Mirrormask | Filmheader
gbang
djtokyoboogie
Topp

powered by FreeFind

Gjemmestedet er en dedikert temablogg om film. Her kan du lese saker og lengre innlegg om gamle som nye filmer på kino og DVD. Vi sveiper til tider også lett innom TV-serier som interesserer oss og noe litteratur om film. I tillegg kan du lese lengre anmeldelser av filmer vi ser og har lyst til å si noe om. Utvalget er foreløpig basert på tilfeldigheter og personlige preferanser. Inntil noen begynner å kaste DVD'er og kinobilletter etter oss vil det fortsatt være slik.
Les eller la vær!

Kommentarer



Den gyldne Q

Meta

Gjemmestedets feed webtwoohh Ta webben tilbake! Powered by Blogger Valid XHTML 1.0 Strict Button Maker Valid CSS Creative Commons License Last.fm bloglines.com Save the internet Browse Happy twofifty.org

HaloScan kommentarsystem LastHalo hacked

torsdag, mars 10, 2005

 

The Beast of Yucca Flats - anmeldelse

CoverTor Johnson, kjent fra Ed Woods eskapader spiller (skjønt spiller er vel en overdrivelse) Joseph Javorsky, en kjent vitenskapsmann fra Øst-Europa i denne elendige b-filmen fra 1961. Javorsky er jaget av KGB og tar seg til USA og Yucca Flats med noen topphemmelige dokumenter. Han ønsker å overlevere informasjon om den russiske måneoppskytingen - det er i hvert fall det fortellerstemmen sier oss. Og vær klar over at du må virkelige være glad i voiceover for å holde ut The Beast of Yucca Flats. KGB har agenter der flyet til Javorsky lander og landingen eskalerer i en oppstykket skytescene. Etter en utrolig treg biljakt befinner han seg midt i et område for uttesting av atomvåpen. En bombe går av og forvandler den store vitenskapsmannen til et hjerneløst beist med et sterkt drapsinstinkt. DVD'en er utgitt i en skikkelig billig innpakning (dvs. grelt cover og uten ekstramateriale), men jeg må si at kvalitet på overføringen og sikkert også utgangsmaterialet er uforskammet bra med tanke på hvilken film dette er. All ære til Image Entertainment for den jobben de gjør med disse makkeverkene.
Filmen tikker inn på 54 minutter og selv det føles litt i overkant for denne syltynne historien. La oss gå gjennom seeropplevelsen sammen:

  1. OK. I tilfelle dette går riktig galt har jeg alliert meg med en pose pistasj-nøtter og rødvin.
  2. The Beast of Yucca Flats (1961)Javel, filmen starter ikke så verst. En mer eller mindre naken tjei gjør seg klar for leggetid - sterk kost i 1961 tipper jeg. Av en eller annen grunn er det en litt for høy lyd av en klokke som tikker gjennom hele denne første scenen. En mann som vi bare ser ben og armer på kommer inn på soverommet og kveler jenta. Hun dør på en av de minst overbevisende måtene jeg noen gang har sett på film. Hun virker nesten litt fornøyd med å være død. Tikkingen stopper i samme øyeblikk. Jeg er helt og holdent på viddene i forhold til hva denne scenen egentlig har med resten av filmen å gjøre. For det første er det helt utrolig at jenta ikke kan se at det kommer en stor og stygg mann inn på soverommet hennes før han er i gang med kvele henne. For det andre er vi ikke kommet så langt i handlingen at beistet har blitt til ennå. For det tredje, for dette kunne vært et frampek om hva som skal skje, så forlater beistet aldri ørkenen. Hvem er så denne jenta? Og hvorfor må hun dø? Jeg er helt blank...
  3. Etter at Javorsky lander ved Yucca Flats starter skytescenen med KGB. Med tanke på hva slags materiale Javorsky har med seg er det litt overraskende at de ikke har sendt proffere karer enn dette. Ikke bare er de fryktelig lite diskre, de kunne heller aldri truffet en låvedør på en halv meters hold (da tror jeg vi har etablert dimensjonene til Tor Johnson sånn passe). Det eneste trygge stedet å være når disse agentene fyrer av er omtrent rett foran dem. Jeg mener, alvorlig talt - kulene flyr til alle kanter, men ingen blir truffet. Uansett... filmen ruller videre.
  4. En biljakt starter etter at det tar Javorsky ca et minutt å komme seg inn i bilen. Uten å bli truffet. Kan ikke unngå å legge merke til at biljakten går i ca 30 km/t.
  5. The Beast of Yucca Flats (1961)Biljakten ender i Yucca Flats. Javorsky har to medhjelpere som ikke er til mye hjelp egentlig. Den ene blir skutt (endelig) med en gang. Og den andre bruker over et minutt på å lade pistolen så det er lettelse når KGB-agentene endelig får has på han og. Javorsky rømmer med kofferten sin i ørkenen. Skjønt rømmer... Om jeg hadde hatt to karer med pistol i hælene, selv om de ikke treffer bedre enn en due med magesjau, så ville jeg i hvert fall løpt. Javorsky ikke så - Tor Johnson veier sikkert nærmere 200 kilo så det er forståelig egentlig. Likevel - han kunne funnet et bedre sted å gå søndagstur. Uansett spiller ikke dette stor rolle. En atombombe eksplodere (innebærer arkivfoto) og tar livet av agentene. Javorsky blir et tanketomt beist.
  6. Neste scene er en bil som stopper på veien. Åpenbart motortrøbbel. Et par i bilen. Mannen blir drept av Javorsky, heretter kalt beistet, mens han fikler med motoren (mannen altså, ikke beistet). Jenta sitter i bilen og venter. Så skjer det noe uforklarlig. Beistet er plutselig i baksetet! Vi ser armene komme over hodestøtten og kaldkvele jenta. Et sekund senere er beistet på utsiden av bilen igjen. Forklar det den som kan!? Han bærer med seg jenta innover i ørkenen. Kanskje han hadde behov for litt snacks? Jeg anbefaler pistasj-nøtter.

