Til Gro Anita

Det gylne håret, kjemmet til siden
bølgende, vakkert, uten preg av tiden.
Duftende av røde roser,
som seg i sommervarmen koser.

Små svarte øyne med et underfundig smil,
leende lepper, i min kjærlighet finnes ingen tvil,
frodige bryster som modne appelsiner.
Nok til at etthvert hjerte tiner.

Og nesen, dens like den finnes nok ei,
så lang og så spiss det så aldri jeg.
Vakkert sitter den midt i fjeset,
å... du skulle ha sett slik en nese.

Men det som skjer hvert eneste år,
min kjærlighet smelter når det bli vår.
Tilbake er kun en vanndam som minne,
etter min vakre snøkvinne.

Elsker deg over alt på jord. Kjærlig hilsen

Din Anders Samuelsen

Suss og klem!!!