Hva skal man si? Jeg hadde store forventninger til denne. Litt for store kanskje? Det hjalp heller ikke noe særlig at OiF hadde fått en kopi jeg vil kalle relativt sliten. Primer er veldig lavbudsjett (ca 50,000 kr kostet det å lage den om jeg husker rett), og det er vel kanskje ikke annet å forvente. Filmen var dessverre heller ikke tekstet (noe jeg absolutt ikke hadde forventet) og det gjorde denne filmen til en mer selsom opplevelse enn det den burde vært(selv for engelskspråkelige vil jeg tippe). Filmen er nemlig spekket med vitenskapelige referanser og nivået ligger høyt. Jeg mener høyt! Et mål for framtiden må være å få tak i en tekstet versjon og se filmen på nytt - kanskje det vil bringe meg nærmere en forståelse. Dette er med andre ord en film for de som liker sin sci-fi med en tredobbel dose "sci".

Historien er på overflaten relativt enkel: to karer (Abe og Aaron) lager en maskin som, viser det seg, kan reversere tiden. Denne første halvtimen av filmen er så full av dialog og forklaringer at jeg ikke tør å begi meg ut på å forklare hvorfor eller hvordan... (beklager...) Abe og Aaron bygger så en større maskin og bruker den til å tjene gode penger på internett (aksjer? dette fikk jeg ikke helt med meg). Etter en stund blir dette gammelt nytt for dem og de begynner å utforske andre aspekter rundt tidsreiser. Da begynner ting å skje... Filmen skifter plutselig fokus til en eller annens død på en eller annen fest (hvordan dette ble prekært gikk meg helt hus forbi), og tilskueren (jeg) må på et eller annet vis finne ut hvorfor Abe og Aaron må forsøke å hindre dette. I tillegg til tekno-sjargongen, er dette det største ankepunktet mot filmen. Mens den helt sikkert er oppegående som et prosjekt og også rent vitenskapelig så feiler den på det området som betyr mest i slike filmer: å fortelle en historie. Gjentatte visninger av filmen vil kanskje rette opp en del av det jeg har mot den akkurat nå, men jeg vet rett og slett ikke om jeg har tiltakslyst nok til å forstå den slik den bør bli forstått. Filmen er antagelig en stor kulthit i teknofiserte kretser, slik også Pi var for noen år siden. Forskjellen er bare at Pi maktet å fortelle noe.

Regissør Shane Carruth er en begavet regissør som jeg håper å se mer av. Det er på det rene at han rent konseptuelt klarer å lage interessante filmer. Håpet ligger i at han neste gang legger vekt på fortellingen og prøver å nå litt bredere.