Nok en øvelse i b-filmens kuriøse landskap dette her. Dr. Bill Cortner har utviklet en metode for å bringe mennesker tilbake fra døden. Ikke nok med det, han har også utviklet en metode som lar ham transplantere lemmer og organer uten at mottakeren avstøter de nye appendixene. Han får virkelig bruk for disse revolusjonerende teknikkene da forlovedens hode blir skilt fra kroppen i en bilulykke. Dr. Cortner leter desperat etter en ny kropp til sin forlovedes hode. Hun er ikke spesielt begeistret for dette og Cortner er... vel... ganske kresen kan man si.

1. Med dette relativt grusomme utgangspunktet starter vi filmen med en kanne kaffe og mørk sjokolade.
2. "Let me die! Let me die!" En kvinnestemme sier disse ordene allerede før fortekstene har begynt. Vi befinner oss så i en operasjonssal der en kirurg nettopp har mislykkes i å redde livet til en pasient. Vi ser pasienten ligge død på operasjonsbordet. Sykepleieren holder hånden hans og en pustemaske over ansiktet hans. HVORFOR? Mannen er jo nettopp erklært død! Jeg tror ikke han trenger noen til å holde hånden hans, og han trenger helt sikkert ikke oksygen på den andre siden. To doktorer i salen begynner så en liten filosofisk diskusjon og den ene, som viser seg å være sønnen til den opererende legen, spør om de ikke kan prøve ting på hans måte nå.
3. Sønnen overtaler til slutt faren og begynner med å sette sine eksperimenter ut i live. Litt morsomt med dette liket forresten. Han ser ut til å puste en hel del mer enn det et lik egentlig skal. Magen og brystet går opp og ned. Opp og ned. Det er morsomt.
4. Dr. Cortner senior begynner en manuell hjertemassasje på den døde mannen. Når han skal kutte opp brystet til mannen ser det mer ut som om han skjærer et kakestykke. Uansett, Cortner jr. har på mirakuløst vis (uten å røre han) kommet inn i hodet på liket og vi ser deler av hjernen. Ikke rart denne fyren er død, han har jo ingen hodeskalle! Bill stimulerer mannens hjerne med elektrosjokk og klarer på et vis å vekke han til live. Senior syr igjen åpningen han kuttet i stakkarens bryst. Men... HEI! De triller han ut av operasjonsstua med halve skallen hans åpen! Var det så lurt tro? Far og sønn fortsetter sin filosifiske diskusjon. Far er ikke helt fornøyd med sønnens eksperimentering. Det skjønner vi ganske raskt, og diskusjonen føles kanskje litt lang...
5. Sykepleieren Jan er ikke bare sykepleier viser det seg. Hun er også Bills forlovede. Etter operasjonen bestemmer de seg for å dra til Dr. Bills hytte i fjellene for litt avslappende hytteliv. På veien ut av operasjonsstua blir de stoppet av en annen sykepleier som har en beskjed til Bill fra en viss Kurt om at noe forferdelig har skjedd i hytta. De virker relativt lite oppskjørtet over beskjeden, men de bestemmer seg for å få opp farta. Egentlig på tide spør du meg, for dette går tregt. Bill har visst et laboratorium i hytta (hva slags hytte er dette egentlig?) og det er her han driver sin eksperimentering. Bill og Jan kjører av gårde, og turen går fortere og fortere. Fyren kjører faktisk som en idiot. Det går som det må gå og Bill vraker bilen, men slipper unna med bare et par skrammer. Jan er ikke like heldig. Hun har...på en måte...du vet...ehhh...mistet hode. Bill slenger frakken sin inn i bilen, og på underlig vis får han hodet hennes inn i frakken. Om du følger bevegelsene hans så virker det som om hodet nesten hopper inn i frakken... Heldigvis var de nesten framme ved hytta og Bill haster videre til fots. Oppover og oppover.