  7. The Beast of Yucca Flats (1961)En politimann, Joe, kommer forbi og finner mannen som ligger død ved bilen. Han kjører videre til landsbyen og rapporterer det hele.
  8. Joe allierer seg med en annen politimann, Jim (ooooo oppfinnsomt). De klatrer oppover en fjellside på jakt etter beistet. Hvordan de vet hvor de skal lete gikk meg hus forbi... De finner jenta i en hule. Dette er litt merkelig. Fortelleren opplyser om at hvis de faller ned så er det et fall på 1000 fot. Problemet er bare hvordan det 200 kilo tunge beistet fikk jenta opp hit. Jenta viser seg å være i live, men etter at de har båret henne ca 200 meter slutter hun å puste. Snakk om uflaks, hva?

  9. Forresten, denne filmen er ganske mørk i tonene. Klarer ikke avgjøre om det er dag, morgengry eller kvelding. Spiller ingen rolle egentlig, men filmen skal ha en ting: flott landskap og godt foto av de langstrakte skyggene.
  10. Tilbake i landsbyen. Familen Radcliffe, et par og to sønner fyller bensin og ser to griser og en coyote.
  11. De kjører videre, punkterer og de to guttene går en tur - hei det var kanskje ikke så lurt? Er ikke dette området et sted hvor det militære tester atombomber og annet faenskap? Hvorfor kan alle og deres oldemor bare komme og gå som de vil? Det amerikanske militæret burde kanskje ta en kikk på sikkerhetsrutinene sine en gang til?
  12. The Beast of Yucca Flats (1961)Jim har på mirakuløs kort tid skaffet seg et fly og flyr nå over området på jakt etter drapsmannen. "Shoot first, ask questions later" sier av en eller annen grunn fortellerstemmen? I mellomtiden er far Radcliffe ute og leter etter guttene sine. Jim får øye på han og begynner å skyte (Triggerhappy Jim). Mr. Radcliffe imponerer med store løpeferdigheter. Han løper desidert raskest av alle i denne filmen uten at det sier så mye.
  13. Lenge siden jeg har sett beistet nå. Litt skuffa, men godeste Tor Johnson trenger vel en pust i bakken i ny og ne.
  14. Jim treffer endelig Mr Radcliffe på 15. forsøk. Kanskje han har vært KGB-agent? Jim hopper ut i fallskjerm og fortsetter jakten på bakken. På mirakuløst vis er Radcliffe oppe og løper igjen. Han løper tilbake til kona og sier han skal lete etter hjelp i jakten på guttene. Og fru Radcliffe blir stående alene igjen i ødemarka. Hvilken mann etterlater kona alene i et atombombefelt der en drapsmann er løs? Hæ? Håper Jim treffer bedre neste gang!
  15. Beistet treffer på guttene mens de drikker av et vannhull. Noen som sa radioaktivt vann? Ikke beistet i hvert fall. Han utstøter noen misfornøyde vræl da de stikker av.
  16. Guttene kommer over beistets hule. Hvordan i huleste kom de seg opp dit? Joe og Jim brukte halve filmen på å komme opp. De gjemmer seg der inne og beistet kommer tilbake og finner at hans tidligere offer er borte. Dere husker jenta ikke sant? Enda mer misfornøyd nå. Stakkars beistet. Ingen god dag på jobb. Han viser sin vrede ved å brøle stygt og kaste en stein. Skikkelig guffent.
  17. Beistet ble tydeligvis sliten av dette og legger seg ned for en liten lur. Guttene sitter vettskremte innerst i hulen uten at han oppdager dem. Til slutt kommer de seg forbi han, men luringen (!) sov visst ikke likevel. Han "haster" etter guttene. Artig egentlig fordi guttene løper ikke spesielt fort og jeg ser at beistet sakker farten et par ganger for ikke å løpe over dem. Spørsmålet er bare hvorfor to unge og raske gutter ikke klarer å løpe fra dette 200-kilos beistet?
  18. The Beast of Yucca Flats (1961)Joe og Jim overrasker beistet nå og skyter han på nesten første forsøk (de manglet sikkert bare litt trening). Beistet spiller død til de er nærme nok og så banker han livskiten ut av dem. Det vil si helt til Joe skyter han i ryggen seks ganger. Med beistet død er vel filmen slutt?
  19. NEI! Guttene treffer igjen sine foreldre i veikanten. En kanin løper forbi og bort til beistet. Han våkner akkurat såpass til live at han klarer å klappe den. DER var det slutt gitt! Jeg aner ikke hvordan jeg klarte meg gjennom denne filmen! Pistasj-nøttene hjalp nok litt, men jeg må innrømme at jeg fant en del ting veldig fornøyelig også.

