Gårsdagens visning av Dead End Run [IMDb] på Oslo Internasjonale Filmfestival var en liten overraskelse. Spesielt siden jeg ikke hadde en anelse om hva jeg gikk til. Filmen viste seg å vare i underkant av en time, og var ikke en spillefilm i klassisk forstand. Filmen virket på mange måter litt intetsigende i måten den forsøker å binde sammen tre historier om flukt, sammentreff og forløsning. Spennende og hele tiden drivende, men likevel litt uferdig kanskje? De tre historiene avbrytes av mellomtittel og svart bilde med lyder av slåsskamp, skrik og skudd som for å gi oss en pekepinn på hvorfor de tre hovedpersonene er på flukt. Vi blir med andre ord kastet inn i slutten på tre forskjellige historier med tilsynelatende likt utfall. De tre hovedpersonene starter hver historie med en løpescene som er tøffere enn de jeg f.eks. så i Løp Lola Løp og D.A.N.G.A.N. Runner. Den første historien ("Last Song") ender i et smug hvor den flyktende personen dreper en kvinne i den tro at det er en av forfølgerne. Med noen virkelige fantastiske lydeffekter reiser hun seg som en zombie og ved musikk, sang og dans utvikler det seg et kjærlighetsforhold mellom den døde og den flyktende. Begge ender til slutt i døden. Historien må sies å være ganske absurd. På dette tidspunktet oppdaget jeg at kanskje ikke burde bedømme denne filmen ut fra normale langfilmkriterier. Filmen har kanskje flere elementer fra kunstfilm og eksperimentell kortfilm enn noe annet.

I "Shadows" ender flukten i det samme smuget. Her møtes to gangstere til en skikkelig western-pastisj. Med pistolen siktet inn utvikler duellen seg på flere plan: det fysiske, mentale og i tid. Kan ikke si jeg fikk så mye ut av denne episoden. Den ender i døden for begge den også. I "Fly", som er den tredje og avgjørende episoden, er den flyktende jaget av politiet. Her ender flukten på et hustak, hvor en jente sitter i ensomhet (hun har antagelig tenkt å hoppe viser det seg). Mens de tre politimennene utgjør et komisk element, blir slutten på denne episoden som en forløsning til de foregående. Den jagede og jenta faller tilsynelatende i døden, men ender opp på lasteplanet til en bil fylt med fjær(?). Fint laget og fungerer i forhold til de foregående episodene, men man kan spørre seg om hva vitsen er? Dette er ingen god fiksjonsfilm, og heller ikke et spesielt vellykket eksperiment. En underholdende time, men ikke særskilt minneverdig dessverre.