romanse oppstår.

Kontroll har mange baller i luften, men Antal klarer å holde fokus og intensiteten oppe. Man blir litt sliten i løpet av de drøye 100 minuttene turen tar, og jeg kan ikke annet enn å føle at regissøren også bruker dette til sin fordel. Ved aldri å la publikum få hvile klarer han å skape metaforer som kanskje ikke ville gått like upåaktet hen i en mer stillferdig film. Drømmesekvensene, det noe uforløste mysteriet rundt Bulcsus fortid, mørkets og lysets skapninger, og den trange og lange tunnelen til Bulcsus indre verden virker kanskje mer troverdig og ikke like enkel som den ellers hadde gjort. Musikken i filmen er også med på å holde farten oppe og de dunkende rytmene blir bare avbrutt av en gjennomgående lyd som best kan betegnes som foruroligende drønning. Effektfult og j... skummelt.

Kontroll er en mørk og farlig intens film. Uten de helt store høydepunktene, men også uten alt for mye fiksfakseri klarer den å skape, og opprettholde både spenning og mystikk. Persongalleriet er de eneste komiske innslagene, og det fungerer som det skal. Ungarn er ikke et land vi er altfor godt kjent med filmmessig og dette var både et hyggelig og nervepirrende bekjentskap.

En litt artig kuriositet er introduksjonen til filmen. Jeg vet ikke om denne er en spøk, men en utsending fra selskapet som driver undergrunnen i Budapest leser opp en tekst hvor de fraskriver seg alt ansvar for filmens innhold og at alle personer er oppdiktet. Jeg håper og tror at dette er en spøk, men med tanke på våre egne sporveier er jeg sannelig ikke sikker...