6. Søtten ta! Det der er ingen hytte. Det er jo et digert slott. Kirurger i USA må være ganske overbetalt. Bill banker på døra og assistenten Kurt åpner. Bill løper inn og Kurt forsøker å fortelle om ulykken som har skjedd i laboratoriet. Bill vil ikke høre. Ikke overraskende egentlig. Han har helt andre ting å tenke på, men virker også relativt fattet. Han har jo tross alt sin forlovedes avkappede hode i armene! Bill setter i gang med å koble en del apparater via ledninger og slanger til hodet. Og noe som minner om en radio. Sikkert lurt med tanke på at det er ganske kjedelig å være et avkappet hode. Hva skal du forresten med at avkappet hode? Starte er freakshow eller noe? Se det var en idé!
7. Jan er kroppløs, og bevistløs, men hun mumler noe: "Let me die!" Hvordan kan hun snakke uten lunger og uten særlig til strupe? Bill planlegger å finne en ny kropp til hodet. Det viser seg også at Kurt er et av Bills eksperimenter. Som tidligere kirurg mistet han armen, og drømmen er å få en ny arm slik at han kan operere igjen. Hva er det med leger og arbeidsnarkomani? Uansett var ikke dette eksperimentet noe særlig vellykket. Kurts arm ser minstenkelig ut som... en krokete gammel fot?
8. 8. Kurt overtaler Bill til å ta en titt i et låst skap før han går. Dette er årsakens til Kurts bekymring. Lurer på hva som er i skapet? Kjenner du den sitrende spenningen? Det gjør jeg. Dette er litt skummelt og fascinerende på en og samme tid. Men hva f...!? Jeg føler meg lurt! Bill åpner en liten luke i skapet, og hva får vi se. Ingenting! Vi hører noen "gobble-gobble"-lyder. Kanskje det er en kalkun han har der inne? Plutselig et helvetes leven, men jeg ser fortsatt ingenting. Det gjør tydeligvis Bill, for han setter opp et ansikt og et uttrykk jeg håper det er lenge til jeg ser igjen.
9. Kurt får beskjed om å holde skapet lukket, og Bill starter jakten på en ny kropp til Jan. Egentlig en litt luksuriøs situasjon. Bill forsøker seg på en strippebule. Vel, egentlig er det ikke en strippeklubb. Ingen tar av seg klærne eller noe, men de danser relativt forførerisk. Bill setter seg ned, og den dansende jenta går inn i noe som ser ut som et bøttekott og skifter til noe mer komfortabelt. Bill blir til slutt med henne inn i bøttekottet og de har en meningsløs diskusjon. Hva er det du driver med Bill? Er ikke tiden ganske essensiell her?
10. Plutselig kommer en ny jente inn i bøttekottet. Det er en plass til flere enn en skulle tro der inne. Den nye jenta skaper en dårlig stemning av en eller annen grunn. Jentene krangler og Bill gjør det enhver rasjonelle mann ville gjort - forlater bøttekottet. Jentene fortsetter kranglinga og tror du ikke vi får en skikkelig catfight da! Jøss. De ruller rundt på gulvet som fribrytere i ringen. Gøy! Men det stopper ikke der. Plutselig får vi et klipp til en vegg med bilder av to katter og noen sier "Mjauu". Ikke en katt altså! Det er faktisk noen som sier "Mjauu"! Jeg tror jeg ler meg i hjel! Forresten dukker ingen av disse jentene opp igjen så hva vitsen med denne scenen er lurer jeg fortsatt på.
11. Tilbake i laben nå. Jans hode står på noe som likner et serveringsfat fylt med væske. Hun er endelig ved bevissthet og begynner å se seg rundt. Plutselig begynner hun å snakke med det som er i skapet. Og hun bruker en merkelig litt hes stemme i steden for sin virkelige. Det spiller for så vidt ingen rolle for hun skulle vel ikke være i stand til å snakke i det hele tatt? Det som er i skapet er ikke av den snakkesalige typen og svarer kun med noen tunge dunk. Hun forteller skapmonsteret hvor mye hun nå hater Bill og hvordan de to kan sammen kan få hevn. Jeg innbiller meg at skapmonsteret dunker hodet i døra.
