• STARTSIDA
• OM KENNELN
  • Om oss
  • Våra hundar
    • Tisper
    • Hanner
    • Resultater
  • Fotosida
• HVALPER
  • Valpar nu
  • Till salu
  • Tidigare kullar
• LÄNKAR

LUNDEFUGL

Værøys største rikdom utenom fisken i havet, var fuglen i fjellet. Fuglefjellene på Værøy finner du på yttersida av Måstadhalvøya. De fleste sjøfuglene som hekker i fjellet, kommer til Værøy tidlig på våren. Etter gammel skikk flytter lundefuglen til fjells 14. april. Lundefuglen hekker i steinurene. Krykkja er den fuglen som gjør mest av seg i fjellet. Den lille, tretåede måken med svarte føtter, er tallrik og koloniruger. For øyfolket var eggene fra krykkja delikatessen. Krykkja har lagt sine tre egg i slutten av mai. Storfuglen - det vil si alke og lomvie, la sitt ene egg direkte på berghyllene øverst i fjellet. I gamle dager samlet man også storfuglegg, men det er en sport som tok slutt for en generasjon eller to siden. Også kjøttet av alke og lomvie var viktig for folket. Viktigst var likevel kjøttet av lundefuglen. 8 tonn fuglekjøtt ga fuglefjellene på årsbasis. Nattens fangst av lundefugl i Måstad. For folket i den vesle grenda var lundehunden en helt nødvendig brukshund.

NORSK LUNDEHUND

Lundehunden er en av Norges 7 hunderaser, og trolig den mest spesielle.
Den har en tå mer enn andre hunder, en jeksel mindre, ekstreme utslag i alle ledd og kan lukke ørene. Alt dette var egenskaper hunden hadde bruk for som øyfolkets helt spesielle jakthund. Hunden ble kun brukt til jakt på lundefugl, som på Værøy hekker i de store steinurene på yttersida av Måstadfjellet

Hunden krøp inn i urene, hentet fuglen og brakte den levende til sin eier. 100 fugl kunne en dyktig hund hente ut i løpet av en jaktnatt. Det hører med til historien at det gjerne var kvinnene og ungene i Måstad som drev denne jakten. Det var altså folket i Måstad som tok vare på hunden. Dette var en brukshund. Rasen har vært utryddingstruet flere ganger - først i 1943 da en tysk schäfer brakte valpesyken til Måstad. Kun en hund overlevde i Måstad. Da var imidlertid rasen tatt vare på i Christies kennel på Hamar. Etter krigen ble fem hunder sendt nord til Måstad. Så kom valpesyken til kennelen - og fra de fem hundene i Måstad er lundehundstammen bygd opp igjen.

I dag finnes rundt 1.500 lundehunder - noe som gjør lundehunden til en av verdens sjeldneste hunderaser.

Historie:
En helnorsk rase som har eksistert her i landet i mer enn 400 år. Kjent fra Værøy og Røst.

Beskrivelse:
Rasen er blitt brukt til jakt på lundefugl. Lundehunden er særegen ved at den har 6 fullt utviklede tær og ingen sporer. Rasen var nær ved å bli utryddet etter 2. verdenskrig og bare ved hjelp av entusiaster ble rasen reddet. Rasen er også i dag lite utbredt og er knapt kjent utenfor Norge. Dette er en kvikk liten rase. Den er en kjærlig og god familiehund. Pelsen krever lite stell.

Høyde: 32 - 38 cm

Lundehund er sjeldent pene, har et fantastisk godt gemytt, har passe størrelse, er en gammel norsk rase, som holdt på å dø ut