Neste: 3.1.4.4 Mawson 1911-14
Opp: 3.1.4 Antarktis
Forrige: 3.1.4.2 Scott 1910-13
Samtidig med Scott sin siste ekspedisjon, hadde Roald Amundsen ein ekspedisjon til sørpolen. Amundsen var eigentleg på tur til nordpolen, men då han fekk melding om at Cook og Peary hadde vore der, bestemte han seg for å ta turen innom sørpolen når han fyrst var på tur.
Amundsen skreiv sjølvsagt bok etter turen[9]. Det er seinare mange som har skrive om kappløpet mellom Scott og Amundsen, så emnet er godt dekka i litteraturen. Ein ting som likevel er spesielt med boka til Amundsen, er at ho er skrive utan kjennskap til korleis det gjekk med Scott.
Amundsen[9] skriv om telta dei brukte på turen til sørpolen:
«På annen «Fram»-ferd hadde man brukt dobbelt telt, og da som bekjent ingen ting er så godt og storartet, som det man ikke har, så blev nu de dobbelte telt prist i høie toner. Nu ja, jeg måtte jo hurtig gi mig på, at et hus med dobbelt vegg er varmere enn et med enkelt vegg, men man må også huske på, at det dobbeltveggede hus er dobbelt så tungt. Og når man så er nødt til å drøfte spørsmålet om et lommetørklæs vekt, så forstår man nok, at spørsmålet om det dobbeltveggede hus' virkelige fordel grundig måtte overveies før man tok skrittet og bestemte sig for det. Jeg hadde tenkt mig, at man muligens ved dobbelte vegger kunde undgå noget av de rimdannelser, som i almindelighet er så brysomme i teltene og ofte virker meget generende. Hvis de dobbelte vegger på nogen måte kunde forhindre eller rette på dette, innså jeg fordelen ved å ha dem. For den større vekt som de daglige rimdannelser snart vilde forårsake, vilde innen kort tid bli likeså stor - om ikke større - enn de dobbelte vegger. Et sådant dobbelt telt telt er sydd på den måte, at ytterteltet er det faste og innerteltet det som sitter løst. Under prøven viste det sig, at rimdannelsene meldte sig likeså snart i et dobbelt som i et enkelt telt. Dermed syntes nytten av det dobbelte telt mig å bli noget tvilsom. Hvis hensiktet bare var å få det et par grader varmere i teltet, så fant jeg det rettest å ofre den bekvemmelighet for den vekt vi dermed sparte. Dessuten var vi så rikelig utstyrt med varmt sovetøi, at vi ikke vilde komme til å lide nogen nød.»
Ein av mannskapa på turen til sørpolen, Helmer Hanssen har skrive[25] om rutinene ved leirslaging.
«Sydpolsturen var planlagt inn i de minste detaljer. Vi skulde kjøre 15 kvartmil3.13 - altså litt over 27 kilometer - om dagen. Vi begynte å kjøre åtte om morgen efter å ha spist en frokost som bestod av sjokolade og kjeks. De femten kvartmilene greide vi som oftest på omtrent seks timer, og på disse timene spiste vi ingenting. Ved to-halvtretiden om eftermiddagen stanset vi så snart den første sleden hadde sunget ut at distansehjulet viste at de 15 kvartmilene var tilbakelagt. Var så sneen på det stedet skikket til teltslagning, reiste vi alle fem teltet i fellesskap og bar soveposene og kokeredskapene bort til teltdøren. De fire hundekjørerne gikk hver til sitt hundespann og fôret og stelte det, mens den femte la soveposene inn i teltet og ordnet op med kokekassen. Så samlet vi oss alle i teltet, kokte maten vår, og så snart vi hadde spist, gikk vi i soveposene.»
Hanssen skriv også om teltet dei satte att på sørpolen, og som Scott seinare fann der:
«Vi hadde med oss et lite, lysebrunt silketelt, og det reiste vi på polpunktet. I teltet la vi en del overflødige klær da temperaturen nå var blitt meget mildere. Dessuten la vi igjen en sekstent og en kunstig horisont for å lette sledene så meget som mulig. Hundene var så sultne somme tider at de spiste op noen av bambusskistavene våre, så bare jernpiggen blev igjen. Det gjaldt å gjøre kjøringen lett nå, for skulde hundene stupe, måtte vi jo selv trekke sledene. I teltet la Amundsen også et brev til kong Håkon, og et brev til Scott. Ved ankomsten til polen sa Amundsen: - Når kaptein Scott ennå ikke er kommet, så kommer han sikkert i de nærmeste dagene. Kjenner jeg britene rett, så gir de ikke op når de først er startet - medmindre det hender noe de ikke selv er herre over. De er for seige og harde til det.»
Bilete frå ekspedisjonen har seinare vorte utgjeve i eiga bok.[26]
©Asle Feten (Heimeside) (e-post)