12. 12. Kurt hører alt bråket og etter mye nøling tør han gå ned i laben. Han forteller Jan at bak skapdøren er resultatet av Bills feilslåtte eksperimenter. Han forteller en god del om Bills eksperimenter men det er så lite interessant at jeg ikke gidder å gjengi det. Jan forteller at hun har kontakt med tingen i skapet og for å bevise det begynner den å bråke og slamre noe voldsomt. Kurt får en liten gnist av intelligens nå, freaker ut og løper opp i første etasje. Kanskje på tide å vurdere barmhjertighetsdrap nå?
13. Bill går ut neste dag og cruiser rundt i gaten etter ungt lammekjøtt som vil donere kroppen til vitenskapen. Han har ikke noe særlig hell før han treffer på en jente han tydelig kjenner fra før. Sammen med en annen jente ender de opp på... ja, en Miss Body Beautiful Contest. Snakk om flaks! Mens de er der forteller venninnen om en ensom jente som har den flotteste kroppen hun vet om. Bill begynner å tenke. Flott kropp, ensom, dvs. ingen venner! Hmmmmm. Perfekt! Han bestemmer seg for at dette må bli hans offer. Jeg må innrømme at han er ikke spesielt effektiv denne doktoren. Hvilken som helst annen gal vitenskapsmann ville hatt et lager fullt av vakre kvinnekropper nå.
14. Tilbake i laben snakker Jan med tingen i skapet. Hun vet av en eller annen grunn at Bill snart har en ny kropp til henne. Dette må de stoppe sier hun. Tingen i skapet blir sint og stanger hodet i veggen. Ikke rart han er sint forresten, med all den stanginga har han sikkert en heftig hodepine nå.
15. Bill kommer fram til den ensomme jenta. Hun er forresten ikke så ensom. Hun poserer i leopardmønstret bikini for noen middelaldrende "fotostudenter". Bill setter seg ned og får etterhvert litt "kvalitetstid" med jenta. Hun lider forresten av noen skikkelige mannstraumer og hater alle menn for noe en gjorde mot henne for lenge siden. Bakgrunnen for angsten, viser det seg, er et stygt arr hun har på den ene siden av ansiktet. Kunne dette vært mer perfekt?! For Bill altså. Han overtaler henne om å bli med slik at han kan hjelpe henne med arret. Nå gjelder det bare å komme seg tilbake til laben før Jan klarer å få beistet ut av skapet. Av en eller annen grunn, kanskje jeg er framsynt(?), aner jeg at vi nok får gleden av å finne det ut ganske snart.
16. I laben "konverserer" fortsatt Jan med monsteret. Hun forsøker åpenbart å hisse det såpass opp at det klarer å bryte seg ut. Kanskje det er Hulken som er der inne? Kurt er hensynsfull og har med mat til tingen i skapet. Han har blitt litt ovenpå og skjeller henne ut nå. Er det dette som kalles karakterutvikling?
17. Oops... Kurt er borte ved skapdøra nå og skal gi tingen mat. Ut kommer en gigantisk hånd og griper Kurts arm. Skjønt griper... river av er vel mer korrekt. Kurt har nå bare en arm, eller tre føtter. Alt etter som du ser det. Kurt snubler rundt og maler alle veggene røde, dette er svart/hvitt så strengt må vi innbille oss at de er røde. Jeg antar det i hvert fall. Kurt snubler opp i første etasje, legger igjen litt blod, og av en eller annen grunn ned i laben igjen for å dø. Det var en skikkelig rundtur gitt. Den tingen i skapet har forresten fryktelig store armer. Kanskje de har stengt Tor Johnson der inne?
