, kjent fra s eskapader spiller (skjønt spiller er vel en overdrivelse) Joseph Javorsky, en kjent vitenskapsmann fra Øst-Europa i denne elendige b-filmen fra 1961. Javorsky er jaget av KGB og tar seg til USA og Yucca Flats med noen topphemmelige dokumenter. Han ønsker å overlevere informasjon om den russiske måneoppskytingen - det er i hvert fall det fortellerstemmen sier oss. Og vær klar over at du må virkelige være glad i voiceover for å holde ut The Beast of Yucca Flats. KGB har agenter der flyet til Javorsky lander og landingen eskalerer i en oppstykket skytescene. Etter en utrolig treg biljakt befinner han seg midt i et område for uttesting av atomvåpen. En bombe går av og forvandler den store vitenskapsmannen til et hjerneløst beist med et sterkt drapsinstinkt. DVD'en er utgitt i en skikkelig billig innpakning (dvs. grelt cover og uten ekstramateriale), men jeg må si at kvalitet på overføringen og sikkert også utgangsmaterialet er uforskammet bra med tanke på hvilken film dette er. All ære til Image Entertainment for den jobben de gjør med disse makkeverkene.
Filmen tikker inn på 54 minutter og selv det føles litt i overkant for denne syltynne historien. La oss gå gjennom seeropplevelsen sammen:
Javel, filmen starter ikke så verst. En mer eller mindre naken tjei gjør seg klar for leggetid - sterk kost i 1961 tipper jeg. Av en eller annen grunn er det en litt for høy lyd av en klokke som tikker gjennom hele denne første scenen. En mann som vi bare ser ben og armer på kommer inn på soverommet og kveler jenta. Hun dør på en av de minst overbevisende måtene jeg noen gang har sett på film. Hun virker nesten litt fornøyd med å være død. Tikkingen stopper i samme øyeblikk. Jeg er helt og holdent på viddene i forhold til hva denne scenen egentlig har med resten av filmen å gjøre. For det første er det helt utrolig at jenta ikke kan se at det kommer en stor og stygg mann inn på soverommet hennes før han er i gang med kvele henne. For det andre er vi ikke kommet så langt i handlingen at beistet har blitt til ennå. For det tredje, for dette kunne vært et frampek om hva som skal skje, så forlater beistet aldri ørkenen. Hvem er så denne jenta? Og hvorfor må hun dø? Jeg er helt blank...
Biljakten ender i Yucca Flats. Javorsky har to medhjelpere som ikke er til mye hjelp egentlig. Den ene blir skutt (endelig) med en gang. Og den andre bruker over et minutt på å lade pistolen så det er lettelse når KGB-agentene endelig får has på han og. Javorsky rømmer med kofferten sin i ørkenen. Skjønt rømmer... Om jeg hadde hatt to karer med pistol i hælene, selv om de ikke treffer bedre enn en due med magesjau, så ville jeg i hvert fall løpt. Javorsky ikke så - veier sikkert nærmere 200 kilo så det er forståelig egentlig. Likevel - han kunne funnet et bedre sted å gå søndagstur. Uansett spiller ikke dette stor rolle. En atombombe eksplodere (innebærer arkivfoto) og tar livet av agentene. Javorsky blir et tanketomt beist.
En politimann, Joe, kommer forbi og finner mannen som ligger død ved bilen. Han kjører videre til landsbyen og rapporterer det hele.
Jim har på mirakuløs kort tid skaffet seg et fly og flyr nå over området på jakt etter drapsmannen. "Shoot first, ask questions later" sier av en eller annen grunn fortellerstemmen? I mellomtiden er far Radcliffe ute og leter etter guttene sine. Jim får øye på han og begynner å skyte (Triggerhappy Jim). Mr. Radcliffe imponerer med store løpeferdigheter. Han løper desidert raskest av alle i denne filmen uten at det sier så mye.
Joe og Jim overrasker beistet nå og skyter han på nesten første forsøk (de manglet sikkert bare litt trening). Beistet spiller død til de er nærme nok og så banker han livskiten ut av dem. Det vil si helt til Joe skyter han i ryggen seks ganger. Med beistet død er vel filmen slutt?For det første kaninen? Hva var det for noe? Ble beistet menneske igjen? Eller var dette for å vise beistets menneskelighet? Et kjapt søk på nettet ga meg et halvveis svar. Kaninen var ikke med i manus, men kom tilfeldig bort til . Method-skuespilleren som han er grep han sjansen, og kaninen, og gjorde denne udødelige avslutningen på filmen...
En annen ting med denne filmen som gjorde den til en øvelse av en annen verden er at filmskaperene tydeligvis ikke har brydd seg med å ta opp dialog på location. Dette medfører at all dialog har en litt ekkel studioklang. Regissøren har tydeligvis tenkt på dette under opptak for ofte utføres dialog på veldiiiiig lang avstand eller, min favoritt, på andre siden av en obstruksjon, en bil f.eks. slik at det er umulig å se ansiktet til de som prater. Og ja, skuespillet stinker akkurat så mye som det skal i denne typen b-film. Musikkbruken er veldig tilfeldig, og kuttes og klippes på like mange overraskende steder som bildene klippes. Klippingen i denne filmen er faktisk helt utrolig. Dette er som uten de kunstneriske aspirasjonene, og veldig gøy. Det som likevel tar kaka er fortellerstemmen. Jeg lurer sterkt på hvem som har skrevet dette inn i filmen. Det er faktisk det dummeste jeg har hørt noen gang, og om jeg noen gang skulle ønske å se denne filmen igjen så er jeg nødt til å telle alle gjentakelsene. Favorittutrykket fra filmen er forresten: "Touch a button... things happen. A scientist becomes a beast." Ubetalelig! Det er ikke rart jeg har et ambivalent forhold til denne typen film. The Beast of the Yucca Flats er kanskje det dummeste jeg har sett, men likevel med en slags ubeskrivelig fornøyelighet. Hovedsaklig består den av den ene poengløse scenen etter den andre og den virker mer kastet sammen enn redigert. Jeg ser den sikkert ikke igjen i edru tilstand, men de 54 minuttene den varer er vel verdt litt rødvin og en pose pistasj-nøtter.
mars 2004 april 2004 mai 2004 juli 2004 august 2004 november 2004 desember 2004 januar 2005 februar 2005 mars 2005 april 2005 mai 2005 juni 2005 juli 2005 august 2005 september 2005 oktober 2005 november 2005 desember 2005 januar 2006 februar 2006 mars 2006 april 2006 mai 2006 juni 2006 juli 2006 august 2006 september 2006 oktober 2006 november 2006 desember 2006 januar 2007