Denne filmen fikk relativt gode kritikker da den gikk på kino i 2004. Jeg så den ikke før DVD'en kom denne måneden. Regissøren Torun Lian er kjent for sine skildringer av barndom og ungdom i filmer som Frida - med hjertet i hånden og Bare skyer beveger stjernene.Ikke naken følger opp tråden fra de foregående filmene og treffer innenfor samme tematikk som Frida.

I Ikke naken møter vi Selma som har bestemt seg for at hun ikke vil ha noe med føleri og forelskelse å gjøre. Mens venninnene er opptatt av gutter og sin egen gryende pubertet ofrer Selma seg helt og holdent til fornuften, og ikke minst vitenskapen. Hun har nemlig bestemt seg for å "donere" seg selv til vitenskapen, og da må ikke andre uviktige ting komme i veien. Akkurat dette er det beste jeg kan si om denne filmen - det er et morsomt grep at de eviglange antitesene fornuft og følelser blir stilt opp mot hverandre samtidig som den unge og veslevoksne jenta prøver å definere sitt forhold til omverdenen.

Det er tydelig at regissør Lian her ikke bare forsøker å skildre begynnelsen på ungdomstiden, men også gjerne vil leke med kjønnsrollene. Selma er mer "guttete" enn guttene, og guttene er overraskende til stede rent følelsmessig. Den forelskede Andy representerer til tider alt som er både riktig og galt med den "nye mannsrollen". Selmas far føles også som en mer betydelig tilstedeværelse enn det de andre rollemodellene for Selma burde være. Forskjellen her er at Selma for alt i livet ikke vil la følelsene ta overhånd - hun vil ha kontroll - mens de andre kvinnene i filmen tilsynelatende ikke har kontroll over verken seg selv eller sine utkårede. De lar følelsene styre.

Filmen er flott fotografert, og preges av et vakkert sørlandslandskap om sommeren. Den beveger seg i et lunt og idyllisk tempo som passer godt til landskapet - men som også virker søvndyssende og uengasjerende. Filmen underholder til en viss grad p.g.a. porsjonerte doser med humor, men dessverre inneholder den ikke så mye mer. Det er en sær tendens i Norge at filmer, og spesielt filmer med lavere aldersgrense, helst ikke skal utfordre for mye, og denne filmens kanskje største feil ligger i akkurat dette. Selma er en god figur. Hun er intelligent, morsom, sta og til tider ikke spesielt likandes. Savnet etter å se denne figuren som en sterkere stemme blir større og større etter som filmen går sin gang. Jeg tror etterhvert ikke helt på henne, og skulle kanskje ønske at Lians regi og manus tvang henne ut i litt flere konfrontasjoner. Her er det litt for mye flukt fra virkelighet og vanskelige situasjoner som i mine øyne kunne gjort det til en desto sterkere film både for barn og voksne. Jeg hadde et lite håp om at slutten skulle rette opp en del av manglene, men selvfølgelig ender det med at Selma må blottlegge seg selv. Hun må til slutt la seg styre, og filmens forsutsigbarhet og platthet blir så uendelig mye mer tydelig på grunn av dette.

Filmen slik den har blitt passer derfor ikke for så mange andre enn jenter mellom 10 og 13 år - og det er et litt for lite nedslagsfelt.