18. Bill og modellen kommer tilbake nå. Modellen setter seg og Bill går ned i laben for å finne noe å drikke. Der finner han resultatet av dagens kaos. Bill dekker til Kurt med et laken, og fikser to glass med whiskey for han og modellen. Den ene blander han ut med noe som får modellen til å sovne kjapt. "Bill, you put something in my drink, didn't you?". Duuuuuhhhh...
19. Bill slenger henne på et bord og forteller Jan at han må forte seg for bedøvelsesmiddelet virker ikke lenge. Vhoohaaa, stopp en halv. Har du ikke mer? Til å være en smart fyr, er ikke Bill forferdelig smart.
20. Hei, jeg har nesten glemt at jeg har sjokolade. Spiser den mens Bill forbereder operasjonen. Jan begynner å bli ganske frenetisk og kommuniserer nå telepatisk med tingen i skapt. Hvorfor? Jo, hennes elskede Bill har tapet munnen hennes. Hva gir du meg? Det er hengivenhet det! Bill skal akkurat begynne å kappe hodet av modellen da beistet slamrer som besatt i skapet. Rakettforskeren Bill rusler bort og steller seg med ryggen til skapdøra. Skarpt! Luken i døra flyr opp og en hånd så stor som Bills hode griper ham. Døra springer opp og vi får endelig se monsteret. Hei! Det er Potato Guy, eller Lille Trille med litt ujevne øyne og en stor kropp! Bill kastes rundt som en dukke før Lille Trille tar en stor jafs av kinnet hans. Laben har tatt fyr av en eller annen grunn og mens Jan sier "I told you to let me die" tar monsteret modellen med seg ut av laben. Det var det. Filmen slutt. Og jeg har fortsatt sjokolade igjen. Hmmmm... Hvorfor det tro?

Nok en b-film-opplevelse er over. Og hva skal man si til dette? For det første eksisterer det mange utgivelser av denne filmen. Jeg var så heldig å få et tips om at Synapse-utgaven var den å gå for, og det angrer jeg ikke på. Bildekvaliteten er nesten skammelig god. Alt er klart og ikke det spor kornete eller mørkt. I tillegg er dette en såkalt "windowed" versjon. Dvs. at filmen er forsynt med en svart ramme rundt hele bildet, men samtidig også at filmen er mer korrekt i forhold til hvor mye av bildet vi får se. En god jobb med overføring med andre ord. Lyden er så som så noen ganger og jeg skulle ha ønsket et tekstspor, men pytt det er jo litt ekstramateriale her. En trailer og et bildegalleri som er villere enn filmen.

Jeg kan ikke si at storkoste meg med denne filmen. Til tider var den ganske så kostelig, men det er en del ting som skurrer litt. Den er kanskje ikke så dårlig som den kunne vært? Jason Evers spiller Bill og det må jeg si var et merkelig valg. Han skal på alle måter være en sjarmerende, pen og uhyre intelligent mann, men er alt annet enn det. Jeg har også litt problemer med Jans motivasjon. Hadde jeg vært i hennes situasjon, gud forby, ville jeg vel ikke gått glipp av sjansen til å få en helt ny og perfekt kropp. Tenk deg å kunne velge din egen kropp da! Det er luksus for oss som er litt vanskeligstilt. Utover dette hadde jeg litt problemer med framdriften. Enkelte steder forsøker filmskaperene å fortelle meg mer enn jeg egentlig vil vite. Når det eneste spenningsmomentet i filmen er monsteret i skapet er det litt irriterende og ikke minst unødvendig å gå i detalj om alle de vidunderlige oppfinnelsene til Bill.

Alt i alt en OK seeropplevelse, men ikke mer enn en gjennomsnittelig "så-dårlig-at-den-er-bra"-film. Stort pluss for fin DVD-utgave