I 1920 og 1960 ble det gjort gamle funn på Stenvollmoen. Funnene ble satt til å være fra 800 - 1000 e Kr.

I Våkhåmmåren finnes steinruiner etter steinaldergårder.

Det er gjort store dyregravfunn i Brekken, 300 registrerte dyregraver og 200 uregistrerte som en idag vet finnes.

De mensker som vi idag finner spor etter var først og fremst fangstfolk, men samfunnet utviklete seg og de fikk etter hvert flere og flere husdyr, hovednæringene fiske og jakt gikk over til å bli jordbruk

På 1600-tallet var Brekken en utplass mot Sverige. Jemtland og Herjedalen ble svensk og det ble behov for vaktstyrker mot grensa.. Vardene, bland annet på Våttån og Vigelpiken måtte passes.

Brekken vokste fram av tre gårder. Midtgaard, Østgaard og Nordgaard. Namnene sier noet om den inbyrdes plasseringen.

På Midtgaard holdt Gunder og Christofer til. På Østgaard bodde Anders Skotte og Joen Hansen, og på Nordgaard var Niels og Saxe.

Betegnelsene Midtgaard, Østgaard og Nordgaar ble etter hvert utflytende. De ble forvekslet og feilaktig brukt i papirer og protokoller.

Etter hvert ble det Skottgårdbrecke, Henningsgårdbrecke, Haugabrekke, Nilsgårdbrecke og Saxegårdbrecke.

I gamle dager var bøndene leilendinger, Brekken var dansk kongelig gods.

I 1669 selger Kongen, Uldrich Frederich Gyldenløve, Breckegårdene til Iver Baltzersen. Samme år selger Baltzersen Breckegårdene til Henning Irgens. Irgens var direktør ved Kobberverket på Røros, på grunn av at Irgens ikke fikk med gjenkjøpsretten på kjøpet, måtte han selge gårdene.

Gammelt kart (1675 - 1679) visende Jemtland, Herjedalen og Trøndelag samt de brukte transportlederne.

På 1700-tallet gikk Breckegårdene over til å bli Peder Drejer`s eie. Han var cancellieråd og laugmann og bodde i Trondheim. Etter ham ble sønnen Abraham eier av Brekken. Han var etatsråd, berghauptmann og laugmann. Etter hans død ble Brekkegårdene solgt til hans to søstrer, Ernestina Cunigunda Drejer og Eleonora Sofia, gift Lund.

I 1738 fikk så bøndene køpe gårdene sine, men først i 1759 fikk de innløst gjenkjøpsretten. Skjøtet kom i 1759. Eiendommene ble skyldsatt, utmarka ble felleseie. På skjøtet var i alt 14 gården.

Hvor lenge har da Brekken hatt navnet Brekken?
På et Svenskt kart over Jemtland og Herjedalen fra 1645, kan vi utenfor grensa til Herjedalen se Bräcken.
Å samle in fakta til et slikt kart kan ha tatt 5 - 10 år (Røros finnes ikke på kartet) hvorfor Brekken sikkert hette Brekken 10 år tidligere. Navnet må da ha vært godt kent og brukt ettersom det er medtatt på dette kartet.