|
Obs!!! Denne websiden er en
del |
ArvelighetMenneskenes arvestoff ligger lagret i kjernen i alle cellene i kroppen. Cellekjernene inneholder 46 kromosomer som er samlet i 23 par med kromosomer fra hver av foreldrene. Kromosomene inneholder DNA-molekyler hvor informasjon om arvelige egen- skaper er lagret. DNA-molekylene består av et stort antall forskjellige koder, gener. Genene opptrer alltid i par med et gen fra hver av foreldrene. |
| Arvestoffer |
|
 |
|
| Genpar med forandringer på genene |
Det ene genet i genparet kan være forandret. Det inneholder da en feilkode slik at det kan framkalle sykdom. Vi har alle forandringer i noen få av våre 100.000 arveanlegg. Så lenge det andre genet i genparet fungerer normalt, vil dette vanligvis ikke ha noen konsekvenser.- Hvis forandrede gen fra begge foreldre finnes i samme genpar hos barnet får det konsekvenser. Barnet får da et genpar i kromosomet hvor begge genene inneholder samme feilkode. Dette vil kunne gi sykdom hos barnet. |
| Recessiv arv |
Det kalles autosomal recessiv arv når barnet arver samme feilkode fra begge foreldrene. Foreldrene er selv friske fordi det bare er det ene genet i genparet som er forandret. De er friske bærere av en sykdom. |
| AGS har en slik arvegang. Det betyr at foreldrene, ved hvert svangerskap, har 25 % risiko for å få et barn med AGS. Det er 50% sannsynlighet for at barnet blir friskt, men er sykdomsbærer som foreldrene. Det er da 25% sannsynlighet for at barnet blir friskt og ikke er sykdomsbærer. | |
 Illustrasjon. Eldbjørg Ribe |