Man avviser (altfor) ofte filmer på grunn av skuespillere. Sjarmtrollet Tom Cruise som kaldblodig leiemorder? Bare tilsett noen sølvstriper i hår og skjegg så er det plutselig ikke Tom Cruise lenger? Jeg tror nok en del har tenkt dette i forbindelse med Collateral. Jeg og, det innrømmer jeg. Men hva hvis det funker? Er ikke de beste leiemorderne sjarmtroll? Jeg synes det funker jeg, særlig på grunn av manus. Denne gang har ikke Michael Mann skrevet manus selv, det er Stuart Beattie som står for det. Jeg liker måten de har skrevet Tom Cruise inn i rollen som Vincent, det tar bort litt av det som ofte er problemet med folk som spiller leiemordere. Siden han er det sjarmtrollet han er, skaper han en sjarmerende morder som vi gjerne heier på. Og det liker vi jo?

Cruise er altså leiemorderen Vincent som praier en taxi som Max (Jamie Foxx) er stolt eier av. Historien derfra er ganske enkel: Vincent har fem stopp før han skal ta flyet morgenen etterpå og Max blir, mer eller mindre ufrivillig, hans sjåfør for natten. Men alt går selvfølgelig ikke som det skal. Vi stopper blant annet på en jazzklubb etter stengetid hvor det fortelles en fantastisk historie om Miles Davis og på en nattklubb hvor vi får en vakkert koreografert shoot-out som går litt ut av kontroll.

Det er vanskelig å få en slik historie til å gå på skinner gjennom to timer, og faren er at det blir forutsigbart. Det er strengt tatt ikke det viktigste her. Det er samspillet mellom Vincent og Max som er interessant og sammen med noen utrolig fete scener, blir dette svært underholdende. Jamie Foxx har forsåvidt den vanskeligste rollen her og han er fantastisk når han treffer Felix (en morsom Javier Bardem), mannen som har leid Vincent. Logikk kan fort blitt et problem med filmen. Den kan bli vanskelig å holde styr på historier som dette, men jeg fant ingen logiske brister selv om løsningene ofte kan virke enkle. Det er ikke så enkelt som at man sitter og lurer på hvorfor Max ikke bare stikker av. Dette er godt tenkt ut i manus, og man begynner selv å lure på hva man ville gjort i en sånn situasjon. Vendingen på slutten er tilsynelatende forutsigbar, men den henger godt sammen med begynnelsen og viser at alt ikke bare er en tilfeldighet.

Mann har benyttet seg av DV-kameraer og det gir en fantastisk visuell opplevelse. Særlig bildene fra innsiden av drosjen. Borte er strendene, bikiniene og damene fra Miami Vice. Her er nedslitte nabolag, skitne klubber og latinogangstere (hvor en har en interessant historie om julenissen). Mann har bevist før han kan lage gode actionfilmer (Heat er bra helt fram til slutten, hvor den faller helt sammen) og dette er inget unntak. Musikken er som vanlig fantastisk, det går rykter om at Mann plukker ut musikken først og det trenger absolutt ikke være en dum idè. Det fungerer her.

Collateral er god underholdning, med interessante karakterer, flott filming og ikke minst et godt manus som holder trådene sammen. Så glem alle tanker om sjarmtrollet Tom Cruise og tenk godt over det du tror er forutsigbart og la deg underholde i to timer. Det er det viktigste!