For det første kaninen? Hva var det for noe? Ble beistet menneske igjen? Eller var dette for å vise beistets menneskelighet? Et kjapt søk på nettet ga meg et halvveis svar. Kaninen var ikke med i manus, men kom tilfeldig bort til Tor Johnson. Method-skuespilleren som han er grep han sjansen, og kaninen, og gjorde denne udødelige avslutningen på filmen...

The Beast of Yucca Flats (1961)En annen ting med denne filmen som gjorde den til en øvelse av en annen verden er at filmskaperene tydeligvis ikke har brydd seg med å ta opp dialog på location. Dette medfører at all dialog har en litt ekkel studioklang. Regissøren har tydeligvis tenkt på dette under opptak for ofte utføres dialog på veldiiiiig lang avstand eller, min favoritt, på andre siden av en obstruksjon, en bil f.eks. slik at det er umulig å se ansiktet til de som prater. Og ja, skuespillet stinker akkurat så mye som det skal i denne typen b-film. Musikkbruken er veldig tilfeldig, og kuttes og klippes på like mange overraskende steder som bildene klippes. Klippingen i denne filmen er faktisk helt utrolig. Dette er som Godard uten de kunstneriske aspirasjonene, og veldig gøy. Det som likevel tar kaka er fortellerstemmen. Jeg lurer sterkt på hvem som har skrevet dette inn i filmen. Det er faktisk det dummeste jeg har hørt noen gang, og om jeg noen gang skulle ønske å se denne filmen igjen så er jeg nødt til å telle alle gjentakelsene. Favorittutrykket fra filmen er forresten: "Touch a button... things happen. A scientist becomes a beast." Ubetalelig! Det er ikke rart jeg har et ambivalent forhold til denne typen film. The Beast of the Yucca Flats er kanskje det dummeste jeg har sett, men likevel med en slags ubeskrivelig fornøyelighet. Hovedsaklig består den av den ene poengløse scenen etter den andre og den virker mer kastet sammen enn redigert. Jeg ser den sikkert ikke igjen i edru tilstand, men de 54 minuttene den varer er vel verdt litt rødvin og en pose pistasj-nøtter.


Arkiv

mars 2004   april 2004   mai 2004   juli 2004   august 2004   november 2004   desember 2004   januar 2005   februar 2005   mars 2005   april 2005   mai 2005   juni 2005   juli 2005   august 2005   september 2005   oktober 2005   november 2005   desember 2005   januar 2006   februar 2006   mars 2006   april 2006   mai 2006   juni 2006   juli 2006   august 2006   september 2006   oktober 2006   november 2006   desember 2006   januar 2007  

Too Cool for Internet Explorer