Jeg er blant de (få?) som faktisk likte Mona J. Hoels forrige regiforsøk, Norges første (og siste?) dogme-film Når nettene blir lange (2000). Den er på ingen måter fantastisk, men på et eller annet vis svinger det så mye av det tragiske, heseblesende og smått gjenkjennelige familiedramaet at man blir både opprømt og flau. Hoels neste film Salto, salmiakk og kaffe gjorde meg også flau, men av helt andre grunner

Salto, salmiakk og kaffe faller så til de grader igjennom i forhold til alt som kan gjøre film til en god opplevelse. Manuset stinker, skuespillerne leverer ingenting til det råtne plottet og dialogen er så langt fra naturlig som overhodet mulig. Persongalleriet er for stort til at karakterene får satt seg og deres motivasjon er praktisk talt ikke til stede.

Med på laget har regissøren fått med seg erfarne skuespillere som Kjersti Holmen, Fares Fares, Dennis Storhøi og Svein Scharffenberg uten at det hjelper. Problemet med denne filmen er at den blir for komplisert og vidtrekkende. Den prøver å favne over en rekke med temaer, stiler og miljøer og ender til slutt som en salig suppe som mest av alt minner om en tettpakket episode av Hotell Cæsar. Filmen forsøker å være både et skittent sosial-realistisk drama og en ensemblefilm i Robert Altman-stil. Uten å være vellykket som noen av delene. Med alle sine mangler og feil er sammenlikningen med Hawaii, Oslo uungåelig, men mens denne fungerer på et visst nivå er fallhøyden til Hoels film mye høyere. Likhetene i historien er overraskende mange. Barnefødsler og påkjørsler er bare en liten del av det, men mens den førstnevnte filmen har en viss nerve og et plot med en vri ender Salto, salmiakk og kaffe opp i... ingenting egentlig.

I filmen møter vi en rekke personer som vi aldri blir kjent med. De finnes ikke interessante, og hovedfokus legges på karakterenes til tider uforståelige handlinger. Vi møter den eldre Gunvor som livnærer seg ved å butikktyverier og bytte piller mot vin(!) fra dopavhengige ungdommer. Hennes svigerdatter, Maria venter sitt andre barn med den utro og uinteresserte Erik. Elin sitter barnevakt for Erik og Marias sønn, Stian, og handler rohypnol mot vin av Gunvor. Elins mor Iris jobber som jordmor, og er forelsket i den trampoline-hoppende politimannen Odd. Mitt i dette persongalleriet finner vi kjøpmannen Jesus som fungerer som et bindeledd (Jesus og Maria...). Det første som slår meg her er at historien aldri helt finner sin form. Den burde formes av karakterene, men det virker mer som om historien blir presset ned på et allerede definert persongalleri som vi dermed aldri kommer helt innpå. Det andre er at regissørens mål virker veldig personlig (noe som kommer klart fram i etterteksten): å fortelle om kjærlighetens korthet i møte med, det allerede oppbrukte begrepet, "tidsklemma". Det tredje som melder seg er spørsmålet om hvorfor denne filmen i det hele tatt har blitt laget. Jeg antar at manuset til denne filmen virker mer forlokkende enn det endelige produktet. Likevel må noen på et eller annet tidspunkt ha sett at i denne filmen må plottet vike for forvirret regi og personlig agenda.

Rent filmatisk finnes det noen elementer som er prisverdige, men likevel meningsløse. Den visuelle skildringen av et drabantmiljø er fargerikt om ikke spesielt troverdig, og en del effekter som slow-motion og oversiktsbilder blir brukt på en heldig måte. Jeg lurer på hvorfor dette ikke utgjør en større del av filmen. I små glimt og noen få episoder får man faktisk glimt av noe vakkert. Men så: nærbildet av fødselen! Var det virkelig nødvendig? Eller hva med Gunvors badekar? Odds trampoline og sang? Og Iris' vasketrang? Hvorfor? Det er så mange eksempler på slike utsnitt og episoder i denne filmen at den burde gå rett inn som pensum på regi-linja på filmskolen. Som et eksempel på hvordan ting ikke skal gjøres!

Med en strammere regi og en skikkelig bearbeiding av manus kunne dette kanskje blitt tålelig. Men ikke stort mer. Har du en time og tre kvarter å slå i hjel kan du fint finne noe annet å foreta deg enn å se denne filmen. Faktisk så bør du finne på noe helt annet. Livet ditt blir antagelig rikere av det.